Bofaste barnefamilier i indre by : en studie av barnefamilier på Grünerløkka og hvilke områdekvaliteter de setter pris på

This master's thesis is a qualitative study of families with children who have chosen to stay at Grünerløkka in Oslo in a phase where most people move out. The City of Oslo wants more families to settle in the inner city and believes that a varied population composition has positive effects on the living environment. Therefore, it is relevant to gain a better understanding of the parents who actually choose to stay, and which area qualities they appreciate. By conducting eight interviews with 12 parents, I have gained greater insight into what the parents at Grünerløkka think about parenting in the inner city and the upbringing environment for their children

Families with children in the inner city : a study of families with children in Grünerløkka and the qualities of the urban area they appreciate the most

This master's thesis is a qualitative study of families with children who have chosen to stay at Grünerløkka in Oslo in a phase where most people move out. The City of Oslo wants more families to settle in the inner city and believes that a varied population composition has positive effects on the living environment. Therefore, it is relevant to gain a better understanding of the parents who actually choose to stay, and which area qualities they appreciate. By conducting eight interviews with 12 parents, I have gained greater insight into what the parents at Grünerløkka think about parenting in the inner city and the upbringing environment for their children.Denne masteroppgaven er en kvalitativ studie av barnefamilier som har valgt å bli boende på Grünerløkka i Oslo i en fase der de fleste flytter ut. Oslo kommune ønsker at flere familier skal bosette seg i indre by og mener at en variert befolkningssammensetning har positive effekter for bomiljøet. Derfor er det relevant å få en bedre forståelse av foreldrene som faktisk velger å bli og hvilke områdekvaliteter de setter pris på. Ved å gjennomføre åtte intervjuer med 12 foreldre har jeg fått økt innsikt i hva foreldrene på Grünerløkka tenker om foreldreskap i byen og oppvekstmiljø for barna sine.submittedVersionM-BYRE

Gode øyeblikk. Kulturell stimulering av hjemmeboende eldre med begynnende demens. Evalueringsrapport

Prosjektets innebærer utprøving av et dagtilbud med kulturelle aktiviteter for hjemmeboende med tegn på demens i mild og moderat grad. Kulturelle aktiviteter vil innebære sang, musikk, dans, fortelling, lokalhistorie, plantemiljø og annen aktivitet, og tilbys en dag pr. uke i to kommuner, Meråker og Verdal, over åtte uker høsten 2007. For det ene dreier det seg om kulturell stimulering som kan bidra til å vedlikeholde sosial og kulturell kompetanse. For det andre dreier det seg om å ta deltakernes interesser på alvor og bidra til at de kan aktivisere tidligere verdsatte aktiviteter, noe som kan bidra til stunder med gode opplevelser og på denne måten fremme helse/ livskvalitet. Mål og hensikt: Hvordan erfarer ulike aktører dagtilbudet? Målet var å få erfaringskunnskap om kritiske suksessfaktorer ved innføring av dagtilbud med kulturaktiviteter for hjemmeboende med hukommelsesproblemer. Var det mulig å benytte aktivitører og interne ressurser samt lokale kulturaktører? Her var økonomi et kjernepunkt. Vi ønsket å undersøke om tiltaket bidrog til trygghet, kulturell stimulering og rehabilitering/opprettholdelse av sosial praksis. Videre ønsket vi å videreutvikle sykepleierstudentenes praksis i et samarbeid mellom omsorgstjenester i kommunene og høgskole. Ved å utvikle kulturelle dagtilbud som prosjekt, var hensikten å få kunnskap om suksessfaktorer som kan benyttes ved innføring av slikt tilbud i basisorganisasjonenes virksomhet. Vi ønsket også å prøve ut studentdeltakelse i aktivitetsprosjektet. Videre antok vi at kunnskap utviklet i prosjektet kunne komme til nytte ved innføring av kulturelle dagtilbud i andre kommuner enn prosjektkommunene. Metode: Kunnskap fra prosjektet baseres på feltobservasjoner gjort av helsepersonell, studenter og prosjektkoordinator og prosjektleder, og oppfatninger tjenesteytere og sykepleierstudenter i hjemmebasert omsorg har dannet seg på bakgrunn av erfaring med prosjektet. Utvalg: I hver kommune deltok åtte hjemmeboende personer som opplevde økende hukommelsesproblemer. En i hver kommune døde i løpet av prosjektperioden. Resultater: Det ble gjennomført seks kulturelt dagtilbud i Meråker og syv i Verdal. Aktiviteter ble besluttet i samarbeid mellom deltakere og aktivitører og omsorgspersonell, med