Fish quality and market performance: The case of the coastal fishery for Atlantic cod in Norway

This study focuses on fish quality and resource utilization at the ex-vessel level of the value chain. Substantial waste in the form of reduced fish quality is revealed for Atlantic cod landed by the coastal fleet in Norway, with approximately 30% of the sampled cod from 399 catches downgraded, implying reduced value of products in onshore processing. By using an objective quality index for individual catches in hedonic price modeling, we obtain new insights regarding the important role markets may play in sustainable utilization of marine resources. The econometric results indicate that the quality index had a rather modest effect on prices and that fishing methods is more important in price formation. These findings are attributed to a poorly performing ex-vessel market where asymmetric information regarding fish quality and the bargaining power of fishers distort the relationship between quality and price, with the result that fishers are not incentivized to deliver fish of good quality.publishedVersio

Fishing tactics and fish quality: The case of the coastal fishery for Atlantic cod in Norway

This study examined the effects of key fishing tactics such as the choice of fishing gear and catch size, an indicator of swift and intense fishing, on the quality of landed fish. The effects of changes in yearly TACs, and thus catch shares, vessel size (length) and vessel age on fish quality were also investigated. A data set consisting of objective quality assessments of Atlantic cod in 432 catches from the coastal cod fishery in Norway, combined with details about the same catches was analyzed. The statistical analysis showed that fishing gear affected fish quality, but to a variable degree, with gillnets and Danish seines, the preferred methods in this fishery, providing the poorest-quality fish. It was also found that catch size had a negative impact on fish quality for gillnets, handlines, and Danish seines, but not for longlines. The results indicate that fishers’ tactical decisions regarding what fishing gear to use, and how swiftly and intensely to fish, may lead to poor-quality fish being landed. Although this may be economically rational for fishers in a fishery with no restrictions on the choice of fishing gear and catch sizes, and where quality-based pricing is largely absent, it may lead to a substantial reduction in value-adding opportunities in downstream processing and marketing.publishedVersio

Likt og ulikt - vraking av saltfisk i Norge og Spania

Source at https://okonomiskfiskeriforskning.no/likt-og-ulikt-vraking-av-saltvisk-i-norge-og-spania/I dette arbeidet er det undersøkt om kvaliteten på saltfisk vurderes likt av norske saltfiskprodusenter og spanske importører. Det ble gjennomført spørreundersøkelse og intervjuer, samt praktisk kvalitetsvurdering av saltfisk. Både spørreundersøkelsen og kvalitetsvurderingen viste at de spanske kjøperne var strengere på kriteriene for å klassifisere fisken som primera enn de norske produsentene. Det fremkom også noen forskjeller i vektingen av ulike typer enkeltfeil mellom produsenter og kjøpere. I 60 % av kvalitetsvurderingene fra de norske vrakerne ble fiskene markert til å være av primera handelskvalitet, mens de spanske kvalitetsvurderingene markerte i underkant av 40 % til denne kvalitetsklassen.Norway was previously market leader in saltfish of cod to Spain, but in the last decades Iceland have had this position and sells larger quantities of salted fish at a higher price per kilo than Norway. It seems that Icelandic producers have adjusted the products and quality grading more to the quality characteristics demanded by the Spanish market than Norwegian producers do. In order to explore whether Norwegian and Spanish quality assessors emphasize quality parameters differently when grading saltfish, a survey and an experimental quality assessment of the same batches of fish were conducted. According to the survey, the Spanish respondents rated most of the quality parameters as more important than the Norwegians did. In the quality assessments, the Spanish experts were stricter regarding which fish to be classified as superior quality (primera). There were also differences in the quality defects reported by the experts

