Velferdspiloten – samarbeidsløsninger mellom statlig regionalt nivå og kommuner i Østfold

Hovedmålsettingen med Velferdspiloten er å finne nye måter regionale sektormyndigheter kan samordne sin innsats for å løse kommunale velferdsutfordringer. Prosjekt er initiert og drevet av Fylkesmannen i Østfold, nå Fylkesmannen i Oslo og Viken med deltakere fra NAV Østfold, Bufetat Øst, IMDI Øst, Husbanken Øst, Politiet og Østfold Fylkeskommune. Kommuner som deltar er Fredrikstad, Halden, Indre Østfold og Sarpsborg. Velferdspiloten har definert fem mål de arbeider for å nå; å utvikle en ny modell for samordning, identifisere og endre uhensiktsmessig regler og arbeidsmetoder og løfte slike til nasjonalt nivå, mer effektiv ressursbruk i kommunene og hos statlige og regionale aktører, økt innovasjon i kommunene og å dele erfaringer. Rapporten konkluderer med at det første målet trolig vil nås på regionalt nivå. Arbeidsgruppen har hele tiden et fokus på regler som er uhensiktsmessige for kommuner, men det er for tidlig i prosessen til å si noe mer både om dette og om effektiv ressursbruk. Det er også for tidlig å si om Velferdspiloten bidrar til økt innovasjon, men det tilrettelegges for at det skal skje. Kommuner kan dele erfaringer, og dette skjer blant annet ved at arbeidet følgeforskes av Høgskolen i Østfold og at det er planlagt en erfaringskonferanse i desember 2019

Horisontal og vertikal samordning mellom regionale og kommunale aktører i arbeidet mot barnefattigdom – Kan Velferdspiloten vise vei?

Velferdspiloten er initiert og drevet av Fylkesmannen i Oslo og Viken med deltakere fra NAV, Bufetat Øst, Husbanken Øst og Viken Fylkeskommune. Kommunene som deltar er Fredrikstad, Indre Østfold, Sarpsborg og Halden. Velferdspiloten har definert fem mål de arbeider for å nå; å utvikle en ny modell for samordning, identifisere og endre uhensiktsmessige regler og arbeidsmetoder og løfte slike til nasjonalt nivå, mer effektiv ressursbruk i kommunene og hos statlige og regionale aktører, økt innovasjon i kommunene og å dele erfaringer. Utgangspunktet for denne andre rapporten om Velferdspiloten er tre forskningsspørsmål som ble formulert som en følge av erfaringene fra den første rapporten og beskriver både den horisontale og den vertikale samordningen mellom de regionale og kommunale aktørene i arbeidet mot barnefattigdom. Rapporten er basert på en kombinasjon av intervjuer, observasjon av møter, samt gjennomgang av møtereferater fra møter i arbeidsgruppen og fra møter med kommunene. Rapporten viser at Velferdspiloten har bidratt til at det er blitt avdekket retningslinjer og arbeidsmetoder som kan være uhensiktsmessige. I kommunene som Velferdspiloten har samarbeidet med ser vi at den også har bidratt til både innovasjon, og mer effektiv utnyttelse av ressursene. Særlig er dette synlig i det økte handlingsrommet som den vertikale samordningen mellom kommunene og Velferdspilotens har bidratt til å skape. Det har også vært en styrke for innovasjonsarbeidet at både det horisontale samarbeidet på regionalt nivå, og det vertikale samarbeidet mellom regionalt nivå og kommunene var åpent for mange mulige utviklingsveier. Dette gjør det, på begge nivåer og i relasjonen dem imellom, mulig å styrke og utvikle strategier som er basert på kunnskap og innsikt i de konkrete organisatoriske faktorene i kommunene og hvor det vertikale samarbeidet kan bidra med midler, kompetanse og verktøy

Peptides containing the PCNA interacting motif APIM bind to the β-clamp and inhibit bacterial growth and mutagenesis

In the fight against antimicrobial resistance, the bacterial DNA sliding clamp, β-clamp, is a promising drug target for inhibition of DNA replication and translesion synthesis. The β-clamp and its eukaryotic homolog, PCNA, share a C-terminal hydrophobic pocket where all the DNA polymerases bind. Here we report that cell penetrating peptides containing the PCNA-interacting motif APIM (APIM-peptides) inhibit bacterial growth at low concentrations in vitro, and in vivo in a bacterial skin infection model in mice. Surface plasmon resonance analysis and computer modeling suggest that APIM bind to the hydrophobic pocket on the β-clamp, and accordingly, we find that APIM-peptides inhibit bacterial DNA replication. Interestingly, at sub-lethal concentrations, APIM-peptides have anti-mutagenic activities, and this activity is increased after SOS induction. Our results show that although the sequence homology between the β-clamp and PCNA are modest, the presence of similar polymerase binding pockets in the DNA clamps allows for binding of the eukaryotic binding motif APIM to the bacterial β-clamp. Importantly, because APIM-peptides display both anti-mutagenic and growth inhibitory properties, they may have clinical potential both in combination with other antibiotics and as single agents

