Wind and Fisheries: Desktop Study on the Coexistence Between Offshore Wind and Fisheries in Sothern North Sea II

The Norwegian Government has launched a major initiative to promote offshore wind power , in which bottom-fixed wind power will be developed in the Southern North Sea II (SN II) area. There is a low level of fishing activities in this area with varying catch sizes over the years. The activities consist nearly exclusively of bottom trawling of sandeel. The fishing industry has raised concerns about the development of offshore wind farms (OWFs), including risks for collision and hindrance for fishing vessels, negative impacts on fish stocks, and other ecosystem-wide effects. This report has conducted a data study and compiled existing literature on these topics to, based on best available science, assess how OWF development could affect fisheries in SN II, the possibilities for facilitating coexistence for these two industries, and potential synergies. While the development of OWFs in SN II has the potential to bring both positive and negative effects on the fisheries as well as the marine life in the area, the findings suggest that coexistence between the two industries is possible. Potential impacts, including noise, magnetic fields, turbidity, artificial reef and FAD effects, and no-fishing zones, have not been shown to adversely affect populations of commercially important fish at OWF developments in the North Sea. With the ongoing technology shift to larger turbines, the space between each turbine is increasing, which may reduce collision risk. Seafloor cables can also be sufficiently buried to reduce the risk of damage by demersal trawls. Furthermore, most types of passive fishing gear (except for drifting nets) and practices are less problematic to use in an OWF. Should, though, the construction of OWFs in SN II cause restrictions on the fishery activities in the area, it is likely to cause increased fishing in other areas, often referred to in the scientific literature as the displacement effect, indicating that the economic loss will be smaller than the estimated catch values. Notable knowledge gaps are regarding positive and negative long term cumulative impacts and regional effects, impact on primary production and carbon assimilation from changed upper ocean mixing and impact from floating wind farms (not relevant in SN II). We emphasise the importance of early and ongoing input from relevant stakeholders to address concerns and find optimal mitigation measures for minimising the OWF footprint in SN II during the different phases of OWF development.Wind and Fisheries: Desktop Study on the Coexistence Between Offshore Wind and Fisheries in Sothern North Sea IIpublishedVersio

Fagforeninger, internasjonal konkurranse og ny teknologi - En teoretisk analyse av hvilke faktorer som påvirker incentivene til å investere i arbeidsbesparende teknologi

Den pågående offentlige debatten omkring ny og sofistikert teknologi handler i hovedsak om konsekvenser og muligheter, snarere enn hva som faktisk påvirker valget til å implementere den. Det er derfor viktig å utforske hvilke motiver som ligger bak investeringsbeslutningen i ny teknologi og hvordan disse formes. Slik kan vi bedre forstå hvorfor konsekvenser som automatisering faktisk finner sted. For å gjøre dette utvikler jeg en dynamisk spillteoretisk modell over tre perioder med bedrifter som ansetter enten fagorganisert eller ikke-fagorganisert arbeidskraft. Før den enkelte bedrift tilpasser seg i arbeidsmarkedet, har den mulighet til å kjøpe eller å avstå fra å kjøpe lisensrettighet på ny og arbeidsbesparende teknologi. Tilslutt konkurrerer alle bedriftene mot hverandre i et internasjonalt produktmarked. Dette modellrammeverket bidrar til å avdekke hvordan konkurranse- og arbeidsmarkedsforhold, som ligger nært norsk økonomi, innvirker på motivene til å implementere ny teknologi. I motsetning til tidligere litteratur, finner jeg at tilstedeværelse av fagforeninger øker incentivene til å investere i ny teknologi relativt til arbeidsmarked uten tilstedeværelse av fagforeninger. Jeg finner også at internasjonal konkurranse styrker disse incentivene betraktelig. Årsakene til disse resultatene er at fagforeningens uniforme lønnspolitikk påfører negative eksternaliteter på bedrifter med relativt lav produktivitet, samtidig som internasjonal konkurranse tvinger bedrifter til alltid å ha den mest avanserte teknologien. Tilstedeværelse av fagforeninger med reell forhandlingsmakt relativt sett øker alternativkostnaden forbundet med å avstå fra å implementere ny teknologi. Når fagforeningen ikke lenger klarer å kontrollere arbeidstilbudet i arbeidsmarkedet den representerer, vil incentivene til å investere i ny teknologi avta. Dette underbygger oppgavens funn ytterligere

Post-PET ultrasound improves specificity of 18F-FDG-PET for recurrent differentiated thyroid cancer while maintaining sensitivity

