Significantly reduced use of antimicrobials with PCV2 and ileitis vaccination in a Danish herd

The present study evaluated, whether vaccination against both PCV2 and Lawsonia intracellularis in the same herd could be economically beneficial for the farmer and at the same time reduce the antibiotic consumption. The study was carried out in a wean-to-finish herd receiving 1000 weaned pigs ever 7th week. The herd experienced lowered average daily eight gain (ADWG), increased feed conversion rate (FCR), and high mortality in the finishers, and use of a group medication with antibiotics for treatment of clinical disease was frequently necessary

Pilot Implementation of Health Information Systems: Issues and Challenges

Pilot implementation is a powerful and widely used approach in identifying design flaws and implementation issues before the full-scale deployment of new health information systems. However, pilot implementations often fail in the sense that they say little about the usability and usefulness of the proposed system designs. This calls for studies that seek to uncover and analyze the reasons for failure, so that guidelines for conducting such pilots can be developed. In this paper, we present a qualitative field study of an ambitious, but unsuccessful pilot implementation of a Danish healthcare information system. Based on the findings from this study, we identify three main challenges: (1) defining an appropriate scope for pilot implementation, (2) managing the implementation process, and (3) ensuring commitment to the pilot. Finally, recommendations for future research and implications for practice are provided

When Systems Lose Their Identity

This paper reports a longitudinal study of the design and implementation of a Web-based groupware application. We studied the development of three versions of the application, and the preliminary discussions of the forth. We adopt a sensemaking perspective to analyze the dynamics of this process and show that improvisational action and bricolage (make do with the materials at hand) played a vital role in the development process, successfully within a small group of people, but less so when more, distributed people became involved. The paper introduces the problem of distributed sensemaking in IS development

Analyse av avling og næringsverdi i helgrøde av bygg og hvete ved bruk av NIRS

Helgrøde av korn er en fiber- og stivelsesrik fôrressurs til drøvtyggere, der hele planten med stengel, blader og kornkjerner utnyttes samlet som et ensilert grovfôr. I dyrkingssystemer kan helgrøde dyrkes alene eller i kombinasjon med gjenlegg. Dyrking av helgrøde kan også være en strategi ved sviktende engavlinger. En viktig faktor som påvirker avling og næringsinnhold er plantenes utviklingsstadium ved høsting. I denne studien ble avling og innhold av aske, råprotein, fiber, stivelse og fordøyelighet av organisk materiale undersøkt ved fire utviklingsstadier for bygg og hvete i 2021 og 2022. På totalt 6 lokasjoner ble helgrøde dyrket i fullstendige blokkforsøk med fire gjentak. Prøver à 0,25m2 ble tatt ut ved full aksskyting, melkemodning, tidlig og sein deigmodning. Deler av prøvene ble klippet opp i aks og stengel med blader, og videre tørket. Næringsanalysen ble analysert ved bruk av NIRS, med kalibreringsmodeller