Førdefjorden: Basisundersøkelse av fremmedstoff i sjømat - Analyse av tungmetaller, andre grunnstoff og persistente organiske forbindelser i sjømat fra Førdefjorden 2017

Her rapporterer vi resultatene fra en basisundersøkelse av tungmetaller, andre grunnstoff og persistente organiske forbindelser i sjømat. Datasettet er et utgangspunkt for å kunne følge utviklingen av de undersøkte fremmedstoffene, dersom et deponi av gruveavfall blir etablert. Kadmium og bly i fiskefilet var gjennomgående under EU og Norges grenseverdier. I samleprøver av brunmat av sjøkreps var kadmium noe høyt, opp til 9,6 mg/kg. Det er ingen grenseverdi for kadmium i brunmat, og nivåene i halekjøtt ligger under grenseverdien. Bly i brunmat av sjøkreps var opp til 0,4 mg/kg i samleprøver, det er ikke grenseverdi på bly i brunmat. Bly i muskelkjøtt av sjøkreps var under grenseverdien, som er satt til 0,1 mg/kg. I torskefilet fra alle tre stasjonene var kvikksølvkonsentrasjonene for noen individer over 0,2 mg/kg, mens i brosmefilet var flertallet av individene over 0,2 mg/kg. Noen av brosmefiletene, men ingen av torskefiletene, hadde kvikksølvkonsentrasjoner over grenseverdien på 0,5 mg/kg. For sjøkreps og blåskjell var alle kvikksølvkonsentrasjoner under 0,2 mg/kg. I brosmefilet var arsen på et relativt høyt nivå, sammenlignet med brosmefilet undersøkt fra andre geografiske lokasjoner og også sammenlignet med annen fiskefilet som torsk og sei. Det er ingen grenseverdi på totalarsen i mat eller sjømat. Nivåene på dioksiner, furaner og dl-PCB var over grenseverdien i 1/3 del av samleprøvene fra torskelever og i alle samleprøver av brosmelever. PCB6 nivåene var ikke over grenseverdien i torskeleverprøvene, men i alle samleprøver for brosmeleverprøver. I brunmat av sjøkreps var dioksiner, furaner og dl-PCB opp til 15 ng TE/kg, høyere enn det som er vanlig i brunmat av krabbe som ofte viser et snitt rundt 5 ng TE/kg. Det samme gjelder PCB6 som var opptil 61 mg/kg i brunmat av sjøkreps. Det er ikke grenseverdi for persistente organiske forbindelser i brunmat. Per i dag er nivåene av fremmedstoffer i de undersøkte prøvene av sjømat stort sett relativt lave. Vi har ikke funnet prøver over grenseverdier for tungmetaller eller persistente organiske forbindelser, med unntak av kvikksølv i brosmefilet og sum dioksiner, furaner og dl-PCB og PCB6 gjennomsnittet i brosmelever og i 1/3 del av samleprøver av torskelever. Disse overskridelser er heller arts- enn stedsspesifikke, og er vanlige observasjoner også langs norskekysten og for brosme også i åpent hav.publishedVersio

Efficient extraction of small microplastic particles from rat feed and feces for quantification

To date, microplastic is ubiquitously encountered in the environment. Studies analyzing microplastic in terrestrial ecosystems, including animal feces and feed, are few. Microplastic quantification method validation and harmonization are not yet far developed. For the analysis of small microplastic, approximately <0.5 mm, extraction from organic and inorganic materials is fundamental prior to quantitative and qualitative analysis. Method validation, including recovery studies, are necessary throughout the analytical chain. In this study, we developed an optimized, efficient protocol with a duration of 72 h for the digestion of laboratory rat feed and feces. A combination of a mild acidic (H2O2 15%; HNO3 5%) and an alkaline treatment (10% KOH) dissolving the previous filter, followed by enzymatic digestion (Viscozyme®L) proved to be efficient for the extraction and identification of spiked polyamide (15–20 μm) and polyethylene (40–48 μm) from feed and feces samples from rats, showing high recovery rates. Extracted rat feces samples from an in vivo study in which Wistar rats were fed with feed containing microplastic were analyzed with pyrolysis-gas chromatography-Orbitrap™ mass spectrometry, quantifying recovered microplastic in rat feces in environmentally relevant concentrations. The presented three-step protocol provides a suitable, time and cost-effective method to extract microplastic from rat feed and feces.publishedVersio

