Tentacular Classrooms: Feminist Transformative Learning for Thinking and Sensing

Integrative transformative learning in a feminist perspective asks students to engage in potentially troublesome and unsettling debates, to confront their own privilege and situated knowledges, and to experiment with conventional boundaries for knowledge production. We introduce the idea of the “tentacular classroom” grounded in the work of Haraway on tentacular thinking to show the ways in which the learning encounter, figured as a tentacular organism, allows for co-production and multiplicity in knowledge production. Through two illustrative examples from gender studies classrooms, we show what is at stake when unruly tentacles become involved in disrupting the boundedness imposed on teaching and learning in the neo-liberal university context. We conclude that a tentacular classroom entails confrontations with troublesome knowledges but also with troublesome unlearning as well, leading teachers and learners to an alternative point of departure for the learning encounter.publishedVersio

Posthumanistiske muligheter og transhumanistiske blindspor i det antropocene

Både posthumanisme og transhumanisme er innganger til å problematisere grensene mellom teknologi, natur og mennesker i en tid der menneskene påvirker planeten jorden på helt fundamentale måter. Den menneskelige påvirkningen er så stor at det argumenteres for at jorden nå er inne i en ny geologisk tidsalder, navngitt som den «antropocene» tidsalder. I denne artikkelen gjør vi rede for transhumanisme og posthumanisme som ulike posisjoner i nye diskusjoner om menneskets rolle og ansvar i det antropocene. Vi drøfter prinsipielle etiske, vitenskapsteoretiske og politiske forskjeller mellom dem. Transhumanisme handler om radikal «forbedring» av mennesket gjennom utnytting av teknovitenskapelige nyvinninger, mens posthumanisme i større grad handler om mennesket i relasjon til det ikke-menneskelige, slik som teknologi, klima og dyr. Med vekt på feministisk vitenskapskritikk og feministisk økologi argumenterer vi for at posthumanisme er et viktig tenkeverktøy for å problematisere, forstå og utfordre menneskets tradisjonelle posisjon og rolle i antropocen tidsalder. I motsetning til transhumanisme, som representerer en vedvarende menneskesentrert posisjon, er posthumanisme, og da særlig feministisk posthumanisme, en teoretisk posisjon som ser utover forestillingen om et universelt menneske og fastholder en mindre hierarkisk tilnærming til hvordan mangfoldige arter, kropper, økosystemer og teknologier står i relasjon til hverandre.publishedVersio

CARING FUTURES: a study protocol for transdisciplinary qualitative research on technology-mediated care practices and theory development for ethics of care

Introduction The world’s population is ageing. As older persons live longer and increase in number, society faces a greater disease burden and, in public welfare, a corresponding resource deficit. New technology is one solution to this deficit but there is scarce knowledge about ethical aspects of such innovations in care practices. In CARING FUTURES, we address this scarcity by interrogating how new technology in care can become ethically sound and, correspondingly, how ethics of care can become more technology aware. Our concern is to protect quality care for the future. Methods and analysis CARING FUTURES advances transdisciplinarity through knowledge exchange around technology-mediated care and ethics of care, involving key stakeholders. We rely on established and innovative methods to generate experience-near and practice-near knowledge. Through this empirical research, we seek to expand understanding of technology-mediated care and to enrich ethics of care theory. Ethics and dissemination Empirical studies have been approved or await approval by national ethics committees. CARING FUTURES is designed to create societal impact through Knowledge Transfer Events targeting stakeholders in health, care and welfare, and Educational Packages for students of care—providing knowledge-exchange forums for future academics and practitioners of care. The project’s societal impact is also ensured in that participating researchers are also practitioners and/or educators of care personnel for the future. Project findings will be disseminated through scientific publications and conference presentations. Through communication in both traditional and digital media platforms, we engage in dialogues between researchers, user groups, policy makers and the wider public.publishedVersio

Ethics of care in technology-mediated healthcare practices: A scoping review

Background Introducing new technologies into healthcare practices may challenge professionals' traditional care cultures. The aim of this review was to map how the ‘ethics of care’ theoretical framework informs empirical studies of technology-mediated healthcare. Method A scoping review was performed using eight electronic databases: CINAHL with full text, Academic Search Premier, MEDLINE, the Philosopher's Index, SocINDEX with Full Text, SCOPUS, APA PsycInfo and Web of Science. This was followed by citation tracking, and articles were assessed against the inclusion criteria. Results Of the 443 initial articles, 18 met the criteria and were included. We found that nine of the articles used the concept of ‘ethics of care’ (herein used interchangeably with the terms ‘feminist ethics’ or ‘relational ethics’) insubstantially. The remaining nine articles deployed care ethics (or its equivalent) substantially as an integrated theoretical framework and analytical tool. We found that several articles suggested an expansion of ethics of care to encompass technologies as part of contemporary care. Furthermore, ethics of care contributed to the empirical research by recognising both new relationships between patients and healthcare professionals as well as new ethical challenges. Conclusion Ethics of care is sparsely used as a theoretical framework in empirical studies of technology-mediated healthcare practices. The use of ethics of care in technology-mediated care brings new dilemmas, relational tensions and vulnerabilities to the foreground. For ethics of care to be used more explicit in empirical studies, it is important that it is recognised by research community as an adequate, universal ethical theory.publishedVersio

