Utdanningssystemet – et symbolsk felt som klassifiserer mennesker og benevner verden

Artikkelen er en teoretisk drøfting av det norske utdanningssystemet som symbolsk felt og klassifikasjonssystem. Tema som reises er det norske utdanningssystemets utfordringer knyttet til en økende flerkulturell sammensetning av elevgruppen, og er fundamentert i Lov av 1998 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (heretter opplæringslova), som benyttes som eksempel på et system som klassifiserer og kategoriserer elever i norsk skole. Gjennomgang av loven viser at ulike elevgrupper jf. lovgrunnlaget har ulike rettigheter til språkopplæring på sine morsmål. Artikkelen drøfter lovgrunnlaget opp mot stortingsmeldinger som legger til grunn at inkludering skal være et grunnleggende prinsipp for alle i den norske skolen. Det samiske lovgrunnlaget i opplæringsloven presenteres som eksempel på et formelt, faglig og kulturelt «løft» i det norske utdanningssystemet, og det er utarbeidet egne samiske læreplaner: «Kunnskapsløftet – samisk.» Artikkelen drøfter hvorvidt den samiske modellen kan fremstå som en konstruktiv brobygger og en foregangsmodell for andre språklige minoritetsgrupper i den norske skolen. Artikkelen er teoretisk forankret i Bourdieu: Kapitalformene, felt og statens maktformer

Glycated albumin in pregnancy: LC-MS/MS-based reference interval in healthy, nulliparous Scandinavian women and its diagnostic accuracy in gestational diabetes mellitus

Glycated albumin (GA) may be a useful biomarker of glycemia in pregnancy. The aim of this study was to establish the reference interval (RI) for GA, analyzed by liquid chromatography-tandem mass spectrometry (LC-MS/MS), in healthy, nulliparous pregnant women. In addition, we assessed the accuracy of GA and glycated hemoglobin A1c (HbA1c) in the diagnosis of gestational diabetes mellitus (GDM). Finally, we explored the prevalence of GDM in healthy nulliparas, comparing three diagnostic guidelines (WHO-1999, WHO-2013 and the Norwegian guideline). The study was carried out at Stavanger University Hospital, Norway, and included a study population of 147 pregnant nulliparous women. An oral glucose tolerance test (OGTT) was performed and used as the gold standard for GDM diagnosis. Blood samples for analysis of GA and HbA1c were collected at pregnancy week 24–28. A nonparametric approach was chosen for RI calculation, and receiver operating characteristic (ROC) curves were used to evaluate the diagnostic performance of GA and HbA1c. The established RI for GA in 121 pregnant women was 7.1–11.6%. The area under the ROC curves (AUCs) were 0.531 (GA) and 0.627 (HbA1c). According to the WHO-1999, WHO-2013 and the Norwegian guideline, respectively, 24 (16%), 36 (24%) and 21 (14%) women were diagnosed with GDM. Only nine women (6%) fulfilled the GDM-criteria of all guidelines. In conclusion, we established the first LC-MS/MS-based RI for GA in pregnant women. At pregnancy weeks 24–28, neither GA nor HbA1c discriminated between those with and without GDM. Different women were diagnosed with GDM using the three guidelines.publishedVersio

Gestational diabetes mellitus follow-up in Norwegian primary health care: a qualitative study

Background Women with gestational diabetes mellitus (GDM) have a tenfold increased risk of developing diabetes, and a high risk of recurrent GDM. Endorsing the life-course approach aiming to prevent disease and promote health across generations, the Norwegian GDM guideline recommends follow-up in primary care after delivery, with information on the increased risks, lifestyle counselling, and annual diabetes screening. Few reports exist on Norwegian women’s experiences of GDM follow-up. Aim To elucidate women’s experiences with follow-up of GDM in pregnancy and after delivery, and to explore their attitudes to diabetes risk and motivation for lifestyle changes. Design & setting Qualitative study in primary care in the region of Stavanger, Norway. Method Semi-structured in-depth interviews were conducted 24–30 months after delivery with 14 women aged 28–44 years, with a history of GDM. Data were analysed thematically. Results Most women were satisfied with the follow-up during pregnancy; however, only two women were followed-up according to the guideline after delivery. In most encounters with GPs after delivery, GDM was not mentioned. To continue the healthy lifestyle adopted in pregnancy, awareness of future risk was a motivational factor, and the women asked for tailored information on individual risk and improved support. The main themes emerging from the analysis were as follows: stigma and shame; uncertainty; gaining control and finding balance; and a need for support to sustain change. Conclusion Women experienced a lack of support for GDM in Norwegian primary care after delivery. To maintain a healthy lifestyle, women suggested being given tailored information and improved support.publishedVersio

Makroøkonomiske konsekvenser av redusert arbeidstid for skift- og turnusarbeidere

