Gratisarbeid –et tegn på trivsel og motivasjon?

Erfaringsbasert master, 90 studiepoeng.Jeg har i denne studien benyttet meg av en kvantitativ metode for å bekrefte følgende hypotese: Ansatte på lavt nivå i Forsvaret har en arbeidsmoral som kommer til uttrykk gjennom et ønske om å prestere på høyt nivå i sitt daglige virke. Her er lavt nivå i Forsvaret definert og begrenset til vernepliktsavdelinger på kompaninivå i Brigade Nord. Jeg har samlet empiri gjennom en spørreundersøkelse til et tilfeldig utvalg samt gjenbrukt empiri fra Forsvarets medarbeiderundersøkelse 2015 (Forsvaret, 2015). Jeg har også brukt data fra QPS Nordic (Skogstad, et al., 2001) som referansemateriale. Resultatene av den empiriske analysen er ikke så jeg entydig kan si at hypotesen er direkte styrket. Det er sentrale spørsmål som direkte svekker hypotesen. På den annen side er det flere områder som viser at hypotesen er styrket. Ikke minst spørsmålene som går på arbeid som utføres uten å føre det i regnskapet. Sammenholder jeg dette med svarene som har fremkommet i spørsmålene som har tillatt fritekst fra respondentene, vil jeg konkludere med at min hypotese er styrket. Jeg har benyttet meg av Maslows behovshierarki (Maslow, 1954) som teoretisk grunnlag for å diskutere arbeidsmotivasjon. Jeg har gjennom empirien bevist at gruppen ligger på de øverste nivåene i Maslow: Anerkjennelse og selvrealisering.Engelsk sammendrag (abstract) I have in this thesis made use of a quantitative method to confirm the following hypothesis: Employees at a low level in the Norwegian Armed Forces has a work ethic that is expressed by a desire to perform at a high level in their daily work. Here is the low level of the Armed Forces defined and limited to conscript units at company level in Brigade North. I have collected empirical data through a survey of a random sample and in addition reused empiricism of the Defence employee survey 2015 (Forsvaret, 2015). I have also used data from QPS Nordic (Skogstad, et al., 2001) as a reference material. The results of the empirical analyses are not clear can say that the hypothesis is directly strengthened. There are key issues that directly weakens the hypothesis. On the other hand, there are several areas that show that the hypothesis is strengthened. Not least the questions that go on work performed without reporting into the required reporting systems. I compare this with answers that have accumulated in the questions where I have allowed free-text replies, I conclude that my hypothesis is strengthened. I have used Maslow's hierarchy of needs (Maslow, 1954)as a theoretical basis for discussing work motivation. I have reviewed the empirical data and proved that the group is at the top levels of Maslow: Recognition and fulfillment

Does improved access to diagnostic imaging results reduce hospital length of stay? A retrospective study

<p>Abstract</p> <p>Background</p> <p>One year after the introduction of Information and Communication Technology (ICT) to support diagnostic imaging at our hospital, clinicians had faster and better access to radiology reports and images; direct access to Computed Tomography (CT) reports in the Electronic Medical Record (EMR) was particularly popular. The objective of this study was to determine whether improvements in radiology reporting and clinical access to diagnostic imaging information one year after the ICT introduction were associated with a reduction in the length of patients' hospital stays (LOS).</p> <p>Methods</p> <p>Data describing hospital stays and diagnostic imaging were collected retrospectively from the EMR during periods of equal duration before and one year after the introduction of ICT. The post-ICT period was chosen because of the documented improvement in clinical access to radiology results during that period. The data set was randomly split into an exploratory part used to establish the hypotheses, and a confirmatory part. The data was used to compare the pre-ICT and post-ICT status, but also to compare differences between groups.</p> <p>Results</p> <p>There was no general reduction in LOS one year after ICT introduction. However, there was a 25% reduction for one group - patients with CT scans. This group was heterogeneous, covering 445 different primary discharge diagnoses. Analyses of subgroups were performed to reduce the impact of this divergence.</p> <p>Conclusion</p> <p>Our results did not indicate that improved access to radiology results reduced the patients' LOS. There was, however, a significant reduction in LOS for patients undergoing CT scans. Given the clinicians' interest in CT reports and the results of the subgroup analyses, it is likely that improved access to CT reports contributed to this reduction.</p

