Fortellinger om parforhold og alkoholproblemer

Masteroppgaven er en kvalitativ studie av det sosiale fenomenet parforhold og alkoholproblemer. Rusmiddelproblemer er et komplekst fenomen og har mange konsekvenser som også rammer parforholdet. Målet med undersøkelsen var å få innsikt i hvordan individer snakket om sine livserfaringer med utgangspunkt i denne problemstillingen: “Hva forteller personer som lever i et parforhold med alkoholproblemer, om rusens innvirkning på parforholdet, når den ene er i rusbehandling?” Denne narrative undersøkelsen baserte seg på empiri fra 4 dybdeintervjuer, med 4 personer, totalt 2 par. Gjennom narrativ analyse ble det identifisert 5 hovedfunn: (1) Historien om kjærlighet. Handlet om parforholdets kvaliteter og emosjonelle bånd. (2) Historien om det egentlige parforholdet. Handlet om at relasjonen i rusfrie perioder ble opplevd som kjernerelasjonen. (3) Historien om forhandling. Handlet om ulik forståelse av alkoholproblemet. (4) Historien om alkoholproblemets innvirkning på parforholdet. Handlet om hvordan relasjonen ble endret og de vanskene det medførte. (5) Historien om endret samspill. Handler om asymmetri i relasjonen. Det empiriske materialet har blitt diskutert i lys av systemteori, sosialkonstruksjonisme, 12- trinns filosofi, perspektiver på parforhold i dag, tilknytningsteori, narrativ teori og annen relevant forskning på feltet. Fortellingene reflekterer diskurser om parforhold og alkoholproblematikk. Undersøkelsen er situert i en behandlingsfase og beskriver en sosial prosess

Oslo Interactive English - om bruk av tekstkorpora i språkundervisning

Første gang publiceret i UNEV nr. 7: E-læring i sprogfag, juni 2006, red. Signe Hvid Maribo og Ole Lauridsen. ISSN 1603-5518.Artikkelen beskriver et nettbasert verktøy for korpusbasert språklæring, Oslo Interactive English, som har blitt utviklet ved Universitetet i Oslo. Opplegget består hovedsakelig av et engelskspråklig korpus og et bredt utvalg av interaktive språkoppgaver som på ulike måter utfordrer studentene til å ta korpuset i bruk. Hensikten er å få til både en aktiv form for språklæring og en innføring i korpusbruk til oppslag og til språkforskning. Målgruppen for Oslo Interactive English er begynnerstudenter i engelsk, som foreløpig bruker det som supplement til den øvrige undervisningen i engelsk språk

Excessive substance use among young people consulting family doctors: a cross-sectional study

Background. Family doctors can only play a role in the prevention of excessive substance use in young people if those affected are seen in the practice. Objective. To describe the prevalence of excessive substance use among young people consulting family doctors in a European context. Methods. As part of a trial of an intervention addressing substance use we collected data from young people consulting 32 family doctors in the French-speaking part of Switzerland. Before the consultation, consecutive patients aged 15-24 years completed a self-administered questionnaire on their general health and substance use. Outcomes were excessive alcohol (defined as ≥1 episode of binge drinking), excessive cannabis (use ≥1/week), regular tobacco (≥1 cigarettes a day) and/or any other substance use in the past 30 days. Prevalence data were computed with 95% confidence intervals (CIs) adjusted for clustering within practices, stratified by age and gender. Results. Between February 2009 and November 2010, 636 patients were eligible. Participation rate was 93.4% (n = 594, 53% female). The prevalence of excessive use in the past 30 days was alcohol 44.9% (95% CI: 37.8-52.1), cannabis 11.1% (95% CI: 8.0-14.1), tobacco 23.4% (95% CI: 19.0-28.1) and any other drug 2.6 (95% CI: 1.4-4.2). Excessive use was higher in males than in females. Except for tobacco prevalence of excessive use was only slightly higher in young adults compared to adolescents. Conclusion. Excessive substance use is frequent among young people consulting family doctors in a European context. Future research should provide guidance about how to best seize this window of opportunity for prevention and early interventio

Using the ENPC and the ESPC as a Parallel Translation Corporus: Adverbs of Frequency and Usuality

