Maritime Emergency Management Capabilities in the Arctic

Author's accepted version (postprint).This is an Accepted Manuscript of an article published by the International Society of Offshore and Polar Engineers in ISOPE - International Society of Offshore and Polar Engineers. Proceedings on 07/2016, available online: http://www.isope.org/publications/proceedings/ISOPE/ISOPE%202016/index.ht

Maritime activity in the High North : current and estimated level up to 2025 : MARPART Project Report 1

This report analyzes the current commercial and governmental activity in the sea regions north of the Polar Circle from the Northern Sea Route to the North West Passage. The study embraces sea and coastal areas of the North West of Russia, Northern Norway and around Svalbard, Iceland and Greenland. It includes an overview of types of vessels and other objects involved in different activities, and the volume of traffic connected to different types of activities, such as fisheries, petroleum, tourism, navy and research. Furthermore, this report estimates the maritime activity level in the area the next ten years, or until 2025, and the potential development of the regional preparedness system

Arctic Shipping and Risks: Emergency Categories and Response Capacities

Publisher's version (útgefin grein)The sea ice in the Arctic has shrunk significantly in the last decades. The transport pattern has as a result partly changed with more traffic in remote areas. This change may influence on the risk pattern. The critical factors are harsh weather, ice conditions, remoteness and vulnerability of nature. In this paper, we look into the risk of accidents in Atlantic Arctic based on previous ship accidents and the changes in maritime activity. The risk has to be assessed to ensure a proper level of emergency response. The consequences of incidents depend on the incident type, scale and location. As accidents are rare, there are limited statistics available for Arctic maritime accidents. Hence, this study offers a qualitative analysis and an expert-based risk assessment. Implications for the emergency preparedness system of the Arctic region are discussed.The authors wish to acknowledge the support from the Norwegian Ministry of Foreign Affairs and the Nordland County Administration for their support of the MARPART project, and all MARPART partners for their cooperation.Peer Reviewe

Maritime activity and risk patterns in the High North : MARPART Project Report 2

This report provides a discussion on dominating risk factors, risk types and probability of unwanted incidents in the Arctic region. It also provides a coarse-grained evaluation of the potential consequences of different incidents in the northern sea areas of Russia, Norway, Greenland, and Iceland. The risk assessment build upon statistics on vessel activity, case studies of real incidents, and expert evaluation of defined situations of hazard and accident (DSHA). The evaluations of this study may serve as a platform for more detailed assessments, and as input for discussions on priority areas in respect to safety measures and emergency preparedness. In the Marpart Project, the risk assessments have a special role as input into the analyses of emergency management capabilities, and the need for special government efforts in cross-border cooperation

Patterns of use, effectiveness and safety of gadolinium contrast agents: a European prospective cross-sectional multicentre observational study

Background: The EU gadolinium-based contrast agents (GBCA) market has changed in recent years due to the European Medicines Agency decision to suspend the marketing authorisation of linear GBCA and the marketing authorisation of new generic macrocyclic GBCA. The study aims to understand the patterns of (GBCA) use, and to study the effectiveness and safety of GBCA in routine practice across Europe. Methods: Prospective, cross-sectional, multicentre, observational study in patients undergoing contrast-enhanced magnetic resonance. Reported usage patterns included indication, referral and examination details. Assessment of effectiveness included changes in radiological diagnosis, diagnostic confidence and image quality. Safety data were collected by spontaneous patient adverse event (AE) reporting. Results: 2118 patients were included from 8 centres across 5 European countries between December 2018 and November 2019. Clariscan, Dotarem (gadoteric acid), Gadovist (gadobutrol) and ProHance (gadoteridol) were utilised in 1513 (71.4%), 356 (16.8%), 237 (11.2%) and 12 (0.6%) patients, respectively. Most were performed in CNS-related indications (46.2%). Mean GBCA doses were 0.10 mmol/kg body weight, except for Gadovist (mean 0.12 mmol/kg). GBCA use increased confidence in diagnosis in 96.2% of examinations and resulted in a change in radiological diagnosis in 73.9% of patients. Image quality was considered excellent or good in 96.1% of patients and across all GBCA. Four patients reported AEs (0.19%), with only 1 (0.05%) considered serious. Conclusions: This European study confirmed that GBCAs are used appropriately in Europe for a wide range of indications. The study demonstrated a significant increase in diagnostic confidence after GBCA use and confirmed the good safety profile of GBCAs, with comparable results for all agents used