noe ulik grad av styring i de to prosjektkommunene. Viktige aktiviteter var musikk og sang, og iblant dans. Deltakerne var med på å velge allsang og musikk de likte. Diktlesing var også tilbud, samt bingospilling. Vi fant m.a.o. at ”alminnelige” aktiviteter i lokalsamfunnene var foretrukne kulturaktiviteter. Det ble benyttet lokale utøvere, og lokal musikk og historie var ofte foretrukket. Eksterne aktører tok lite betalt, eller ikke betaling. Følgelig kan kulturaktiviteter være lokale og både rimelige og foretrukne av deltakere. Turer til kulturhistorisk viktige steder i nærområdene ble gjennomført i begge kommuner. Felles måltider, og å lage tradisjonsmat som kalvedans eller lefse var også kulturaktiviteter som ble gjennomført. Vi erfarte at deltakerne spiste godt, og de roste det å få treretters middag. Muligens bør ernæringsstatus følges opp mer hos personer med hukommelsesproblemer enn hva som er praksis. Også lokalhistorie, både eldre historie eksempelvis knyttet til Stiklestad, og nyere historiske begivenheter, slik som utvikling, og nå nedleggelse av en hjørnesteinsbedrift i Meråker, var av interesse for deltakerne. Lokalhistorisk kunnskap var tydelig av verdi. Det ble benyttet noen lokale kulturaktører. Frivillighetssentraler, skoler, barnehager og andre kan være ressurser for slike tiltak, og kan benyttes i større grad enn i dette prosjektet. Deltakerne kan også selv hjelpes til mer aktivitet, gjennom eksempelvis å utvikle underholdningstilbud for sykehjemspasienter eller andre grupper. I den største kommunen brukte deltakerne noe tid på å bli kjent og trygg i gruppa. I den minste kommunen kjente deltakerne og prosjektansvarlige hverandre fra før, og dette lettet etableringen av gruppa. Noen var også her noe tilbaketrukne i begynnelse. Dette kan også ha andre årsaker, slik som nedsatt hørsel. Sammen med aktivitør og omsorgspersonell (hjelpepleier eller sykepleier) gled studentene godt inn i gruppa. Studentene ble godt mottatt og verdsatt av deltakerne. Deltakere i begge kommuner ga uttrykk for trivsel i prosjektet. Vi erfarte åpenhet om hukommelsesproblemer og utvikling av trygge grupper. Da en gruppe fikk vite at det var to dager med kulturtilbud igjen, syntes detakerne dette var leit. I den andre gruppen ga de klart uttrykk for ikke selv å makte å organisere treff, men at de ønsket en fortsettelse. Vi vet at meningsfull aktivitet er viktig for menneskers trivsel og livskvalitet. Resultatene viser at hjemmeboende med begynnende hukommelsesproblemer har behov for støttende omgivelser med tilrettelegging av sosial aktivitet utenfor hjemmet. I prosjektet ble transport til og fra dagtilbudet organisert av helsetjenesten. Studenter eller ansatte var følge i de tilfeller dette ble ansett nødvendig. I begynnelsen kunne noen deltakere glemme dag eller tid for tilbudet, og de var ikke klar til å dra når de ble hentet. Det ble ordnet med varsling dagen i forvegen, og dette lettet forberedelsen for de med størst hukommelsesproblemer. Transport utført av sjåfører som forstår å støtte deltakerne og ivareta deres verdighet viste seg å være en viktig faktor for god ivaretakelse av deltakerne. Kulturelle dagtilbud var lagt til lokaliteter med store stuer og kjøkken hvor deltakere kunne lage tradisjonsmat. Vi vurderer mulighetene for slike tradisjonsaktiviteter som suksessfaktorer. Anbefalinger: Med bakgrunn i prosjekterfaringene kan dagtilbud med kulturaktiviteter anbefales. Langtidseffekter på livskvalitet anbefales undersøkt. Biomedisinske effekter anbefales også undersøkt.Prosjektets innebærer utprøving av et dagtilbud med kulturelle aktiviteter for hjemmeboende med tegn på demens i mild og moderat grad. Kulturelle aktiviteter vil innebære sang, musikk, dans, fortelling, lokalhistorie, plantemiljø og annen aktivitet, og tilbys en dag pr. uke i to kommuner, Meråker og Verdal, over åtte uker høsten 2007. For det ene dreier det seg om kulturell stimulering som kan bidra til å vedlikeholde sosial og kulturell kompetanse. For det andre dreier det seg om å ta deltakernes interesser på alvor og bidra til at de kan aktivisere tidligere verdsatte aktiviteter, noe som kan bidra til stunder med gode opplevelser og på denne måten fremme helse/ livskvalitet. Mål og hensikt: Hvordan erfarer ulike aktører dagtilbudet? Målet var å få erfaringskunnskap om kritiske suksessfaktorer ved innføring av dagtilbud med kulturaktiviteter for hjemmeboende med hukommelsesproblemer. Var det mulig å benytte aktivitører og interne ressurser samt lokale kulturaktører? Her var økonomi et kjernepunkt. Vi ønsket å undersøke om tiltaket bidrog til