Hvordan opplever barn bruk av familieråd ved fosterhjemsplasseringer?

Temaet i denne oppgaven er barns opplevelser med bruk av familieråd ved fosterhjemsplasseringer. Familieråd er en beslutningsmodell der barnevernet gir barnet, familien og nettverket mulighet til selv å finne løsninger og ta ansvar for å gjennomføre disse. Fosterhjem er det mest brukte alternativet når barnevernet skal finne nye bosteder for barn som ikke kan bo hjemme. Oppgaven bygger på en undersøkelse av seks barns opplevelser med bruk av familieråd. Familierådene ble gjennomført i forbindelse med at barna skulle flytte til fosterhjem. Undersøkelsen ble gjennomført gjennom kvalitative intervjuer med de seks barna. Hermeneutisk metode er benyttet i tolkningen av dataene. Dataene er barnas utsagn. Forståelsen av barnas utsagn er framkommet i lys av valgte samfunnsvitenskapelige tilnærminger og utviklingspsykologiske teorier som jeg mener påvirker barnevernarbeid i Norge i skrivende stund. En annen forståelsesramme er de juridiske rammene barnevernet er styrt av. Undersøkelsens fokus var tre spørsmål: 1. Hva opplever barn som viktige momenter i sin livsverden , når de vet de skal flytte til fosterhjem? 2. Hvordan opplever barn som skal flytte til fosterhjem bruk av familieråd? 3. Hvordan opplever barn at barnevernet tar hensyn til deres meninger? I ettertid ser jeg at intervjuene endte med et fokus mer på barnas livsverden, deres syn på familieråd og barnevern enn på det faktum at de skulle flytte til fosterhjem. Uavhengig av om barn skal flytte eller ikke, er det viktig for barn å opprettholde kontakt med personer, dyr eller miljøer de er knyttet til. Når de først må flytte, vil de gjerne flytte til noen de kjenner, eller i alle fall har kjennskap eller bånd til. Det er også viktig å oppleve trygghet. Trygghet oppnås gjennom forutsigbarhet, informasjon og kontakt med kjente personer eller miljøer. Familierådet er først og fremst et forum hvor familien kan samles for drøftinger av barnets situasjon. Barn blir bedre kjent med flere familiemedlemmer og familien får kjenneskap til barnets situasjon. Barnets opplevelse av tilhørighet blir styrket gjennom at familien samles for hans eller hennes del. Barnevernet har makt. Det er svært ulikt hvordan barnevernet tar hensyn til barnets opplevelser og meninger. Noen ganger kan barn bli trygge på et samarbeid med barnevernarbeidere, men ofte er det slik at barnevernet bestemmer uten at barnet har fått formidlet sine opplevelser. En av de store utfordringene i barnevernarbeid generelt, og ved bruk av familieråd ved fosterhjemsplasseringer spesielt, er å arbeide for at barns opplevelser skal bli en synlig del av beslutningsgrunnlaget. Barnevernet har et spesielt ansvar for å sørge for barns trygghet, ikke bare i framtida, men under hele perioden barnet har kontakt med barnevernet. Barnevernet har også ansvar for å holde fokus på at barns opplevelser skal utgjøre en viktig del av beslutningsgrunnlaget ved flyttinger til fosterhjem. At dette skjer på en slik måte at barnets beste hele tida er rettesnoren i arbeidet, er også barnevernets ansvar

