Veier å gå for kvalitet i felles skapende teaterproduksjoner.

Masteroppgave i praktisk kunnskap - Nord universitet, 2020Sperret til 2023-05-1

Search for Planckian Black Holes in the Di-Lepton Channel with the ATLAS Detector at the LHC

In some scenarios proposing extra dimensions, the fundamental Planck scale is in the order of a TeV, and the apparent weakness of the gravitational force is a consequence of the large compactified volume of the extra dimensions. These scenarios render possible the non-perturbative process of black hole formation at hadron colliders. It has been argued that black hole signatures based on thermal multi-particle final states are very unlikely. However, strong gravity effects at center of mass energies of the order of the Planck mass are expected to yield an increase in the $2\rightarrow 2$ production cross section. This thesis reviews the signatures and discovery potential of Planckian black holes, by which is meant true or virtual black holes or simply strong gravity effects, decaying to two leptons in the context of the ADD model in $pp$ collisions at $\sqrt{s} = 7$ TeV at the LHC. Based on data recorded by the ATLAS experiment during 2010 which correspond to a total integrated luminosity of $\sim 40$ pb$^{-1}$, no statistically significant excess above the Standard Model expectation is observed. A combined search for high-mass and boosted di-lepton final states results in upper limits at the 95\% confidence level on the production cross section for three Planckian black hole models. Assuming six large extra dimensions and a Planck mass of 2 TeV, the quoted limits are; $8.2 \times 10^{1}$ pb for conservation of B, L and flavours; $6.2 \times 10^{1}$ pb for conservation of B and L; $5.3 \times 10^{1}$ pb for conservation of B-L only

Barn i lavinntektshusholdninger i Norden 2005-2020. Hvorfor så ulik utvikling?

Rundt 2005 hadde alle de fire nordiske landene, Danmark, Finland, Norge og Sverige om lag samme andelen barn i lavinntektsfamilier, som var blant de laveste i Europa. I påfølgende år har landene imidlertid hatt vidt forskjellig utvikling, der andelen barn i lavinntektshushold økte betydelig i Norge og Sverige, men forble mer eller mindre uendret i Danmark og Finland. Hvorfor har Danmark og Finland klart å unngå at stadig flere barn havner i lavinntektsgruppen, men ikke Norge og Sverige? I denne rapporten ser vi nærmere på ulike økonomiske og demografiske endringer som har funnet sted i de fire landene mellom 2005-2020 blant barnefamilier nederst i inntektsfordelingen, og som kan være med på å forklare dette. Selv om inntektsutviklingen for barnefamilier i Norden har vært relativt god i perioden, er ikke inntektsveksten likelig fordelt mellom inntektsgrupper. I både Norge og særlig Sverige hadde barnefamiliene nederst i fordelingen en klart svakere inntektsutvikling enn resten av barnefamiliene, og avstanden til medianhusholdningene økte. Vi finner ikke samme utvikling blant barnefamiliene i Danmark og Finland. I disse landene økte inntektene til barnefamilier nederst i fordelingen minst like mye som hos barnefamilier flest. Når inntektsveksten til de som befinner seg nederst i fordelingen er svakere enn den generelle inntektsveksten i samfunnet, øker også risikoen for å tilhøre en lavinntektshusholdning. Noe av forklaringen på hvorfor lavinntektsandelene blant barn i Norden utviklet seg ulikt, skyldes foreldrenes yrkesaktivitet. Blant barnefamilier i nederste inntektskvintil ble det klart færre yrkesaktive foreldre i Sverige og Norge mellom 2005 og 2020, mens denne andelen var stabil eller økende i Finland og Danmark. Med andre ord ble det flere danske og finske foreldre som jobbet blant dem nederst i fordelingen i denne perioden, mens det ble færre i samme gruppe i Norge og Sverige. Vi ser det samme mønsteret når det gjelder inntektssammensetningen. Mens lønnsinntekt ble en stadig viktigere husholdningsinntekt for barn nederst i fordelingen i både Danmark og Finland, fikk inntekt fra arbeid klart mindre betydning i Sverige i samme periode. I stedet utgjorde overføringer en stadig større andel av den samlede husholdningsinntekten. Det samme skjer i Norge i slutten av perioden. Siden tilknytning til arbeidsmarkedet er en såpass sentral faktor når det gjelder risiko for å tilhøre lavinntektsgruppen, forklarer denne utviklingen trolig mye av de observerte forskjellene vi ser i lavinntekt blant barn i Norden. Også demografisk endringer er med på å forklare variasjon i lavinntekt blant barn i Norden. Både Sverige og Norge opplevde i perioden en sterk økning i innvandringen, slik at barn med innvandrerbakgrunn utgjør en stadig større andel av alle barn. Siden barn med innvandrerbakgrunn gjennomgående har et lavere økonomisk velferdsnivå enn andre barn – både på grunn av svakere yrkestilknytning blant foreldrene og ved at de gjerne tilhører større familier enn andre barn, vil dette også ha betydning for utviklingen i lavinntekt. Det viser seg at både Sverige og Norge mellom 2005- 2020 opplevde en betydelig konsentrasjon av barn med innvandrerbakgrunn i fattigste femdel av inntektsfordelingen. I Sverige og Norge økte denne andelen fra om lag 30 prosent i 2005, til henholdsvis 74 prosent og 51 prosent i 2020. Danmark og særlig Finland hadde i samme periode klart mindre innvandring enn Sverige og Norge, og hadde også en mindre konsentrasjon av innvandrerbarn nederst i inntektsfordelingen. Det er videre sannsynlig at den sterke økningen i innvandrerbefolkningen i Sverige og Norge medførte at utdanningsnivået – en viktig forutsetning for å delta i yrkeslivet – falt mellom 2005 og 2020 blant foreldrene til barn nederst i fordelingen i disse to landene. Vi finner ikke samme utvikling blant barn i Danmark og Finland. Datagrunnlaget som benyttes i rapporten er EU-SILC, som er en representativ utvalgsundersøkelse. Utvalgsdata setter imidlertid begrensninger på hvor detaljerte analyser en kan gjøre. I en eventuell oppfølgingsstudie bør en vurdere å benytte de heldekkende nasjonale inntektsundersøkelsene som i dag finnes i de samme landene, for eksempel i form av et nordisk samarbeidsprosjekt