Levende levert hyse som er kontrollert slaktet gir store fortrinn under prosessering og kjølelagring

publishedVersio

Stockfish – comparing production of drying fish with head-on and head-off

I dag tillates ikke henging av fisk med hode på. Noen tørrfiskprodusenter har ønsket å få undersøkt eventuelle forskjeller mellom fisk hengt med eller uten hode. Målet i prosjektet var å avdekke eventuelle forskjeller i kvalitet av hyse, torsk og sei som er hengt med og uten hode. En vet fra tidligere at små fisk tørker fortere og vanligvis har bedre kvalitet enn større fisk. En valgte derfor å begrense forsøket til fisk under 50 cm. Av praktiske årsaker ble torsken større enn dette. Kvalitet og utbytte ble fulgt på individnivå og registrert under henging, som tørrfisk og etter utvanning av tørrfisken. Resultatene viser at det ikke var vesentlige forskjeller i utbytte, kvalitet eller tørkehastighet på fisk hengt henholdsvis med og uten hode. Dette forutsetter da at fiskene er små. Det ble påvist en tendens til at økt størrelse på torsken ga redusert kvalitet. Det må gjøres ytterligere forsøk for å få sikrere data om effekten av å henge med hode. Samt også fastsette en eventuell lengdegrense for henging med hode, dersom det skulle komme en åpning for å tillate det.Commercial production of naturally dried fish, Stockfish, does not permit hanging of gutted fish with head-on, according to food regulations. In recent years this regulation has been discussed amongst the producers, questioning if drying with head on will affect the Stockfish quality. The objective of the project was to study if there are quality differences in Stockfish when dried gutted and de-headed, or dried gutted and with head-on. Fish used in the trial was cod, haddock and saith, and there was an upper size limit of the fish to be used in the study. When small-sized fish (< 50 cm) is used, drying with head-on does not seem to affect the Stockfish quality.publishedVersio

Tørrfisk hengt med og uten hode

I dag tillates ikke henging av fisk med hode på. Noen tørrfiskprodusenter har ønsket å få undersøkt eventuelle forskjeller mellom fisk hengt med eller uten hode. Målet i prosjektet var å avdekke eventuelle forskjeller i kvalitet av hyse, torsk og sei som er hengt med og uten hode. En vet fra tidligere at små fisk tørker fortere og vanligvis har bedre kvalitet enn større fisk. En valgte derfor å begrense forsøket til fisk under 50 cm. Av praktiske årsaker ble torsken større enn dette. Kvalitet og utbytte ble fulgt på individnivå og registrert under henging, som tørrfisk og etter utvanning av tørrfisken. Resultatene viser at det ikke var vesentlige forskjeller i utbytte, kvalitet eller tørkehastighet på fisk hengt henholdsvis med og uten hode. Dette forutsetter da at fiskene er små. Det ble påvist en tendens til at økt størrelse på torsken ga redusert kvalitet. Det må gjøres ytterligere forsøk for å få sikrere data om effekten av å henge med hode. Samt også fastsette en eventuell lengdegrense for henging med hode, dersom det skulle komme en åpning for å tillate det

Shelf life of stockfish – an initial study

Tørrfiskbedrifter er pålagt å merke sine produkter med holdbarhet. I dag er det satt en holdbarhet på 2 år uten at dette er godt dokumentert. I dette forprosjektet skal en undersøke holdbarhetskriterier for tørrfisk. I prosjektet er det lagret tørrfisk i to typer tørrfisklager, tradisjonelt lager og klimalager. Det er lagret tørrfisk fra 2015, 2016, 2017 og 2018, og alle produksjoner ble evaluert mot slutten av 2018. Henholdsvis tørrfisk lagret fra 6 måneder til 3 år og 6 måneder. Tørrfisken ble gulere både i skinnet og i muskelen under lagring. Tørrfisk på tradisjonelle lager gulnet mer enn tørrfisk lagret på klimalager. Under lagring ble tørrfisken lettere. Utbytte under bløyting ble også redusert ved økende lagringstid. Fisk på tradisjonelle lager hadde større utbyttereduksjoner, sammenliknet med tørrfisk på klimalager. Ved sensorisk vurdering av lukt og smak var det ikke vesentlige forskjeller mellom lagertypene eller ved lagringstid, hverken vurdert som rå bløytet tørrfisk eller som varmebehandlet tørrfisk. Andre kvalitetsparameter som eksempelvis spalting og mucoso endret seg ikke under lagring. Etter vår vurdering var det kun tørrfisk lagret i 3 år og 6 måneder på tradisjonelt lager som skilte seg ut ved å ha et særlig gult preg på muskelen.Holdbarhetskriterier for tørrfisk – forprosjekt. Faglig sluttrapportShelf life of stockfish – an initial studypublishedVersio

