Enacting efficient care within a context of rationalisation

Scholars have described how care cannot be completely commodified or withdrawn because it is a disposition anchored in the commitment to the needs of others. This article advances the literature on care ethics and inequality by examining how care workers resist and negotiate the rationalisation of care work. Building on ethnographic fieldwork on auxiliary nurses in Norwegian nursing homes, the study shows that despite care workers facing increasingly rationalised forms of control, they continue to act out of the caring self, which centres on the desire to give meaningful care. However, by addressing how power differences and ethnic stratification between workers influence their strategies of coping and resistance, the findings also illustrate how the most vulnerable care workers respond to rationalisation by providing efficient care – that is, careless care – to their patients. Drawing from alternative perspectives on care work as ambivalent work, the study’s main theoretical contribution is to offer insight into how precarious work contexts may pose a threat to the caring self, especially when inequalities exist between care workers.publishedVersio

Gender Essentialism at Work? The Case of Norwegian Childcare Workers

publishedVersio

Ethnic Diversity and Firm Performance in Norway

Ethnic diversity has received increased research attention in Nordic countries; however, only a few studies have looked at it from the perspective of firms. In this study, we analyze whether changes in ethnic diversity among staff and in management affect firm performance. We also test whether productivity gains from diversity are due to immigrants being hired in low-paying jobs by analyzing how the association between diversity and productivity is affected by immigrants’ positions in firms’ wage distributions. Our results suggest a positive relationship between changes in ethnic diversity within firms and firm productivity. The association strengthens if firms have more diversity in management and immigrants higher up in their wage distribution. This suggests that our results are not driven by firms that hire immigrants in low-paying positions. Possible mechanisms to increase firm productivity through ethnic diversity include wider recruitment and activation of diversified human capital and more inclusive firm policies.Ethnic Diversity and Firm Performance in NorwaypublishedVersio

Ethnic Diversity and Firm Performance in Norway

Ethnic diversity has received increased research attention in Nordic countries; however, only a fewstudies have looked at it from the perspective of firms. In this study, we analyze whether changesin ethnic diversity among staff and in management affect firm performance. We also test whetherproductivity gains from diversity are due to immigrants being hired in low-paying jobs by analyzinghow the association between diversity and productivity is affected by immigrants’ positions in firms’wage distributions. Our results suggest a positive relationship between changes in ethnic diversitywithin firms and firm productivity. The association strengthens if firms have more diversity in management and immigrants higher up in their wage distribution. This suggests that our results are not driven by firms that hire immigrants in low-paying positions. Possible mechanisms to increase firm productivity through ethnic diversity include wider recruitment and activation of diversified humancapital and more inclusive firm policies

The Hierarchy of Care Work: How Immigrants Influence the Gender-Segregated Labor Market

The devaluation of care work is regarded as a main explanation for the dominance of women in care work. However, less attention has been paid to how such devaluation affects not only the gender balance of jobs but also their ethnic and racial composition. This article examines patterns of gender and ethnic segregation and inequality within different types of care work. Using high-quality linked administrative register data covering the period 2004–2017, the analysis shows that although the strong female dominance in care work is relatively stable, a shift in the composition of workers has occurred. While native women are leaving the most devalued types of care work, they are replaced by immigrants—both women and men. The findings underscore how patterns of gender segregation are influenced by immigration, and that not all men benefit from being men in femaledominated occupations.The Hierarchy of Care Work: How Immigrants Influence the Gender-Segregated Labor MarketpublishedVersio

Å spille på norskhet for å få en sjans: Stigmahåndtering hos unge jobbsøkere med innvandrerbakgrunn

publishedVersio

Norskhet

Nasjonale identiteter og nasjonale selvforståelser har aldri vært fastlagt og gitt. Iblant blir innholdet og grensene endret nesten umerkelig, iblant oppstår det angst, uro og konflikt som reaksjoner på forespeilet endring. Flukt og migrasjon til Europa har skapt en trang til å definere noen felles verdier, og å favne om bestemte nasjonale identiteter og symboler i europeiske samfunn. Kampen om hva som skal utgjøre norskhetens innhold og grenser, er blitt mer eksplisitt. Politikere og folk flest uttaler seg stadig om hva som er typisk norsk og hva som ikke er det, mens det har vært påfallende stille fra sosiologer og samfunnsforskere â selv om vi utvilsomt har mye å bidra med i debatten. En målsetning med dette temanummeret er derfor å presentere noe av forskningen som har befattet seg med å undersøke norskhetens mange betydninger

Cultural Stereotypes and Professional Self-Socialisation in the Transition from Education to Work

A key insight from studies of gender segregation is that the allocation of different groups to different positions in the labour market is strongly related to ascribed status. Shared gendered cultural beliefs generally portray men as more competent and of a higher status than women, and position some workers as more suited than others to perform different types of work and tasks. Yet, although much work has been done on status and gender segregation, this research tends to overlook the intersections of gender, race, and ethnicity. This study contributes to the literature by examining how skills and competence are valued in traditionally gender- segregated professions that have seen an increased influx of immigrants and ethnic minorities. Drawing on 66 qualitative interviews with Norwegian students, the study analyses, first, how gender, racial, and ethnic stereotyping of tasks and competencies affect the students’ aspirations in transition from education to work, and second, how the intersection between race, ethnicity, and gender plays out quite differently in different professions. Theoretically, I develop the concept of ‘professional self-socialisation’, which points to the process whereby individuals adapt and redefine their aspirations to the gendered, ethnic, and racial hierarchy of suitability within their profession.Cultural Stereotypes and Professional Self-Socialisation in the Transition from Education to WorkpublishedVersio