Micro- and nanoplastic toxicity on aquatic life: Determining factors

Plastic pollution has become a major environmental concern due to its omnipresence and degradation to smaller particles. The potential toxicological effects of micro- and nanoplastic on biota have been investigated in a growing number of exposure studies. We have performed a comprehensive review of the main determining factors for plastic particle toxicity in the relevant exposure systems, from publications until including the year 2018. For a focused scope, effects of additives or other pollutants accumulated by the plastic particles are not included. In summary, current literature suggests that plastic particle toxicity depends on concentration, particle size, exposure time, particle condition, shape and polymer type. Furthermore, contaminant background, food availability, species, developmental stage and sex have major influence on the outcome of plastic particles exposures. Frequently reported effects were on body and population growth, energy metabolism, feeding, movement activity, physiological stress, oxidative stress, inflammation, the immune system, hormonal regulation, aberrant development, cell death, general toxicity and altered lipid metabolism. Several times reported were increased growth and food consumption, neuro-, liver- or kidney pathology and intestinal damage. Photosynthesis disruption was reported in studies investigating effects on phytoplankton. For the currently unquantified plastic particles below 10 μm, more toxic effects were reported in all aquatic life, as compared to plastic particles of larger size.publishedVersio

Sjømat fra havner og fjorder med kostadvarsel - En undersøkelse av fremmedstoff i torsk, brosme og krabbe fra områdene Bergen, Kragerø, Grenland og Ålesund fra 2019-2021

I dette prosjektet har vi undersøkt nivåene av arsen, bly, kadmium, kvikksølv, dioksiner, furaner, PCBer og bromerte flammehemmere i prøver av kysttorsk og taskekrabbe (rå) fra områder rundt Bergen, Grenland/Kragerø og Ålesund, og i brosme fra områdene rundt Bergen og Ålesund. I tillegg analyserte vi for HBCD og TBBP-A i taskekrabbeprøver fra Ålesund-regionen.Sjømat fra havner og fjorder med kostadvarsel - En undersøkelse av fremmedstoff i torsk, brosme og krabbe fra områdene Bergen, Kragerø, Grenland og Ålesund fra 2019-2021publishedVersio

Sampling protocol for the determination of nutrients and contaminants in fish and other seafood – The EAF-Nansen Programme

Seafood plays a central role in global food and nutrition security. However, there is a lack of data on the concentration of nutrients and contaminants in fish and other seafood, especially in low- and middle-income countries. In order to assess the potential risks and benefits associated with seafood intake, reliable and up-to-date food composition data is crucial. The quality of food composition data is affected by several factors, such as sampling protocols and the suitability and quality of the methods applied for sample preparation and analysis. In this paper, we describe the sampling methodology and protocols related to the sampling of fish and other seafood and the corresponding analytical methods used to analyse the nutrient and contaminant content of such species. For nutrients, the determination of protein, fat, ash, energy, fatty acids, cholesterol, and amino acids is described, in addition to analyses for determination of the vitamin and mineral content in fish and other seafood. For contaminants, analyses for the determination of organic pollutants and microplastics are described. The methodology described in this paper is used for sampling data through scientific surveys in low- and middle-income countries with research vessel Dr. Fridtjof Nansen under the EAF-Nansen Programme. The Programme aims to improve knowledge on the nutritional composition of fish and ensure the fish is safe to consume. •In this paper, we describe the sampling protocols used for sampling fish and other seafood during scientific surveys under the EAF-Nansen Programme. •This paper describes the methodology and quality control for analysing nutrients and contaminants in fish and other seafood.publishedVersio

