Diekalvproduksjon på utmarksbeite kan gi like stor tilvekst og slaktevekt som tilsvarende produksjon på innmarksbeite. Begge beitetypene gav meget god kjøttkvalitet med kun små forskjeller i kvalitet mellom kjøtt produsert på inn- og utmark. Prosjektet er gjennomført av Nortura og Bioforsk med besetninger av forskjellige storferaser fra Lillehammer, Gausdal, Øyer og Ås

Havrevoll, Ø.

Höglind, M.

Lombnæs, I.

Saarem, K.

Steinshamn, H.

Svendsen, A.

Norwegian

Organic Eprints

212Höglind, M.  et al. / Bioforsk FOKUS 4(2)Kvalitet av biff fra beite Diekalvproduksjon på utmarksbeite kan gi like stor  tilvekst og slaktevekt som tilsvarende produksjon p å innmarksbeite. Begge beitetypene gav meget god kjøt tkvalitet med kun små forskjeller i kvalitet mel-lom kjøtt produsert på inn- og utmark. Prosjektet e r gjennomført av Nortura og Bioforsk med besetnin-ger av forskjellige storferaser fra Lillehammer, Ga usdal, Øyer og Ås. Mats Höglind¹, Håvard Steinshamn 2 , Øystein Havrevoll 3 , Kristin Saarem 3 , Inger Helene Lombnæs 3  og Asgeir Svendsen 3¹Bioforsk Vest,  2 Bioforsk Økologisk,  3 Norturamats.hoglind@bioforsk.noNår konkurransen fra importert kjøtt øker, må den norske kjøttprodusenten lete etter nye produksjons-systemer og utvikle nye produkter. Det er en fordel om en kan produsere kjøtt som både blir opplevd som unikt av forbrukeren slik at en kan ta ut en høy pris, og er billig å produsere slik at en kan ta ut en rimelig gevinst. Nortura gjennomførte sammen med Bioforsk et prosjekt med hensikten å undersøke om diekalvproduksjon på utmark kan gi et kjøtt med andre (”nisje”) egenskaper enn kjøtt produsert på innmarksbeite. Vi har sammenlignet inn- og utmarks-beite mhp. kalvetilvekst og kjøttkvalitet, samt under-søkt effekten av sluttfôring på innmarksbeite etter utmarksbeite de siste ukene før slakt.Materiale og metodeForsøk 1: På hver gård, ﬁre i 2006 og fem i 2007, gikk 10-12 diekalver med mødrene enten på dyrket beite ved gården eller i utmarken. Gårdene lå i Gausdal, Lillehammer og Øyer kommune. To gårder var med begge årene. Innen hver gård ble kalvene fordelt mel-lom de to beitetypene. Gruppene var balansert etter fødselsdato, kjønn, vekt og til en viss grad alder på moren. Kalvene ble født i perioden februar til april og slaktet rett etter sanking om høsten samme år.  Alder ved slakting var hhv. 203 og 193 dager i 2006 og 2007. Utmarksbeitet varierte fra gressdominerte, gamle setervoller, blåbærgranskog, blåbærbjørkeskog og engbjørkeskog i skogbeltet til lav- og rishei over tregrensen. Innmarksbeitet ved gårdene var i hoved-sak gressdominerte langvarige beiter, men på ﬂere gårder gikk dyrene på italiensk raigressbeite de siste 3-4 ukene før slakt. Storferasen var ”Aberdeen Angus” på en gård, ”Charolais” på en gård, mens krysninger mellom store raser ble brukt på de andre. Forsøk 2: I 2008 ble 32 kalver av rasen Sidet trøn-der- og nordlandsfe fra Senter for husdyrforsøk (SFH) brukt i forsøk etter samme opplegg som i forsøk 1. Utmarksgruppen gikk i Grimsdalen i Dovre kommune etter en uke i Folldal i Tynset kommune i til sammen 68 dager. Den andre gruppen gikk på innmarksbeite dominert av engrapp og timotei i Ås kommune. Dagen etter sanking fra fjellet ble halvparten av kalvene i hver gruppe slaktet, mens resten ﬁkk beite i tre uker til på innmarksbeite på Ås før slakting. Alder ved slakt rett fra fjellet var 175 dager, mens den andre grup-pen ble slaktet da de var 200 dager i gjennomsnitt. Området i Grimsdalen der det ble mest beitet, består av dvergbjørkhei med lavrike og gressrike heier med innslag av fuktigere drag. Ellers var det blåbærsskog med bjørk og einer under gjengroing der dyrene bei-tet mindre, men oppholdt seg ved dårlig vær.Ved slakting ble det tatt prøve av ytreﬁleten på venstre halvdel og av underhudsfettet. Prøvene ble analysert kjemisk (forsøk 2 ikke ferdig analysert pr 30. des. 2008 ). I forsøk 2 ble det gjennomført en sensorisk beskrivende analyse av ytreﬁlene av et trenet panel ved Matforsk. Statistisk analyse ble gjort ved «proc mixed» i SAS med beitetype, gård (forsøk 1), kjønn, alder ved beiteslipp (kovariat) og tilvekst fra fødsel til beiteslipp (kovariat) som faste effekter og individ som tilfeldig. Resultatene er presentert som «lsmeans» for beitegruppene.Resultater og diskusjonTilveksten i beitetiden og slaktevekten var høyere hos kalvene