Care as Everyday Staff Leadership

The analysis of data collected from a shadowing study conducted in Norway on pedagogical leaders indicated the importance of formal and informal interactions between leaders and their colleagues when working side by side. This article examines aspects of the pedagogical leaders’ everyday work that are vital to purposeful leadership and building and facilitating a caring community within early childhood education (ECE) centres. The data explore leadership care, including how pedagogical leaders emphasise the importance of care and consideration in their leadership work. Rather than focus on great leadership acts and accomplishments connected to their formal position, leadership care provided by pedagogical leaders gives care a distinctive value beyond their trivial and everyday importance

Critical thinking in kindergarten

En Noruega, los jardines de infantes son vistos como el primer paso en la educación de los niños. Existe una persistente discusión sobre cómo preparar los chicos para la educación que recibirán a lo largo de su vida. En este trabajo, queremos discutir el pensamiento crítico en relación con el cotidiano de los niños en el jardín de infantes. Nos concentramos en cómo el maestro o la maestra de jardín de infantespuede practicar el pensamiento crítico con los niños usando documentación como punto de partida. Enfatizamos la participación activa de los niños en el pensamiento crítico y destacamos algunos aspectos que consideramos importantes cuando se trata de situar el pensamiento crítico en el jardínde infantes. Argumentamos que el pensamiento crítico debe tener en cuenta: que el pensamiento es una práctica social, las relaciones de poder en el diálogo y el movimiento, la experimentación y formade ser de los niños. Parece importante luchar por los derechos de los niños cuando los fines políticos parecen reducir su activa participación y, en este sentido, discutimos el pensamiento crítico y como los educadores de la infancia pueden prepararse mejor para ese pensamiento en el jardín de infantes

Pedagogiske lederes kunnskapsledelse som praksis på avdelingen i barnehagen: Et kvalitativt og tolkende skyggestudie

Sammendrag: Den overordnede problemstilling for denne avhandlingen er : Hva kjennetegner kunnskapsledelse som praksis i uformelt arbeid på avdelingen i barnehagen? Problemstillingen blir undersøkt gjennom resultatene fra 5 delstudier og teoretisering av kunnskapsledelse som praksis i barnehagen gjennom en overbyggende kappe. Hensikten med avhandlingen er å få en dypere forståelse og mer kunnskap om pedagogiske lederes kunnskapsledelse som praksis i uformelt arbeid i barnehagen, der uformelt arbeid viser til arbeid som ikke er planlagt på forhånd, men som oppstår der og da i respons til situasjonen. Gjennom praksisteori utvides forståelsen av ledelse av kunnskapsutvikling som noe mer enn bare handlingene den pedagogiske lederen gjør i sin ledelse. I dette tolkende studiet benyttes kvalitativ skygging som metodologisk tilnærming for å forsøke å forstå den pedagogiske lederen som en operativ kunnskapsleder. Gjennom å skygge seks erfarne pedagogiske ledere har data blitt samlet gjennom videoobservasjon, feltnotater, kontekstuelle intervjuer og video stimulated recall-intervjuer. Det er også foretatt ett fokusgruppeintervju. Kunnskapsledelse som praksis kombinerer kunnskap, dømmekraft, forståelse og improvisasjon for å imøtekomme uforutsette situasjoner i praktisk arbeid med barn og personale. Fire praksiser av kunnskapsledelse i barnehagen har vist seg gjennom 1) å tilby og gi spontan faglig veiledning til personalet i aktuelle praksissituasjoner på avdelingen og 2) kunnskapsledelse gjennom å opptre som rollemodeller i pedagogisk arbeid med barn. Kunnskapsledelse har også vist seg gjennom 3) å sette ord på delte førstehåndserfaringer i praksis og ved at pedagogiske ledere løfter fram sine tanker om det som foregår og 4) gjennom å støtte ønskede pedagogiske praksiser som finner sted på avdelingen. Som improvisasjoner har disse handlingene opptrådd på bakgrunn av de pedagogiske ledernes erfaring. Avhandlingen konkluderer med at kunnskapsledelse i barnehagen kjennetegnes ved å være hybrid, skapende, sammenvevd og betinget. De pedagogiske ledernes kunnskapsledelse betinges av erfaring og profesjonskunnskap, tid og rom og sist, men ikke minst: pedagogiske lederes tilstedeværelse i pedagogisk arbeid med barn sammen med sitt personale på avdelingen i barnehagen

Ettåringens medvirkning i barnehagen

Masteroppgave i barnehagepedagogikk juni 2007. Utgivelsesdata Tittel:Ettåringens medvirkning i barnehagenForfatter(e):Karin HognestadSerie:HiO masteroppgaveIssn:1504-4149Nr:2007 nr 11 Utgiver:HiOAvdeling/fakultet:LUSider:125Pris:150,– ISBN-print:978-82-579-4586-

