TA 2020/25 Krigsmonumentet i kirkeparken i Tromsø. Flytting av minnestøtte i Kirkeparken, Tromsø kommune

I forbindelse med flytting av krigsmonumentet i Kirkeparken i Tromsø ble det foretatt graving under arkeologisk overvåkning. Det ble gravd et rektangulært område 5,4mx4,6mx0,8m til fundamentet for monumentet. Det ble avdekket spor etter tidlig 1900-tall aktivitet, men ingen automatisk fredede kulturminner

O poder normativo da justiça do trabalho e seus reflexos no direito coletivo após a emenda constitucional 45/2004

Orientador: Wilson Ramos FilhoMonografia (graduação) - Universidade Federal do Paraná,Setor de Ciências Jurídicas, Curso de Graduação em DireitoAbordagem do Poder Normativo da Justiça do Trabalho, com o propósito de realizar pesquisa teórica e histórica sobre a experiência brasileira, apontando as controvérsias sobre o tema. Descreve as alterações sofridas pelo Estado e pelo Direito ao longo das últimas décadas, com o intuito de contextualizar a ambiência histórica em que surge e evolui o Poder Normativo. Analisa as posições doutrinárias do modelo anterior à Emenda Constitucional 45 de 2004, e apresenta as primeiras considerações a respeito das controvérsias inauguradas pela chamada primeira etapa da "reforma do Judiciário", no que se refere ao Poder Normativo da Justiça do Trabalho e aos seus reflexos no Direito Coletivo

Helleristninger som tegn og tekst : en analyse av veideristningene i Nordland og Troms

Dette er en magistergradsoppgav

Designing outdoor space at a health institution as support for rehabilitation - using stroke patients and Sunnaas hospital HF as a case study

Å ivareta menneskers helse og livskvalitet blir stadig viktigere i sammenheng med landskapsarkitekturen. Studier og forskning som er gjort i forbindelse med utearealer ved helseinstitusjoner peker på at kontakt med naturen har en positiv virkning på menneskers fysiske og psykiske helse. Denne masteroppgaven søker å finne ut hvordan et uteareal ved en helseinstitusjon kan utformes med det formål å være en del av pasientbehandlingen. Målet med oppgaven har derfor vært å prosjektere et uteområde som innehar de kvalitetene og funksjonene som trengs for å oppnå dette. Oppgaveområdet har vært Sunnaas Sykehus HF, med slagpasienter under rehabilitering som målgruppe. Innledningsvis presenteres generell bakgrunnskunnskap om slagpasienter og om temaet hage og helse. Bakgrunnskunnskapen gir en innføring i hva slagpasientenes utfordringer er og hva de har behov for i sin rehabiliteringsprosess. Videre diskuteres naturens, og hagens, betydning for helse og i hvilken grad hagen kan være en del av pasienters rehabiliteringsprosess. Kunnskapsgrunnlaget avsluttes med en gjennomgang av utvalgt litteratur som tar for seg utforming av hager ved helseinstitusjoner og et intervju med ergoterapeuter ved Sunnaas sykehus HF. Gjennomgangen av litteratur og intervju har resultert i formuleringen av seks utformingsprinsipper for hager ved helseinstitusjoner og åtte virkemidler for å oppnå prinsippene. Sunnaas sykehus HF ligger i naturskjønne omgivelser. De har i dag tilgang på flere tilrettelagte uteområder, og i forbindelse med utbygging åpnes nå muligheten for opparbeidelse av et nytt areal. Gjennom flere befaringer og samtaler med ergoterapeuter ved Sunnaas sykehus har jeg kartlagt kvaliteter og utfordringer ved prosjektområdet og sikret at prosjekteringen har rot i virkeligheten. Prinsippene har vært veiledende i utformingen av utearealet og har sikret at hagens mål om være et supplement i slagpasientenes rehabiliteringsprogram og i tillegg et godt sted for øvrige pasienter, besøkende og ansatte, er oppnådd. En avsluttende refleksjon over prosjekteringen viser hvordan mitt utformingsforslag av utearealet ivaretar alle prinsippene og dermed skaper et uteareal ved Sunnaas som har potensial til å brukt i behandlingssammenheng. Det påpekes at dette ennå er et ungt felt i Norge og at postevaluering er nødvendig for å med sikkerhet kunne si noe om ønsket virkning oppnås.M-L

TA 2020/25 Krigsmonumentet i kirkeparken i Tromsø. Flytting av minnestøtte i Kirkeparken, Tromsø kommune