Hvordan håndtere ekstrem markedsvekst? : en analyse og diskusjon av måter å regulere rammer og kontrakter i byggebransjen

Denne masteroppgaven er skrevet på oppdrag fra firmaet Prosjekt- og teknologiledelse AS (PTL). PTL er et av Norges ledende prosjektledelsesfirmaer med mer enn 120 ansatte. PTL arbeider med alle typer prosjekter og endringsprosesser. Den generelle prisveksten i byggebransjen har i senere tid (2003-2008) vært betydelig. Dette har gjort det vanskelig for byggherrer og prosjekterende å holde seg innenfor kostnadsrammene. Som en aktør i byggebransjen er det relevant for PTL å finne ut hvordan man kan håndtere dagens ekstreme markedsvekst. Dette førte oss til følgende tittel på vår masteroppgave: Hvordan håndtere ekstrem markedsvekst? - en analyse og diskusjon av måter å regulere rammer og kontrakter i byggebransjen. Tittelen ble utformet med bakgrunn i problemstillingen. Vi startet med en grov problemstilling utformet av PTL. Vi fant etter mye søking ut at temaet prisregulering av kostnadsrammer er relativ ”upløyd mark”. For å belyse problemstillingen nærmere satte vi oss inn i de teoretiske elementene rundt reguleringsmetoder, fortrinnsvis fra Statistisk sentralbyrå (SSB). I samråd med veileder Dr. ing. Øystein H. Meland og PTL har vi kommet frem til følgende problemstilling; Hensikten med denne undersøkelsen er å studere hvilke faktorer som ser ut til å ha betydning for rammeoverskridelser i et opphetet marked, og på dette grunnlag skissere måter å håndtere markedsendring på ved bruk av indeksregulering. Problemstillingen er av tematisk art, og er derfor generell og beskrivende av natur. En metode som brukes for å kompensere for prisendring er bruk av kostnadsindekser. Dette er indekser som er laget for å beskrive den prisendringen man finner i markedet, slik at byggherrer og entreprenører kan regulere sine kontrakter og kostnadsrammer etter denne. Det viser seg imidlertid at disse indeksene ikke alltid er i tråd med den prisstigningen byggherrene og entreprenørene opplever. Ofte blir prosjektets kostnadsramme bevilget flere år i forveien av selve byggingen. Dette fører til at små feil i reguleringen får store konsekvenser. For å konkretisere problemstillingen ytterligere har vi laget fire forskerspørsmål. De viktigste funnene er beskrevet under hvert spørsmål. - Hvordan skal man indeksregulere kostnadsrammer og kontrakter på riktig måte? Dette spørsmålet finnes det ikke et enkelt svar på. Det finnes flere måter å regulere kontrakter og kostnadsrammer på. I dag er indeksen ”boligblokk i alt” fra SSB den klart mest brukte. SSB er landets mest anerkjente på statistikk. Vi mener deres indekser er dekkende for det de er tiltenkt. De dekker derimot ikke alle elementer som er relevante for byggherrer og entreprenører. SSB sin indeks tar kun inn elementer på laveste nivå, slik som materialkostnader og lønnskostnader. Prisstigningen byggherrer og entreprenører må forholde seg til blir også påvirket av blant annet prosjektorganisering, produktivitet, risikoavsetninger og fortjenestemarginer. - Finnes det gode alternativer til SSB sin boligblokkindeks? Det er ikke mange byggherrer vi har vært i kontakt med som har benyttet noe annet enn SSB sine kostnadsindekser. Statsbygg har benyttet en alternativ indeks utviklet av Prognosesenteret AS, som blir kalt ”Rikshospitalindeksen”. Denne indeksen har det vært vanskelig å få noe håndfast informasjon om, noe som kan tyde på at indeksen kanskje ligger litt i gråsonen av hva en slik indeks bør inneholde. - Hvordan påvirker valg av gjennomføringsmodell kostnadsbildet? Gjennomføringsmodell er et begrep som omhandler hvordan man på overordnet nivå organiserer et prosjekt. Det omhandler blant annet entrepriseform som fordeler ansvar og risiko mellom kontraktsparter. Få og store entrepriser i et prosjekt fører til flere risiko- og fortjenestepåslag, og mindre konkurranse. Entreprenøren må da selv benytte seg av underentreprenører som igjen skal ha sine risiko- og fortjenestepåslag. Mange entrepriser fører til mer konkurranse og færre mellomledd, men krever mer av byggeledelsen. Valg av gjennomføringsmodell vil med andre ord ha stor påvirkning på hva den endelige kostnaden av prosjektet blir. Det viktigste å trekke ut av dette er at en indeks som skal ta hensyn til fortjenestemarginer og risikopåslag i estimeringen av prisvekst vil bli påvirket av valgt gjennomføringsmodell. Dette setter et spørsmål ved hvor riktig det er fra et samfunnsmessig ståsted å bruke en alternativ indeks. - Hvilke samfunnsmessige aspekter er viktige i denne sammenhengen? Det er i all hovedsak to aspekter som er viktige samfunnsmessig: 1. Man må ikke overregulere eller bevilge mer enn det som er nødvendig. Dette vil virke kostnadsdrivende og prosjektet blir mer kostbart enn det burde være for samfunnet. 2. Kostnadsrammene må ikke settes så lavt at de ikke henspeiler den faktiske kostnaden til prosjektet. Dette er to faktorer som jobber mot hverandre, og det er derfor viktig å strebe etter en balanse mellom over- og underregulering. En indeks som er påvirket av hvordan man gjennomfører prosjektet vil kanskje ikke gi de nødvendige incentiver til å organisere prosjekter på den mest hensiktsmessige måten. Lov om offentlig anskaffelse fremmer tanken om likebehandling og skal forhindre ugunstig bruk av penger og ressurser. Vi mener alle offentlige byggherrer bør stille på likt grunnlag. En alternativ indeks bør derfor være åpen og mulig for alle å bruke. Dette forutsetter imidlertid at man har en indeks som er god nok til at dette er forsvarlig. Da det nå ikke finnes en slik tilgjengelig indeks, mener vi det er galt å justere rammer og kontrakter utover det kostnadsindeksene viser. Det bør kanskje heller være en lavere terskel for tilgivelse for overskridelser i tider med ekstrem markedsvekst

