Payout behaviours and CAPEX spend of major international oil and gas companies during oil price fluctuations

Executive Master’s thesis in Business AdministrationThe purpose of this study is to investigate if the major international oil and gas companies alter their payout behaviours with changing oil price. Secondary, the study analyses trends in CAPEX spend, with the aim to identify countercyclical behaviours, that could cater for competitive advantages in contracting of field development activities. Utilising published financial data from the last 20 years, payout ratios and CAPEX spend is analysed, based on oil price fluctuations. Clear evidence of alterations in payout ratios have been found in this work, with a general trend of increasing spread in payout ratios as the oil price drops. This is in line with existing research, and is driven by reduced net income, in some cases net losses, in combination with sustained cash dividends. No significant evidence of countercyclical CAPEX spend has been found. The development of a common framework for studies involving negative payout ratios, that retains the necessary data granularity, would cater for significant developments in this research domain

Valgene til Rigsrådets folketing og landsting i krigens skygge 1864

Dagen før krigsudbruddet i 1864 mellem Danmark og de tyske stormagter blev der udskrevet valg til Rigsrådets folketing og landsting. Da valgene den 31. januar 1864 blev udskrevet, var de formentlig tænkt som et redskab til at forhindre krigen  ved at få Rigsrådet sammenkaldt snarest og om muligt få ophævet krigens formelle årsag: Grundloven af 1863. Nu blev det krigen og okkupationen, der kom til at præge valgene. Visse steder opstod forsinkelser. Nogle steder var det umuligt at  gennemføre valget. Andre steder igen måtte man gribe til bemærkelsesværdige ordninger for at få valgene gennemført, som det var tilfældet i de slesvigske landstingsvalgkredse. Valgene skulle gennemføres – om muligt

Kompetanseutvikling i arbeidslivet : en studie av arbeidstakeres motivasjon for å delta på kompetanseutviklende tiltak i offentlig sektor

Temaet for denne masteroppgaven er motivasjon for å delta på kompetanseutviklende tiltak hos offentlige arbeidstakere. Formålet med oppgaven var på den ene siden å kartlegge hva som motiverer arbeidstakere i offentlig sektor til å utvikle sin kompetanse, og hvilke former for kompetanseutviklende tiltak som arbeidstakerne oppfatter å være mest motiverende. Bakgrunnen for denne oppgaven ligger i at kompetanseutvikling de siste tiårene har fått et stadig større fokus, på grunn av større endringshastighet i markeder og arbeidsliv med påfølgende krav til oppdatering og utvikling av kompetanse. Å kartlegge hvilke motiver som er tilstede hos arbeidstakere i ulike deler av arbeidslivet, vil kunne gi oss verktøy som kan hjelpe oss til best mulig å tilrettelegge kompetansehevende tiltak for arbeidstakere. En slik tilrettelegging vil kunne medvirke til økt motivasjon for å delta, økt deltakelse og bedre effekt av kompetansehevende tiltak. Dette resonnementet ligger som et bakteppe for valg av problemstilling og metode, da motivasjon i stor grad medvirker til endring av atferd hos individer. Problemstilling i denne oppgaven er; Hva motiverer arbeidstakere i statlige/offentlige institusjoner til å utvikle sin kompetanse, og hvilke former for kompetansehevende tiltak opplever de å være mest motiverende? Metoder og kilder For å kunne besvare vår problemstilling gjennomførte vi en spørreundersøkelse blant teknisk- og administrativt ansatte ved Universitetet i Oslo. Undersøkelsen besto av en rekke spørsmål og påstander som respondentene skulle ta stilling til. Resultatene fra denne undersøkelsen utgjør sammen med tidligere undersøkelser utført av SSB, FAFO og VOX grunnlaget for drøfting og oppsummering i oppgaven. Som bakteppe for resultatene og påfølgende drøfting, har vi redegjort for teoretiske perspektiver og teorier i tilknytning til motivasjon og kompetanseutvikling. I analysedelen ble resultatene behandlet med bivariat korrelasjonsanalyser. Hovedkonklusjoner Resultatene fra undersøkelsen tyder på at mestring og trygghet er fremtredende motiver hos arbeidstakerne. Undersøkelsen ga imidlertid ikke noen klare indikasjoner på hvilke kompetanseutviklende tiltak som oppfattes som mest motiverende, men det viste seg å være 6 sammenhenger mellom enkelte typer tiltak og motiver. Blant annet viste det seg å være sammenhenger mellom mestring og trygghet, kollegaveiledning og trygghet for å løse arbeidsoppgaver, mestringsmotivasjon og seminar med oppgaveløsning og coaching og ytre motivasjon. Resultatene tyder på at de eldste arbeidstakerne, arbeidstakere over 60 år, i større grad oppgir interesse som motiv for å utvikle deres kompetanse enn respondentene i aldersgruppen 20–29 år. Offentlige ansatte, med utgangspunkt i vårt utvalg, synes hovedsakelig å være indre motiverte arbeidstakere, nærmere forklart med at mestring i større grad enn prestasjon er fremtredende som motivasjonsfaktor. Undersøkelsen viser samtidig at belønning ikke oppfattes å være en viktig motiverende faktor hos disse arbeidstakerne. Undersøkelsen viser samtidig at de eldste respondentene deltar i langt større grad på kompetanseutviklende tiltak enn det som er påvist i tidligere undersøkelser. I forhold til tidligere undersøkelser synes eldre offentlige ansatte og motiveres mer av indre motiver enn arbeidstakere i privat arbeidsliv

