Fysisk aktivitet i barne- og ungdomsidretten

-I denne undersøkelsen studeres utøvernes fysiske aktivitetsnivå i organisert idrett. Utvalget består av jenter og gutter i alderen 9 til 17 år. Utøverne er fordelt på 10 treningsgrupper i fire idrettsgrener. Det er gjennomført 283 målinger på 29 treninger. Data er innsamlet ved at utøverne hadde på seg akselerometer gjennom treningene. Resultatene viser et høyt aktivitetsnivå på treningene. Enkelte av trenerne mente at utøverne var noe mer aktiv på de treningene vi observerte, sammenlignet på andre treninger. Dataene viser store individuelle forskjeller i aktivitetsnivået. Dette skyldes flere forhold som; utøverne er i ulik form, alle viser ikke lik stor innsats (i forhold til egen form), ulike tekniske forutsetninger for å være aktiv og ulik forståelse av hva som skal vektlegges mest i de ulike øvelsene. Det er ikke riktig å sammenligne aktivitetsnivået mellom ulike idretter og ulike treningsgrupper. For det første vektlegges ikke den fysiske delen av treningen like mye i alle idretter og treningsgrupper. For det andre gir ikke akselrometeret like godt bilde på den fysiske arbeidsbelastningen ved alle typer aktivitet. I aktiviteter hvor utøverne har jevn hastighet (eks. ski og lengre løp) gir akselometeret mindre utslag enn i aktiviteter med retnings- og hastighetsendringer (eks. fotball og håndball). Med tanke på utøvernes fysiske form og idrettslige prestasjoner i de fleste idretter, er det viktig at en finner det riktige fysiske aktivitetsnivået på treningene. Disse resultatene bidrar til mer kunnskap om hvordan ulike former for trening påvirker utøvernes aktivitetsnivå. Resultatene viser også behov for å tilpasse treningene til den enkelte utøver – det er store variasjoner i en treningsgruppe. Etter hvert håper vi at en i dette prosjektet får anledning til å se nærmere på sammenheng mellom utøvernes ferdighetsutvikling og den fysiske aktiviteten på treningene. I den sammenheng er det viktig å være oppmerksom på at for sterkt fokus på intensitet kan ha utilsiktede virkninger

Barne- og ungdomsidrettens innhold

Denne undersøkelsen er gjennomført i 15 treningsgrupper, fordelt på tre avdelinger i to idrettslag. Treningene er observert, og både utøvere og trenere har besvart et spørreskjema. Idrettslagene er valgt fordi de har en stor og veldrevet barne- og ungdomsidrett. Begge lagene presterer også godt på seniornivå. Utøverne har brukt aktivitetsmålere på en trening hver. Til sammen er det 232 utøvere som har deltatt. Datainnsamlingen er begrenset til to idrettsgrener, fotball og håndball. Undersøkelsen viser at utøverne trives godt i idretten. Dette er ikke noe uventet resultat når vi spør de som deltar frivillig. Sammenlignet med andre studier er det en særlig høy trivsel i konkurranser. Dette skyldes nok i stor grad at idrettslagene som er med i denne undersøkelsen drives på særdeles god måte. Aktivitetsnivået er meget varierende i løpet av treningen. Fotball og håndball handler ikke bare om fysisk aktivitet. Det er både teknisk og taktisk trening hvor det fysiske aktivitetsnivået blir relativt lavt. Noe av tiden med lav fysisk intensitet kan også være viktig for det sosiale miljøet i treningsgruppen. Det er også forskjeller mellom utøverne i løpet av treningene. Dette skyldes flere forhold. Utøvernes fysisk form (aerob kapasitet) er bestemmende for intensitetsnivået på treningene. Treningsopplegget er imidlertid mest bestemmende for variasjoner i denne gruppens intensitet på treningene. Øvelser hvor alle gjør ”det samme” fører til likt intensitetsnivå, mens fotball- og håndballkamper på treninga gir store variasjoner i intensitetsnivået. Hvilke roller en har (blir tildelt) på laget, påvirker også intensiteten sterkt. Denne undersøkelsen gir et bilde av en godt drevet barne- og ungdomsidrett. Selv om vi nok vil finne det samme positive bildet i mange andre idrettslag, er det ingen grunn til å anta at den undersøkelsen er representativ for barne- og ungdomsidretten. De to aktuelle idrettslagene er valgt fordi de er kjent som veldrevet. Treningsgruppene er fordelt på flere aldersgrupper, men innenfor hver aldersgruppe har gruppene (trenerne) valgt selv om de vil delta. Vi har derfor også en overvekt av ekstra positive trenere. Undersøkelsen må derfor beskrives som studie av den veldrevne barne- og ungdomsidretten. Trenere til de respektive treningsgruppene ble også spurt om å delta i undersøkelsen. I alt 13 trenere deltok. Disse varierte i alder og erfaring. Trenerne pekte unisont på utøvernes trivsel som sin viktigste oppgave. For at utøverne skulle trives ble ”Ros fra treneren”, ”Være i et godt sosialt miljø”, ”Oppleve mestring” og ”høy grad av aktivitet” rangert høyest