Jakten på konglekjertelen. En oversiktsartikkel om splittelsen i forskningen og årsaksforklaringene rundt CFS/ME

Tema/formål: Temaet for oppgaven min er den splittede forskningen og årsaksforklaringene bak sykdommen CFS/ME. Jeg har studert den psykologiske og medisinske forskningen som er produsert de siste ti årene (2010-2020). Dette gjorde jeg ved å se på større kliniske studier fra en psykologisk og en medisinsk database. Populasjonen jeg studerte var CFS/ME-pasienter over 18 år fra hvilket som helst land med en sertifisert diagnose. Metode: Jeg gjennomførte et litteratursøk i databasene MEDLINE (10.03.21) og PSYCINFO (15.04.21). Jeg gjorde også et søk på aktive behandlingsstudier på clinicaltrials.gov. Inklusjonskriterier: ME/CFS, >18 år, RCT, clinical trials, clinical case study, 2010-2020, diagnose stilt ut i fra diagnosekriterier, utvalg >=150, både menn og kvinner. Eksklusjonskriterier: adolescent, pediatric, <18 år, fibromyalgia, IBS, andre sykdommer som del av studiet, åpne studier, post-hoc studier, pilotstudier, bare kvinner, bare menn. Resultater: Søkestrengen i MEDLINE ga 121 artikler; fire ble inkludert etter utvelgelsesprosessen. Søkestrengen i PSYCINFO ga 39 artikler; to ble inkludert etter utvelgelsesprosessen. Studiene var fra Storbritannia, Norge, USA og Nederland. Intervensjonene var kognitiv atferdsterapi, spesialmedisinsk behandling, pacing-terapi, gradert treningsterapi, pragmatisk rehabilitering, selvstendig gradert atferdsterapi, Rituximab og Rintatolimod. Kognitiv atferdsterapi, gradert treningsterapi og Rintatolimod viste signifikant effekt på fatigue og fysisk funksjon. Det er foreløpig 22 aktive studier på CFS/ME. Konklusjon: Forskjellene mellom psykologiske og medisinske studier viste seg mindre enn antatt, og forskningsmiljøene virket ikke så splittet som teorien antydet. Splittelsen ser heller ut til å komme fra pasientforeningene, som fremmer den biomedisinske modellen. Heterogeniteten i sykdomsgruppen ser ut til å være utfordrende for begge forskningsmiljø. Etiologien bak CFS/ME er fortsatt omstridt, og det finnes få store kliniske studier på behandlingsmuligheter for sykdommen

KONTINUERLIG ENDRING BLIR STADIG EN STØRRE DEL AV ARBEIDSHVERDAGEN

I likhet med flere millioner andre mennesker har også vi latt oss inspirere av den tidligere presidenten Barack Obama. Obama har inspirert med engasjement, retorikk, handlekraft og kontinuerlige forbedringer ved å fremstå som en ny type leder i en verden full av endringer. De siste årene har endringer preget arbeidslivet i større grad enn tidligere og endringer blir stadig omtalt som en kontinuerlig prosess. Det hevdes at dagens bedrifter ofte består av kunnskapsmedarbeidere, og at organisasjonene i større grad er avhengig av medarbeiderne og deres kunnskap for å overleve i dagens arbeidsmarked. Denne bacheloroppgaven tar for seg hvordan en bedrift kan forberede menneskene i organisasjonen til å være beredt på kontinuerlig endring. Oppgaven har særlig fokus på endringsvilje, internkommunikasjon og ledelse som kan benyttes for å være beredt på kontinuerlig endringer. Vi skal presentere relevant teori og metode, samt analysere dette opp mot hvordan kontinuerlig endring fungerer i praksis. For å få en virkelighetstilnærming har vi sett på hvordan Avinor arbeider med kontinuerlige endringer

