Interventions for preventing ophthalmia neonatorum.

BACKGROUND: Ophthalmia neonatorum is an infection of the eyes in newborns that can lead to blindness, particularly if the infection is caused by Neisseria gonorrhoeae. Antiseptic or antibiotic medication is dispensed into the eyes of newborns, or dispensed systemically, soon after delivery to prevent neonatal conjunctivitis and potential vision impairment. OBJECTIVES: 1. To determine if any type of systemic or topical eye medication is better than placebo or no prophylaxis in preventing ophthalmia neonatorum. 2. To determine if any one systemic or topical eye medication is better than any other medication in preventing ophthalmia neonatorum. SEARCH METHODS: We searched CENTRAL, MEDLINE, Embase, LILACS, and three trials registers, date of last search 4 October 2019. We also searched references of included studies and contacted pharmaceutical companies.  SELECTION CRITERIA: We included randomised and quasi-randomised controlled trials of any topical, systemic, or combination medical interventions used to prevent ophthalmia neonatorum in newborns compared with placebo, no prophylaxis, or with each other. DATA COLLECTION AND ANALYSIS: We used standard methods expected by Cochrane. Outcomes were: blindness or any adverse visual outcome at 12 months, conjunctivitis at 1 month (gonococcal (GC), chlamydial (CC), bacterial (BC), any aetiology (ACAE), or unknown aetiology (CUE)), and adverse effects.  MAIN RESULTS: We included 30 trials with a total of 79,198 neonates. Eighteen studies were conducted in high-income settings (the USA, Europe, Israel, Canada), and 12 were conducted in low- and middle-income settings (Africa, Iran, China, Indonesia, Mexico). Fifteen of the 30 studies were quasi-randomised. We judged every study to be at high risk of bias in at least one domain. Ten studies included a comparison arm with no prophylaxis. There were 14 different prophylactic regimens and 12 different medications in the 30 included studies. Any prophylaxis compared to no prophylaxis  Unless otherwise indicated, the following evidence comes from studies assessing one or more of the following interventions: tetracycline 1%, erythromycin 0.5%, povidone-iodine 2.5%, silver nitrate 1%. None of the studies reported data on the primary outcomes: blindness or any adverse visual outcome at any time point. There was only very low-certainty evidence on the risk of GC with prophylaxis (4/5340 newborns) compared to no prophylaxis (5/2889) at one month (risk ratio (RR) 0.79, 95% confidence interval (CI) 0.24 to 2.65, 3 studies). Low-certainty evidence suggested there may be little or no difference in effect on CC (RR 0.96, 95% CI 0.57 to 1.61, 4874 newborns, 2 studies) and BC (RR 0.84, 95% CI 0.37 to 1.93, 3685 newborns, 2 studies). Moderate-certainty evidence suggested a probable reduction in risk of ACAE at one month (RR 0.65, 95% 0.54 to 0.78, 9666 newborns, 8 studies assessing tetracycline 1%, erythromycin 0.5%, povidone-iodine 2.5%, silver nitrate 1%, colostrum, bacitracin-phenacaine ointment). There was only very low-certainty evidence on CUE  (RR 1.75, 95% CI 0.37 to 8.28, 330 newborns, 1 study). Very low-certainty evidence on adverse effects suggested no increased nasolacrimal duct obstruction (RR 0.93, 95% CI 0.68 to 1.28, 404 newborns, 1 study of erythromycin 0.5% and silver nitrate 1%) and no increased keratitis (single study of 40 newborns assessing silver nitrate 1% with no events).    Any prophylaxis compared to another prophylaxis Overall, evidence comparing different interventions did not suggest any consistently superior intervention. However, most of this evidence was of low-certainty and was extremely limited. AUTHORS' CONCLUSIONS: There are no data on whether prophylaxis for ophthalmia neonatorum prevents serious outcomes such as blindness or any adverse visual outcome. Moderate-certainty evidence suggests that the use of prophylaxis may lead to a reduction in the incidence of ACAE in newborns but the evidence for effect on GC, CC or BC was less certain. Comparison of individual interventions did not suggest any consistently superior intervention, but data were limited. A trial comparing tetracycline, povidone-iodine (single administration), and chloramphenicol for GC and CC could potentially provide the community with an effective, universally applicable prophylaxis against ophthalmia neonatorum

Nordic Quartet

https://digitalcommons.pvamu.edu/brass-ensembles/1009/thumbnail.jp

Hvordan påvirke et prosjekts produktivitet gjennom materialstyring? - For bedrifter i Fjellregionen