Tenk utenfor stolen: Implementering av Thinking Classroom

Forskningen vår er en kvalitativ studie, hvor vi har undersøkt problemstillingen implementering av undervisningsmetoden Thinking Classroom i en sjette klasse. Forskningsspørsmålene for å belyse problemstillingen vår er: 1) Hva tenker elevene om undervisningsmetoden Thinking Classroom? og 2) Hvordan har elevenes arbeid endret seg i Thinking Classroom? Vi har benyttet elementer fra aksjonsforskning og designbasert forskning. I utførelsen av forskningen vår har vi benyttet oss av observasjon, intervju og spørreskjema som metode, for å få et innblikk i hva elevene tenker, og hvordan arbeidet deres har endret seg ved å arbeide med undervisningsmetoden Thinking Classroom. Med utgangspunkt i teori har vi analysert våre data gjennom en tematisk analyse med en abduktiv tilnærming. Gjennom spørreskjema og intervju har vi funnet ut at elevene likte å arbeide med problemløsingsoppgaver eller vanskelige oppgaver som de må bruke tid på, da de opplevde glede og mestring, og ble engasjert til å fortsette. Noen av elevene foretrakk å lære seg regler og formler for å kunne se nytten av matematikken. Elevene likte også å arbeide sammen med noen, slik at de kunne bygge på hverandres ideer og tanker, men noen foretrakk å arbeide alene. Elevene likte å arbeide på ikke-permanente vertikale flater, for da fikk de muligheten til å stå og bevege seg gjennom undervisningsøktene, viske bort feil, samt se på hverandres tavler. Gjennom våre observasjoner har vi bemerket oss flere endringer i elevenes arbeid fra første, til siste undervisningsøkt vi gjennomførte. Vi så en endring ved at etter hvert var det flere elever som sto igjen for å arbeide med oppgaven etter endt undervisning. Dette gikk igjen i at samarbeidet på gruppen ble bedre, ved at de pratet mer faglig og delte ideer. Videre så vi også en endring ved at det var få elever som satt seg underveis, kontra første undervisningsøkt. Vi så også at det ble en større aksept rundt det å snike på hverandre, samt en progresjon av rullering av tusj innad i gruppene

Kvaliteten i Folke- og boligtellingen 2001

Denne rapporten inneholder analyse av kvaliteten av husholdnings-, boforholds- og arbeidsmarkedsvariablene i Folkeog boligtellingen 2001. Analysen har blitt gjennomført ved å sammenligne utvalgsundersøkelser med Folke- og boligtellingen 2001. Husholdningene i utvalgsundersøkelsene er faktiske husholdninger, mens det i Folke og boligtellingen 2001 er formelle. Formell husholdning vil si at alle i en husholdning må være folkeregistrert på samme adresse for å høre til i en felles husholdning. Denne definisjonsforskjellen fører til at i Folke- og boligtellingen 2001 blir det færre husholdninger enn i utvalgsundersøkelsene. Store husholdninger i Folke- og boligtellingen 2001 er i utvalgsundersøkelser ofte to små husholdninger. Det er ofte voksne barn som har flyttet ut fra foreldrenes hjem uten at flyttingen er meldt til Folkeregisteret. Statistikken over boforhold blir som regel gitt for husholdninger/boliger og ikke personer. På grunn av at det er forskjellig husholdningsdefinisjoner i utvalgsundersøkelser og i folke- og boligtellingen vil total tallene for boforhold også bli forskjellige. Imidlertid hvis vi ser på undersøkelsene på individnivå viser analysen at for antall rom var det omtrent 40 prosent av personene som svarte likt. Det er et noe større samsvar mellom arealkategori enn for antall rom. For eie-/leieforholdet og bygningstype var det omtrent 90 prosent samsvar mellom undersøkelsene. Sysselsetingsstatistikken i Folke- og boligtellingen 2001 bygger på registerdata. Totalt antall sysselsatte i Folke- og boligtellingen 2001er satt lik totalt antall sysselsatte i Arbeidskraftundersøkelsen 4. kvartal 2001 (AKU), men fordelingen av antall sysselsatte er forskjellig. Det er ingen store systematiske skjevheter i fordelingen av antall sysselsatte etter kjønn og bostedsfylke mellom folke- og boligtellingen og arbeidskraftsundersøkelsen. For andelen sysselsatte i alderen 25-66 år er det en god kvalitet, men for de mellom 20-24 år og 67- 74 år er det relativet store systematiske skjevheter. For sysselsatte etter næring er det forskjell mellom folke- og boligtellingen og arbeidskraftsundersøkelsen. For andelen sysselsatte etter avtalt/vanlig arbeidstid er det et forholdsvis godt samsvar på makronivå, men på mikronivå er det bare et godt samsvar for de som arbeidet mer enn 30 timer. For de under utdanning og pensjonister er samsvaret mellom Folke- og boligtellingen 2001 og AKU forholdsvis godt. Det er en del som er under utdanning ifølge Folke- og boligtellingen 2001 som ifølge AKU er sysselsatt

Norwegian Cross-Cultural Adaptation of the Social and Communities Opportunities Profile-Mini for Persons with Concurrent Mental Health and Substance Use Disorders.