Geographical variation in orthopedic procedures in Norway: Cross-sectional population-based study

Background: Standardized surgery rates for common orthopedic procedures vary across geographical areas in Norway. We explored whether area-level factors related to demand and supply in publicly funded healthcare are associated with geographical variation in surgery rates for six common orthopedic procedures. Methods: The present study is a cross-sectional population-based study of hospital referral areas in Norway. We included adult admissions for arthroscopy for degenerative knee disease, arthroplasty for osteoarthritis of the knee and hip, surgical treatment for hip fracture, and decompression with/without fusion for lumbar disk herniation and lumbar spinal stenosis in 2012–2016. Variation in age and sex standardized rates was estimated using extremal quotients, coefficients of variation, and systematic components of variation (SCV). Associations between surgery rates and the socioeconomic factors urbanity, unemployment, low-income, high level of education, mortality, and number of surgeons and hospitals were explored with linear regression analyses. Results: Knee arthroscopy showed highest level of variation (SCV 10.3) and decreased in numbers. Variation was considerable for spine surgery (SCV 3.8–4.9), moderate to low for arthroplasty procedures (SCV 0.8–2.6), and small for hip fracture surgery (SCV 0.2). Higher rates of knee arthroscopy were associated with more orthopedic surgeons (adjusted coefficient 24.8, 95% confidence interval (CI): 2.7–47.0), and less urban population (adjusted coefficient −13.3, 95% CI: −25.4 to −1.2). Higher spine surgery rates were associated with more hospitals (adjusted coefficient 22.4, 95% CI: 4.6–40.2), more urban population (adjusted coefficient 2.1, 95% CI: 0.4–3.8), and lower mortality (adjusted coefficient −192.6, 95% CI: −384.2 to −1.1). Rates for arthroplasty and hip fracture surgery were not associated with supply/demand factors included. Conclusions: Arthroscopy for degenerative knee disease decreased in line with guidelines, but showed high variation of surgery rates. Socioeconomic factors included in this study did not explain geographical variation in orthopedic surgery.publishedVersio

Fysisk aktivitet i barne- og ungdomsidretten

I denne undersøkelsen studeres utøvernes fysiske aktivitetsnivå i organisert idrett. Utvalget består av jenter og gutter i alderen 9 til 17 år. Utøverne er fordelt på 10 treningsgrupper i fire idrettsgrener. Det er gjennomført 283 målinger på 29 treninger. Data er innsamlet ved at utøverne hadde på seg akselerometer gjennom treningene. Resultatene viser et høyt aktivitetsnivå på treningene. Enkelte av trenerne mente at utøverne var noe mer aktiv på de treningene vi observerte, sammenlignet på andre treninger. Dataene viser store individuelle forskjeller i aktivitetsnivået. Dette skyldes flere forhold som; utøverne er i ulik form, alle viser ikke lik stor innsats (i forhold til egen form), ulike tekniske forutsetninger for å være aktiv og ulik forståelse av hva som skal vektlegges mest i de ulike øvelsene. Det er ikke riktig å sammenligne aktivitetsnivået mellom ulike idretter og ulike treningsgrupper. For det første vektlegges ikke den fysiske delen av treningen like mye i alle idretter og treningsgrupper. For det andre gir ikke akselrometeret like godt bilde på den fysiske arbeidsbelastningen ved alle typer aktivitet. I aktiviteter hvor utøverne har jevn hastighet (eks. ski og lengre løp) gir akselometeret mindre utslag enn i aktiviteter med retnings- og hastighetsendringer (eks. fotball og håndball). Med tanke på utøvernes fysiske form og idrettslige prestasjoner i de fleste idretter, er det viktig at en finner det riktige fysiske aktivitetsnivået på treningene. Disse resultatene bidrar til mer kunnskap om hvordan ulike former for trening påvirker utøvernes aktivitetsnivå. Resultatene viser også behov for å tilpasse treningene til den enkelte utøver – det er store variasjoner i en treningsgruppe. Etter hvert håper vi at en i dette prosjektet får anledning til å se nærmere på sammenheng mellom utøvernes ferdighetsutvikling og den fysiske aktiviteten på treningene. I den sammenheng er det viktig å være oppmerksom på at for sterkt fokus på intensitet kan ha utilsiktede virkninger

