Performance and meat quality of suckling calves grazing cultivated pasture or free range in mountain.

The purpose of this study was to compare the effect of grazing on mountain (M) versus cultivated lowland pasture (C) on the performance and meat quality of suckling calves (Experiment 1 and 2). In addition, the effect of finishing on C after M on growth and meat quality was assessed (Experiment 2). Animals on C and M had on average similar live weight gain and carcass weight in the first experiment. However, the performance depended on year as gain and carcass weight was higher on C than on M in the first year and vice versa in the second year. In the second experiment the calves on M had lower gain and carcass weight than on C. Three week finishing on C after M compensated to some extent for the lower growth rate on M. Overall, the results indicate that mountain grazing may yield similar growth rates and slaughter weights as improved lowland pasture depending on year. There were only small effects of pasture type on carcass and meat quality traits like conformation, fatness, intramuscular fat and protein content, and fatty acid (FA) composition. The variation in FA composition could to a large extent be explained by difference in fatness with increase in monounsaturated and decrease in polyunsaturated FA with increasing intramuscular fat content, in turn varying between pasture type, experiment and year. There was a tendency that M led to higher proportion of C18:1n-9 and lower proportion of C18:1n-7 than C, which may be due to difference in milk and forage intake. Both pasture types resulted in meat with intramuscular fat with high nutritional value since the n-6/n-3 ratio was lo

Verknad av utmarksbeite på tilvekst og kjøttkvalitet hos kalv

Utmarksbeite kan gi like bra tilvekst og slaktevekt som innmarksbeite hos diekalv, men det er avhengig av beitesesong og kvaliteten til utmarksbeitet. Det var liten verknad av utmarksbeite på feittsyresamansetjinga av feittet i ytrefilete

Kvalitet av biff fra beite

Diekalvproduksjon på utmarksbeite kan gi like stor tilvekst og slaktevekt som tilsvarende produksjon på innmarksbeite. Begge beitetypene gav meget god kjøttkvalitet med kun små forskjeller i kvalitet mellom kjøtt produsert på inn- og utmark. Prosjektet er gjennomført av Nortura og Bioforsk med besetninger av forskjellige storferaser fra Lillehammer, Gausdal, Øyer og Ås

Installation of new units in an existing hydropower pumped storage plant ? effect on waterway

Duge kraftverk er eit pumpekraftverk med effekt på 100 MW. I denne avhandlinga skulle det undersøkjast om kraftverket kan utvidast med større vassføring, og om det kan nyttast med hyppige avslag og pådrag. Duge kraftverk er bygd med ein 12 km lang utløpstunnel med tri svingesjakter. Det kan føra til store svingingar på eit så stort anlegg, og det kan gjeva utfordringar og setja avgrensingar for kva utvidingar som er praktiske å byggja. For å undersøkja kva som er mogleg å gjera, vart det nytta eit dataprogram som heiter LVTrans til å modellera kraftverket. LVTrans finn vasstrykk og vassføring i alle punkt som funksjon av tid. Det simulerer alle komponentar i kraftverket på ein realistisk måte, og kunne difor nyttast til å testa kapasiteten og til å prøva ut endringar i kraftverket.For at modellen skulle gjeva brukande resultat, måtte han matast med parametrar. Det vart gjort trykkmålingar for å gjera det mogleg å validera og kalibrera modellen. Det er svært mange parametrar som kan endrast på eit kraftverk, og sjølv med berre fokus på utløpstunnelen var det vanskeleg å få svingingane til å oppføra seg heilt likt.Modellen vart deretter brukt til forsøk med turbindrift og pumpedrift med avslag og pådrag på minst gunstige tidspunkt. Utan å byggja ut svingekammer, kan ikkje turbinene nyttast med vassføring over 141m3/s utan raske avslag og pådrag, og over 130m3/s med raske avslag og pådrag. Pumpedrift kan ikkje nyttast med vassføring over 120m3/s utan raske avslag og pådrag og over 94m3/s med raske avslag og pådrag. Det minst gunstige tidsrommet mellom to pådrag er 5--6\,minutt