trygghet, kulturell stimulering og rehabilitering/opprettholdelse av sosial praksis. Videre ønsket vi å videreutvikle sykepleierstudentenes praksis i et samarbeid mellom omsorgstjenester i kommunene og høgskole. Ved å utvikle kulturelle dagtilbud som prosjekt, var hensikten å få kunnskap om suksessfaktorer som kan benyttes ved innføring av slikt tilbud i basisorganisasjonenes virksomhet. Vi ønsket også å prøve ut studentdeltakelse i aktivitetsprosjektet. Videre antok vi at kunnskap utviklet i prosjektet kunne komme til nytte ved innføring av kulturelle dagtilbud i andre kommuner enn prosjektkommunene. Metode: Kunnskap fra prosjektet baseres på feltobservasjoner gjort av helsepersonell, studenter og prosjektkoordinator og prosjektleder, og oppfatninger tjenesteytere og sykepleierstudenter i hjemmebasert omsorg har dannet seg på bakgrunn av erfaring med prosjektet. Utvalg: I hver kommune deltok åtte hjemmeboende personer som opplevde økende hukommelsesproblemer. En i hver kommune døde i løpet av prosjektperioden. Resultater: Det ble gjennomført seks kulturelt dagtilbud i Meråker og syv i Verdal. Aktiviteter ble besluttet i samarbeid mellom deltakere og aktivitører og omsorgspersonell, med noe ulik grad av styring i de to prosjektkommunene. Viktige aktiviteter var musikk og sang, og iblant dans. Deltakerne var med på å velge allsang og musikk de likte. Diktlesing var også tilbud, samt bingospilling. Vi fant m.a.o. at ”alminnelige” aktiviteter i lokalsamfunnene var foretrukne kulturaktiviteter. Det ble benyttet lokale utøvere, og lokal musikk og historie var ofte foretrukket. Eksterne aktører tok lite betalt, eller ikke betaling. Følgelig kan kulturaktiviteter være lokale og både rimelige og foretrukne av deltakere. Turer til kulturhistorisk viktige steder i nærområdene ble gjennomført i begge kommuner. Felles måltider, og å lage tradisjonsmat som kalvedans eller lefse var også kulturaktiviteter som ble gjennomført. Vi erfarte at deltakerne spiste godt, og de roste det å få treretters middag. Muligens bør ernæringsstatus følges opp mer hos personer med hukommelsesproblemer enn hva som er praksis. Også lokalhistorie, både eldre historie eksempelvis knyttet til Stiklestad, og nyere historiske begivenheter, slik som utvikling, og nå nedleggelse av en hjørnesteinsbedrift i Meråker, var av interesse for deltakerne. Lokalhistorisk kunnskap var tydelig av verdi. Det ble benyttet noen lokale kulturaktører. Frivillighetssentraler, skoler, barnehager og andre kan være ressurser for slike tiltak, og kan benyttes i større grad enn i dette prosjektet. Deltakerne kan også selv hjelpes til mer aktivitet, gjennom eksempelvis å utvikle underholdningstilbud for sykehjemspasienter eller andre grupper. I den største kommunen brukte deltakerne noe tid på å bli kjent og trygg i gruppa. I den minste kommunen kjente deltakerne og prosjektansvarlige hverandre fra før, og dette lettet etableringen av gruppa. Noen var også her noe tilbaketrukne i begynnelse. Dette kan også ha andre årsaker, slik som nedsatt hørsel. Sammen med aktivitør og omsorgspersonell (hjelpepleier eller sykepleier) gled studentene godt inn i gruppa. Studentene ble godt mottatt og verdsatt av deltakerne. Deltakere i begge kommuner ga uttrykk for trivsel i prosjektet. Vi erfarte åpenhet om hukommelsesproblemer og utvikling av trygge grupper. Da en gruppe fikk vite at det var to dager med kulturtilbud igjen, syntes detakerne dette var leit. I den andre gruppen ga de klart uttrykk for ikke selv å makte å organisere treff, men at de ønsket en fortsettelse. Vi vet at meningsfull aktivitet er viktig for menneskers trivsel og livskvalitet. Resultatene viser at hjemmeboende med begynnende hukommelsesproblemer har behov for støttende omgivelser med tilrettelegging av sosial aktivitet utenfor hjemmet. I prosjektet ble transport til og fra dagtilbudet organisert av helsetjenesten. Studenter eller ansatte var følge i de tilfeller dette ble ansett nødvendig. I begynnelsen kunne noen deltakere glemme dag eller tid for tilbudet, og de var ikke klar til å dra når de ble hentet. Det ble ordnet med varsling dagen i forvegen, og dette lettet forberedelsen for de med størst hukommelsesproblemer. Transport utført av sjåfører som forstår å støtte deltakerne og ivareta deres verdighet viste seg å være en viktig faktor for god ivaretakelse av deltakerne. Kulturelle dagtilbud var lagt til lokaliteter med store stuer og kjøkken hvor deltakere kunne lage tradisjonsmat. Vi vurderer mulighetene for slike tradisjonsaktiviteter som suksessfaktorer. Anbefalinger: Med bakgrunn i prosjekterfaringene kan dagtilbud med kulturaktiviteter anbefales. Langtidseffekter på livskvalitet anbefales undersøkt. Biomedisinske effekter anbefales også undersøkt