Statistikk fra Statistisk Sentralbyrå viser at arbeidsproduktiviteten i norsk bygge- og anleggsbransje faller. Utfordringer i et konkurranseutsatt marked øker krav om økt produktivitet, effektivitet, fleksibilitet og produktkvalitet. En av de store svakhetene ved byggenæringen er logistikk knyttet til materialstyring. Materialstyring innebærer planlegging og gjennomføring av identifisering, innkjøp, leveranse og håndtering av materialer til et prosjekt. Dette er kompliserte prosesser som ved dårlig administrasjon kan bidra til at produktiviteten på prosjekter går ned. Det blir ofte ikke foretatt god nok planlegging og analysering av denne typen logistikk i forkant av et prosjekt, noe som fører til mange hasteordre, feilleveranser, dårlige rutiner for varemottak og kontroll ved lossing. Videre kan det føre til dårligere fremkommelighet på byggeplass, mer rot, unødvendig kapitalbinding og svinn, brekkasje og sløseri som kan utgjøre hele 30% for visse materialer. I Fjellregionen, som er et geografisk avgrenset område bestående av Røros, Os, Tolga, Tynset, Folldal, Alvdal og Rendalen kommune, har de fleste byggefirmaene under 35 ansatte og prosjektene består hovedsaklig av eneboliger og hytter, både nybygg og restaurering. Byggenæringen i Fjellregionen kjennetegnes ved lav grad av hierarki innad i firmaene og de fleste ansatte er utdannet som tømrere og byggmestere. De har begrensede muligheter for innkjøp lokalt og ofte har prosjektene en geografisk plassering som gjør fremkommelighet og tilgjengelighet vanskelig. Store deler av Fjellregionen utgjør verdensarvområdet Røros Bergstad og Circumferensen, som krever at firmaene er fleksible når det kommer til arbeidsteknikker og prosesser som kan tilpasses de reguleringene og forvaltningskravene som er gitt i disse områdene. Masteroppgaven tar for seg hvordan bedrifter i Fjellregionen kan påvirke et prosjekts produktivitet gjennom materialstyring. Det er blitt fokusert på å identifisere tiltak som potensielt kan bidra til positiv påvirkning på produktivitet, da dette er det overordnede målet for næringen generelt. Informasjon og data er innhentet ved hjelp av litteraturstudie og gjennom syv intervjuer og to spørreundersøkelser til byggefirmarepresentanter og byggevareselgere i Fjellregionen. For å vite om man påvirker produktivitet må man utvikle måleindikatorer som kan analyseres og evalueres. På prosjekter i Fjellregionen er det viktig at indikatorene som benyttes gir resultater som bedriften finner nyttig for at motivasjonen for å gjennomføre målingene er til stede. Resultater bør kunne fremstilles uten behov for grundig analyse, ikke være for omfattende å måle og må stå i stil med kunnskapsnivået i bedriften. De måleindikatorene det er kommet frem til at bedriftene i Fjellregionen bør benytte seg av er: Antall ganger man flytter på materialer og utstyr, Andel omarbeid, Sykefravær/HMS, Reelt tidsbruk/ Planlagt tidsbruk, Reell kostnad / Budsjettert kostnad, Forbruk materiale / Beregnet materiale, Omdømme og Produsert enhet / Tid. Disse måleindikatorene kan påvirkes positivt ved å rette fokus på delprosesser av materialstyringen, og innføre ulike tiltak som påvirker materiallogistikken på et prosjekt. De tiltakene som det antas har størst potensiale for å påvirke produktiviteten til bedriftene i Fjellregionen er: Bruk av BIM, Forhandle og benytte seg av servicetilbud fra leverandør, Bruk av leverandørstyrte lager (VMI), Mer fokus på riggplaner, Innføre kontroll av varer ved lossing, Bruk av produksjonshall, Større fokus på prosjekteringsgrunnlag, Utvikling av innkjøpsstrategier, Fokus på Lean-prinsipper, Fokus på bedre tilrettelegging for lagring av materiale og Lagring av forbruksmateriell og festemidler på byggeplass Innføring og fokus på tiltakene foreslått over ansees å kunne bidra til å øke produktiviteten på prosjekter i Fjellregionen ved riktig implementering og administrering. Tiltakene kan også bidra til redusert produktivitet om formål, planlegging og oppfølging av tiltakene er uklare eller ikke-eksisterende. Det viktigste for optimal påvirkning på produktivitet er derfor motivasjon for forbedring, plan for innføring og oppfølging underveis. Ved at alle ansatte er bevisste på at man gjennomfører kontinuerlige målinger og evlueringer vil man i tillegg kunne oppnå synergieffekter ved at de ansatte jobber mer målbevisst og har større fokus under gjennomføringsprosessen. No matter what tool you use, if people know you are looking for them to do better, they will work harder with that tool to meet your expectations (Moore, 2006)

Når du gjerne vil - men ikke får det til. En litteraturstudie om vaginisme.

Tittel: Når du gjerne vil - men ikke får det til. En litteraturstudie om vaginisme. Problemstilling: «Hvilke tiltak benyttes for vaginisme og hvilken effekt har de?» og «Har de nåværende tiltakene for vaginisme noen overførbarhet til fysioterapi?» Hensikt: Hver fjerde kvinne opplever problemer med underlivet i løpet av livet og disse problemene kan føre til omfattende redusert livskvalitet. I denne studien ønsker vi å rette mer fokus på vaginisme, behandling av denne diagnosen og å finne ut hvordan fysioterapeuter kan bidra. Metode: En litteraturstudie med systematiske søk i databasene Scopus, PubMed og PEDro. Resultat: Totalt 6 studier er inkludert. Gjennomgang av litteratur viser at tiltakene ved vaginisme i hovedsak er avspenningsøvelser, undervisning og eksponeringsterapi. Functional electrical stimulation (FES), biblioterapi, kognitiv terapi, desensitivisering og sensate-focus øvelser brukes også. Tiltakene brukes aldri alene, men i kombinasjon med en eller flere. Resultatene viser betydelig bedring blant intervensjonsgruppene etter behandling sammenlignet med kontrollgruppene som fikk annen eller ingen behandling. I en av de inkluderte studiene omtaler de behandlingen som fysioterapeutiske tiltak. Forskning på fysioterapeutiske tiltak ved andre smertetilstander og muskelspenninger ellers i kroppen er lik flere av tiltakene som gis for vaginisme i de øvrige studiene. Konklusjon: Resultatene viser at tiltakene har positiv effekt hos kvinner med vaginisme. Siden tiltakene alltid blir gjort i kombinasjon med andre gir ikke studien svar på hvilke som er mest effektiv. Mange av de eksiterende tiltakene for vaginisme kan overføres til fysioterapien