Resistance studies of erythromycin and rifampin for Rhodococcus equi over a 10-year period

This study sought to determine whether an increase in resistance of Rhodococcus equi to the antibiotics rifampin and erythromycin occurred over a 10-year period. This was carried out by the use of E test strips for rifampin and erythromycin to determine the MIC (minimum inhibitory concentration) values of Rhodococcus equi to this combination of antibiotics

Clonal confinement of a highly mobile resistance element driven by combination therapy in Rhodococcus equi

MDR clades arise upon acquisition of resistance traits, but the determinants of their clonal expansion remain largely undefined. Taking advantage of the unique features of Rhodococcus equi infection control in equine farms, involving the same dual antibiotic treatment since the 1980s (a macrolide and rifampin), this study sheds light into the determinants of multiresistance clonality and the importance of combination therapy in limiting the dissemination of mobile resistance elements. Clinically effective therapeutic alternatives against R. equi foal pneumonia are currently lacking, and the identified macrolide-rifampin MDR clone 2287 has serious implications. Still at early stages of evolution and local spread, R. equi 2287 may disseminate globally, posing a significant threat to the equine industry and, also, public health due to the risk of zoonotic transmission. The characterization of the 2287 clone and its resistance determinants will enable targeted surveillance and control interventions to tackle the emergence of MDR R. equi.Antibiotic use has been linked to changes in the population structure of human pathogens and the clonal expansion of multidrug-resistant (MDR) strains among healthcare- and community-acquired infections. Here we present a compelling example in a veterinary pathogen, Rhodococcus equi, the causative agent of a severe pulmonary infection affecting foals worldwide. We show that the erm(46) gene responsible for emerging macrolide resistance among equine R. equi isolates in the United States is part of a 6.9-kb transposable element, TnRErm46, actively mobilized by an IS481 family transposase. TnRErm46 is carried on an 87-kb conjugative plasmid, pRErm46, transferable between R. equi strains at frequencies up to 10−3. The erm(46) gene becomes stabilized in R. equi by pRErm46’s apparent fitness neutrality and wholesale TnRErm46 transposition onto the host genome. This includes the conjugally exchangeable pVAPA virulence plasmid, enabling the possibility of cotransfer of two essential traits for survival in macrolide-treated foals in a single mating event. Despite its high horizontal transfer potential, phylogenomic analyses show that erm(46) is paradoxically confined to a specific R. equi clone, 2287. R. equi 2287 also carries a unique rpoBS531F mutation conferring high-level resistance to rifampin, systematically administered together with macrolides against rhodococcal pneumonia on equine farms. Our data illustrate that under sustained combination therapy, several independent “founder” genetic events are concurrently required for resistance, limiting not only its emergence but also, crucially, horizontal spread, ultimately determining multiresistance clonality

ADHD bak murene : en intervjuundersøkelse av sentrale aktører i fengsel og deres opplevelser samt erfaringer både i forkant av og etter påbegynt prosjektarbeid rettet mot innsatte med ADHD

Bakgrunn og formål Temaet for oppgaven er valgt på bakgrunn av praksiserfaring i fengselsundervisningen. Oppgaven er også inspirert av ulik forskning i feltet som blant annet viser til høy hyppighet av ADHD i norske fengsler, hvorav svært få har fått utredning og behandling. Disse utfordringene gjelder spesielt innen spesialundervisning og samarbeid, både internt og eksternt. Formålet med oppgaven er å rette søkelyset mot ADHD-problematikken i fengsel. Gjennom et ADHD-prosjekt som innfallsvinkel ønsker jeg å rette oppmerksomheten på arbeidet med denne gruppen innsatte med vekt på spesialpedagogiske tiltak, inkludert medisinering og samarbeid. Videre ønsket jeg også å se på hvilke muligheter og begrensninger som foreligger i fengsel som behandlingskontekst. Problemstilling Hvilke opplevelser og erfaringer har de sentrale aktørene med innsatte med ADHD, og hvilke muligheter og begrensninger opplever de fengselet representerer som behandlingskontekst, sett i lys av prosjektarbeidet? Metode Som metode har jeg valgt en kvalitativ intervjutilnærming, med inspirasjon fra både fenomenologien og hermeneutikken. I analyseprosessen har jeg med utgangspunkt i en fenomenologisk og hermeneutisk tilnærming til materialet, valgt å ta utgangspunkt i Kvales (1997) tre tolkningsnivåer eller tolkningskontekster; selvforståelse, kritisk forståelse basert på sunn fornuft og teoretisk forståelse. Videre har jeg også i kodingsprosessen, med utgangspunkt i Kvales (1997) ulike tolkningsteknikker, valgt å ta i bruk NUD*IST som hjelpemiddel. Dette skaper et mer oversiktelig og tilgjengelig kodesystem for eget innsamlet tekstmateriale. Oppsummering og konklusjon Det var ingen lett oppgave å avdekke informanters kunnskap med det første. Likevel, jo mer de reflekterte rundt egen praksis, jo mer kunnskap om ADHD-begrepet ble avdekket. Funnene i min oppgave viser blant annet at innsatte med ADHD har opplevd seg selv som skoletapere og hatt vansker i sosiale situasjoner. De har hatt lav selvoppfatning på disse områdene og således lave forventninger om å klare seg selv, både skolefaglig og sosialt, i og utenfor murene. Videre viser min undersøkelse at ingen av deltakerne har fått utredning og behandling, og flere har også hoppet ut av skolesystemet i tidlig alder. Det er derfor grunn til å tro, også med utgangspunkt i teoriforankring og annen tidligere forskning presentert i oppgaven, at forstyrrelsen i seg selv har vært en medvirkende årsak til at de har havnet i fengsel. Videre viser det seg at informantene opplever ADHD-prosjektet som kunnskapsgivende, og som et generelt godt behandlingstilbud for innsatte med ADHD. For noen av deltakerne i prosjektet, som ikke er diagnostisert tidligere, har forståelsen for årsaken til deres vanskeligheter vært av enorm betydning. Likevel opplever informanter et forbedringspotensiale, spesielt innen samarbeid og overgangsproblematikk. Fengselets rigide rammer skaper rom for tett oppfølging av deltakere og dermed rom for et spesifikt behandlingstilbud. På en annen side kan fallgruven etter løslatelse bli stor, nettopp fordi livet innenfor og utenfor murene innebærer to helt ulike verdener. Min undersøkelse avdekker likevel ikke et ukjent fenomen da problemer omkring overgang i fengsel har en lang historikk. Konklusjonen er derfor at overgangsproblematikken fortsatt er uløst og begrenser således muligheten for en helhetlig og adekvat behandling av de innsatte på lengre sikt