You Betcha We Want MN Paid Family Medical Leave!

Minnesota workers deserve a paid family and medical leave policy that strengthens families, increases employee productivity, and builds better communities for all. Current family and medical leave policy in Minnesota disproportionately negatively affects workers in lower-income careers (Minnesotans for Paid Family & Medical Leave, 2023). Rural communities also experience disproportionate negative impacts from current family and medical leave policy due to their proportionately older populations and higher rates of residents with disabilities that — when combined with geographic complicating factors such as distance from medical care, shortages in eldercare and childcare providers, and limited long-term care options — force residents to choose between supporting their families and the opportunity to fully participate in their local economies (Center on Women, Gender, and Public Policy: Humphrey School of Public Affairs, 2019). These issues will continue to plague Minnesotans until addressed. Enacting a paid family and medical leave policy is an important step in ensuring citizens are able to participate fully in Minnesota’s economy and in building stronger, healthier families

Hvilke motivasjonsfaktorer påvirker valget av naturbaserte reiselivsoppevelser uavhengig av destinasjonens tiltrekningskraft?

Naturbasert turisme er en av de raskest voksende turistsegmentene innen reiselivsnæringen. Det finnes mye eksisterende litteratur og forskning på fagområdet turisme motivasjon, men mindre som spesifikt omhandler naturbasert turismemotivasjon. I denne studien prøver vi å få svar på hvilke motivasjonsfaktorer som påvirker valg av naturbaserte reiser uavhengig av destinasjonens tiltrekningskraft. Metoden vi har brukt er en litteraturstudie hvor vi har valgt ut og analysert ti ulike artikler som omhandler samme tema. Resultatene våre viser at de motivasjonsfaktorene som preger valget av naturbaserte reisemål mest er virkelighetsflukt, novelty og sosial annerkjennelse. Rekreasjon, selvrealisering og mellommenneskelige relasjoner spiller også en signifikant rolle som motivasjonsfaktorer for valg av naturbaserte reiser. Ved å sette resultatene opp mot teorien om turismemotivasjon avdekket vi også at den eksisterende litteraturen på området ikke evner å skille generelle turismemotivasjoner og naturbaserte turismemotivasjoner. Vi mener derfor at et nytt rammeverk for naturbasert turismemotivasjoner bør utvikles.Nature-based tourism is one of the fastest growing tourist segments within the tourism industry. There is a lot of existing literature and research in the field of tourism motivation, but less that specifically deals with nature-based tourism motivation. In this study, we try to get answers to which motivational factors influence the choice of nature-based travel regardless of the destination's attractiveness. The methodology we have used is a literature study where we have selected and analyzed ten different articles that researches the same topic. Our results show that the motivating factors that most heavily influence the choice of nature-based travels are escape from reality, novelty, and social recognition. Relaxation, self-development, and interpersonal relationships also play a significant role as motivating factors for choosing nature-based travels. By comparing the results against the theory of tourism motivation, we also revealed that the existing literature in the field is not able to differentiate between general tourism motivations and nature-based tourism motivations. Thus, we believe that a new framework for nature-based tourism motivations should be developed

Hvilke motivasjonsfaktorer påvirker valget av naturbaserte reiselivsoppevelser uavhengig av destinasjonens tiltrekningskraft?

Naturbasert turisme er en av de raskest voksende turistsegmentene innen reiselivsnæringen. Det finnes mye eksisterende litteratur og forskning på fagområdet turisme motivasjon, men mindre som spesifikt omhandler naturbasert turismemotivasjon. I denne studien prøver vi å få svar på hvilke motivasjonsfaktorer som påvirker valg av naturbaserte reiser uavhengig av destinasjonens tiltrekningskraft. Metoden vi har brukt er en litteraturstudie hvor vi har valgt ut og analysert ti ulike artikler som omhandler samme tema. Resultatene våre viser at de motivasjonsfaktorene som preger valget av naturbaserte reisemål mest er virkelighetsflukt, novelty og sosial annerkjennelse. Rekreasjon, selvrealisering og mellommenneskelige relasjoner spiller også en signifikant rolle som motivasjonsfaktorer for valg av naturbaserte reiser. Ved å sette resultatene opp mot teorien om turismemotivasjon avdekket vi også at den eksisterende litteraturen på området ikke evner å skille generelle turismemotivasjoner og naturbaserte turismemotivasjoner. Vi mener derfor at et nytt rammeverk for naturbasert turismemotivasjoner bør utvikles.Nature-based tourism is one of the fastest growing tourist segments within the tourism industry. There is a lot of existing literature and research in the field of tourism motivation, but less that specifically deals with nature-based tourism motivation. In this study, we try to get answers to which motivational factors influence the choice of nature-based travel regardless of the destination's attractiveness. The methodology we have used is a literature study where we have selected and analyzed ten different articles that researches the same topic. Our results show that the motivating factors that most heavily influence the choice of nature-based travels are escape from reality, novelty, and social recognition. Relaxation, self-development, and interpersonal relationships also play a significant role as motivating factors for choosing nature-based travels. By comparing the results against the theory of tourism motivation, we also revealed that the existing literature in the field is not able to differentiate between general tourism motivations and nature-based tourism motivations. Thus, we believe that a new framework for nature-based tourism motivations should be developed