Sharpness and noise in digital chest radiographs, assessed by visual rating

Missed lung lesions are one of the most frequent causes of malpractice issues, caused by several reasons; among them suboptimal radiography. When radiographers interpret acquired images of a patient, an acceptance or rejection must be decided. When a retake is required, radiographers need to know how to improve the image quality. Improvements in image quality properties as contrast, sharpness and noise often lead to improved perception, which in turn should enable more information to the observer and also allow computer-assisted detection (CAD) to be more successful. Our aim was to create a scoring system of the principal limiting factors sharpness and noise, in a clinical setting, and to determine whether it is possible to agree on image quality on digital chest radiographs. To enable a variation in rating due to body habits, a three-graded scale for each of sharpness and noise were created. Five different anatomical landmarks in each of patients having body sizes lean, normal and large were evaluated by 27 radiographers; totally 810 scores were given. The results showed a high inter-observer agreement with respect to rating grades of both sharpness and noise, independent of projection, anatomical landmark and body habits. The present study is a first step in the development of a scale for assessing sharpness and noise in digital chest radiography. The method of quality assessment might become more valid with increased use. We propose that this study can be followed up by a systematic mentor-guided training program that links perception of image quality to feedback about the image retake decisions if required

Sharpness and noise in digital chest radiographs, assessed by visual rating

Missed lung lesions are one of the most frequent causes of malpractice issues, caused by several reasons; among them suboptimal radiography. When radiographers interpret acquired images of a patient, an acceptance or rejection must be decided. When a retake is required, radiographers need to know how to improve the image quality. Improvements in image quality properties as contrast, sharpness and noise often lead to improved perception, which in turn should enable more information to the observer and also allow computer-assisted detection (CAD) to be more successful. Our aim was to create a scoring system of the principal limiting factors sharpness and noise, in a clinical setting, and to determine whether it is possible to agree on image quality on digital chest radiographs. To enable a variation in rating due to body habits, a three-graded scale for each of sharpness and noise were created. Five different anatomical landmarks in each of patients having body sizes lean, normal and large were evaluated by 27 radiographers; totally 810 scores were given. The results showed a high inter-observer agreement with respect to rating grades of both sharpness and noise, independent of projection, anatomical landmark and body habits. The present study is a first step in the development of a scale for assessing sharpness and noise in digital chest radiography. The method of quality assessment might become more valid with increased use. We propose that this study can be followed up by a systematic mentor-guided training program that links perception of image quality to feedback about the image retake decisions if required