18 research outputs found

    A Review of Chemosensation and Related Behavior in Aquatic Insects

    Get PDF
    Insects that are secondarily adapted to aquatic environments are able to sense odors from a diverse array of sources. The antenna of these insects, as in all insects, is the main chemosensory structure and its input to the brain allows for integration of sensory information that ultimately ends in behavioral responses. Only a fraction of the aquatic insect orders have been studied with respect to their sensory biology and most of the work has centered either on the description of the different types of sensilla, or on the behavior of the insect as a whole. In this paper, the literature is exhaustively reviewed and ways in which antennal morphology, brain structure, and associated behavior can advance better understanding of the neurobiology involved in processing of chemosensory information are discussed. Moreover, the importance of studying such group of insects is stated, and at the same time it is shown that many interesting questions regarding olfactory processing can be addressed by looking into the changes that aquatic insects undergo when leaving their aquatic environment

    Kartlegging av ungfiskbestander i Drivavassdraget. Årsrapport 2010

    Get PDF
    Høsten 2010 ble det gjennomført omfattende ungfiskundersøkelser i Drivavassdraget. Hovedformålet med disse undersøkelsene var å i) estimere tetthet og alderssammensetning hos ungfisk av laks, aure og artshybrider (laksXaure) og ii) øke kunnskapen om effekter av lakseparasitten Gyrodactylus salaris og da særlig med hensyn til forekomst av artshybrider og mulige endringer i vert/parasittforhold. Totalt ble det fanget 1132 ungfisk av aure, laks og hybrid. Totalt ble 147 individer i felt bestemt til å være laks og/eller hybrid. De genetiske undersøkelsene viste at 121 individer var laks (10,7 % av totalen), 22 individer var hybrid (1,9 % av totalen) og 4 individer var aure. Av de 985 som ble bestemt til aure i felt var samtlige aure og av det totale ungfiskmaterialet var dermed 989 aureunger (87,4 %). Andelen hybrider i aldersgruppe 0+ (0,8 %) var på samme nivå som i 2004, mens andelen hybrider i eldre aldersgrupper (3,6 %) var signifikant lavere enn i 2004 (8,4 %). I sidevassdraget Grøa utgjorde aure, laks og hybrider henholdsvis 81,0, 9,5 og 9,5 %. Tettheten av 0+ aureunger i hovedvassdraget var lavere i 2010 enn i 2002 med tettheter på henholdsvis 27,5 og 57,0 individer pr 100 m2. Tilsvarende var også tettheten av eldre aureunger lavere i 2010 enn i 2002 med henholdsvis 16,3 og 31,1 individer pr 100 m2. Det ble funnet aure i aldersgruppene 0+ - 4+ i hovedvassdraget og de dominerende aldergruppene var 0+ og 1+. I sidevassdraget Grøa ble det funnet ungfisk av aure i aldersgruppene 0+ til 5+ i tillegg til en større gytefisk (367 mm) som ble sluppet fri. Dominerende aldersgruppe av aure her var 1+, men antallet av alle aldersgrupper var lavt. Laks ble funnet i tre aldersgrupper i hovedvassdraget (0+ - 2+) og dominerende aldersgruppe var 0+. I sidevassdraget Grøa var antallet laks fanget svært lavt (N=4) og fordelt på to aldersgrupper (0+ og 1+). Antall hybrider som ble funnet var lavt og bestod i hovedvassdraget av aldersgruppene 0+ - 3+. Det ble fanget flest hybrider i aldersgruppen 1+. De få hybridene som ble fanget i sidevassdraget Grøa var 2+ (N=1) og 3+ (N=3). Totalt var 68 av de 71 laksene i aldersgruppe 0+ infisert av G. salaris (prevalens 96 %), med en gjennomsnittlig intensitet på 674 parasitter pr. infisert individ. Samtlige 42 ettåringer av laks var infisert (100 % prevalens) med en gjennomsnittlig intensitet på 1811 parasitter pr. individ. Av åtte toårige laksunger var samtlige infisert med en gjennomsnittlig intensitet på 1551 parasitter pr. individ. Resultatene fra undersøkelsene i Driva-vassdraget høsten 2010 viste at bestanden av aureunger i vassdraget var til dels betydelig lavere enn i 2002 og 2004. Lav gytebestand av sjøaure de senere år er trolig mye av årsaken til dette. Bestanden av aureunger ble beregnet for arealene ovenfor og nedenfor en planlagt fiskesperre i Snøvasfossen i Driva. Våre beregninger for høsten 2010 viser at man uten kompensasjonstiltak for sjøaure i forbindelse med sperra må påregne et produksjonstap for aure på anslagsvis 60 %. Tettheten av laksunger var lav for hele vassdraget og intensitet og prevalens av G. salaris var høy. De lave tetthetene av laksunger og de høye parasitt-infeksjonene blant laksungene, tyder på at det ikke har skjedd noen endring i vert-parasittforholdet mellom laks og G. salaris i Driva siden 2004. Det er derfor ikke noe i våre undersøkelser som tyder på en mulig tilpasning i forholdet mellom vert og parasitt

    Characteristics Associated With Adding Cereal Into the Bottle Among Immigrant Mother–Infant Dyads of Low Socioeconomic Status and Hispanic Ethnicity

    No full text
    ObjectiveDetermine maternal and infant characteristics associated with adding cereal into the bottle.DesignSecondary data analysis.ParticipantsStudy participants were immigrant, low-income, urban mother-infant dyads (n = 216; 91% Hispanic, 19% US-born) enrolled in a randomized controlled trial entitled the Bellevue Project for Early Language, Literacy and Education Success.Main outcome measuresMaternal characteristics (age, marital status, ethnicity, primary language, country of origin, education, work status, income, depressive symptoms, and concern about infant's future weight) and infant characteristics (gender, first born, and difficult temperament).AnalysisFisher exact test, chi-square test, and simultaneous multiple logistic regression of significant (P < .05) variables identified in unadjusted analyses.ResultsTwenty-seven percent of mothers added cereal into the bottle. After adjusting for confounding variables identified in bivariate analyses, mothers who were single (P = .02), had moderate to severe depressive symptoms (P = .01) and perceived their infant had a difficult temperament (P = .03) were more likely to add cereal into the bottle. Conversely, mothers who expressed concern about their infants becoming overweight were less likely to add cereal (P = .02).Conclusions and implicationsHealth care providers should screen for adding cereal in infant bottles. Further research is needed to investigate the impact of adding cereal into the bottle on weight trajectories over time. Causal associations also need to be identified to effectively prevent this practice
    corecore