24 research outputs found

    Sørsamiske fuglenavn

    Get PDF
    Denne utredningen gir en oversikt over fuglenavn på sørsamisk for de fleste fuglearter som er observert i språkområdet for sørsamisk, samt for en del arter også utenfor dette språkområdet.Sametinget, Nord-Trøndelag fylkeskommun

    Alien marine species in Norway - Mapping, monitoring and assessment of vectors for introductions

    Get PDF
    Norway has the second longest coastline in the world, and it is challenging to monitor non-indigenous marine species (NIMS) along the entire shore including the Norwegian areas in the Barents Sea and along Svalbard. There is currently no national program for such monitoring, however some activity is taking place on specific species and organism groups which is presented here. Historically transport of NIMS is ballast water have been the main pathway into the Norwegian coast, but with the implementation of the Ballast Water Convention this risk is minimized. Biofouling on vessels coming into the Norwegian coast is thus considered to be the most important vector for marine introduction of new species. An analysis of the frequency and origin (last port call) for 158 000 vessel arrivals into Norwegian ports in the period 2020-2021 is presented. The results show that the Oslofjord area and the west coast is the areas with highest risk for marine introductions by vessels. Other vectors for such introductions into Norway are evaluated like the increasing amount of floating debris which can carry fouling organisms, larvae and eggs to new areas. An analysis of historical data for the established NIMS in Norway show that the southern area of Norway is most susceptible to new species. This pattern is not only dependent on the vector pressure but also reflects the temperature gradient northwards along the coast. Measures for prevention of new species to arrive and management of problematic species is also discussed.publishedVersio

    Hvad er økologi?:en evaluering af undervisningsmaterialets effekt på elevers begrebsforståelse

    No full text

    Employees’ perspective on organic food transition — will, knowledge and instruments

    No full text
    Formål: Dette studie havde til formål at få kundskab om køkkenmedarbejdernes oplevelse af og erfaringer med økologiomlægning i deres køkkener. Desuden var formålet at få indsigt i medarbejdernes oplevelse af undervisningens betydning i forhold til samarbejde og omlægningsningsprocessen. Metode: Der blev indsamlete valueringsskemaer med åbne svarmuligheder udfyldt af 327 kursusdeltagere, samt 50 lederevalueringer ligeledes med åbne besvarelser. Besvarelserne blev behandlet og analyseret med udgangspunkt i kvalitativ indholdsanalyse. Resultat: Studiet viste at medarbejderneoplever økologiomlægning, som en kompleks proces, der kræver ændringer af vaner og praksis. Samsyn blev nævnt somet væsentligt element, herunder en fælles målsætningpå medarbejdernes arbejdsplads, hvor økologien indgår,som en del af arbejdspladsens øvrige mål. Medarbejderneskal kunne se formåletmed økologien,både i relationtil eget køkken/arbejdeog gerne i en større helhed, ligesom de bør inddrages i processen. Samarbejde og kommunikation er gennemgående elementer i processen og bør understøttes. Bæredygtighed og sundhed nævntes, som motivation for hovedparten af medarbejderne. Viden og værktøjer er vigtige for at medarbejderne oplever håndterbarhed i forhold til processen, hvorfor medarbejdernes handlekompetencer og oplevede handlerum børstyrkes. Det gælder også i forhold til de strukturelle rammer,deropleves som udfordringeri forhold til økologiomlægning.Om økologiomlægning ses som mulighed eller udfordring, synes i en hvis grad at afhængeaf individet. Samlet synes undervisningen athave rustet medarbejderne i forhold til,og med bevidstgørelse om processen, men kan dog ikke stå alene, men der peges på behovet for en tydelig og opbakkende ledelse. Konklusion: Studiet viser,at medarbejderne er blevet styrket gennem undervisningsforløbet i forhold til incitament, viden og værktøjer omkring økologiomlægning. Økologien børvære et tydeligt fælles målsætning, som indgår i organisations øvrige mål. Det bør ses som løbende proces, som kontinuerligt skal styrkes blandt andet gennem viden samt opbakning fra en tydelig ledelse. Samtidig er der behov for at udfordre de eksisterende strukturelle rammer for at give større råderumAim: In this study,we aimed to learn how kitchen professionals perceiveand experience the transition to organic food. We also aimed to understand how employees view training in relation to collaboration and the transition process. Method: Participants attended a six-daycourse (two time three days) in organic food transition. The course was funded by governmental funds to promote organic food in public kitchens through training. After finished course the course participants (n=327) and leaders (n=50) completed evaluationforms comprising openended answers. All data was examined using qualitative content analysis. Result: Our participants described organic transition as a complex process that requires changesin habits and practice. Participants also mentioned the necessity of perceiving the organic food transition as a commongoal. Our data also shows that employees must be able to link the purpose of transitioning to organic food with their work and how it relates to the larger goal. Although most participants were motivated by sustainability and health issues, they reported that knowledge and instruments contribute importantly to making the process manageable. Participants expressed a need for their action competence and perceived action competency tobe strengthened. This was also mentioned in relation to structural framework, including economy, which were experienced as challenging in relation to the transition. If employees perceive transition as challenging or as opportunity for development likely will depend on the individual. Overall, the course seemed to prepare employees and increase awareness in relation to the process, but employees also expressed a need for a distinct and supportive leadership. Conclusion: We show here that training strengthens employees’ incentive, knowledge, and transitional instruments about the transition. Organic food must provide aclear and common goal that fits in to the overarching goal of the organization. This ongoing process requires continuous learning and distinct leadership support, as well as willingness to challenge the existing structural framework and gain increased latitude in the kitchens.ISBN 978-91-86739-90-4</p