basert på 235 prøver av helgrøde av bygg fra Sverige. Avlingene økte fra 541 kg TS/daa til 1103 kg TS/daa fra skyting til sein deigmodning for hvete. Tilsvarende økte avlingene fra 604 kg TS/daa til 1054 kg TS/daa for bygg. Ved økende utviklingstrinn gikk konsentrasjonen av aske og fiber ned. Konsentrasjonen av råprotein gikk ned fra skyting til melkemodning og holdt seg deretter stabil. Innholdet av stivelse økte, mens fordøyeligheten av organisk materiale målt som VOS forandret seg lite, foruten en liten numerisk økning for bygg. I stengel fraksjonen sank konsentrasjonen av aske, råprotein og fordøyelighet ved økende utviklingsstadium. Konsentrasjonen av fiber økte og for stivelse var det tilnærmet ingenting i stengel frem til sein deigmodning. For aks-fraksjonen sank konsentrasjonen av aske og fiber, mens stivelse og fordøyelighet økte i løpet av vekstsesongen. Innholdet av råprotein i aks gikk ned fra skyting til melkemodning og holdt seg deretter stabilt for bygg, mens det økte litt for hvete. Resultater fra denne studien viste også en høyere konsentrasjon av stivelse og fordøyelighet for bygg sammenlignet med hvete.Whole crop cereal silage (WCCS) is a fiber and starch-rich feed resource for ruminants, where the entire plant with stem, leaves, and grain kernels are utilized collectively as ensiled roughage. In cultivation systems, WCCS can be grown alone or in combination with reseeding. WCCS can also be a strategy in case of failed grass yields. One important factor affecting yield and nutrient content is the plant's developmental stage at harvest. In this study, yield and content of ash, crude protein, fiber, starch, and organic matter digestibility were examined at four developmental stages for barley and wheat in 2021 and 2022. WCCS was grown at six locations in complete block trials with four replicates. Samples of 0.25m2 were harvested at full heading, milk maturity, early- and late dough maturity. Parts of the samples were cut into ears and stem with leaves, and further dried. The nutritional analysis was performed using NIRS, with calibration models based on 235 samples of whole crop barley from Sweden. Yields increased from 541 kg DM/daa to 1103 kg DM/daa from heading to late dough maturity for wheat. Similarly, yields increased from 604 kg DM/daa to 1054 kg DM/daa for barley. As developmental stages progressed, the concentration of ash and fiber decreased. The concentration of crude protein decreased from heading to milk maturity and then remained stable. The starch content increased, while the organic matter digestibility measured as VOS changed little, except for a slight numerical increase for barley. In the stem fraction, the concentration of ash, crude protein, and digestibility decreased with increasing developmental stage. The concentration of fiber increased, and for starch, there was almost none in the stem until late dough maturity. For the ear fraction, the concentration of ash and fiber decreased, while starch and digestibility increased during the growing season. The crude protein content in the ear decreased from heading to milk maturity and remained stable for barley, while it increased slightly for wheat. The results from this study also showed a higher concentration of starch and digestibility of barley compared to wheat

