Vegetasjon og beitekvalitet i nordnorsk utmark

Utmarksbeitet representerer en svært viktig fôrressurs for landbruket i Nord-Norge. Vegetasjon med høy beitekvalitet gir god tilvekst på dyra og dermed bedre økonomi for bonden. Her kan du lese om hvordan bonden selv kan vurdere beitekvaliteten på utmarksbeitet.Vegetasjon og beitekvalitet i nordnorsk utmarkpublishedVersio

Bagadeaddji boazoorohagaid areálaáššiiguin bargui

Bagadeaddji lea čállojuvvon boazoorohagaide veahkkin sin bargui sihkkarastit boazoealáhusa beroštumiid areálaplánain. Divvojuvvojit garra gáibádusat dasa mo boazoealáhus galgá vuhtiiváldojuvvot almmolaš plánemis. Plána- ja huksenláhka regulere suohkanlaš ja regionála š areálaplánema. Plána- ja huksenláhka válddaha sihke areálaplánaid sisdoalu ja gáibádusaid plánaproseassaide. Plána mieldeváikkuheapmái, gulaskuddamii ja konsultašuvdnii galgá sihkkarastit boazodoalu oassálastima plánaproseassain. Dasa lassin lea stáhtahálddašeaddjis boazodoalloeiseváldin ja Sámedikkis guovddáš rollat. Plánaeiseválddiin lea ovddasvástádus organiseret plánaproseassaid dohkálaš vuogi mielde. Lea hirbmat deaŧalaš boazoealáhussii aktiivvalaččat oassálastit plánaproseassaide. Plánaeiseválddit leat sorjavaččat dárkilis dieđuin ealáhusa eanangeavaheami birra jus galget sáhttit dan vuhtiiváldit plánain. Deaŧaleamos diehtogáldut lea orohatplánat, boazodoalu eanangeavahankárttat ja árbevirolaš máhtolašvuohta. Eanangeavaheami almmolaš reguleren dáhpáhuvvá maiddái eará láhkaortnega bokte go plána- ja huksenlága. Deaŧalaččamusat leat energiijabuvttadeami ja minerálaroggama doaibmalobit. Suodjalanplánat ja láhčin ieš guđet lágan johtalemiide sáhttet maid váikkuhit boazodollui. Dákkár plánat čuvvot buorre muddui plána- ja huksenlága gáibádusa boazodoalu vuhtiiváldima ja boazodoalu sorrama birra. Areálaplánaid ja eará stuorát areáladoaimmaid oktavuođas galget váikkuhusat mat čuhcet boazodollui čielggaduvvot. Gáibiduvvo aktiivvalaš mieldeváikkuheapmi boazodoalu bealis ja ahte čielggadeaddjis lea beassanvejolašvuohta boazodoallofágalaš máhtolašvuhtii.Bagadeaddji boazoorohagaid areálaáššiiguin barguipublishedVersio

Vegetasjon og beite på Malangshalvøya. Rapport fra vegetasjonskartlegging i Balsfjord kommune

Norsk institutt for bioøkonomi har i perioden 2017-2021 utført vegetasjonskartlegging på Malangshalvøya i Balsfjord kommune, Troms og Finnmark fylke. Kartlagt areal er 348 km². Kartlegginga er gjort etter instruks for kartlegging i målestokk 1:20 000 - 50 000 (VK25). Det er laget vegetasjonskart og avleda temakart for sauebeite. Denne rapporten beskriver metode for kartlegging, registrerte vegetasjonstyper og vegetasjonsfordeling i området. Det er gitt en omtale av beiteverdi og beitekapasitet, samt råd omkring skjøtsel av kulturlandskap og utnyttelse av beitet.Vegetasjon og beite på MalangshalvøyapublishedVersio

Contemporary temperature-driven divergence in a Nordic freshwater fish under conditions commonly thought to hinder adaptation

BACKGROUND: Evaluating the limits of adaptation to temperature is important given the IPCC-predicted rise in global temperatures. The rate and scope of evolutionary adaptation can be limited by low genetic diversity, gene flow, and costs associated with adaptive change. Freshwater organisms are physically confined to lakes and rivers, and must therefore deal directly with climate variation and change. In this study, we take advantage of a system characterised by low genetic variation, small population size, gene flow and between-trait trade-offs to study how such conditions affect the ability of a freshwater fish to adapt to climate change. We test for genetically-based differences in developmental traits indicating local adaptation, by conducting a common-garden experiment using embryos and larvae from replicate pairs of sympatric grayling demes that spawn and develop in natural cold and warm water, respectively. These demes have common ancestors from a colonization event 22 generations ago. Consequently, we explore if diversification may occur under severely constraining conditions. RESULTS: We found evidence for divergence in ontogenetic rates. The divergence pattern followed adaptation predictions as cold-deme individuals displayed higher growth rates and yolk conversion efficiency than warm-deme individuals at the same temperature. The cold-deme embryos had a higher rate of muscle mass development. Most of the growth- and development differences occurred prior to hatch. The divergence was probably not caused by genetic drift as there was a strong degree of parallelism in the divergence pattern and because phenotypic differentiation (Q(ST)) was larger than estimated genetic drift levels (microsatellite F(ST)) between demes from different temperature groups. We also document that these particular grayling populations cannot develop successfully at temperatures above 12°C, whereas other European populations can, and that increasing the muscle mass development rate comes at the cost of some skeletal trait development rates. CONCLUSIONS: This study shows that genetically based phenotypic divergence can prevail even under conditions of low genetic variation and ongoing gene flow. Furthermore, population-specific maximum development temperatures along with musculoskeletal developmental trade-offs may constrain adaptation