Background: Positron emission tomography (PET) using fluor-18-deoxyglucose (18F-FDG) with or without computed tomography (CT) is generally accepted as the most sensitive imaging modality for diagnosing recurrent differentiated thyroid cancer (DTC) in patients with negative whole body scintigraphy with iodine-131 (I-131). Purpose: To assess the potential incremental value of ultrasound (US) over 18F-FDG-PET-CT. Material and Methods Fifty-one consecutive patients with suspected recurrent DTC were prospectively evaluated using the following multimodal imaging protocol: (i) US before PET (pre-US) with or without fine needle biopsy (FNB) of suspicious lesions; (ii) single photon emission computed tomography (≥3 GBq I-131) with co-registered CT (SPECT-CT); (iii) 18F-FDG-PET with co-registered contrast-enhanced CT of the neck; (iv) US in correlation with the other imaging modalities (post-US). Postoperative histology, FNB, and long-term follow-up (median, 2.8 years) were taken as composite gold standard. Results: Fifty-eight malignant lesions were identified in 34 patients. Forty lesions were located in the neck or upper mediastinum. On receiver operating characteristics (ROC) analysis, 18F-FDG-PET had a limited lesion-based specificity of 59% at a set sensitivity of 90%. Pre-US had poor sensitivity and specificity of 52% and 53%, respectively, increasing to 85% and 94% on post-US, with knowledge of the PET/CT findings (P < 0.05 vs. PET and pre-US). Multimodal imaging changed therapy in 15 out of 51 patients (30%). Conclusion In patients with suspected recurrent DTC, supplemental targeted US in addition to 18F-FDG-PET-CT increases specificity while maintainin sensitivity, as non-malignant FDG uptake in cervical lesions can be confirmed

Evaluering av Rv. 13 Hardangerbrua

Rv. 13 Hardangerbrua som krysser Hardangerfjorden i indre Hardanger, åpnet for trafikk august 2013. Brua erstattet fergesambandet Bruravik-Brimnes. Prosjektet ble hovedsakelig finansiert med bompenger, i tillegg til kommunale og fylkeskommunale midler og statlige midler. Det besto av en ny tofelts hengebru med gang- og sykkelveg over Hardangerfjorden, samt tilførselsveger som går rett inn i tunnel på begge sider av brua. Brua er om lag 1400 meter lang og er per november 2018 Norges lengste hengebru av sitt slag. På oppdrag for forskningsprogrammet Concept ved NTNU har Menon Economics evaluert rv. 13 Hardangerbrua med tilførselsveger

Evaluering av Rv. 13 Hardangerbrua

Rv. 13 Hardangerbrua som krysser Hardangerfjorden i indre Hardanger, åpnet for trafikk august 2013. Brua erstattet fergesambandet Bruravik-Brimnes. Prosjektet ble hovedsakelig finansiert med bompenger, i tillegg til kommunale og fylkeskommunale midler og statlige midler. Det besto av en ny tofelts hengebru med gang- og sykkelveg over Hardangerfjorden, samt tilførselsveger som går rett inn i tunnel på begge sider av brua. Brua er om lag 1400 meter lang og er per november 2018 Norges lengste hengebru av sitt slag. På oppdrag for forskningsprogrammet Concept ved NTNU har Menon Economics evaluert rv. 13 Hardangerbrua med tilførselsveger.publishedVersio

Wind and Fisheries: Desktop Study on the Coexistence Between Offshore Wind and Fisheries in Sothern North Sea II

The Norwegian Government has launched a major initiative to promote offshore wind power , in which bottom-fixed wind power will be developed in the Southern North Sea II (SN II) area. There is a low level of fishing activities in this area with varying catch sizes over the years. The activities consist nearly exclusively of bottom trawling of sandeel. The fishing industry has raised concerns about the development of offshore wind farms (OWFs), including risks for collision and hindrance for fishing vessels, negative impacts on fish stocks, and other ecosystem-wide effects. This report has conducted a data study and compiled existing literature on these topics to, based on best available science, assess how OWF development could affect fisheries in SN II, the possibilities for facilitating coexistence for these two industries, and potential synergies. While the development of OWFs in SN II has the potential to bring both positive and negative effects on the fisheries as well as the marine life in the area, the findings suggest that coexistence between the two industries is possible. Potential impacts, including noise, magnetic fields, turbidity, artificial reef and FAD effects, and no-fishing zones, have not been shown to adversely affect populations of commercially important fish at OWF developments in the North Sea. With the ongoing technology shift to larger turbines, the space between each turbine is increasing, which may reduce collision risk. Seafloor cables can also be sufficiently buried to reduce the risk of damage by demersal trawls. Furthermore, most types of passive fishing gear (except for drifting nets) and practices are less problematic to use in an OWF. Should, though, the construction of OWFs in SN II cause restrictions on the fishery activities in the area, it is likely to cause increased fishing in other areas, often referred to in the scientific literature as the displacement effect, indicating that the economic loss will be smaller than the estimated catch values. Notable knowledge gaps are regarding positive and negative long term cumulative impacts and regional effects, impact on primary production and carbon assimilation from changed upper ocean mixing and impact from floating wind farms (not relevant in SN II). We emphasise the importance of early and ongoing input from relevant stakeholders to address concerns and find optimal mitigation measures for minimising the OWF footprint in SN II during the different phases of OWF development

