Finnmarksloven 15 år etter

Denne boken gir et bredt innblikk i de store institusjonelle og politiske endringene som har skjedd i nord med utgangspunkt i Finnmarksloven som ble vedtatt i 2005.1 Denne loven har ført til omfattende ny institusjonsbygging som har endret forholdet mellom aktører og arenaer og som gjør at urfolkspolitikken ikke lenger er noe en bare kan gå utenom. Som urfolk er samene sikret en rolle å spille gjennom grunnlovens paragraf 108 og en egen samelov (1987), der internasjonal urfolksrett og FNs ulike kontrollorgan kommer inn på nokså direkte måter. Samepolitikken er ikke lenger bare et forhold mellom urfolk og stat, men foregår i spenningsfeltet mellom det samiske, det lokale og regionale, det nasjonale og i økende grad det globale. Flere kapitler i denne boken illustrerer hvordan ILO 169 Om stammefolk og urfolk i selvstendige stater (1989) var et viktig premiss i lovarbeidet rundt Finnmarksloven, men de viser også at det er tolkningsrom rundt hva konvensjonen og Finnmarksloven selv eksakt betyr og hva det impliserer (Semb, Falch og Selle, Bjørklund, Ramstad, Ravna).

Hva mener lokalpolitikerne om sosiale medier?

Source at https://www.nordnorskdebatt.no/hva-mener-lokalpolitikerne-om-sosiale-medier/o/5-124-195406.Sosiale medier er et sentralt element i politikk på nasjonalt nivå i ulike land, og viktig for å forstå dagens politiske prosesser. Sosiale mediers betydning og rolle er omstridt, mange frykter at de truer demokratiske prosesser og politisk representasjon. Vi har langt mindre kunnskap om sosiale medier i lokal politikk, hvordan det brukes og hva det betyr for rollen til kommunepolitikere og deres velgere. Er sosiale media en trussel? Til hvilke formål blir sosiale media brukt av kommunepolitikerne? Dette er spørsmål vi har forsøkt å finne svar på

Tett, stabilt og forpliktende? : et forsøk på diskusjon og empirisk kartlegging av kontakten mellom kommuner og interesseorganisasjoner

Dette er en hovedfagsoppgave

Hva mener lokalpolitikerne om sosiale medier?

Sosiale medier er et sentralt element i politikk på nasjonalt nivå i ulike land, og viktig for å forstå dagens politiske prosesser. Sosiale mediers betydning og rolle er omstridt, mange frykter at de truer demokratiske prosesser og politisk representasjon. Vi har langt mindre kunnskap om sosiale medier i lokal politikk, hvordan det brukes og hva det betyr for rollen til kommunepolitikere og deres velgere. Er sosiale media en trussel? Til hvilke formål blir sosiale media brukt av kommunepolitikerne? Dette er spørsmål vi har forsøkt å finne svar på

Local politicians in the age of new media

This paper discusses the impact of new media on local politics and politicians in a highly digitalised and advanced democracy. Through case studies and interviews of elite representatives in three Norwegian municipalities, the paper’s ambition is to gain further understanding of the use of new media at the local political level and how new media influence and shape the role of local political representatives. To this aim we engage with established literature on new media use in campaigns and as self-promotion, as well as literature on new media and democracy. The main findings are that the use of new media, particularly Facebook, is widespread, hardening the political debate, and especially straining for younger women. Moreover, new media contribute to the “professionalizing” of political communication as they require more strategic thinking around messaging and engagement. While they have in some ways contributed to bringing local representatives closer to the citizens and provided valuable information, they have also produced “echo-chamber” eects. In sum, new media provide challenges and opportunities that may impact one’s willingness to stand as a representative and contribute to creating new “types” of local politicians