Utredning Skalsavassdraget. Forprosjekt

Det ble gjennomført prøvefiske og el-fiske i Skalsavassdraget, Kvænangen kommune, 20-21. september 2013. I Skalsavatnet er det en tett røyebestand med tidlig kjønnsmodning og liten tilvekst på rundt 3 cm årlig. Røye over 25 cm var fåtallig, men disse var kannibalrøyer og vokste godt med opptil 5-6 cm årlig. Det er tydelige indikasjoner på en splittet bestand med ‘normalrøye’ og ‘dvergrøye’ i vatnet. Øvre del av utløpselva var godt egnet som oppvekstområde, med høy tetthet av røyeunger. Det ble ikke fanget anadrom røye i vatnet, og konkludert med at vassdraget ikke innehar anadrome fiskebestander. Selve fiskemulighetene i vatnet vurderes som relativt gode, med muligheter for å få stor en og annen stor røye over 2 kg. Beliggenheten gjør at det må benyttes transport over Jøkelfjorden og det bør vurderes tilrettelegging for ilandføring ved elveutløpet, samt leirplass eller camper ved vatnet for å gjøre det mer attraktivt for fisketurisme. Synatur og grunneier Statskog er positive til å få bedret kvaliteten på fiskebestanden i vatnet, og uttynningsfiske med teiner vurderes som den beste løsningen. Det er viktig at et eventuelt uttynningsfiske forankres lokalt, og at det følges opp på en faglig og forsvarlig måte. Beregninger viser at det bør tas ut anslagsvis 3 kg røye pr hektar, noe som tilsvarer et årlig uttak på rundt 190-200 kg eller i størrelsesorden 5-6000 røye årlig i en flerårsperiode.publishedVersio

Forskerutvalg om sjøpattedyr 2020 - Tilrådning om forskning og forvaltning

Forskerutvalg om sjøpattedyr som ble opprettet i 2009, består av femten forskere fra syv forskningsinstituttet i Norge. Utvalget møttes 22.-23. oktober i Tromsø for å utarbeide anbefalinger om forvaltning, vern og forskning på sjøpattedyr i 2021.publishedVersio

Prenatal exposure to per- and polyfluoroalkyl substances (PFAS) and associations with attention-deficit/hyperactivity disorder and autism spectrum disorder in children

Background Prenatal exposure to per- and polyfluoroalkyl substances (PFAS) may be a risk factor for neurodevelopmental deficits and disorders, but evidence is inconsistent. Objectives We investigated whether prenatal exposure to PFAS were associated with childhood diagnosis of attention-deficit/hyperactivity disorder (ADHD) or autism spectrum disorder (ASD). Methods This study was based on the Norwegian Mother, Father and Child Cohort Study and included n = 821 ADHD cases, n = 400 ASD cases and n = 980 controls. Diagnostic cases were identified by linkage with the Norwegian Patient Registry. In addition, we used data from the Medical Birth Registry of Norway. The study included the following PFAS measured in maternal plasma sampled mid-pregnancy: Perfluorooctanoic acid (PFOA), perfluorononanoic acid (PFNA), perfluorodecanoic acid (PFDA), perfluoroundecanoic acid (PFUnDA), perfluorohexane sulfonate (PFHxS), perfluoroheptanesulfonic acid (PFHpS), and perfluorooctane sulfonate (PFOS). Relationships between individual PFAS and ADHD or ASD diagnoses were examined using multivariable adjusted logistic regression models. We also tested for possible non-linear exposure-outcome associations. Further, we investigated the PFAS mixture associations with ASD and ADHD diagnoses using a quantile-based g-computation approach. Results Odds of ASD was significantly elevated in PFOA quartile 2 [OR = 1.71 (95% CI: 1.20, 2.45)] compared to quartile 1, and PFOA appeared to have a non-linear, inverted U-shaped dose-response relationship with ASD. PFOA was also associated with increased odds of ADHD, mainly in quartile 2 [OR = 1.54 (95% CI: 1.16, 2.04)] compared to quartile 1, and displayed a non-linear relationship in the restricted cubic spline model. Several PFAS (PFUnDA, PFDA, and PFOS) were inversely associated with odds of ADHD and/or ASD. Some of the associations were modified by child sex and maternal education. The overall PFAS mixture was inversely associated with ASD [OR = 0.76 (95% CI: 0.64, 0.90)] as well as the carboxylate mixture [OR = 0.79 (95% CI: 0.68, 0.93)] and the sulfonate mixture [OR = 0.84 (95% CI: 0.73, 0.96)]. Conclusion Prenatal exposure to PFOA was associated with increased risk of ASD and ADHD in children. For some PFAS, as well as their mixtures, there were inverse associations with ASD and/or ADHD. However, the inverse associations reported herein should not be interpreted as protective effects, but rather that there could be some unresolved confounding for these relationships. The epidemiologic literature linking PFAS exposures with neurodevelopmental outcomes is still inconclusive, suggesting the need for more research to elucidate the neurotoxicological potential of PFAS during early development