Climate strategy for Africa

1. General observations Africa south of the Sahara is probably the most vulnerable region when it comes to the impact and consequences of climate changes. Yet the African continent runs a serious risk of being marginalized in the global dialogue on climate issues. Africa contributes little to the global emissions of CO2, and other greenhouse gases. The major focus of the Framework Convention on Climate Change is on abatement and mitigation of emissions rather than adaptation to the consequences of climate change, and African states have therefore been slow to ratify the treaty and not as active in the international negotiation process as states from other parts of the world. Curbing emissions if justifiably not a central African concern. Yet Africa's potential vulnerability should demand attention from both African policy makers and other decision makers. Africa's natural resource base is seriously threatened. The two central guiding principles of African climate policy both on the part of governments and of international institutions should be reducing vulnerability on the one hand and increasing resilience on the other. Decision makers should not use the remaining scientific uncertainty and the acknowledged dearth of detailed information on African resource management as an excuse for inaction. Not taking climate change into account could be a serious source of mismanagement and fallacious planning. Both increase in temperature and increasing variability of climate are serious dangers in the future. Land degradation policies as well as future energy development should be central concerns. Any strategy for Africa should seek to minimize the potential conflicts among the concerns and priorities for development, adaptation and abatement. Africa's vulnerability to climatic changes relates to a number of factors, including 1) the dependency on bio-fuel, 2) the importance of agriculture, 3) immobility, 4) poor health services, 5) population growth, and 6) low material standards. In the case of Africa, it is difficult to make clear distinctions between abatement and adaptation measures. Social and economic development are necessary in order to prepare the continent for adaptation. 2. African obligations and opportunities under the Climate Convention Forty-nine African states have signed the Climate Convention, but only 33 have ratified so far (23.06.95). Ratification is important because- 1) it signifies the acceptance of the principles of the convention and 2) ratification will be required for financial support under the FCCC. The substantive obligation of all African Parties is a commitment to formulate a climate policy and how it could be implemented. Developing countries shall report on their inventories of GHG emissions, along with their plans and measures to meet the convention's objective within three years after the entry into force of the convention. Least-developed countries may report at their own discretion. Multilateral financing institutions should invest in data gathering on all levels to enhance awareness and improve the possibility for responsible governance in respect to natural resource management and environmental protection. Joint Implementation (JI) can allow for cost effective implementation of the Climate Convention, and provide funding for climate related projects for countries where financial resources are scarce or lacking. 3. Modeling of climate change in Africa There are still substantial limitations in the ability to provide accurate predictions of future climate in Africa. Confidence in regional model predictions is low and there are substantial differences between the models. One can distinguish between three regions when it comes to climatic changes in Africa: 1) Sahel region, 2) corresponding dry regions south of the Equator in Zimbabwe, Botswana, Malawi, etc., and 3) the tropical region centered around the Equator. Major findings from IPCC -90 and -92 of relevance for Africa Temperature. Expected increases in annual average surface temperature at the time of C02 doubling: Northern subtropical region (including Sahel): 2 degrees Celsisus (0.5-3.0 degrees Celsisus), Tropical region: 1.5 degrees Celsisus (0.5-2.5 degrees Celsisus), and Southern subtropical region: 2 degrees Celsisus (0.5-3.0 degrees Celsisus). Precipitation: Increase in surface temperature and increased radiative cooling of the atmosphere due to doubling of