Kjøttfe på utmarksbeite

For prosjektet "Bærekraftig storfeproduksjon basert på grovfôr", er det i denne rapporten gjeve omtale av utmarksbeitekvalitet og ymse tilhøve kring utmarksbeitebruk for 16 beiteområde for kjøttfe. Buskapane er spreidt frå Sirdal i Vest-Agder til Salangen i Troms, og representerer ein del av det store mangfaldet av naturtypar som møter utmarksbeitande storfe her i landet.publishedVersio

Vegetasjon og beite i Akka-Målsnes beiteområde. Rapport fra vegetasjonskartlegging

I Akka - Målsnes beiteområde er det vegetasjonskartlagt et areal på 66 km². Kartlegginga er utført etter NIJOS sitt system for vegetasjonskartlegging i M 1:20 000 - 50 000. Det er framstilt vegetasjonskart og et avleda temakart omkring beiteforhold for sau. Rapporten beskriver metode for arbeidet og gir en nærmere omtale av registrerte vegetasjonstyper og hvordan disse fordeler seg i området. Det er gitt spesiell omtale av beiteforhold for sau, med vurdering av beitekvalitet og beitekapasitet for området.publishedVersio

Modeling, Identification and Control at Telemark University College

Master studies in process automation started in 1989 at what soon became Telemark University College, and the 20 year anniversary marks the start of our own PhD degree in Process, Energy and Automation Engineering. The paper gives an overview of research activities related to control engineering at Department of Electrical Engineering, Information Technology and Cybernetics

Modeling, Identification and Control at Telemark University College

Master studies in process automation started in 1989 at what soon became Telemark University College, and the 20 year anniversary marks the start of our own PhD degree in Process, Energy and Automation Engineering. The paper gives an overview of research activities related to control engineering at Department of Electrical Engineering, Information Technology and Cybernetics

Arktisk klimaregnskap - Forprosjekt for kartlegging av behov for lokalt tilpasset klimaregnskap og nye muligheter for bruk av arealdata

NLR Nord Norge opplever at målkonflikten mellom å opprettholde matproduksjon i hele landet og klimatiltak stiller den nordnorske bonden overfor tilsynelatende uforenelige krav. Ved hjelp av litteraturstudie og bruk av arealdata og kart undersøkes behov og muligheter for bedre lokalt tilpasset datagrunnlag til klimaarbeidet på kommune- og gårdsnivå. Litteraturstudiet viser at metodikken i kommunalt klimaregnskap og Landbrukets klimakalkulator i liten grad tar hensyn til de nordlige driftsforholdene, og at sammenlikning av eget klimaavtrykk med andres har begrensninger. Det er viktig å se klimaarbeidet i sammenheng med bærkraftig arealforvaltning i jordbruket. Uttesting i Vestvågøy kommune og på fem testbruk viser at data og kart fra jordkartlegging og vegetasjonskartlegging kan være nyttige supplement i klimaarbeidet på kommune- og gårdsnivå. Rapporten sammenstiller forslag til forbedringer og oppfølgingsprosjekter.Arktisk klimaregnskap - Forprosjekt for kartlegging av behov for lokalt tilpasset klimaregnskap og nye muligheter for bruk av arealdatapublishedVersio

DNA-overvåking av brunbjørn i Tana 2023 ved bruk av hårfeller

Hår fra brunbjørn ble samlet inn i 20 hårfeller med luktstoff i et 500 km2 stort område i Tana kommune (Troms og Finnmark fylke) i løpet av 2 måneder fra juni til august i 2023. Det ble brukt et 5 x 5 km rutesystem med én hårfelle i hver rute, og der hårfellen ble flyttet etter én måned til en annen lokalitet i samme rute. Hårrøttene ble DNA-analysert med 8 genetiske markører for individbestemmelse, i tillegg til en kjønnsbestemt markør. Totalt ble det samlet inn 48 hårprøver (i tillegg til 3 ekskrementprøver). Av de innsamlede hårprøvene var 27 (56 %) positive for brunbjørn. Ingen av ekskrementprøvene ga treff på DNA fra brunbjørn. Det ble påvist 4 ulike bjørner (2 hannbjørner og 2 hunnbjørner). Av disse 4 bjørnene var alle tidligere identifiserte individer, og gir en bjørnetetthet på 0,08 bjørn/10km2. Det ble påvist flere bjørner i første halvdel (juni-juli) enn i andre halvdel (juli-august) av prosjektet. Hårfellemetoden med DNA-analyse av hårrøtter har i dette arbeidet gitt unik geografisk og tidsmessig informasjon om brunbjørn i det undersøkte området.DNA-overvåking av brunbjørn i Tana 2023 ved bruk av hårfellerpublishedVersio