som gikk på innmarksbeite ved gården enn hos de som gikk på utmarksbeite i 2006 (tabell 1). Dette samsvarer med Gravir (1962) som også fant at storfe som beitet i lavlandet, hadde større tilvekst enn de som beitet i fjellet. Året etter ble resultatet det motsatte da kalvene som gikk i utmark, hadde større tilvekst og høyere slaktevekt enn de som gikk på innmark (tabell 1). Statistisk analyse av resulta-tene fra de to gårdene som var med begge år, viste det same som i tabell 1 og at effekten av beitetype 213MatHöglind, M.  et al. / Bioforsk FOKUS 4(2)var avhengig av år. Det eneste som var konsistent over år, var at kalvene som hadde gått i utmark, ble klassiﬁsert som noe fetere enn de som hadde gått på innmark. Det er vanskelig å peke på en bestemt årsak til at vi ﬁkk motsatt resultat de to årene. En medvir-kende årsak kan være at været var svært forskjellig: døgnmiddeltemperaturen var 2,2 ºC lavere, og det regnet 30 % mer i beitetiden i 2007 enn i 2006. Kjølig sommer med mye nedbør gir større planteproduksjon i tørre strøk og fôrkvaliteten holder seg lenger på et godt nivå. I forsøk 2 ga innmarksbeite i gjennomsnitt større slaktevekt enn utmarksbeite (ikke vist). Tilveksten i fjellbeitetiden var nesten 200 g per dag større hos dyrene som gikk på innmark enn hos de som var i fjel-let (1095 vs. 904 g/dag, P<0,05), men etter sanking var tilveksten størst hos de kalvene som først hadde vært på fjellet (609 vs. 459 g/dag, P<0,05). Det var ingen effekt av beitetype på slakteklassiﬁsering, men de som hadde gått på innmark og ble slaktet tidlig, ble klassiﬁsert noe fetere enn de andre.I det første året i forsøk 1 var det var det en tendens til at utmarksbeite ga kalver med høyere fettinnhold i ytreﬁleten enn innmarksbeite (ikke vist). Det var også en tendens til høyere innhold av stearinsyre og olje-syre og lavere innhold av transvaksensyre. I det andre året var det høyere innhold av ﬂerumettede fettsyrer i kjøttet fra innmark, noe som i stor grad kan forkla-res med lavere fettinnhold. Innholdet av ﬂerumet-tede fettsyrer og forholdet mellom ﬂerumettede og mettede fettsyrer var i begge gruppene høyere enn forventet til å være storfekjøtt. Dette kan forklares med at det er unge dyr med lavt fettinnhold. Likeså var forholdet mellom n-6 og n-3 fettsyrer relativt lavt til å være storfekjøtt, noe som blir regnet som gun-stig og i samsvar med storfekjøttproduksjon basert på beite og unge dyr med lavt fettinnhold (Scollan  etal. 2006). Ytreﬁlet produsert på innmarksbeite hadde noe grovere struktur enn ﬁleten fra utmarksbeitet. Ellers var det ingen statistisk forskjell i sensoriske egenskaper (lukt, smak, tekstur) mellom ytreﬁlet produsert på inn- og utmark i forsøk 2.KonklusjonUtmarksbeite kan gi like bra tilvekst og slaktevekt som innmarksbeite hos diekalv, men det er avhengig av beitesesong og kvalitet på utmarksbeite. Det var liten effekt av beitetype på fettsyresammensetningen av fettet i ytreﬁleten. Likeså var de liten effekt av beitetype på de sensoriske egenskaper til ytreﬁle-ten, selv om kjøttet produsert på innmark var noe grovere.ReferanserGravir, K. 1962. Kjøttproduksjonsforsøk med samanlikning mellom 4 norske storferasar på fjell- og låglandsbeite. Meldinger fra Norges landbrukshøgskole 41(9). 47s.Scollan, N., J.F. Hocquette, K. Nuernberg, D. Dannenberger, I. Richardson, & A. Moloney. 2006. Innovations in beef production systems that enhance the nutritional and health value of beef lipids and their relationship with meat quality. Meat Science 74:17-33. 2006 2007Innmark Utmark Innmark UtmarkAntall kalver 19 23 30 30Alder ved slakt, dager 200 206 189 200Lengde av fjellbeiteperioden, dager 93 92 88 88Levendevekt ved slakt, kg 246a 230b 214b 225aSlaktevekt, kg 128a 123b 112b 117aTilvekst i beitetiden, g/dag 1073a 948b 984b 1104aSlakteklasse 1 6,5 6,1 5,7 6,0Fettklasse 2 4,6 5,1 3,5b 4,0aTabell 1. Effekt av beitetype på vekt, tilvekst og slakteklassiﬁsering hos diekalvar på innmarksbeite og utmarksbeite i to beitesesonger (2006 og 2007), forsøk 1.a,b Tall på samme linje med ulik bokstav innen år, er signiﬁkant forskjellige1 EUROP systemet: P- = 1, P = 2, P+ = 3, O- = 4, O = 5, O+ = 6, R- = 7, R = 8, R+ = 92 EUROP systemet: 1- = 1, 1 = 2, 1+ =3, 2- = 4, 2 = 5, 2+ = 6, 3- = 7 … 5+ = 15

Kvalitet av biff fra beite

Abstract

Similar works

Full text

Available Versions

Organic Eprints