«Kompetanseutvikling og samarbeid i skolenhva sier lærerne? » En empirisk undersøkelse av skolebasert kompetanseutvikling.

Hovedproblemstillingen i denne masteroppgaven er: Hva beskriver læreren som vesentlig i det kollektive samarbeidet i skolene når det gjelder sin egen kompetanseutvikling på arbeidsplassen? Formålet med å ta lærerperspektivet er å belyse hverdagen til lærerne når det kommer til kollektiv planlegging og samarbeid, for å gi nyttig kunnskap om hva lærerne mener er av betydning for sin egen kompetanseutvikling. Empirien i denne masteroppgaven hentet fra to spørreundersøkelser som ansatte ved seks skoler i Norge har svart på bakgrunn av deltagelsen i Ungdomstrinn i utvikling. Denne satsningen hadde som sitt hovedpremiss at skolene skulle jobbe skolebasert i sine utviklingsarbeider. Det er ikke mange studier i Norge som bruker lærerstemmen når det kommer til skolebasert kompetanseutvikling. Skolen som arbeidsplass blir gjenstand for mange utviklingsprosjekter både gjennom sentrale føringer, lokal politikk og fra lærerne og den enkelte skole selv. I tiden etter 2001 har den norske skolen blitt til tider bombardert av nasjonale satsinger som spenner over et vidt spekter av temaer. Reformtretthet er et begrep jeg har blitt konfrontert med i møte med ulike lærerpersonale. Det har vekket en nysgjerrighet i meg med tanke på å finne ut hva læreren finner meningsfullt i forhold til organiseringen og gjennomføring av utviklingsarbeid. Teorigrunnlaget for denne masteroppgaven spenner over feltet skoleutvikling, kollektiv læring og ulike samarbeidskulturer. Jeg har valgt å støtte meg på teori om profesjonsutvikling på arbeidsplassen, kollektiv læring, profesjonelle læringsfelleskap, samarbeidskulturer og den reflekterte praktiker. Konklusjonene i masteroppgaven sammenfaller i stor grad med internasjonal forskning på feltet, og indikerer at lærerne i stor grad ser verdien av å jobbe kollektivt. Hovedfunnene fra studien er at ansatte ved skolene jobber mer kollektivt etter deltagelse i Ungdomstrinn i utvikling. Denne endringen har vokst ut av at de har benyttet allerede eksisterende møtestrukturer, som fellesmøter, teammøter og fagmøter, til det kollektive arbeidet. Det som utgjør en forskjell fra oppstart er at disse møtene nå i større grad inneholder 5 planlegging og samarbeid om undervisning, heller enn informasjonsformidling og planlegging av ulike aktivitetsdager. De beskriver også en arbeidshverdag som inneholder mer erfaringsdeling, selv om de ikke enda er på et tilfredsstillende nivå. Siste funn er at de etter endt satsning fortsatt etterlyser en bedre evalueringspraksis og fortsatt mener den er mangelfull. Hva dette handler om er vanskelig å si på grunn av at empirien er noe begrenset. Masterprosjektets bidrag til ny kunnskap og praksis er at læreren ønsker en mer kollektivt basert arbeidsform, men at de fortsatt har manglende evalueringspraksis. Jeg mener det er helt avgjørende å ha med lærerne inn i diskusjonen som omhandler lærerens kompetanseutvikling. Argumentet for hvorfor det er viktig er for å kunne skape eierskap og utvikle kompetanse som oppleves som relevant og nyttig for lærerne selv. Jeg mener det er og har vært manglende oppmerksomhet rundt betydningen av hva lærerne selv mener, og det at det ikke vektlegges en større grad av samskaping i disse prosessene er alvorlig. I den nye modellen for Desentralisert kompetanseutvikling har imidlertid sentrale myndigheter lagt føringer som anerkjenner betydningen av å la lærere og de lokale forholdene ha en rolle. Det tolker jeg som en tillitt til lærerprofesjonen, og vil komme med en oppfordring til skoleeiere og skoleledere om å høre lærernes stemmer og la de få være med å skape den norske skoleutviklingen. Metoden jeg har valgt for denne studien er kvalitativ. Forskningsdesignet er tekstanalyse basert på skriftlig datamateriale fra en spørreundersøkelse med åpne spørsmål. Begrunnelse for valg av metode og forskningsdesign er at jeg mener at en kvalitativ tilnærming til empirien kan gi meg svar på problemstillingen. Jeg mener at denne metoden ikke bidrar til å lukke og forenkle svarene til lærerne, men at den får frem nyanserte og detaljerte beskrivelser. Det at jeg har valgt å gå inn i et åpent spørsmål gjør at jeg forhåpentligvis får ærlige beskrivelser fra lærerne og som bidrar til beskrivelser utover at de skulle vært definert av meg som forsker. Masteroppgaven viser at det kan være behov for mer forskning på dette feltet for å få mer kunnskap om samarbeidsformene og de ulike evalueringspraksisene ved skolene