I forbindelse med flytting av krigsmonumentet i Kirkeparken i Tromsø ble det foretatt graving under arkeologisk overvåkning. Det ble gravd et rektangulært område 5,4mx4,6mx0,8m til fundamentet for monumentet. Det ble avdekket spor etter tidlig 1900-tall aktivitet, men ingen automatisk fredede kulturminner

TA 2020/25 KRIGSMONUMENTET I KIRKEPARKEN I TROMSØ Flytting av minnestøtte i Kirkeparken, Tromsø kommune

I forbindelse med flytting av krigsmonumentet i Kirkeparken i Tromsø ble det foretatt graving under arkeologisk overvåkning. Det ble gravd et rektangulært område 5,4mx4,6mx0,8m til fundamentet for monumentet. Det ble avdekket spor etter tidlig 1900-tall aktivitet, men ingen automatisk fredede kulturminner

Betydningen av laks. Eksempler fra Namsenfjorden og Namsenvassdraget

Rybråten, S., Hesjedal, A., & Holmgaard, S.B. 2023. Betydningen av laks. Eksempler fra Namsenfjorden og Namsenvassdraget. NINA Rapport 2254. Norsk institutt for naturforskning. Norge er et kjerneområde for atlantisk laks og har et internasjonalt ansvar for å bidra til bevaring av villaksen. Historisk har laksen hatt betydning for bosettingsvalg og matforsyning i landet vårt, og i mer enn 11 000 år har mennesker høstet laks fra både elver og fjorder. Laksens kulturmiljø i Namsenvassdraget/Namsenfjorden og Deatnu-Tanavassdraget/Deanuvuotna-Tanafjorden har vært i fokus i forskningsprosjektet SALCUL (Bridging diverse knowledges for improved salmon management), der et av målene har vært å oppnå en mer nyansert forståelse av mangfoldet i menneskers forhold til og kunnskap om laks. Både nasjonalt og internasjonalt legges det i økende grad vekt på behov for samarbeid mellom ulike fagdisipliner og kunnskapsformer, inkludert lokal og tradisjonell kunnskap, i arbeidet med å utvikle helhetlige tilnærminger til bærekraftige naturforvaltningsløsninger. Til tross for at det i Norsk lakseforvaltningen er tradisjon for samarbeid og dialog mellom myndigheter, fagmiljøer, rettighetshavere og ulike brukerinteresser, så mangler norsk naturforvaltning konkrete retningslinjer og etablert praksis for hvordan man mest hensiktsmessig inkluderer lokal og tradisjonell kunnskap i vurderinger og forvaltningsprosesser. Et viktig utgangspunkt for at representanter for ulike kunnskapstradisjoner skal kunne etablere gode prosesser for samarbeid basert på gjensidig åpenhet og respekt, er en forståelse for hverandres ståsted. Med denne rapporten håper vi å synliggjøre noe av mangfoldet i praksiser, kunnskap og betydninger som knytter seg til laks, gjennom eksempler fra Namsenvassdraget og Namsenfjorden. Rapporten oppsummerer intervjuer gjennomført med personer som på ulikt vis har et forhold til laks og/eller laksefiske i elv eller sjø i dette området. Rapporten er basert på et begrenset antall informanter og heller enn å søke en statistisk representativ framstilling av laksens betydning i Namsenvassdraget og Namsenfjorden, så har målet vært å få fram bredde og variasjon i betydningen av laks knyttet til sjølaksefiske og elvefiske i Namdalen. Innledningsvis gir rapporten en presentasjon av Namsenvassdraget og Namsenfjorden og utviklingen av lakseforvaltningen i området, som bakgrunnsinformasjon og kontekstuell ramme før intervjumaterialet presenteres. Rapporten tar først for seg betydningen av laks knyttet til sjølaksefisket og retter deretter fokus mot elvefisket. Rapporten avsluttes med en oppsummerende diskusjon om betydningen av laks, dialog og samarbeid i Namdalen

Sjøgata 2, arkeologisk etterkontroll, 2019. Tromsø, Troms og Finnmark

I forbindelse med oppgradering av fortau ved Sjøgata 2 i Tromsø ble det gjennomført diverse gravearbeider i 2019. Tiltaksområdet ligger innenfor det automatisk fredet kulturminnet Tromsø middelalderkirkested, kulturminne-ID 132051. Det ble vurdert å være sannsynlig at tiltaket kun ville berøre omrotede masser, men i og med at det var få opplysninger om denne delen av fredningsområdet ble det besluttet at etterkontroll av åpne grøfter skulle gjennomføres. Etterkontrollen påviste intet tegn på at man var i kontakt med annet enn omrotede/moderne påførte masser. Gravearbeidene i Sjøgata 2 vurderes ikke å ha kommet i kontakt med urørte kulturlag