Search for heavy lepton resonances decaying to a ZZ boson and a lepton in pppp collisions at s=8\sqrt{s}=8 TeV with the ATLAS detector

A search for heavy leptons decaying to a $Z$ boson and an electron or a muon is presented. The search is based on $pp$ collision data taken at $\sqrt{s}=8$ TeV by the ATLAS experiment at the CERN Large Hadron Collider, corresponding to an integrated luminosity of 20.3 fb$^{-1}$, Three high-transverse-momentum electrons or muons are selected, with two of them required to be consistent with originating from a $Z$ boson decay. No significant excess above Standard Model background predictions is observed, and 95% confidence level limits on the production cross section of high-mass trilepton resonances are derived. The results are interpreted in the context of vector-like lepton and type-III seesaw models. For the vector-like lepton model, most heavy lepton mass values in the range 114-176 GeV are excluded. For the type-III seesaw model, most mass values in the range 100-468 GeV are excluded

Search for invisible decays of the Higgs boson produced in association with a hadronically decaying vector boson in pppp collisions at s=8\sqrt{s} = 8 TeV with the ATLAS detector

A search for Higgs boson decays to invisible particles is performed using 20.3 fb\).{-1}\) of $pp$ collision data at a centre-of-mass energy of 8 TeV recorded by the ATLAS detector at the Large Hadron Collider. The process considered is Higgs boson production in association with a vector boson $V$ = $W$ or $Z$ that decays hadronically, resulting in events with two or more jets and large missing transverse momentum. No excess of candidates is observed in the data over the background expectation. The results are used to constrain $VH$ production followed by $H$ decaying to invisible particles for the Higgs mass range $115<m_H<300$ GeV. The 95% confidence-level observed upper limit on $\sigma_{VH} \times \text{BR}(H\rightarrow \text{inv.})$ varies from 1.6 pb at 115 GeV to 0.13 pb at 300 GeV. Assuming Standard Model production and including the $gg\rightarrow H$ contribution as signal, the results also lead to an observed upper limit of 78% at 95% confidence level on the branching ratio of Higgs bosons decays to invisible particles at a mass of 125 GeV.publishedVersio

Search for heavy lepton resonances decaying to a ZZ boson and a lepton in pppp collisions at s=8\sqrt{s}=8 TeV with the ATLAS detector

A search for heavy leptons decaying to a $Z$ boson and an electron or a muon is presented. The search is based on $pp$ collision data taken at $\sqrt{s}=8$ TeV by the ATLAS experiment at the CERN Large Hadron Collider, corresponding to an integrated luminosity of 20.3 fb$^{-1}$, Three high-transverse-momentum electrons or muons are selected, with two of them required to be consistent with originating from a $Z$ boson decay. No significant excess above Standard Model background predictions is observed, and 95% confidence level limits on the production cross section of high-mass trilepton resonances are derived. The results are interpreted in the context of vector-like lepton and type-III seesaw models. For the vector-like lepton model, most heavy lepton mass values in the range 114-176 GeV are excluded. For the type-III seesaw model, most mass values in the range 100-468 GeV are excluded.publishedVersio

Search for new phenomena in events containing a same-flavour opposite-sign dilepton pair, jets, and large missing transverse momentum in s=\sqrt{s}= 13 pppp collisions with the ATLAS detector

Two searches for new phenomena in final states containing a same-flavour opposite-lepton (electron or muon) pair, jets, and large missing transverse momentum are presented. These searches make use of proton--proton collision data, collected during 2015 and 2016 at a centre-of-mass energy $\sqrt{s}=13$ TeV by the ATLAS detector at the Large Hadron Collider, which correspond to an integrated luminosity of 14.7 fb$^{-1}$, Both searches target the pair production of supersymmetric particles, squarks or gluinos, which decay to final states containing a same-flavour opposite-sign lepton pair via one of two mechanisms: a leptonically decaying Z boson in the final state, leading to a peak in the dilepton invariant-mass distribution around the Z boson mass; and decays of neutralinos (e.g. $\tilde{\chi}_2^0 \rightarrow \ell^+\ell^- \tilde{\chi}_1^0$), yielding a kinematic endpoint in the dilepton invariant-mass spectrum. The data are found to be consistent with the Standard Model expectation. Results are interpreted in simplified models of gluino-pair (squark-pair) production, and provide sensitivity to gluinos (squarks) with masses as large as 1.70 TeV (980 GeV).publishedVersio