Politicians and KOSTRA : a tool to control the municipals

Kommunane i Norge har ein heilt anna kvardag nå enn dei hadde bare får nokre tiår sidan. New Public Management som førte med seg større fokus på effektivitet og meir bruk av både konkurranseutsetting og privatisering har bidrege til denne endringa I denne oppgåva har eg sett på forskjellar i omfanget av KOSTRA-bruken internt i administrasjonen og bruken som er retta mot politikarane. I tillegg til dette så er det også sett på forhold rundt bruken både hos administrasjonen og hos politikarane. Undersøkingane er gjort med å senda ut to spørjeskjema til alle kommunane, eit til administrasjonen og eit til politikarane. Resultata i frå undersøkinga visar at bruken av KOSTRA er størst i dei store kommunane både i administrasjonen og mot politikarane. Når kommunane er delt inn etter delen frie disponible inntekter så bruken størst hos dei som har den minste andelen i administrasjonen. Bruken mot politikarane ser ein ikkje den same trenden. Oppgåva visar også at kommunar som brukar KOSTRA mykje internt i administrasjonen har også ein større bruk retta mot politikarane. I tillegg visar resultat at endringa i KOSTRA-bruken er størst der kor bruken er minst. Dette gjer at KOSTRA-bruken vil blir meir og meir lik. Den andre delen ser på forhold rundt bruken til politikarane. Det første er om politikarane sitt forhold til KOSTRA er avhengig av administrasjonen sitt forhold. Her ser ein at både politikarane og administrasjonen ser nytten av KOSTRA, men forholdet til KOSTRA blir ikkje påverka av korleis den andre parten er på KOSTRA. Etterpå så er det korleis omfanget av bruken påverkar politikarane. Her er det ingen samanheng mellom bruken mot politikarane og korleis politikarane forhold seg til KOSTRA-tala. Det siste som oppgåva visar er at politikarane ikkje setter krav til presentasjonen av KOSTRA-tal. Totalt ser ein at bruken er størst hos dei som har incitamentet til å bruka det mest. Men at bruken blir meir lik på tvers av gruppene. Når det gjeld politikarane ser det ut til at dei ikkje blir påverka av omfanget eller negative holdningar hos administrasjonen til KOSTRA. Today municipals in Norway have a very different workday than just for couple of decades ago. New Public Management with its focus on greater efficiency and more use of measures like competition and privatization has contributed to that. In this paper, I am looking at differences in scope that the public administrations use KOSTRA to private use and against the politicians. Additionally the paper looks at how the administrations and the politicians deal with the use of KOSTRA. To get the information from the municipals I send them two different surveys, one to the public administration and one to the politicians. The results from the survey show that the use of KOSTRA is greater in big municipals both in the administration and with the politicians. When the classification of municipals is income, is the greatest use of KOSTRA in the poorest municipals. With the use against the politicians, I could not see any differences in use from the poorest to the richest municipals. The outcome of the survey shows that administrations with a big use of KOSTRA also have a great use against the politicians. When the change is biggest in the municipals with the lower use, the use of KOSTRA is going to get equal in time. The second part looks at circumstances in the use against the politicians. First is it if the benefit of KOSTRA for the politicians dependent on benefit for the administrations. This question show that both administration and politicians see the benefit of KOSTRA, but the advantage is not depending on how the other part deals with KOSTRA. The use of KOSTRA is the greatest in the municipals with the biggest incitement to use it, but it seems to get more similar in time. The politicians are not under the influence of the administrations quantity of use or negative attitude to KOSTRA