En mulighetsstudie for økt vekst innen innlandsoppdrett

Source at http://hdl.handle.net/11250/2482490SINTEF Fiskeri og havbruk har sammen med Bioforsk Nord og Nofuna Marked gjennomført en vurdering av mulighetene for økt vekst innen innlandsoppdrett i Norge. Følgende arter er vurdert: Røye, ørret, sik, regnbueørret, gjørs, abbor og lake. Studien gir en oversikt over innlandsoppdrett i Norge og i andre nordiske land. Mulighetene for utvikling av en innlandsoppdrettsnæring i Norge er ellers vurdert ut fra status og potensial innen produkt og marked, biologiske forhold, ressursbruk og miljøeffekter, teknologi samt forretningsmessige forhold. FoU-behovet er beskrevet og prioritert på grunnlag av vurderingene av status og potensia

En mulighetsstudie for økt vekst innen innlandsoppdrett

SINTEF Fiskeri og havbruk har sammen med Bioforsk Nord og Nofuna Marked gjennomført en vurdering av mulighetene for økt vekst innen innlandsoppdrett i Norge. Følgende arter er vurdert: Røye, ørret, sik, regnbueørret, gjørs, abbor og lake. Studien gir en oversikt over innlandsoppdrett i Norge og i andre nordiske land. Mulighetene for utvikling av en innlandsoppdrettsnæring i Norge er ellers vurdert ut fra status og potensial innen produkt og marked, biologiske forhold, ressursbruk og miljøeffekter, teknologi samt forretningsmessige forhold. FoU-behovet er beskrevet og prioritert på grunnlag av vurderingene av status og potensialpublishedVersio

Colorectal cancer screening with faecal immunochemical testing, sigmoidoscopy or colonoscopy: a microsimulation modelling study

OBJECTIVE: To estimate benefits and harms of different colorectal cancer screening strategies, stratified by (baseline) 15-year colorectal cancer risk. DESIGN: Microsimulation modelling study using MIcrosimulation SCreening ANalysis-Colon (MISCAN-Colon). SETTING: A parallel guideline committee (BMJ Rapid Recommendations) defined the time frame and screening interventions, including

Ultra-processed food consumption and associations with biomarkers of nutrition and inflammation in pregnancy: The Norwegian Environmental Biobank

BackgroundA high consumption of ultra-processed foods (UPFs) is often associated with low nutritional quality, but data on associations with biomarkers are scarce. We aimed to explore associations between UPF intake, diet quality, and concentrations of biomarkers of nutrition and inflammation measured in mid-pregnancy.MethodsThis cross-sectional study included n = 2,984 pregnant women recruited during 2002–2008 in the Norwegian Mother, Father, and Child Cohort Study (MoBa). Concentrations of C-reactive protein (CRP) and 21 nutritional biomarkers including carotenes (α-carotene, β-carotene, γ-carotene, α-cryptoxanthin, β-cryptoxanthin, lutein, lycopene), vitamins [α-tocopherol, γ-tocopherol, 25-hydroxyvitamin D (25-OH-D), retinol], creatinine, elements (K, Na, Co, Cu, Mn, Mo, Se, Zn), and ferritin (Fe) were measured in blood and urine collected in mid-pregnancy. Habitual diet in pregnancy was assessed using a validated semi-quantitative food frequency questionnaire. We calculated the relative (%) energy contribution of UPF to overall intake according to the NOVA classification. We also applied a diet quality index (DQI) adapted to assess adherence to Norwegian dietary guidelines (DQI; min–max: 0–110, higher score meaning higher adherence). We present summary statistics for biomarker concentrations and explored associations between UPF intake or the DQI and measured biomarkers using adjusted linear, logistic, and generalized additive regression models.ResultsUltra-processed food intake was positively associated with biomarker concentrations of vitamin E (γ-tocopherol), creatinine, K, and Na [βs: 5.6 to 17% increase in biomarker concentration per interquartile range (IQR) increase in UPF intake] and negatively associated with carotenoids (α-carotene, β-carotene, γ-carotene, α-cryptoxanthin, β-cryptoxanthin, lutein, lycopene), vitamin A, Mo, and Se (βs: −2.1 to −18%). Inversely, high diet quality (i.e., the DQI) was positively associated with concentrations of carotenoids, vitamins [vitamin A (retinol) and D (25-OH-D)], and Se (β: 1.5 to 25%) and negatively associated with vitamin E (γ-tocopherol), creatinine, and Na (β: −4.8 to −8.3%). A weak, positive association was found between UPF and CRP (β: 5.4%, 95% CI 0.12–11%).ConclusionHigh UPF intake was associated with reduced concentrations of nutrition biomarkers in mid-pregnancy. Associations in the opposite direction were found with high adherence to the Norwegian dietary guidelines, suggesting that the two dietary scoring systems capture diet quality in a mirrored manner in this population