Fra Rød til grønn: Kunnskapsgrunnlag for prioriterte arter, arter med handlingsplan og utvalgte naturtyper

Kyrkjeeide, M.O., Evju, M., Magnussen, K., Handberg, Ø.N., Bakkestuen, V., Brandrud, T.E., Bratli, H., Dervo, B., Eide, N.E., Endrestøl, A., Gosselin, M.-P., Hanssen, O., Jacobsen, R.M., Johnsen, S.I., Larsen, B.-M., Lyngstad, A., Mjelde, M., Stokke, B.G., Svalheim, E., Velle, L.G., Øien, D.-I., Schöpfer, A. & Haugland, L.M. 2023. Fra Rød til grønn: Kunnskapsgrunnlag for prioriterte arter, arter med handlingsplan og utvalgte naturtyper. NINA Rapport 2280. Norsk institutt for naturforskning. I 2018 ble det utviklet metodikk for å foreslå tiltak for å bedre tilstanden til rødlistede arter og naturtyper. Denne metodikken ble utviklet i prosjektet «Tiltak for å ivareta truet natur», og til sammen 90 arter og 33 naturtyper ble vurdert i henhold til metoden. Senere ble den publisert vitenskapelig og fikk navnet Rød til grønn-metoden. Metoden går ut på å sammenstille eksisterende kunnskap om arten eller naturtypen, sette mål og delmål og deretter foreslå tiltak som fører til måloppnåelse. Målet er en forbedring i rødlistekategori innen et gitt år. Rødlistekriteriene brukes til å sette delmål. Tiltakene settes sammen i tiltakspakker som gir > 50 % sannsynlighet for måloppnåelse, men det er kun tiltakspakker med > 75 % målopp-nåelse som anbefales. Det beregnes samfunnsøkonomiske kostnader for tiltak og tiltakspakker. I dette prosjektet har vi vurdert nye arter og naturtyper i henhold til Rød til grønn-metoden. Til sammen har vi vurdert 21 arter, hvorav 12 er prioritert i naturmangfoldloven, og seks naturtyper som er utvalgt naturtype i naturmangfoldloven. Målet har vært at prioriterte arter og utvalgte naturtyper skal vurderes som nær truet (NT) innen henholdsvis 2034 og 2037, som følger planlagte år for utgivelse av rødlister for arter og naturtyper. For artene og naturtypene hvor dette tilsvarer flere enn ett flytt på rødlista, er det gjort en trinnvis vurdering for hver rødlistekategori fra dagens status til NT. For de øvrige artene er ett trinns forbedring innen 2034 målet. Det er gjennomført samfunnsøkonomiske kostnadsberegninger etter samme metode som i tidligere prosjekter. I tillegg har vi gjennomført metodeutvikling med hensikt å få sikrere kostnadsestimater. Dette arbeidet har vært todelt. For det første har vi utviklet og testet metoder for å beregne mer presise alternativkostnader for areal. For det andre har vi beregnet mengder og prissatt verdi av økosystemtjenesten karbon. Metodeutviklingen har blitt testet på naturtypen kalklindeskog. For 18 av 21 arter ble målsetningen én rødlistekategori forbedring, og for tre arter ble den to eller flere kategorier. For disse tre artene vil måloppnåelse gi status NT eller livskraftig (LC) direkte, derfor er det ingen trinnvise vurderinger for artene. Kun seks arter har anbefalt til-takspakke med > 75 % måloppnåelse. Årsaken er at mange arter finnes over stor romlig skala, og det er stor usikkerhet i hvor og hvordan tiltakene skal iverksettes. Videre er det usikkert hvilken effekt tiltakene har. Det er allikevel anbefalt å gjennomføre tiltak for langt flere arter, selv om anbefalt tiltakspakke har < 75 % måloppnåelse. Tiltakene som anbefales iverksatt vil trolig bidra til å sikre artenes forekomster på kort eller lengre sikt. Noen av naturtypene ble ikke vurdert som egne enheter i Norsk rødliste for naturtyper i 2018. Disse ble vurdert i dette prosjektet. Samtlige naturtyper har NT som målsetning, og tre naturtyper har trinnvis vurdering for rødlistekategori sårbar (VU) og NT, men tiltakspakke for NT er ikke vurdert for slåttemark. For hule eiker er det ikke anbefalt tiltakspakke, men prosjekter for kunnskapsinnhenting. Målet om NT er mulig å oppnå for fire naturtyper, men store arealer skal restaureres for slåttemark, slåttemyr og kystlynghei for å nå målet. Det er ikke gitt at dette vil være en fornuftig prioritering av miljøforvaltningen. I dette prosjektet har kunnskapsgrunnlaget generelt vært bedre enn for tidligere vurderte arter og naturtyper. Vurderingene av mobile arter har vist at det er utfordrende å benytte metoden presist for disse, fordi de har til dels store funksjonsområder og ulike områder som er viktig fra år til år. Det er fortsatt behov for å jobbe med romlige eksplisitte data for å øke nøyaktigheten i tiltak og kostnader. Videre har noen av artene allerede handlingsplaner, og det har vært utfordrende å gjøre tilsvarende gode vurderinger som i handlingsplanene innenfor rammene av prosjektet (noen få dagers arbeid per art/naturtype). Det er fortsatt utfordrende å benytte rødlista og rødlistekriteriene til å sette mål, fordi disse baseres på nedgang i populasjoner og utbredelse. I tillegg endres referansetilstanden til en art eller naturtype framover i tid, fordi vurderingsperioden for arten eller naturtypen endrer seg. For de aller fleste arter er pågående nedgang et utslagsgivende kriterium, og det er ikke alltid ekspertene klarer å foreslå tiltak som stanser pågående nedgang med sikkerhet. Det er derfor usikkert om målet nås eller ikke i 2034. Framstilling av naturtypekart en arbeidskrevende prosess med uttrekk fra mange databaser og detaljert gjennomgang av ekspert. Bedre rutiner for søk etter overlapp mellom databaser og oppdatering av status for naturtypen etter hvert som nye data kommer til, vil forenkle jobben. I det videre arbeidet med kunnskapsgrunnlag og handlingsplaner for trua natur vil det også være viktig å finne bedre metoder for å håndtere kunnskapshull og usikkerhet