CO2, concentrations lead to increased evaporation at the surface and increased intensity of convective precipitation (e.g. thunderstorms from large cumulus towers). Sea level rise: Thermal expansion is regarded as the most important process. Predictions are a 20±10cm increase in sea level at the time of CO2, doubling. IPCC-90 estimates up to a 65cm increase in sea level in year 2100, but this number is likely to be decreased to 40~45cm in the new IPCC-95 report. Observed trends. Since 1895, annual average temperatures has increased by 0.53'C over continental Africa. The recent 25 year dry period in Sahel is the most substantial change in observed precipitation in the global record. Explanations have been sought in 1) land use changes, and 2) circulation changes caused by changing patterns of sea surface temperatures (SST). If the drought represents the first sign of a global warming remains however uncertain. Current anthropogenic emissions of greenhouse gases (GHGS) in Africa. 1) Carbon dioxide (CO2): The major source is land use change (~70); the rest originates mainly from industry and transportation. The African contribution of CO2, was in 1990 estimated to be about 7 0f the world's total. 2) Methane (CH4,): Emissions in Africa are about 7 0f the world's total, with livestock being the main source. Industrial sources are oil and gas production and coal mining. 3) Nitrous oxide (N2O) sources are mainly of natural origin. 3) Chlorofluorocarbons (CFC): Africa's share of global CFC emissions is estimated at 3. 4. Natural resource management The uncertainties in predicting climate change impacts in Africa must be underlined, and other human or natural influences may mitigate or exacerbate the effects. Natural variability in Africa is also substantial, and people are to a large extent adapted to changes. Still, predicted human-induced climatic changes are expected to occur very rapidly, and little is known about the capability of the ecosystems - which forms the basis for human existence - to adapt to such changes. It is also clear that impacts of climate change will be unevenly distributed: groups with the highest present vulnerability, such as poor people and people living in marginal areas, will most likely suffer most. Generally, changes in the frequency of extreme weather events would probably have greater impact than changes in average conditions. Agricultural Resources. The fertilizing effect of enhanced CO2 level on plant growth is well documented in laboratory studies, but disputed when it comes to complex "real-world" systems. Other factors concerning climate change impacts on agriculture include 1) Warmer climate and changes in rainfall may reduce the appropriability of present crops. Already being a major problem today, loss of crop and livestock genetic resources may threaten sustainable agricultural development and adaptations to future changes. 2) Increased intensity of rainfall may increase soil erosion, nutrient leaching and crop damage, 3) Changes in timing and length of growing seasons may lead to planning problems, 4) Loss of rainfall in marginal and vulnerable areas would exacerbate drought and desiccation problems, increase risks for bushfire and put forests at their dry margins at risk, and increase problems in animal husbandry, 5) Some models predict a noticeable loss of food production in Africa, but regional variations would probably be large, and local differences (such as in cropping systems) will to a large extent determine how significant the climate change impacts will be. 6) Sea level rise will put low lying agricultural areas at risk, and may render major rivers unsuitable for irrigation. Fish resources. Fish make up a significant part of the food supply in Africa, with a total harvest potential estimated at 10.5 million tons. It is expected that global warming will, varying with species, relocate fish populations. Freshwater populations in small rivers and lakes are vulnerable due to restricted ability to move in response to changes. In areas becoming drier, loss of habitat would also represent a threat. Fish populations are generally very sensitive to even small changes in frequency of extreme events. For the more mobile marine fish populations, relocation does not necessarily mean that production and potential yields are lowered, but subsistence and small scale-fishermen may suffer if institutional arrangements do not enable them to move within regions and across boundaries. Biodiversity. Impacts on biological diversity should be of particular concern, as the welfare of human beings