Immune complexes, innate immunity, and NETosis in ChAdOx1 vaccine-induced thrombocytopenia

Aims - We recently reported five cases of vaccine-induced immune thrombotic thrombocytopenia (VITT) 7–10 days after receiving the first dose of the ChAdOx1 nCoV-19 adenoviral vector vaccine against corona virus disease 2019 (COVID-19). We aimed to investigate the pathogenic immunological responses operating in these patients. Methods and results - We assessed circulating inflammatory markers by immune assays and immune cell phenotyping by flow cytometry analyses and performed immunoprecipitation with anti-platelet factor (PF)4 antibody in plasma samples followed by mass spectrometry from all five patients. A thrombus was retrieved from the sinus sagittal superior of one patient and analysed by immunohistochemistry and flow cytometry. Precipitated immune complexes revealed multiple innate immune pathway triggers for platelet and leucocyte activation. Plasma contained increased levels of innate immune response cytokines and markers of systemic inflammation, extensive degranulation of neutrophils, and tissue and endothelial damage. Blood analyses showed activation of neutrophils and increased levels of circulating H3Cit, dsDNA, and myeloperoxidase–DNA complex. The thrombus had extensive infiltration of neutrophils, formation of neutrophil extracellular traps (NETs), and IgG deposits. Conclusions - The results show that anti-PF4/polyanion IgG-mediated thrombus formation in VITT patients is accompanied by a massive innate immune activation and particularly the fulminant activation of neutrophils including NETosis. These results provide novel data on the immune response in this rare adenoviral vector-induced VITT

Osteopenia, decreased bone formation and impaired osteoblast development in Sox4 heterozygous mice

The transcription factor Sox4 is vital for fetal development, as Sox4–/– homozygotes die in utero. Sox4 mRNA is expressed in the early embryonic growth plate and is regulated by parathyroid hormone, but its function in bone modeling/remodeling is unknown. We report that Sox4+/– mice exhibit significantly lower bone mass (by dual-energy X-ray absorptiometry) from an early age, and fail to obtain the peak bone mass of wild-type (WT) animals. Microcomputed tomography (μCT), histomorphometry and biomechanical testing of Sox4+/– bones show reduced trabecular and cortical thickness, growth plate width, ultimate force and stiffness compared with WT. Bone formation rate (BFR) in 3-month-old Sox4+/– mice is 64% lower than in WT. Primary calvarial osteoblasts from Sox4+/– mice demonstrate markedly inhibited proliferation, differentiation and mineralization. In these cultures, osterix (Osx) and osteocalcin (OCN) mRNA expression was reduced, whereas Runx2 mRNA was unaffected. No functional defects were found in osteoclasts. Silencing of Sox4 by siRNA in WT osteoblasts replicated the defects observed in Sox4+/– cells. We demonstrate inhibited formation and altered microarchitecture of bone in Sox4+/– mice versus WT, without apparent defects in bone resorption. Our results implicate the transcription factor Sox4 in regulation of bone formation, by acting upstream of Osx and independent of Runx2