Measurement of inclusive J/ψ\psi pair production cross section in pp collisions at s=13\sqrt{s} = 13 TeV

International audienceThe production cross section of inclusive J/$\psi$ pairs in pp collisions at a centre-of-mass energy $\sqrt{s} = 13$ TeV is measured with ALICE. The measurement is performed for J/$\psi$ in the rapidity interval $2.5 0$. The production cross section of inclusive J/$\psi$ pairs is reported to be $10.3 \pm 2.3 {\rm (stat.)} \pm 1.3 {\rm (syst.)}$ nb in this kinematic interval. The contribution from non-prompt J/$\psi$ (i.e. originated from beauty-hadron decays) to the inclusive sample is evaluated. The results are discussed and compared with data

Inclusive and multiplicity dependent production of electrons from heavy-flavour hadron decays in pp and p−-Pb collisions

International audienceMeasurements of the production of electrons from heavy-flavour hadron decays in pp collisions at $\sqrt{s} = 13$ TeV at midrapidity with the ALICE detector are presented down to a transverse momentum ($p_{\rm T}$) of 0.2 GeV$/c$ and up to $p_{\rm T} = 35$ GeV$/c$, which is the largest momentum range probed for inclusive electron measurements in ALICE. In p$-$Pb collisions, the production cross section and the nuclear modification factor of electrons from heavy-flavour hadron decays are measured in the $p_{\rm T}$ range $0.5 < p_{\rm T} < 26$ GeV$/c$ at $\sqrt{s_{\rm NN}} = 8.16$ TeV. The nuclear modification factor is found to be consistent with unity within the statistical and systematic uncertainties. In both collision systems, first measurements of the yields of electrons from heavy-flavour hadron decays in different multiplicity intervals normalised to the multiplicity-integrated yield (self-normalised yield) at midrapidity are reported as a function of the self-normalised charged-particle multiplicity estimated at midrapidity. The self-normalised yields in pp and p$-$Pb collisions grow faster than linear with the self-normalised multiplicity. A strong $p_{\rm T}$ dependence is observed in pp collisions, where the yield of high-$p_{\rm T}$ electrons increases faster as a function of multiplicity than the one of low-$p_{\rm T}$ electrons. The measurement in p$-$Pb collisions shows no $p_{\rm T}$ dependence within uncertainties. The self-normalised yields in pp and p$-$Pb collisions are compared with measurements of other heavy-flavour, light-flavour, and strange particles, and with Monte Carlo simulations