Eg, meg og stillheita. Om korleis selektiv mutisme verkar på sjølvoppfatninga

Problemstilling: Korleis påverkar utfordringar knytt til selektiv mutisme sjølvoppfatninga hos unge vaksne med denne diagnosen? Med bakgrunn i problemstillinga stilte undersøkinga desse forskingsspørsmåla: 1. Kva utfordringar opplever unge vaksne med selektiv mutisme i møte med det sosiale miljøet? 2. Korleis oppfattar unge vaksne med selektiv mutisme seg sjølv og si evne til å meistre sine utfordringar? 3. Korleis påverkar utfordringane sjølvoppfatninga til unge vaksne med selektiv mutisme? Metode: Med utgangspunkt i eit symbolsk interaksjonistisk perspektiv, blei undersøkinga gjennomført som ein kvalitativ casestudie med semistrukturert, skriftleg intervju som framgangsmåte. To unge kvinner med selektiv mutisme i alderen 20-22 år gjennomførte skriftlege intervju via e-postkorrespondanse. Ein induktiv analyse med utgangspunkt i «grounded theory»-tradisjonen førte fram til ein teori om korleis utfordringane til informantane såg ut til å påverke sjølvoppfatninga deira. Resultat: Undersøkinga gav resultat knytt til forskingsspørsmåla: 1. Primærutfordringa til informantane ser ut til å vere angst. Denne angsten opptrer (1) når nye eller uoversiktlege situasjonar fører til ei frykt for ikkje å meistre og påkalle seg fokus, og (2) når eit etablert samspelsmønster skaper forventningar om taus åtferd, og brot med denne åtferda vil føre til fokus. Denne angsten fører til ei taus åtferd i møte med omgivnadane. 2. Informantane ser ut til å hovudsakleg ha ei vilkårsavhengig sjølvoppfatning, der andre sine reaksjonar og vurderingar blir sterkt vektlagt, noko som ser ut til å henge saman med ei haldning av vilkårsavhengig respekt i miljøet, der informantane blir sterkt pressa og kontrollert i høve å skulle snakke og meistre andre oppgåver som er utfordrande på grunn av angsten, og opplever å bli akseptert og verdsett på bakgrunn av dette. I tillegg ser informantane ut til å vurdere seg sjølv negativt med bakgrunn i at dei ikkje opplever å meistre krava og forventningane få omgivnadane. Dei opplever negative reaksjonar frå omgivnadane, som dei internaliserer i sjølvoppfatninga si. Ei låg tiltru til eiga handlekraft til å klare å snakke er inkludert i dette. Positive nyanseringar av sjølvoppfatning og sjølvtillit ser ut til å skje i trygge situasjonar i møte andre som har ein vilkårsavhengig respekt og gir dei rom til å vere seg sjølv, tausheit og angst inkludert. 3. Påverknaden utfordringane knytt til selektiv mutisme har på sjølvoppfatninga ser ut til å bli til i møte med to sett av miljøfaktorar: hemmande og fremmande. Dei hemmande miljøfaktorane, hovudsakleg knytt til kontroll og press, fører utviklinga til informantane inn i ein forsterkande spiral, der dei får negative erfaringar som blir internaliserte som negative og vilkårsavhengige sjølvoppfatningar. Fremmande miljøfaktorar, hovudsakleg knytt til autonomi og tryggleik, fører utviklinga til informantane inn i ein dempande spiral, der dei får positive erfaringar som blir internaliserte som positive nyanseringar av sjølvoppfatningane sine. Konklusjonar: Undersøkinga har funne følgjande konklusjonar til forskingsspørsmåla: 1. Primærutfordringa til informantane ser ut til å vere sosial angst, som så blir dysregulert, med ei ufrivillig taus åferd som resultat. I tillegg ser informantane ut til å gå inn i ei unngåingsåtferd, forårsaka av forventningar om tausheit, som fører til angst for å påkalle seg fokus. Meir forsking trengs på emosjonsregulering og selektiv mutisme. 2. Informantane si sjølvoppfatning er prega av vilkårsavhengigheit og negativitet med bakgrunn i miljøet sin kontroll og vilkårsavhengige respekt. Miljøet ser ut til å krevje at informantane endrar ei åtferd dei ikkje kontrollerer på grunn av dysregulering. Dette fører til nederlagsopplevingar som påverkar sjølvoppfatninga negativt. Den vilkårsavhengige og negative sjølvoppfatninga ser ut til å vere relativt stabil og dei positive erfaringane frå fremmande faktorar får kun ein nyanserande effekt. 3. Denne konklusjonen svarer både på forskingsspørsmålet og undersøkinga si problemstilling: Det ser ut til at graden av kontroll versus autonomi som miljøet utøver i møte med unge vaksne med selektiv mutisme si ufrivillige, tause åtferd, avgjer om denne åtferda får påverke utviklinga av sjølvoppfatninga og fungeringa deira i ei positiv eller negativ retning