På TV sa de at de trengte ingeniører : Etniske minoriteter: klasseidentifikasjon og arbeidsposisjon

I denne oppgaven undersøkes velutdannede etniske minoriteters subjektive opplevelser av muligheter og begrensninger innenfor det norske arbeidsmarkedet. Jeg ser disse opplevelsene i sammenheng med maktrelasjonen mellom etnisk majoritet og minoritet. Hvilken sammenheng har informantenes posisjonering av seg selv i arbeidsmarkedet, med majoritetens definisjoner og evalueringer av hva som er en attraktiv arbeidstaker i Norge? Gjennom informantenes subjektive erfaringer i arbeidsmarkedet ønsker jeg både å rette fokus mot deres livskvalitet, og å problematisere hvordan majoritetens definisjoner av norsk kompetanse og norsk middelklassekropp opprettholdes og utfordres innenfor arbeidsmarkedet. I denne oppgaven er det ikke informantenes mangel på ressurser, men mangel på symbolsk makt til å legitimere egne ressurser, som løftes frem for å forklare minoriteters mobilitetsproblemer. Dette er et fokusskifte fra tidligere forsknings ensidige fokus på mangler hos minoriteten. Utvalget består av høyt utdannede personer med ikke-vestlig minoritetsbakgrunn. Ved bruk av kvalitative forskningsintervjuer ønsker jeg å undersøke hvordan den enkelte opplever, omtaler og håndterer det å ikke få en jobb i henhold til sitt kompetansenivå. Dette er en situasjon som er blitt hyppig omtalt i media. Mens denne oppgaven tok form, har dagspressen jevnlig presentert tragiske enkeltskjebner som opplever seg ekskludert fra det norske arbeidsmarkedet. For å gripe konstruksjoner av hvem og hva som har en verdi skapes og gjenskapes, og hvordan disse konstruksjonene igjen legger rammer for hvordan individer posisjoneres og selv posisjonerer i arbeidsmarkedet, anvender jeg Beverley Skeggs og Pierre Bourdieus teori om den symbolske økonomien. Å kategorisere arbeidsmarkedet som et symbolsk byttesystem, åpner opp for å undersøke relasjonen mellom det symbolske og de konkrete praksiser og fortolkninger. En minoritetsarbeider eller kompetanse fra utlandet har ikke en iboende eller gitt verdi i det norske arbeidsmarkedet. Opprettholdes forskjeller mellom minoritet og majoritet gjennom rådende perspektiver på den norske middelklassen? 6 Det viktigste funnet er at informantene tilpasser seg og motsetter seg sin posisjon i det norske arbeidsmarkedet på samme tid. Dette forstår jeg som et resultat av at de både befinner seg utenfor og innenfor det symbolske maktfeltet i arbeidsmarkedet. For å undersøke hvordan dominerte grupper kan fastsettes, usynliggjøres og miskjennes i den symbolske økonomien, samtidig som de oppnår bevegelse, kontroll og anerkjennelse innenfor alternative rom, har jeg brukt Skeggs videreutvikling av Bourdieus teori. I motsetning til Bourdieu, hevder Skeggs at det eksisterer en rekke situasjoner hvor individet verken tilpasser seg eller motsetter seg sin posisjon. Dette åpner opp for ambivalens, og at individer kan oppnå lokal anerkjennelse, selv om de er miskjent i maktfeltet. Informantene bruker sin kompetanse fra utlandet i alternative rom og situasjoner og oppnår en lokal anerkjennelse. Alternative rom og situasjoner er et slags frirom der informantene er trygge fra majoritetens symbolske definisjoner og evalueringer. Når informantene skaper frirom opplever de å få bekreftet en middelklasseidentitet, selv om de er miskjent som dette i arbeidsmarkedet. Informantene motsetter seg dermed majoritetens definisjoner av hva som er en norsk middelklasse. Samtidig er det viktig å påpeke at selv om informantene oppnår trygghet i sitt middelklasseselv innenfor alternative rom, er dette en subjektiv fortolkning. Lokal autorisering er ikke det samme som symbolsk anerkjennelse og sosial posisjon. Informantene gjør middelklasse fra sin arbeiderklasseposisjon. Et fremtredende mønster er at informantene tar avstand fra sin utenlandske kompetanse og tilegner seg en norsk utdannelse for å oppnå mobilitet. Informantene tilpasser seg slik majoritetens definisjoner av hva som er en norsk middelklasse. Ambisjoner bak denne studien er både å synliggjøre minoriteters subjektive erfaringer, og å utfordre hvilken tilhørighet minoriteter og deres ressurser gis i det norske arbeidsmarkedet

Drammen som introduksjonsarena : En gjennomgang av kommunens introduksjons- og kvalifiseringsarbeid for nyankomne innvandrere

Rapporten er skrevet på oppdrag for Drammen kommune basert på en gjennomgang av kommunens introduksjonsordning, norskopplæring for nyankomne innvandrere samt grunnskoleopplæring for voksne, som er samlokalisert på Introduksjonssenteret. Datamaterialet er kvalitative intervjuer med deltakere og ansatte på senteret, nøkkelpersoner i kommuneadministrasjonen, samt et utvalg av senterets samarbeidspartnere. Rapporten dokumenterer arbeidsmetoder, organisasjonsstruktur, utfordringer og muligheter i det lokale introduksjonsapparatet