Evaluation of mitigation measures for Atlantic salmon and brown trout at hydropower plants and their prospect as selective agents

Renewable energy contributes towards the world`s growing energy demands and urgent need for mitigating climate change. However, these renewable sources of energy may have localized, detrimental environmental effects. For instance, hydropower dams have dramatically affected river ecosystems by changing habitats and hindering fish migration. Especially, in anadromous salmonid fishes, such obstacles are responsible for the decline of many populations. Fish passages, offering a safe migration at hydropower dams, are therefore instrumental to secure populations of anadromous salmonids in regulated rivers. However, the small body size of smolts and their tendency to follow the main current downstream, impose design challenges to measures that prevent migration into turbines. Coherent with this, investigations of fish passages from a range of sites reveal a generally low overall efficiency. Considering that the fish passage and the turbine tunnel offers two migration routes with different survival, surprisingly little attention has been paid to selection regimes acting at hydropower plants. In this doctoral thesis, I evaluated the efficiency of mitigation measures for downstream migrating Atlantic salmon (Salmo salar) and brown trout (Salmo trutta) and their prospect as selective agents. The studies were conducted at Fosstveit hydropower plant in the River Storelva and at Rygene hydropower plant in the River Nidelva located in southern Norway. Results are based on measuring or estimation of behavior and survival from individually PIT-tagged fish and the subsequent detections and recaptures in antennas and traps.publishedVersio

Slep av laksesmolt fra Storelva som avbøtende tiltak mot estuarine blandsoner - Smoltårgang 2022

Statsforvalteren i Agder ønsket at NORCE LFI skulle videreføre fangst og transport av smolt i Storelva forbi områder med gjedde, samt områder med giftig aluminium i brakkvann. Data skulle samrapporteres med tidligere utvandringsdata fra Storelva (siden 2005) for å danne en del av kunnskapsgrunnlaget knyttet til smoltutvandring.publishedVersio

Vertebrates...and the conflicts in public image

The author explores human perceptions, as influenced by words and the images they conjure in the human brain. People worldwide have formed strong images relating to our environment, both positive and negative: beauty and splendor vs. struggle, plague, and ills. Such a conflict is just beginning between two opposing philosophies concern vertebrates: one, their management completely for the benefit of man; the other, quoting civilization’s threat to the beauty and even existence of high animals. Both viewpoints are unacceptable. When these two viewpoints meet, pest control will be under the giant floodlights of public opinion

Slep av laksesmolt fra Storelva som avbøtende tiltak mot estuarine blandsoner - Smoltårgang 2016

I handlingsplanen for kalking av Storelva er estuarine blandsoner anført som en utfordring for laksebestanden i elva. Inntil videre betraktes fangst av nedvandrende smolt med påfølgende sleping ut fjorden som en del av kalkingsstrategien. Saliniteten i Nævestadfjorden våren 2016 var på et nivå der aluminium er på en slik tilstandsform at en forventer akkumulering på gjeller til utvandrende laksesmolt. Dette vil føre til redusert sjøoverlevelse til naturlig utvandrende smolt. Det ble derfor gjennomført syv slep med til sammen 1878 laksesmolt våren 2016. Det ble fanget laksesmolt ved to lokaliteter gjennom hele utvandringsperioden. Fangstene i elvemunningen er de høyeste siden 2009, mens fangstene ved Fosstveit er noe lavere. Lave fangster ved Fosstveit skyldes antagelig en betydelig innskrenking av gyte- og oppvekstområder oppstrøms på grunn av vandringshinderet som er etablert ved Nes Verk. Fangst og slep av laksesmolt er tidkrevende og krever personell med kunnskap og erfaring med denne type arbeid. Vi vil likevel anbefale dette som tiltak siden behandling av elvevannet med silikat vil være betydelig mer kostnadskrevende.Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agde

Digital Data Help Explain Drivers of Angler Satisfaction: An Example from Southern Norway

We analyzed trip-level self-reports collected by a cell phone app to understand angler satisfaction of fishing for sea trout Salmo trutta (anadromous Brown Trout) in southern Norway. We found no clear support for a positive relationship between trip outcome (catch or no catch) and angler satisfaction level. In the cases where sea trout was caught, however, there was a positive relationship between fish size and angler satisfaction level. A total of 52% of the captured sea trout were voluntarily released, and releases were unrelated to fish size. In conclusion, digital data collected via a cell phone app are useful to reveal patterns of angler behavior and satisfaction.publishedVersio

Migratory passage structures at hydropower plants as potential physiological and behavioural selective agents

publishedVersio

Forsuringsstatus og forslag til tiltaksstrategi for Otras lakseførende strekning

Prosjektleder Atle HindarTil tross for betydelige reduksjoner i sur nedbør og forsurende industriutslipp, er det sannsynligvis et forsuringsproblem for anadrom fisk i Otra. Vannkvaliteten ut av Byglandsfjorden er forholdsvis god, mens avrenningen i det store lokalfeltet nedstrøms tilfører surt og aluminiumholdig vann i perioder med mye nedbør. Blandingsforholdet avgjør pH og konsentrasjonen av potensielt giftig aluminium (labilt Al, LAl) på Otras lakseførende strekning. Byglandsfjorden er også reguleringsmagasin for elvekraftverk nedstrøms, og det nevnte blandingsforholdet påvirkes av manøvreringen. I Otra nedstrøms Byglandsfjorden har vi anbefalt kalking av to større sidevassdrag (Røyknesåna og Frøysåna) og terrengkalking i en tredel av arealet. Som en siste del av en tiltaksstrategi har vi anbefalt å endre manøvreringen av Byglandsfjorden i perioder med høy avrenning i lokalfeltet. Ved å opprettholde eller øke tilførselen fra Byglandsfjord gjennom flomepisoder kan en trolig unngå de høyeste og mest skadelige LAl-konsentrasjonene. Kostnader for kalkingstiltakene er beregnet.Otra laxefiskelag; MiljødirektoratetpublishedVersio