‘Place’ as conceptual centre: a methodological focus on the bodily relations, movements and expressions of children up to three years of age in kindergarten

The purpose of this article is to show how attention on ‘place’ can be productive in methodology concerning the bodily relations, movements and expressions of children up to three years of age who are enrolled in kindergarten. While research that has adopted a hermeneutic and phenomenological approach has contributed to important knowledge concerning young children, we propose re-thinking methodology that takes children’s bodily relations, movements and expressions into concern. Using ‘place’ as a lens, we show how power relations are interrupted and allow for alternative ways for the researcher to relate to data. Inspired by Somerville (2010), elements of place are situated at the centre of the research analysis. The three key elements of place that are put to work are as follows: our relationship to place is constituted in stories and other representations; place learning is local and embodied; and place is a contact zone for cultural contact. The paper is part of a research project which explores how place can be more explicit in educational practices to strengthen kindergarten as a learning arena. We seek to explore how place relations work and what they have the possibility of producing in the analyzing process

Knowledge Development through Hybrid Leadership Practices

Abstract: This article considers the formal teacher leaders’ practices of leading knowledge development at the department level in early childhood education and care. To better understand these practices, we have utilised the hybrid leadership theory, along with qualitative shadowing and stimulated recall interviews. Our analyses demonstrate that these teacher leaders encourage knowledge development by functioning as hybrid leaders in their communities of practice, while our findings show that there are four leadership approaches to knowledge development that emerge from everyday work: providing professional guidance, acting as a role model in work performance, putting practices into words and supporting desired teaching practices. Moreover, our study reveals that the leading of knowledge development is dependent on teacher leaders’ practical knowledge and their influence in their communities of practice. We therefore posit that the provision of knowledge development through and within the relationships that comprise communities of practice is crucial developing ECEC as learning organisations

Critical thinking in kindergarten

In Norway kindergartens are viewed as the first step in children�s education. There is an ongoing discussion in the early childhood field concerning how best to prepare children for lifelong education. In this paper we want to discuss critical thinking in relation to children�s everyday life in kindergarten. We focus on how kindergarten teachers can practice critical thinking together with children by using documentation as a starting point. We emphasize children�s active participation in critical thinking, and point out some aspects we find important when it comes to accommodating critical thinking in kindergarten. We argue that critical thinking must take into account the social practice of thinking; both the power relations in the dialogue and children�s movement, experimentation and way of being. It seems to be important to fight for children�s rights when political goals appear to reduce children�s active participation, and it is in this regard we find it interesting to discuss critical thinking and how early childhood teachers can best arrange and prepare for such thinking in kindergarten.Na Noruega os jardins de infantes são vistos como o primeiro passo na educação das crianças. Exite uma discussão permanente sobre como preparar as crianças, desde a tenra idade, para a educação ao longo da vida. Nesse artigo, queremos discutir o pensamento crítico em relação ao cotidiano das crianças nos jardins. Nós focamos em como os professores do jardim podem praticar o pensamento crítico com as crianças usando documentação como ponto de partida. Enfatizamos a participação ativa das crianças no pensamento crítico, e apontamos alguns aspectos que achamos importantes quando se trata de acomodar o pensamento crítico no jardim. Argumentamos que o pensamento crítico deve levar em consideração a pratica social do pensar; as relações de poder tanto no diálogo e no movimento das crianças, quanto na experimentação e modo de ser. Isso parece ser importante para lutar pelos direitos das crianças quando os fins políticos parecem reduzir a participação ativa delas, e, sob este ponto de vista, nos parece interessante discutir o pensamento crítico e como os professores de crianças de tenra idade podem se preparar para esse tipo de pensamento no jardim.En Noruega, los jardines de infantes son vistos como el primer paso en la educación de los niños. Existe una persistente discusión sobre cómo preparar los chicos para la educación que recibirán a lo largo de su vida. En este trabajo queremos discutir el pensamiento crítico en relación con el cotidiano de los niños en el jardín de infantes. Nos concentramos en cómo el maestro o la maestra de jardín de infantes puede practicar el pensamiento crítico con los niños usando documentación como punto de partida. Enfatizamos la actividad participación de los niños en el pensamiento crítico y destacamos algunos aspectos que consideramos importantes cuando se trata de situar el pensamiento crítico en el jardín de infantes. Argumentamos que el pensamiento crítico debe tener en cuenta: que el pensamiento es una práctica social; las relaciones de poder en el diálogo y el movimiento, la experimentación y forma de ser de los niños. Parece importante luchar por los derechos de los niños cuando los fines políticos parecen reducir su activa participación y, en este sentido, discutimos el pensamiento crítico y como los educadores de la infancia pueden prepararse mejor para ese pensamiento en el jardín de infantes