Politikarane og KOSTRA : eit verktøy for å styra kommunane

Kommunane i Norge har ein heilt anna kvardag nå enn dei hadde bare får nokre tiår sidan. New Public Management som førte med seg større fokus på effektivitet og meir bruk av både konkurranseutsetting og privatisering har bidrege til denne endringa I denne oppgåva har eg sett på forskjellar i omfanget av KOSTRA-bruken internt i administrasjonen og bruken som er retta mot politikarane. I tillegg til dette så er det også sett på forhold rundt bruken både hos administrasjonen og hos politikarane. Undersøkingane er gjort med å senda ut to spørjeskjema til alle kommunane, eit til administrasjonen og eit til politikarane. Resultata i frå undersøkinga visar at bruken av KOSTRA er størst i dei store kommunane både i administrasjonen og mot politikarane. Når kommunane er delt inn etter delen frie disponible inntekter så bruken størst hos dei som har den minste andelen i administrasjonen. Bruken mot politikarane ser ein ikkje den same trenden. Oppgåva visar også at kommunar som brukar KOSTRA mykje internt i administrasjonen har også ein større bruk retta mot politikarane. I tillegg visar resultat at endringa i KOSTRA-bruken er størst der kor bruken er minst. Dette gjer at KOSTRA-bruken vil blir meir og meir lik. Den andre delen ser på forhold rundt bruken til politikarane. Det første er om politikarane sitt forhold til KOSTRA er avhengig av administrasjonen sitt forhold. Her ser ein at både politikarane og administrasjonen ser nytten av KOSTRA, men forholdet til KOSTRA blir ikkje påverka av korleis den andre parten er på KOSTRA. Etterpå så er det korleis omfanget av bruken påverkar politikarane. Her er det ingen samanheng mellom bruken mot politikarane og korleis politikarane forhold seg til KOSTRA-tala. Det siste som oppgåva visar er at politikarane ikkje setter krav til presentasjonen av KOSTRA-tal. Totalt ser ein at bruken er størst hos dei som har incitamentet til å bruka det mest. Men at bruken blir meir lik på tvers av gruppene. Når det gjeld politikarane ser det ut til at dei ikkje blir påverka av omfanget eller negative holdningar hos administrasjonen til KOSTRA. Today municipals in Norway have a very different workday than just for couple of decades ago. New Public Management with its focus on greater efficiency and more use of measures like competition and privatization has contributed to that. In this paper, I am looking at differences in scope that the public administrations use KOSTRA to private use and against the politicians. Additionally the paper looks at how the administrations and the politicians deal with the use of KOSTRA. To get the information from the municipals I send them two different surveys, one to the public administration and one to the politicians. The results from the survey show that the use of KOSTRA is greater in big municipals both in the administration and with the politicians. When the classification of municipals is income, is the greatest use of KOSTRA in the poorest municipals. With the use against the politicians, I could not see any differences in use from the poorest to the richest municipals. The outcome of the survey shows that administrations with a big use of KOSTRA also have a great use against the politicians. When the change is biggest in the municipals with the lower use, the use of KOSTRA is going to get equal in time. The second part looks at circumstances in the use against the politicians. First is it if the benefit of KOSTRA for the politicians dependent on benefit for the administrations. This question show that both administration and politicians see the benefit of KOSTRA, but the advantage is not depending on how the other part deals with KOSTRA. The use of KOSTRA is the greatest in the municipals with the biggest incitement to use it, but it seems to get more similar in time. The politicians are not under the influence of the administrations quantity of use or negative attitude to KOSTRA

Bucket feeding and teat feeding of acidified or non acidified milk feed for rearing dairy goats

International audienc

Simulering av pumpekraftverk i LVTrans

Duge kraftverk er eit pumpekraftverk med effekt på 100 MW. I denne avhandlinga skulle det undersøkjast om kraftverket kan utvidast med større vassføring, og om det kan nyttast med hyppige avslag og pådrag. Duge kraftverk er bygd med ein 12 km lang utløpstunnel med tri svingesjakter. Det kan føra til store svingingar på eit så stort anlegg, og det kan gjeva utfordringar og setja avgrensingar for kva utvidingar som er praktiske å byggja. For å undersøkja kva som er mogleg å gjera, vart det nytta eit dataprogram som heiter LVTrans til å modellera kraftverket. LVTrans finn vasstrykk og vassføring i alle punkt som funksjon av tid. Det simulerer alle komponentar i kraftverket på ein realistisk måte, og kunne difor nyttast til å testa kapasiteten og til å prøva ut endringar i kraftverket.For at modellen skulle gjeva brukande resultat, måtte han matast med parametrar. Det vart gjort trykkmålingar for å gjera det mogleg å validera og kalibrera modellen. Det er svært mange parametrar som kan endrast på eit kraftverk, og sjølv med berre fokus på utløpstunnelen var det vanskeleg å få svingingane til å oppføra seg heilt likt.Modellen vart deretter brukt til forsøk med turbindrift og pumpedrift med avslag og pådrag på minst gunstige tidspunkt. Utan å byggja ut svingekammer, kan ikkje turbinene nyttast med vassføring over 141m3/s utan raske avslag og pådrag, og over 130m3/s med raske avslag og pådrag. Pumpedrift kan ikkje nyttast med vassføring over 120m3/s utan raske avslag og pådrag og over 94m3/s med raske avslag og pådrag. Det minst gunstige tidsrommet mellom to pådrag er 5--6\,minutt