Ekspertutvalget for vurdering av arbeidstidsordninger knyttet til skift- og turnusarbeid (skift/turnusutvalget) har bedt Statistisk sentralbyrå om å analysere de makroøkonomiske konsekvensene av både utvalgets og arbeidstakerorganisasjonenes forslag til arbeidstidsreform. I denne rapporten presenteres beregningene. Beregningene er også presentert som et vedlegg til skift/turnusutvalgets innstilling, NOU 2008:17. Utvalgets forslag til arbeidstidsreform innebærer at 51 200 årsverk blir berørt av reformen, og at arbeidstiden for disse reduseres med 0,64 time per uke i gjennomsnitt fra og med 2010. Resultatene preges av at dette utgjør en svært liten andel av den samlede arbeidsinnsatsen i Norge. Forslaget innebærer at den gjennomsnittlige avtalte arbeidstiden for heltidsstillinger kun reduseres med 0,04 prosent i økonomien som helhet

Glycated albumin and continuous glucose monitoring metrics across pregnancy in women with pre-gestational diabetes

Introduction: Glycated albumin (GA), a biomarker reflecting short-term glycaemia, may be useful to assess glycaemic control in pregnancy. We examined the association between GA and continuous glucose monitoring (CGM) metrics across gestation. Methods: In this prospective cohort study including 40 women with pre-gestational diabetes, blood samples for analysis of GA and glycated haemoglobin A1c (HbA1c) were collected at pregnancy week 12, 20, 24, 28, 32 and 36. In the CGM-group (n = 19), CGM data were collected from first trimester until pregnancy week 36. Receiver operating characteristic (ROC) curves were used to assess the accuracy of GA and HbA1c to detect poor glycaemic control, using CGM metrics as the reference standard. This study was conducted at Stavanger University Hospital, Norway, in 2016–2018. Results: Glycaemic control improved across gestation with more time spent in target range, coinciding with decreased glycaemic variability and lower mean GA level. There was statistically significant correlation between GA and most CGM metrics. The area under the ROC curves (AUC) for detecting time in range 25% for the pregnancy glucose target 63–140 mg/dl (3.5–7.8 mmol/L) were 0.78 and 0.82 for GA, whereas AUCs of 0.60 and 0.72 were found for HbA1c, respectively. Conclusions: Higher GA levels were associated with less time spent in target range, more time spent in the above range area and increased glycaemic variability. GA was more accurate than HbA1c to detect time above range >25% and time in range <70%.publishedVersio

Arbeid og fritid - prioriteringer i det 21. århundre : makroøkonomiske konsekvenser ved redusert arbeidstid

Ved bruk av materiale fra denne publikasjonen, skal Statistisk sentralbyrå oppgis som kilde.Etter hvert som arbeidstakerne har blitt mer velstående har de også ønsket å redusere arbeidstiden. Fritid har i et slikt perspektiv vært et gode på lik linje med hi-fi anlegg og mobiltelefoner. Siden 1962 har den gjennomsnittlige avtalte arbeidstiden for heltidsstillinger blitt redusert fra 48 til 39 timer per uke. I tillegg har de fleste fått ti ekstra feriedager i perioden. Tar vi også med fravær, overtidsbruk og deltidsomfang i regnestykket, viser det seg at arbeidstakerne i Norge i gjennomsnitt arbeidet 30 timer per uke i 2006. På oppdrag fra Fornyings- og administrasjonsdepartementet har Statistisk sentralbyrå beregnet de makroøkonomiske konsekvensene ved å redusere arbeidstiden ytterligere. Fire forskjellige reformer har vært vurdert; ti prosent reduksjon i ukentlig normalarbeidstid fra og med 2010, ytterligere ti prosent reduksjon fra og med 2020, firedagers arbeidsuke fra og med 2010 og tre uker utvidet ferie fra og med 2010. Arbeidstidsreformene har enten omfattet alle arbeidstakerne, kun de over 62 år eller kun de med barn mellom 1-6 år. Beregningene går til 2050. Statistisk sentralbyrå har brukt den makroøkonomiske modellen MODAG til beregningene. Resultatene fra beregningene er således av makroøkonomisk karakter. Mange arbeidstidsrelaterte problemstillinger har det ikke vært mulig å analysere innenfor MODAG, og det har vært nødvendig å foreta en del antakelser. Derfor er beregningen med ti prosent reduksjon i den ukentlige normalarbeidstiden vært gjennomført under forskjellige antakelser på forhold som kan være viktige for resultatene. Det har også vært viktig å kartlegge hvor mye den faktiske arbeidstiden kan tenkes å bli redusert etter en reduksjon i normalarbeidstiden. I denne rapporten er det analysert hvordan den avtalte arbeidstiden, overtiden og deltidsomfanget påvirkes av arbeidstidsforkortelser. Funnene tyder på at den faktiske arbeidstiden kun reduseres med om lag halvparten av arbeidstidsreduksjonen. Årsaken er at bruken av overtid øker og at deltidsomfanget blir redusert. I tillegg er det i beregningene antatt at de selvstendig næringsdrivende ikke endrer sin arbeidstid og at antall sykefraværsdager forblir uendret etter arbeidstidsreduksjonen