Posthumanistiske muligheter og transhumanistiske blindspor i det antropocene

Både posthumanisme og transhumanisme er innganger til å problematisere grensene mellom teknologi, natur og mennesker i en tid der menneskene påvirker planeten jorden på helt fundamentale måter. Den menneskelige påvirkningen er så stor at det argumenteres for at jorden nå er inne i en ny geologisk tidsalder, navngitt som den «antropocene» tidsalder. I denne artikkelen gjør vi rede for transhumanisme og posthumanisme som ulike posisjoner i nye diskusjoner om menneskets rolle og ansvar i det antropocene. Vi drøfter prinsipielle etiske, vitenskapsteoretiske og politiske forskjeller mellom dem. Transhumanisme handler om radikal «forbedring» av mennesket gjennom utnytting av teknovitenskapelige nyvinninger, mens posthumanisme i større grad handler om mennesket i relasjon til det ikke-menneskelige, slik som teknologi, klima og dyr. Med vekt på feministisk vitenskapskritikk og feministisk økologi argumenterer vi for at posthumanisme er et viktig tenkeverktøy for å problematisere, forstå og utfordre menneskets tradisjonelle posisjon og rolle i antropocen tidsalder. I motsetning til transhumanisme, som representerer en vedvarende menneskesentrert posisjon, er posthumanisme, og da særlig feministisk posthumanisme, en teoretisk posisjon som ser utover forestillingen om et universelt menneske og fastholder en mindre hierarkisk tilnærming til hvordan mangfoldige arter, kropper, økosystemer og teknologier står i relasjon til hverandre.publishedVersio

Livshistorier i omsorgsarbeid. Utfordringer og muligheter ved bruk av livshistoriedokumentasjon på sykehjem

Nyere helse- og omsorgspolitiske dokumenter løfter fram livshistorier som en viktig kilde til kunnskap i eldreomsorgen, og et relevant verktøy for profesjonelt omsorgsarbeid på sykehjemmet. Men hvilke utfordringer og muligheter ligger i livshistorier som omsorgsverktøy i praksis? Denne artikkelen er basert på et tverrfaglig samarbeidsprosjekt mellom forskere innenfor praksisfeltet, sykepleierstudenter, samfunnsvitere, helsevitere og humanister. Vår hensikt er å få ny kunnskap om utbredelse av livshistorier som omsorgsverktøy på sykehjem, og hva som karakteriserer slike verktøy. Ved hjelp av en kartleggingsstudie om livshistorier som et verktøy for dokumentasjon og kommunikasjon ved sykehjem i en region på Vestlandet, fant vi stor variasjon i utforming av skjemaene som brukes til å dokumentere pasientenes livshistorie. Gjennom en komparativ nærlesning av skjemaenes stilistiske utforminger og kommunikasjonsformer, drøfter vi implikasjonene av det vi ser som en utfordrende sammenblanding av instrumentelle og relasjonelle hensikter ved bruk av livshistorier i profesjonell omsorg.publishedVersio

Psychosocial and symbolic dimensions of the breast explored through a Visual Matrix

This article explores knowledge about the breast in the psychosocial interplay of lived experience, addressing a gap in empirical research on this highly gendered cultural trope and embodied organ. We present findings from a study that used a free-associative psychosocial method – the Visual Matrix – in order to stimulate, and capture expressions of, tacit aspects of the breast that have evaded discursive representation, as well as to generate understanding of relations between embodied and enculturated experience. Little research has been conducted on women’s affirmative experience of breasts, possibly because their bio-psycho-sociocultural complexity affords an onto-epistemological and empirical challenge. Our data revealed how an aesthetic of the grotesque in one matrix allowed the mainly female group to use humour as a “creative psychic defence” against culturally normative and idealised aspects of the breast. This was expressed through sensual symbolisations of breasted experience, affectively delivered with exuberance and joy. There was an emphasis on the breast’s potency and its potential for both abundant nurturance and potent “weaponisation”. By establishing this feminine poetic mode, Visual Matrix imagery symbolised life and death as tolerable, inseparable yet ambiguous dimensions of breasts, thereby resisting anxious splitting. The breast’s life-affirming qualities included the sensual, the visceral and the joyful – a materialsemiotic knowing. This was in marked contrast to a second matrix where associations were weighted towards the spectacular breast of an ocular-centric culture that privileges heteromasculine looking. This matrix reflected a more ambivalent and sometimes troubled response among participants. Reasons for the difference between the two matrices are discussed in terms of how they responded to the tension between embodied and enculturated experiences

Å fortelle verden. Spekulativ fiksjon som etisk-politisk arena

De siste årene har ulike typer av fantastisk og fabulerende fiksjon – her med en samlebetegnelse kalt spekulativ fiksjon – beveget seg fra utkanten av populærkulturen til mainstream media. Parallelt med denne utviklingen er det en økende interesse for hvordan medievaner påvirker holdninger og kunnskapsproduksjon. I denne artikkelen diskuterer jeg spekulativ fiksjon som særskilte fortellingspraksiser som kan bidra til å utfordre etablerte fortellinger eller forestillinger om verden, og på den måten fungere som en etisk-politisk arena for verdensgjøring på nye premisser. Gjennom å trekke forbindelseslinjer fra eventyrfortellinger til dagens spekulative fiksjon, slik som TV-seriene Game of Thrones og Black Mirror, peker jeg på hvordan spekulative fortellingspraksiser kan bidra til alternative verdensgjøringer på den ene siden, og til å rette søkelyset mot pågående verdensgjøringer i vår egen tid på den andre