N/A

Time adverbials in English and Norwegian news discourse

This chapter examines time adverbials in English and Norwegian as evidenced in two corpora of news articles. The adverbials are identified through a manual, bottom-up procedure, and their syntactic realizations, semantic types and positions are analysed. The comparison includes the lexical realizations of time adverbials in both languages, partly through the lens of lexical priming. Similarities between the languages include the distribution of syntactic and semantic types of time adverbials. Cross-linguistic differences in adverbial placement are evident in clause-medial position, where English is more restrictive than Norwegian. The lexical comparison shows that the languages may differ in how similar meanings are realized. Furthermore, the lexical priming of some frequent lexical items reveals lexeme-specific and possibly register-specific patterns

In the case of theme: Topic identifiers in English and Norwegian academic texts

This paper investigates the use of clause-initial constituents prefaced by topic-identifying expressions such as in terms of, in the case of and their Norwegian counterparts. The focus is on the nature, frequency and discourse functions of these in a corpus of published academic writing in English and Norwegian and across three disciplines. Such expressions are rather infrequent overall, but medicine uses them the least and linguistics the most in both languages. The functions of the construction can be compared either to those of left dislocation or to other types of clause-initial adverbials depending on the degree of coreference between the theme and some element in the rheme. The pattern with coreference is more common in Norwegian than in English. Generally, topic identifiers are used for announcing explicitly a theme that represents a topic shift or a contrast with the preceding discourse. The study contributes to contrastive pragmatics through its focus on the discourse-pragmatic functions of the expressions under study and the cross-linguistic comparison of this type of information structuring device across two disciplines of academic writing

Phraseological teddy bears: frequent lexical bundles in academic writing by Norwegian learners and native speakers of English

This chapter compares frequent four-word lexical bundles in a learner corpus (VESPA) and a native speaker corpus (BAWE), both representing novice academic writing. The frequencies and dispersion of bundles in the two corpora reveal patterns of both over- and underuse among the learners. The learners are shown to use some bundles very frequently, but frequencies drop more sharply than in the native corpus. The dispersion of the frequent bundles tends to be broader in the native speaker corpus. In a closer scrutiny of four selected bundles the novice-expert dimension is addressed by consulting a corpus of published research articles. Contrasts between English and Norwegian are also considered in order to explain the learners’ apparently non-native usage. Some of the most overused bundles seem to have been generalized by the learners to fit into contexts where native speakers rarely use them; these can be described as ‘phraseological teddy bears’. Pedagogical applications of the results should start from the underused items in order to broaden the phraseological repertoire of the learners

Lexicogrammar through colligation: Noun + Preposition in English and Norwegian

Title and editors of special issue: CROSSING THE BORDERS:ANALYSING COMPLEX CONTRASTIVE DATA.Edited by Anna Čermáková, Signe Oksefjell Ebeling, Magnus Levin and Jenny Ström Herold. This study compares sequencesof noun and preposition in English and Norwegian usingdata from the English-Norwegian Parallel Corpus. One purpose is to test the use of sequences of part-of-speech tags as a search method for contrastive studies. The other is to investigate the functions and meanings of prepositional phrases in the position after a noun across the two languages. The comparison of original texts shows that the function of postmodifier is most frequent in both languages, with adverbial in second place. Other functions are rare. English has more postmodifiers and fewer adverbials than Norwegian. Furthermore, theprepositional phrases express locative meaning, in both functions, more frequently in Norwegian than in English. The study of translations reveals that the adverbials have congruent correspondences more often than postmodifiers, particularly in translations from English into Norwegian

Playing Games with values of higher importance? : Dealing with "risk issues" in the Standing Committee on Foodstuff