Ethics of Climate Change Adaptation -The Case of Torrential Rains in Norway

This article analyses adaptation to climate induced challenges in form of torrential rains hitting urban landscapes in Norway with increased frequency. Specifically, it investigates the influence of the industry structure on ethical challenges when the climate changes. A meta-analysis of the scientific output from a major multi-disciplinary research program is carried out. In addition, the methods include use of expert opinions, literature review and document studies. Climate change adaptation challenges disciplines within civil engineering and natural sciences. Following this, established practices need alteration as specialists face new ethical challenges. Practical climate change adaptation requires the ability to overcome silo mentality among the involved disciplines. Challenges involve acknowledging responsibility, transparency, and information quality. Engineering takes place in an environment of incomplete knowledge. In addition, there is a high degree of decentralised decision-making and directives, and laws and regulations are often lagging after the experienced challenges. Consequently, individual experts experience increased ethical challenges. Systemic circumstances apprehension is necessary for reducing societal risks within climate change adaptation. Both education of engineers and cooperation between specialists from different disciplines is needed to master the altered framework conditions.publishedVersio

Integrin α11β1 is expressed in breast cancer stroma and associates with aggressive tumor phenotypes

Cancer‐associated fibroblasts are essential modifiers of the tumor microenvironment. The collagen‐binding integrin α11β1 has been proposed to be upregulated in a pro‐tumorigenic subtype of cancer‐associated fibroblasts. Here, we analyzed the expression and clinical relevance of integrin α11β1 in a large breast cancer series using a novel antibody against the human integrin α11 chain. Several novel monoclonal antibodies against the integrin α11 subunit were tested for use on formalin‐fixed paraffin‐embedded tissues, and Ab 210F4B6A4 was eventually selected to investigate the immunohistochemical expression in 392 breast cancers using whole sections. mRNA data from METABRIC and co‐expression patterns of integrin α11 in relation to αSMA and cytokeratin‐14 were also investigated. Integrin α11 was expressed to varying degrees in spindle‐shaped cells in the stroma of 99% of invasive breast carcinomas. Integrin α11 co‐localized with αSMA in stromal cells, and with αSMA and cytokeratin‐14 in breast myoepithelium. High stromal integrin α11 expression (66% of cases) was associated with aggressive breast cancer features such as high histologic grade, increased tumor cell proliferation, ER negativity, HER2 positivity, and triple‐negative phenotype, but was not associated with breast cancer specific survival at protein or mRNA levels. In conclusion, high stromal integrin α11 expression was associated with aggressive breast cancer phenotypes.publishedVersio

Pandemic vaccination strategies and influenza severe outcomes during the influenza A(H1N1)pdm09 pandemic and the post-pandemic influenza season: the Nordic experience.

To access publisher's full text version of this article, please click on the hyperlink in Additional Links field or click on the hyperlink at the top of the page marked DownloadDuring the 2009/10 influenza A(H1N1)pdm09 pandemic, the five Nordic countries adopted different approaches to pandemic vaccination. We compared pandemic vaccination strategies and severe influenza outcomes, in seasons 2009/10 and 2010/11 in these countries with similar influenza surveillance systems. We calculated the cumulative pandemic vaccination coverage in 2009/10 and cumulative incidence rates of laboratory confirmed A(H1N1)pdm09 infections, intensive care unit (ICU) admissions and deaths in 2009/10 and 2010/11. We estimated incidence risk ratios (IRR) in a Poisson regression model to compare those indicators between Denmark and the other countries. The vaccination coverage was lower in Denmark (6.1%) compared with Finland (48.2%), Iceland (44.1%), Norway (41.3%) and Sweden (60.0%). In 2009/10 Denmark had a similar cumulative incidence of A(H1N1)pdm09 ICU admissions and deaths compared with the other countries. In 2010/11 Denmark had a significantly higher cumulative incidence of A(H1N1)pdm09 ICU admissions (IRR: 2.4; 95% confidence interval (CI): 1.9-3.0) and deaths (IRR: 8.3; 95% CI: 5.1-13.5). Compared with Denmark, the other countries had higher pandemic vaccination coverage and experienced less A(H1N1)pdm09-related severe outcomes in 2010/11. Pandemic vaccination may have had an impact on severe influenza outcomes in the post-pandemic season. Surveillance of severe outcomes may be used to compare the impact of influenza between seasons and support different vaccination strategies