Trenerundersøkelsen 2013

-Fra 1.1. 2014 ble Trenerløypa innført som rammeverk for trenerutdanningen i norsk idrett. For senere å kunne evaluere effekten av trenerløypa, ønsker en med denne undersøkelsen å danne seg et bilde av trenerne i norsk barne- og ungdomsidrett. Undersøkelsen er gjennomført i 9 særforbund. Særforbundene ble bedt om å trekke 10 idrettslag, fordelt på minst to ulike områder i Norge. Det elektroniske spørreskjemaet ble så sent til trenerne, i barne- og ungdomsidretten. Til sammen er det 461 trenere som har svart på spørsmål om hvem de trener, hvor ofte og hvor mange de trener, hvorfor de begynte å trene, hvilken idrettsutdanning de har og om de ønsker mer utdannin

Salaby - allemannsretten : Evaluering av et nettbasert undervisningsopplegg Friluftslivets år 2015

-I denne rapporten evalueres bruken av det nettbaserte undervisningsopplegget «Salaby – allemannsretten». Målgruppen er elever i barne- og ungdomsskolen (1. – 10. klasse). Evalueringen er gjort på oppdrag fra Norsk Friluftsliv, som har ansvar for planlegging, daglig ledelse og gjennomføring av Friluftslivets år 2015 – en nasjonal markering av norsk friluftsliv. Det nettbaserte undervisningsopplegget kan ha flere funksjoner. For det første, kan det i seg selv bidra til å synliggjøre, og øke oppmerksomheten mot friluftsliv. Dernest kan det bidra til økt kunnskap om, og forståelse for friluftsliv. For det tredje, kan undervisningsopplegget påvirke atferd. Det er krevende å evaluere i hvilken grad «Salaby – allemannsretten» påvirker elevenes holdninger og atferd. Det nettbaserte undervisningsopplegget er ikke det eneste som påvirker målgruppen. Elevene får enormt mange impulser, på skolen, gjennom media og i møtet med andre mennesker. Elevene er selvstendige individer, som sorterer, fortolker og bearbeider alle de inntrykk de får gjennom oppveksten. Av den grunn blir det tilnærmet umulig å «måle» hvor sterk påvirkningen har vært fra en kilde. Avstanden fra å lese om friluftsliv, gjerne innendørs ved en datamaskin/lesebrett, til å være aktive ute i fri luft kan være lang. Avstanden fra skjermen til aktivt friluftsliv vil være avhengig av vær og føre, avstander, sosiale relasjoner, og mange andre forhold. Evalueringen av «Salaby – allemannsretten» bygger i hovedsak på bruk av bruk nettstedet fra 9. september 2015 og fram til 16. februar 2016. Det er også gjennomført intervju med noen skoleledere og lærere om bruk av undervisningsopplegget. Det er også gjennomført en enkel analyse av i hvilken grad bruk av nettstedet har blitt påvirket av markedsføringstiltak. Bruk av Salaby er lisensbasert, men 200 000 abonnenter på 1. – 7. trinn. Dette antallet er nesten halvparten av alle elever i denne aldersgruppen. Disse tallene viser at Salaby er utbredt i den norske skolen. «Salaby – allemannsretten» er gratis for alle. Det betyr at de 623 755 elevene ved de 2 867 grunnskolene i Norge (Udir 2015), og elvenes lærere og foresatte, er potensielle brukere av «Salaby – allemannsretten»

Lifestyle, Health and Health Concerns of Rural Youth, 1996.

This study aims to map out the experiences of childhood, lifestyle and health of rural youth. The study includes data on levels of physical activity, participation in sports, attitudes towards drugs and youths outlook on the future

Elever ved Selbu Ungdomsskole 2018 : En studie av skole, oppvekst og fysisk aktivitet blant elever ved Selbu ungdomsskole

«Ung Voksen i Selbu» (UVIS) er et kombinert utviklings- og forskningsprosjekt, hvor det fokuseres på de unges opplevelser av skole, fritid og framtid. Prosjektet eies og ledes av Selbu videregående skole og NTNU Samfunnsforskning AS i samarbeid. Et overordnet mål er å øke forståelsen for de unges opplevelser, og derigjennom få et grunnlag for å utvikle skoletilbudet. Prosjektet ble startet opp høsten 2014, med årlige spørreundersøkelser som elevene på Selbu videregående skole besvarer. Fra høsten 2018 ble Selbu ungdomsskole med i prosjektet Prosjektet kan brukes som grunnlag til å endre praksis, og for å evaluere hvordan ulike tiltak virker. Fra 2018 ble undersøkelsen styrket ved at også Selbu ungdomsskole ble med i prosjektet