Holdbarhetskriterier for tørrfisk – forprosjekt. Faglig sluttrapport

Tørrfiskbedrifter er pålagt å merke sine produkter med holdbarhet. I dag er det satt en holdbarhet på 2 år uten at dette er godt dokumentert. I dette forprosjektet skal en undersøke holdbarhetskriterier for tørrfisk. I prosjektet er det lagret tørrfisk i to typer tørrfisklager, tradisjonelt lager og klimalager. Det er lagret tørrfisk fra 2015, 2016, 2017 og 2018, og alle produksjoner ble evaluert mot slutten av 2018. Henholdsvis tørrfisk lagret fra 6 måneder til 3 år og 6 måneder. Tørrfisken ble gulere både i skinnet og i muskelen under lagring. Tørrfisk på tradisjonelle lager gulnet mer enn tørrfisk lagret på klimalager. Under lagring ble tørrfisken lettere. Utbytte under bløyting ble også redusert ved økende lagringstid. Fisk på tradisjonelle lager hadde større utbyttereduksjoner, sammenliknet med tørrfisk på klimalager. Ved sensorisk vurdering av lukt og smak var det ikke vesentlige forskjeller mellom lagertypene eller ved lagringstid, hverken vurdert som rå bløytet tørrfisk eller som varmebehandlet tørrfisk. Andre kvalitetsparameter som eksempelvis spalting og mucoso endret seg ikke under lagring. Etter vår vurdering var det kun tørrfisk lagret i 3 år og 6 måneder på tradisjonelt lager som skilte seg ut ved å ha et særlig gult preg på muskelen

Fish quality and market performance: The case of the coastal fishery for Atlantic cod in Norway

publishedVersio

Kvalitetsoppfatning av saltfisk – Vurderer Norge og Spania kvalitet på saltfisk etter de samme kriterier?

Spania har en lang tradisjon for konsum av saltfisk, og de kan velge fisk produsert i flere land og med flere produksjons-metoder. Island har vært markedsleder siden 90-årene, og både Island og Færøyene oppnår høyere kilopris enn Norge i det spanske saltfiskmarkedet. Det ble gjennomført en spørreundersøkelse og en kvalitetsvurdering av 50 saltfisk med utvalgte norske saltfisk-produsenter og spanske importører. De spanske importørene ble også intervjuet. De 50 saltfiskene ble valgt ut med hensyn på å dekke de vanligste kvalitetsfeilene. De spanske respondentene vurderte de fleste faktorene som mer viktig enn det de norske gjorde i spørreundersøkelsen. I kvalitetsundersøkelsen var de også strengere enn de norske i forhold til hvilke fisk som var av førsteklasses handelskvalitet. De norske vrakerne vurderte 60 % av saltfiskene til å være av primera kvalitet, de spanske vrakerne vurderte 39 % av de samme fiskene til å være av primera kvalitet. Av typiske feil nedklasset spanjolene fisken markert med gult preg. Blodfeil ble ofte ikke nevnt av de spanske vrakerne og dette kan tyde på at slike feil ikke vurderes likt i Norge og i Spania. Spanske vrakere vurderer kutte- og sløyefeil som mer alvorlig enn det de norske vrakerne gjorde