Persons with concurrent mental health and substance use disorders often do not participate actively in society and remain marginalized. The promotion of social inclusion is important for the care of persons with concurrent disorders. To measure social inclusion, the Social and Communities Opportunities Profile (SCOPE) was developed, followed by its mini version for English-speaking people in Singapore. In Norway, there is no instrument available to measure social inclusion. Thus, the aim was crosscultural adaptation of SCOPE Mini for persons with concurrent disorders. The Norwegian adaptation was performed using the systematic approach recommended by Beaton et al. After a forward–backward translation, the Norwegian SCOPE-Mini was pretested among 30 persons with a concurrent mental health and substance use disorder in three areas to check its psychometric properties. To evaluate comprehensibility and applicability, participants were asked five open questions. The Norwegian crosscultural adaptation of SCOPE Mini showed acceptable psychometric properties and was considered comparable to the original version. The results of the pre-test showed no linguistic inconsistency, but some indications of the necessity of semantic adaptation regarding the cultural context and persons with concurrent disorders. The Norwegian SCOPE Mini may be a practical tool for health professionals, social workers, and researchers to measure social inclusion among a vulnerable group such as persons with a concurrent mental health and substance use disorder. However, given the relatively small sample size in our study, further research on the validity and reliability of the instrument is recommended.publishedVersio

Norwegian Cross-Cultural Adaptation of the Social and Communities Opportunities Profile-Mini for Persons with Concurrent Mental Health and Substance Use Disorders.

Persons with concurrent mental health and substance use disorders often do not participate actively in society and remain marginalized. The promotion of social inclusion is important for the care of persons with concurrent disorders. To measure social inclusion, the Social and Communities Opportunities Profile (SCOPE) was developed, followed by its mini version for English-speaking people in Singapore. In Norway, there is no instrument available to measure social inclusion. Thus, the aim was cross-cultural adaptation of SCOPE Mini for persons with concurrent disorders. The Norwegian adaptation was performed using the systematic approach recommended by Beaton et al. After a forward–backward translation, the Norwegian SCOPE-Mini was pre-tested among 30 persons with a concurrent mental health and substance use disorder in three areas to check its psychometric properties. To evaluate comprehensibility and applicability, participants were asked five open questions. The Norwegian cross-cultural adaptation of SCOPE Mini showed acceptable psychometric properties and was considered comparable to the original version. The results of the pre-test showed no linguistic inconsistency, but some indications of the necessity of semantic adaptation regarding the cultural context and persons with concurrent disorders. The Norwegian SCOPE Mini may be a practical tool for health professionals, social workers, and researchers to measure social inclusion among a vulnerable group such as persons with a concurrent mental health and substance use disorder. However, given the relatively small sample size in our study, further research on the validity and reliability of the instrument is recommended

Inpatients experiences about the impact of traumatic stress on eating behaviors: an exploratory focus group study

This study aimed to explore trauma-exposed inpatients experiences about the impact of traumatic stress on eating behavior. Thirteen female and two male inpatients with a history of trauma, recruited from a psychiatric clinic in Norway, participated in this qualitative explorative focus group study. The results in the present study describe the participants’ experiences about the impact of after effects of traumatic experiences on eating behaviors. The findings are summarized into four main themes: “experiencing eating behaviors as coping strategies”; “experiencing being addicted to food and sweets”; “experiencing eating behaviors controlled by stress and emotions”; and “experiencing lack of appetite and reduced capacity to plan and prepare meals”. The results contribute to the existing literature and provide an important understanding of changes in eating behavior that might appear in people struggling with traumatic stress after traumatic experiences. This knowledge is important and useful for health professionals offering help to those struggling with their eating behavior after traumatic experiences.publishedVersio

Gjete kongens harer : Rapport fra arbeidet med å få samboerne mer innpasset i statistikken

Statistisk sentralbyrå har med støtte fra Barne- og familiedepartementet gjennomført to prosjekter for å videreutvikle statistikken over samboere med felles barn. At den løpende statistikken lenge har vært i utakt med de faktiske familiemønstrene, skulle være velkjent. Behovet for forbedringer er heller ikke diskutabelt, men ønskemålene har gjerne strandet av mangel på gode løsninger. I en tid der familier vel så gjerne stiftes uten å gå veien om prest eller fut, forsvinner også det tradisjonelle statistikkgrunnlaget (meldinger om inngåelse og oppløsning av ekteskap). Å telle samboere er som å gjete kongens harer. Mange er de og høyt hopper de, men hvordan vite nøyaktig hvor mange det er, og hva de gjør