Undersøkelse av grunnstoffer i sjømat fra Repparfjorden og Revsbotn - Hyse som indikatorart for overvåking av sjødeponi

Miljømyndighetene har gitt tillatelse til å benytte Repparfjorden som sjødeponi for gruveavfall (avgang). For å beskytte konsumenter av sjømat og verne om økosystemet, er det derfor ønskelig å overvåke sjømatsarter fra Repparfjorden på endringer i konsentrasjonen av uønskede grunnstoff. Formålet med denne studien var en basisundersøkelse som kan brukes som utgangspunkt for å sammenligne med senere undersøkelser, dersom kobbergruven Nussir ASA starter deponering av avgangsmasser i Repparfjorden. På denne måten vil det være mulig å vurdere om driften av sjødeponiet fører til forandringer i konsentrasjonen av disse grunnstoffene i sjømatartene. Vi har analysert sjømatarter fra Repparfjorden og Revsbotn med hensyn til konsentrasjoner av sølv (Ag), arsen (As), kadmium (Cd), kobolt (Co), krom (Cr), kobber (Cu), jern (Fe), kvikksølv (Hg), mangan (Mn), molybden (Mo), nikkel (Ni), bly (Pb), selen (Se), sink (Zn) og vanadium (V). Vi har også fått tilsendt et fåtall prøver av sjømat fra Bøkfjorden (samlet inn av Stian Røberg, Universitet i Tromsø), en fjord der avgangsmasser fra en jerngruve har blitt deponert i ulike tidsrom, sist fra 2009 til 2015. Disse prøvene er også analysert med hensyn til de samme grunnstoffene, og resultatene er presentert i denne rapporten.publishedVersio

Current efforts on microplastic monitoring in Arctic fish and how to proceed

In this review, we investigated published data on the occurrence of microplastic in Arctic fish, and the suitability of the data and species for risk assessment and monitoring. As of 11.11.2021, we found nine studies in the peer-reviewed literature, one thesis and one report, confirming the occurrence of microplastic in fishes from multiple Arctic regions. The studies varied in methodology, detection and quantification limitations, reported categories of size, shape, and chemical identity. All these factors influence the numbers of microplastic reported, thus limiting comparability and hindering integrative analysis. The physiological impacts of the reported microplastic contamination cannot be determined, as all studies targeted stomach/intestine contents and did not use methods with limits of detection low enough to determine particle translocation from the intestine to other organs, tissues or body fluids within the fish. Furthermore, there is a fundamental lack of understanding the transfer and the effects of plastic additives to Arctic fishes. In addition to discussing methodological challenges and knowledge gaps, we consider ecosystem needs, commercial interests, Indigenous people’s subsistence, food safety and food sovereignty concerns, and developed a framework to harmonize and facilitate pan-Arctic microplastic monitoring.Current efforts on microplastic monitoring in Arctic fish and how to proceedacceptedVersio

An ecosystem-scale litter and microplastics monitoring plan under the Arctic Monitoring and Assessment Programme (AMAP)

Lack of knowledge on levels and trends of litter and microplastics in the Arctic, is limiting our understanding of the sources, transport, fate, and effects is hampering global activities aimed at reducing litter and microplastics in the environment. To obtain a holistic view to managing litter and microplastics in the Arctic, we considered the current state of knowledge and methods for litter and microplastics monitoring in eleven environmental compartments representing the marine, freshwater, terrestrial, and atmospheric environments. Based on available harmonized methods, and existing data in the Arctic, we recommend prioritization of implementing litter and microplastics monitoring in the Arctic in four Priority 1 compartments—water, aquatic sediments, shorelines, and seabirds. One or several of these compartments should be monitored to provide benchmark data for litter and microplastics in the Arctic and, in the future, data on spatial and temporal trends. For the other environmental compartments, methods should be refined for future sources and surveillance monitoring, as well as monitoring of effects. Implementation of the monitoring activities should include community-based local components where possible. While organized as national and regional programs, monitoring of litter and microplastics in the Arctic should be coordinated, with a view to future pan-Arctic assessments.publishedVersio