Nidelva - Kunnskapsoppsummering av fiskebiologiske forhold

NVE skal i den kommende planperioden, vurdere nødvendige miljøtiltak for å nå de fastsatte miljømål for Nidelva. For å sikre et godt beslutningsgrunnlag for dette arbeidet, ønsket NVE at Agder Energi laget en samlet rapport med de mest sentrale undersøkelser og gjennomførte tiltak på lakseførende strekning i Nidelva (Tabell 1). Målet med denne sammenstilling er å avdekke flaskehalser for lakseproduksjonen og å komme med konkrete tiltak for å øke lakseproduksjonen. Hovedfokus skal være på strekningen fra inntak av Rygene kraftverk til utløpet av kraftverkstunnelen ved Helle som er 7 km fra selve elvemunningen. Arendalsvassdraget med et nedbørfelt på 4015 km2, er det største vassdraget på Sørlandet med en årlig middelvannføring på 115 m3/s. Nidelva var tidligere blant Sørlandets beste lakseelver med en registrert fangst på 12,5 tonn laks i toppåret 1883. Den opprinnelige laksebestanden ble utryddet som følge av forsuring på 1970-tallet. Innsjøkalking av flere store innsjøer i nedbørfeltet siden 1996 og kalking med doserer fra 2005 har ført til en bedring i vannkjemi og en re-etablering av en ny laksestamme basert på innvandring av laks fra andre elver og utlegging av lakserogn fra Storelva, Tvedestrand. Vassdraget er sterkt regulert med om lag 50 større og mindre magasiner i nedbørfeltet. Det er et pålegg om minstevannføring fra utløpet av innsjøen Nelaug. Dette gir en vannføring på minimum 40 m3/s på store deler av den lakseførende strekningen. Den opprinnelige lakseførende strekningen hadde sitt endepunkt nedenfor Bøylefoss. På denne strekningen finnes det i dag to elvekraftverk, Eivindstad og Rygene kraftverk. Ved begge kraftverksdammene er det installert fiskepassasjer slik at den 28 km lange strekningen er tilgjengelig for laks og sjøaure. Evenstad kraftverk ligger ca. 15 km oppstrøms Rygene kraftverk og utnytter et fall på 17 meter som i sin helhet utgjøres av dammen. Det er ikke fastsatt krav om minstevannføring i manøvreringsreglementet for Evenstad kraftverk. Det ble bygget fisketrapp i dammen i 2009. Av reguleringsinngrep er det Rygene kraftstasjon som i størst grad påvirker laksebestanden i vassdraget. Rygenefossen har nok alltid vært vanskelig å forsere for gytelaksen i Nidelva, og energien fra fossen er utnyttet til sagbruk, møller og tresliperi allerede fra 1600-tallet. Slik aktivitet har antagelig også periodevis hindret oppgang av laks. I forbindelse med byggingen av Rygene kraftstasjon, ble det støpt en kulpetrapp gjennom dammen i 1904, men man antar at denne fungerte dårlig. Den siste ombygging ved Rygenefossen, omfattet ny og høyere dam med kraftstasjon inne i fjellet og tunellutløp ved Helle slik vi kjenner det i dag. Denne sto ferdig i 1978. Det ble i tillegg bygget ny laksetrapp og sluse gjennom dammen i 1991. Inntaksdammen demmer opp en elvestrekning på ca. 1 km. En 2 km lang utløpstunell fører vannet tilbake til hovedelva ved Helle. Det er installert en omløpstunnel som kan benyttes ved kraftverksstans. Det har imidlertid vist seg at denne fører til betydelig gassovermetting i den nedenforliggende elvestrekningen. På den om lag 2,5 km lange elvestrekningen mellom Rygene og Helle, er det pålagt minstevannføring på 5 m3/s om sommeren og 1 m3/s om vinteren. Tre terskeldammer ble konstruert i forbindelse med ombygging av Rygene kraftverk i 1978 noe som førte til at store deler av denne strekningen var preget av nær stillestående basseng med lave vannhastigheter. Betydelig redusert vintervannføring samt terskelbygging har ført til at denne strekningen produserte mindre ungfisk enn før reguleringen. I 2007 ble to av tersklene fjernet for å bedre leveforholdene for anadrom laksefisk på denne strekningen.Nidelva - Kunnskapsoppsummering av fiskebiologiske forholdpublishedVersio

Empirical support for sequential imprinting during downstream migration in Atlantic salmon (Salmo salar) smolts

The precise homing of Atlantic salmon to their natal river and spawning grounds is the foundation for locally adapted genetically differentiated populations across rivers or across river sections. A sequential imprinting hypothesis states that salmon smolts may imprint on environmental clues along the outward migration route and then use this in reverse order to direct the spawning migration later in life. In this study, we provide empirical support for this hypothesis. PIT-tagged wild Atlantic salmon using a 2 km hydropower tunnel as downstream migrating smolts had a 18% (1SW) and 23% (2SW) lower probability of successfully migrating through the parallel river stretch as adult spawners compared to spawners that migrated through the same river stretch as smolts. These findings highlight how a fine-scale riverine migration route may be imprinted in wild Atlantic salmon smolts. From an applied perspective, these results stress the importance of not depriving smolts from parts of their migration route to ensure successful return of adults to their natal spawning grounds.publishedVersio