Veien til gullklokka - En studie om hva som gjør at ansatte blir i en bedrift over tid

Temaet for oppgaven er motivasjon. Nærmere bestemt ønsket vi å se på faktorene som er bakenforliggende for at en ansatt ønsker å bli værende i en bedrift over tid. Formålet er å se hvorvidt det er faktorer som skiller seg ut og om det er forskjeller mellom offentlig- og privat sektor. Med en kvalitativ tilnærming ønsker vi å gå i dybden, og har gjennomført 13 dybdeintervjuer for å samle inn primærdata. Av disse var 7 fra den private sektor og 6 fra den offentlige sektor. Undersøkelsen er utarbeidet med grunnlag i datainnsamlingen, hvor teorien er hentet inn senere i prosessen. Dette har vært et aktivt valg for å unngå å lede undersøkelsen i en bestemt retning. Undersøkelsen viser at utvikling, mestring, miljø, fleksibilitet og ledelse var fremtredende faktorer. Disse er derfor utgangspunktet for vår teori og analyse. Et av hovedfunnene er at fleksibilitet og utvikling er faktorene som skilte seg mest ut. Det er i tillegg store forskjeller mellom offentlig- og privat sektor med tanke på hva som lå i de to begrepene. Lederstiler som transformasjonsledelse eller leder-medarbeider-utveksling (LMX) vil være best egnet for at de ansatte blir værende over lengre tid. Det kommer frem i undersøkelsen at enkelte faktorer i stor grad er gjensidig avhengig av hverandre. I tillegg så vi at i visse tilfeller kunne en manglende faktor kompenseres for ved at en annen ble innfridd

«Man må regne med å dø når man er over 60 år». En KLoK-oppgave om utfylling av dødsattest og unaturlige dødsfall

Gruppen har valgt utfylling av Legeerklæring om dødsfall/Melding om unaturlig dødsfall (dødsattest) som tema i denne prosjektoppgaven, nærmere bestemt delen som omhandler registrering og melding av unaturlige dødsfall. Problemstillingen lyder som følger: Hvordan endre dødsattesten for å forbedre registrering ,og melding til politiet, av unaturlige dødsfall? Kunnskapsgrunnlaget for oppgaven baseres i stor grad på det norske lovverket, i tillegg også publiserte forskningsresultater fra Akershus Universitetssykehus (Ahus). Kvalitetsforbedringsprosjektet finner sted på Ahus og skal gjennomføres ved å gjøre endringer i dødsattestskjemaet i DIPS. Gruppen planlegger å benytte seg av en resultatindikator der man sammenligner andel unaturlige dødsfall som blir registrert og meldt til politiet før og etter prosjektperioden. Vi vurderer vårt tiltak til å være gjennomførbart. Hvis tiltaket fungerer på Ahus, bør det også innføres på nasjonalt plan

Description and evaluation of an EBM curriculum using a block rotation

BACKGROUND: While previous authors have emphasized the importance of integrating and reinforcing evidence-based medicine (EBM) skills in residency, there are few published examples of such curricula. We designed an EBM curriculum to train family practice interns in essential EBM skills for information mastery using clinical questions generated by the family practice inpatient service. We sought to evaluate the impact of this curriculum on interns, residents, and faculty. METHODS: Interns (n = 13) were asked to self-assess their level of confidence in basic EBM skills before and after their 2-week EBM rotation. Residents (n = 21) and faculty (n = 12) were asked to assess how often the answers provided by the EBM intern to the inpatient service changed medical care. In addition, residents were asked to report how often they used their EBM skills and how often EBM concepts and tools were used in teaching by senior residents and faculty. Faculty were asked if the EBM curriculum had increased their use of EBM in practice and in teaching. RESULTS: Interns significantly increased their confidence over the course of the rotation. Residents and faculty felt that the answers provided by the EBM intern provided useful information and led to changes in patient care. Faculty reported incorporating EBM into their teaching (92%) and practice (75%). Residents reported applying the EBM skills they learned to patient care (86%) and that these skills were reinforced in the teaching they received outside of the rotation (81%). All residents and 11 of 12 faculty felt that the EBM curriculum had improved patient care. CONCLUSIONS: To our knowledge, this is the first published EBM curriculum using an individual block rotation format. As such, it may provide an alternative model for teaching and incorporating EBM into a residency program