strongly depends on the existence of biological systems and processes. Biological diversity provides a wide range of goods and services, including a genetic basis for agricultural development, and represents a heritage of unique species and ecosystems. Species will probably respond differentially to climatic changes, leading to new aggregations and ecosystems. In ecological terms, the predicted changes will occur over a short period of time. Migration is expected to be the main adaptation strategy, and adaptation success will be determined by the species' ability to respond quickly enough, as well as the suitability of the migration routes: Migration may be blocked by natural or human imposed barriers, or the natural environment (e.g. soils) may be inappropriate. A large part of the natural bio-diversity in Africa is confined to isolated reserves surrounded by agricultural land. Small populations are particularly vulnerable, and endemic species will be at risk of extinction. The changes would on the other hand favor species with high dispersal rates, ability to colonize a wide range of habitats and a high tolerance towards stress. Water resources. Past droughts have shown that for marginal and vulnerable areas, even a small reduction in water supply is critical. Water scarcity has substantial health and ecological consequences. Even today, there is growing scarcity of water in many African regions, and several countries rely on water originating outside their borders. Sea level rises can be expected to lead to increased saltwater intrusion in the groundwater. Desalinization is too costly for most countries. Hydro power generation is also vulnerable to temperature increases and rainfall changes. Social, political and economic impacts. Many authors mention the risk of getting more "eco-refugees". In addition to the social and health problems they may create, major migrations would also increase political tensions. Economic impacts include costs of climate-caused damages and costs of adapting to climate changes. In low-lying areas, sea level rise may cause substantial losses of land for human habitation, which in river deltas and urban centers will be aggravated by subsidence caused by extraction of water and hydrocarbons. 5. African priorities African policy statements emphasize that contributions to Climate Change mitigation efforts should not adversely affect their development targets. Few African countries have national policies explicitly aimed at combating climate change impacts, as they are not required to develop such plans until 1997. African policies are expected to concentrate on combating vulnerability. More specifically, this involves capacity building in a number of areas, including formulation of national and regional inventories and programs, development of effective negotiation skills, developing research capabilities, conducting cost-benefit analyses, and capacity building in the area of technology assessment and transfer. Improvement in planning capacity and governance would improve Africa's resilience to eventual climate changes. Future energy scenarios. African countries should get support in taking advantage of new technology for alternative energy resources, where no-regret options should be given priority. It should be underlined that effective mitigation measures against global warming must reinforce national economic policies and enhance the welfare of households. Three different energy scenarios for Africa are discussed: 1) Stagnation, 2) Growth based on fossil fuels, and 3) Sustainable growth. Scenario 1 is characterized by slow economic development and rapid population growth. Scenarios 2 and 3 involve high social and economic development and falling fertility rates. Scenario 2 is a fossilfuels based development, while scenario 3 provides large scale use of alternative energy sources and sustainable economic development. Economic development and improved living standards, especially among women, are necessary to reduce population growth. Abatement measures. Abatement measures may be carried out as part of a development strategy. Such no-regret options may however need additional funding to be carried out, since market failures and national constraints to the economy may make such options too costly for African governments. One should focus on measures with limited impacts on activities "outside" the market economy. The concern for climate change could make the support of new technology in Africa more attractive, but one should be aware that this may bias the countries' preferences for projects