HOW CAN LOCAL GOVERNMENTS LEVEL THE SOCIAL GRADIENT IN HEALTH AMONG FAMILIES WITH CHILDREN? THE CASE OF NORWAY

Abstract: The Norwegian National government has recently developed policies to reduce health inequalities; this should be achieved by a Health in all Policies approach (HIAP). Most policies are to be implemented at the local level and municipalities are responsible for the implementation. The aim of this paper is to answer this question: How can municipalities reduce social inequalities and among families with children through a mixed methods approach, using surveys as well as qualitative interviews in the collection of data? The main conclusion is that they are in different places when it comes to implementing public health and health promotion policies. The responsibility for public health and health promotion is to a large degree still left to the health sector, including those in positions as public health coordinators. To achieve HIAP, these positions should have an executive function in order to coordinate and influence local policies using a combination of universal and targeted measures. However, no extra funding has been allocated via the national budgets, and intensified efforts are still funded via projects. Still, we observe a change towards increased awareness of the HIAP approach to reduce social inequalities

Policies to address the social determinants of health in the Nordic countries

How do the Nordic countries apply a comprehensive approach to address social inequalities? In our new study we focus on the explicit policies to reduce social inequalities in health, and how national policies are developed to meet these challenges. The study includes three policy recommendations highlighting inter-sectorial collaboration, facilitating of structures and institutionalization

Horisontal og vertikal samordning mellom regionale og kommunale aktører i arbeidet mot barnefattigdom – Kan Velferdspiloten vise vei?

Velferdspiloten er initiert og drevet av Fylkesmannen i Oslo og Viken med deltakere fra NAV, Bufetat Øst, Husbanken Øst og Viken Fylkeskommune. Kommunene som deltar er Fredrikstad, Indre Østfold, Sarpsborg og Halden. Velferdspiloten har definert fem mål de arbeider for å nå; å utvikle en ny modell for samordning, identifisere og endre uhensiktsmessige regler og arbeidsmetoder og løfte slike til nasjonalt nivå, mer effektiv ressursbruk i kommunene og hos statlige og regionale aktører, økt innovasjon i kommunene og å dele erfaringer. Utgangspunktet for denne andre rapporten om Velferdspiloten er tre forskningsspørsmål som ble formulert som en følge av erfaringene fra den første rapporten og beskriver både den horisontale og den vertikale samordningen mellom de regionale og kommunale aktørene i arbeidet mot barnefattigdom. Rapporten er basert på en kombinasjon av intervjuer, observasjon av møter, samt gjennomgang av møtereferater fra møter i arbeidsgruppen og fra møter med kommunene. Rapporten viser at Velferdspiloten har bidratt til at det er blitt avdekket retningslinjer og arbeidsmetoder som kan være uhensiktsmessige. I kommunene som Velferdspiloten har samarbeidet med ser vi at den også har bidratt til både innovasjon, og mer effektiv utnyttelse av ressursene. Særlig er dette synlig i det økte handlingsrommet som den vertikale samordningen mellom kommunene og Velferdspilotens har bidratt til å skape. Det har også vært en styrke for innovasjonsarbeidet at både det horisontale samarbeidet på regionalt nivå, og det vertikale samarbeidet mellom regionalt nivå og kommunene var åpent for mange mulige utviklingsveier. Dette gjør det, på begge nivåer og i relasjonen dem imellom, mulig å styrke og utvikle strategier som er basert på kunnskap og innsikt i de konkrete organisatoriske faktorene i kommunene og hvor det vertikale samarbeidet kan bidra med midler, kompetanse og verktøy

Utvikling og formidling av kunnskap i kommunal helse og omsorg: Evaluering av Utviklingssentre for sykehjem og hjemmetjenester

Rapporten gir en oversikt over organisering av og aktiviteter som er gjennomført ved Utviklingssentre for sykehjem og hjemmetjenester knyttet til utvikling av tjenestene i kommunal helse og omsorg. Det er gjennomført intervjuer i alle utviklingssentre, og analyser er basert på både et kvalitativt og et kvantitativt datagrunnlag

How do persons with dementia participate in decision making related to health and daily care? A multi-case study

Background Many countries have passed laws giving patients the right to participate in decisions about health care. People with dementia cannot be assumed to be incapable of making decisions on their diagnosis alone as they may have retained cognitive abilities. The purpose of this study was to gain a better understanding of how persons with dementia participated in making decisions about health care and how their family carers and professional caregivers influenced decision making. Methods This Norwegian study had a qualitative multi-case design. The triad in each of the ten cases consisted of the person with dementia, the family carer and the professional caregiver, in all 30 participants. Inclusion criteria for the persons with dementia were: (1) 67 years or older (2) diagnosed with dementia (3) Clinical Dementia Rating score 2, moderate dementia; (3) able to communicate verbally. The family carers and professional caregivers were then asked to participate. A semi-structured interview guide was used in interviews with family carers and professional caregivers. Field notes were written after participant observation of interactions between persons with dementia and professional caregivers during morning care or activities at a day centre. How the professional caregivers facilitated decision making was the focus of the observations that varied in length from 30 to 90 minutes. The data were analyzed using framework analysis combined with a hermeneutical interpretive approach. Results Professional caregivers based their assessment of mental competence on experience and not on standardized tests. Persons with dementia demonstrated variability in how they participated in decision making. Pseudo-autonomous decision making and delegating decision making were new categories that emerged. Autonomous decision making did occur but shared decision making was the most typical pattern. Reduced mental capacity, lack of available choices or not being given the opportunity to participate led to non-involvement. Not all decisions were based on logic; personal values and relationships were also considered. Conclusions Persons with moderate dementia demonstrated variability in how they participated in decision making. Optimal involvement was facilitated by positioning them as capable of influencing decisions, assessing decision-specific competence, clarifying values and understanding the significance of relationships and context