    Eventyr for børn og Fakta for voksne

    No full text

    Samarbeid med barn. En utforskende analyse av samarbeidspraksiser med barn i barneverntjenesten med vekt på barns perspektiver

    No full text
    Sammendrag Samarbeid med barn En utforskende analyse av samarbeidspraksiser med barn i barneverntjenesten med vekt på barns perspektiver. Samarbeid med barn er et viktig prinsipp i barnevernet. I den senere tid har samarbeid som arbeidsform fått mye oppmerksomhet. Barn med erfaring fra barnevernet, politikere og andre med ansvar for barnevernet har begynt å snakke om at hjelp til utsatte barn må skje i en samskapende prosess med barnet. Relasjonen mellom barnet og hjelper har stor betydning. Barnevernsarbeidere utfordres dermed på hvordan de kan etablere positive relasjoner til barn og gi barna en rolle som samarbeidspartnere. Begrepet samarbeid med barn er derimot i liten grad gjort til gjenstand for teoretisering, og i barneverntjenesten er samarbeid som arbeidsform lite utviklet. Selv om det blir både teoretisert og forsket på barns medvirkning i barnevernet. I min avhandling diskuterer jeg viktige bærebjelker i et samarbeidsforhold mellom barn og barnevernsarbeidere. Jeg har lagt til grunn at samarbeid handler om å finne nyskapende løsninger på oppgaver partene har felles. Dette er imidlertid utfordrende i barnevernet fordi barn opplever lite reell medvirkning. Jeg har intervjuet barn og foreldre i barnevernet. Barna har fortalt om kontakten med barnevernarbeidere og andre involverte fagpersoner. Foreldrene har gitt et blikk inn i foreldreperspektivet på kontakten mellom barn og fagfolk. Egne erfaringer som barneforsker i studien er også benyttet som data. Basert på teori om barns medvirkning, motstand og anerkjennelse i sosiale relasjoner og betydningen av lek og aktivitet innenfor sosialpedagogikken, har jeg utviklet ny kunnskap om hva som baner vei for samarbeid med barn i kontakt med barnevernet. Funnene viser at tillit til fagpersoner er avgjørende for om barnet er innstilt på samarbeid. Fagfolk som er i stand til å se når barn er i trøbbel og modige nok til å ta dette opp ved en passende anledning og i en passende dose, gis tillit. Mengden barnesamtaler, innholdet og formen er viktig. Barna er følsomme for krenkelser og de blir lei av fagpersoner som bare er opptatt av problemer. Dialogiske samtaleformer og en bevisst bruk av hjelpemidler og sosiale aktiviteter, gjør det mulig for barnet å opptre med verdighet, evner og ressurser. Det er også interessant at foreldrene etterspør flere samtaler med barna om vanskeligheter i hverdagen. Funnene kan brukes til en kritisk gjennomgang av barnevernets praksiser. I tjenester som evner å endre praksis i tråd med funnene, er sjansen større for at barn opplever reell medvirkning og at innholdet i hjelpen blir et samarbeidsprosjekt
    corecore