(Oppgaven er skrevet på engelsk, sammendraget er på norsk) Playing games with values of higher importance? Dealing with risk issues in the Standing Committee of Foodstuff Temaet for denne oppgaven er "risikopolitikk", som omfatter sensitive politiske områder som vern av folks helse og miljø. Tesen er at "risikopolitikk" krever en spesiell form for interaksjon mellom beslutningstakere, nemlig deliberasjon ("arguing"). Gjennom en bred debatt i fora der synspunkter fra eksperter, profesjonelle beslutningstakere og berørte parter inkluderes, diskuterer deltakerne seg fram til et forslag som alle kan stå bak og som pretenderer å være riktig alle forhold tatt i betraktning. Fordi det ikke finnes forhåndsoppstilte svar på hva som er riktig i "risikopolitikken" må beslutningstakerne argumentere for å finne fram til "riktige" avgjørelse. Denne formen for interaksjon kalles "arguing". Når risikopolitikk skal besluttes kan man ikke bare forhandle ut fra etablerte maktposisjoner, der de som har mest ressurser og makt vinner og ikke nødvendigvis de som har de beste argumentene ("bargaining"). Hvis risikopolitikken utformes ved hjelp av strategiske handlingsmåter og utilitaristisk nyttemaksimering kan man ikke garantere at folks liv og helse blir ivaretatt. Dette skaper problemer med å legitimere risikopolitikken overfor borgerne som berøres av avgjørelsene. På grunn av "risikopolitikkens" komplekse natur skjer den politiske utformingen i komitologi komiteene. Komitologi betegner et system av komiteer i EU som innehar ulik ekspertise på ulike områder (informasjon fra berørte parter, vitenskapelig ekspertise e.t.c). De stående komiteene er beslutningsenheter, sammensatt av byråkrater fra medlemslandene. Samtidig henter de uttalelser fra ekspertkomiteene og komiteen for interessegrupper. Oppgaven studerer spesielt Den stående komiteen for mat. Hovedspørsmålet i denne oppgaven er: Er Den stående komiteen for mat et deliberativt forum? Dette spørsmålet belyses fra tre kanter. Først vil institusjonen evalueres ut i fra deliberative kriterier slik Eriksen og Skivenes har utviklet dem (2000). Deretter vil den faktiske interaksjonen mellom beslutningstakerne analyseres ut i fra et "arguing" og et "bargaining" perspektiv. Til slutt stilles spørsmålet om "den offentlige debatt" fungerer. Denne debatten er viktig for å oppfylle det deliberative demokratiske ideal. Funnene mine sammenlignes med empirien fra Bremen prosjektet. Prosjektet ble avsluttet i 1998 og er det hittil mest omfattende forsknings prosjektet på komitologi-komiteer. Mine funn indikere at mye er forandret siden 1998, både innenfor institusjonen, interaksjonen mellom beslutningstakere og i den offentlige debatt. Institusjonen har utviklet prosedyrer som inkluderer berørte parter i større grad enn før og har også større åpenhet rundt beslutningsprosessene, noe som muliggjør en offentlig debatt. Interaksjonen mellom beslutningstaker viser at de på tross av instruksjon fra Medlemsstaten har lært seg til en Europeisk problemløsningsmetode, der nasjonale posisjoner forandres på en slik måte at de passer inn i et felles Europeisk utfall. Dette utfallet har blant annet på grunn av større åpenhet mulighet for å bli testet i en offentlig debatt. Som til en viss grad ser ut til å fungere, takket være medias aktivitet og den økte bruken av Internett

Language Contrasts, Language Learners and Metacognition: Focus on Norwegian Advanced Learners of English

This chapter discusses metacognitive cross-linguistic awareness in language learning with a focus on Norwegian advanced learners of English. It is argued that even rather proficient language learners can benefit from explicit knowledge of differences and similarities between their first language and their second, exploiting the potential for positive transfer and avoiding negative transfer. Three small-scale studies illustrate language contrasts and learner behaviour in the use of modal auxiliaries, modal combinations, and topic identifiers. A parallel corpus is consulted to uncover differences between English and Norwegian before corpora of Norwegian-produced L2 English and novice L1 English are explored to find out whether the cross-linguistic differences are reflected in the learner output. In a complementary investigation, a group of university students express their views on the value of L1/L2 comparisons in L2 learning. The predominant attitude is that knowledge of similarities and differences between the languages is beneficial, although linguistic self-consciousness and hypercorrection may also arise from such knowledge. It is suggested that the corpus techniques illustrated in the chapter may help teachers and learners notice relationships between the L1 and the L2, which in turn may foster cross-linguistic awareness and metacognition