“Making us see science” : visual images in popular science articles and science journalism

The article explores how scientific research and scientists are represented visually in popular science and science journalism. It discusses communicative functions and cultural meanings of visual elements in science stories. Drawing on concepts from the visual grammar developed by Gunther Kress and Theo van Leeuwen, the author indicates how different kinds of modality are used to address the audience in popular science articles in Scientific American and Illustrert Vitenskap (a Scandinavian magazine). It is argued that the visual elements in popular scientific magazines are conventionally arranged in a manner coinciding with a pedagogical/ educational intent typical of much popular science, taking the readers from a reality they are presumed to have experienced towards more abstract scientific knowledge. However, the two magazines analyzed differ markedly with respect to the audience competence that they implicate in their visual representations. The level of visual abstraction in Scientific American contributes to creating an identity for its audience as belonging to well-educated and advanced elites, as opposed to the images of Illustrert Vitenskap, where the emphasis is to a larger extent on a naturalistic coding. The author goes on to discuss how photographs, visual composition and verbal text work together in a multimodal rhetoric typical of many science and health stories in Norwegian newspapers

Førti år i forskningens tjeneste : presentasjon av en studie av forskningsomtale i A-magasinet og VG

Artikkelen presenterer en studie som analyserer artikler om "fremvoksende" medisinsk eller naturvitenskapelig forskning i VG og A-magasinet. Artikler fra 1966, 1986 og 2006 er valgt ut for næranalyse av verbale og visuelle dimensjoner. Analysen antyder hvordan måten å representere forskningen på endrer seg fra betydelig troskap mot vitenskapens egne diskurser og mot en tydeligere journalistisk bearbeiding av forskningen, der denne tilpasses journalistiske krav til vinkling og godt stoff. Men studien tyder ikke på at denne journalistikken har utviklet et selvstendig ståsted hvorfra den kan belyse utviklinger i forskning på en kritisk måte

"Pandemisk paranoia"? En analyse av nyhetsomtalen av "svineinfluensaen" i norske aviser

The study analyzes how a selection of Norwegian newspapers represented the swine flu in two critical phases in 2009. The analysis suggests how the news coverage was one-dimensional. Little space was provided for critical perspectives. With some exceptions in the subscription-based Stavanger Aftenblad and Aftenposten, the newspapers barely included lay perspectives. Information from health authorities was amplified in a crisis discourse, a key function seemingly being to scare people into precautionary action. A rhetoric of fear was most pronounced in the tabloids Dagbladet and VG, whereas Aftenposten’s coverage could appear as a confusing mixture of alarming and comforting messages. However, the analysis indicates how Stavanger Aftenblad in a different way than the other papers could represent lay persons as responsible citizens. To a greater extent, Stavanger Aftenblad’s coverage lived up to dialogical ideals of risk communication and journalism.Rådet for anvendt medieforsknin

Dialogue as a Journalistic Ideal

Discussions and practices related to participatory and interactive journalism emphasize the dialogical aspects of journalism. However, throughout history, the idea of dialogue in journalism has taken a variety of forms. This paper places dialogue as a journalistic ideal under scrutiny. Our aim is twofold: first, we map out the development and different functions of the ideal in some decisive eras in the history of journalism and in the current context of digital journalism; second, we present a model of how to best capture and understand the significance of dialogue to contemporary journalism. The model is based on an exploration of philosophical preconditions for dialogue as an ideal in journalism. We will also look at the significance of dialogue in different genres and in interactive dimensions of journalism

The Literary Journalist as Fellow Human Being

Three contemporary Norwegian literary journalists discuss the responsibilities of the literary journalist, and the problematic ideals of their genr

‘Add Twitter and Stir’:The Use of Twitter by Public Authorities in Norway and UK during the 2014-15 Ebola outbreak

This article examines how Norwegian and UK health authorities used social media, and especially Twitter, during the 2014-15 Ebola outbreak. The microblogging service has been regarded as a promising medium for crisis communicators due to its immediacy and dialogical potential. Twitter allows communicators to respond directly to users? concerns and provide them with more precisely tailored information. However, scholars have raised questions over organizations? ability to respond to the the medium. We address these questions in two ways: 1. we examine the social media strategies adopted by the health authorities at the time of the outbreak. 2. we conduct an analysis of tweets produced by health authorities concerning the Ebola outbreak. Our analyses display some differences between UK and Norwegian authorities in terms of the strategies they adopted and the tweets they produced. However, neither country fully exploited Twitter?s dialogical potential. Both countries authorities preferred a vertically integrated approach with minimal opportunities for the public to engage and little monitoring of the wider Twitter ?conversations?. We conclude that the emergence of social media has not led to a paradigm shift in crisis communication for these countries? health authorities, rather to an evolution and adaption of practices and policies.publishersversionPeer reviewe

Førti år i forskningens tjeneste. Fremvoksende naturvitenskapelig og medisinsk forskning i A-magasinet og VG i 1966, 1986, 2006

Hva kjennetegner journalistiske representasjoner av forskere og forskning i forskjellige perioder fra 1966 til 2006? På hvilke måter har representasjonene endret seg? Denne studien presenterer en sammenliknende kritisk diskursanalyse av artikler som tar for seg "fremvoksende" medisinsk eller naturvitenskapelig forskning i VG og A-magasinet. Eksemplariske artikler fra 1966, 1986 og 2006 er valgt ut for næranalyse av verbale og visuelle dimensjoner. Analysen belyser følgende spørsmål: Hvilket vitenskapsbilde skaper artiklene i utvalget? Hvor sikker/usikker fremstår kunnskapen i den forskningen som omtales? Hvilket bilde skaper artiklene av forholdet mellom ulike aktører (som forskerkilder, journalist og det impliserte publikum)? Analysen antyder blant annet at en monologisk "forsiktighetsdiskurs" dominerte i denne typen artikler i 1966. I 1986 er artiklene preget av en mer lovprisende diskurs som fremstiller forskning som en aktivitet med et betydelig potensial for innovasjon og problemløsning. I 2006 er det både i A-magasinet og VG typisk å presentere en blanding av kategoriske ytringer på fremtredende steder i layout og en mer forsiktig og forbeholden diskurs på mindre fremtredende steder i oppslagene. Måten å representere forskningen på endrer seg fra en stor grad av en troskap mot vitenskapens egne diskurser og mot en mer tydelig journalistisk bearbeiding av forskningen, der denne tilpasses journalistiske krav til vinkling og godt stoff – og krav til salgbarhet på et marked. I tråd med dette skjer det en endring fra et fokus på forskningens problemstillinger og prosesser og til en større oppmerksomhet rettet mot forskningens resultater og anvendelser. Tilsvarende er det en tendens som går fra å fremstille forskning som en teorimodifiserende prosess/grunnforskning og mot å fremstille forskning som en virksomhet i "applikasjonskonteksten" som avdekker sammenhenger, og utvikler innovasjoner, anvendelser og "nyttig" kunnskap. Trass i at omtalen av forskning de siste 40 årene i stigende blir underlagt journalistikkens egne struktureringsformer og talemåter, tyder ikke denne studien på at journalistikken om forskning i Norge har utviklet et selvstendig ståsted hvorfra den kan belyse utviklinger i forskning på en kritisk måte

Journalistisk langtidsvarsel: Narrativ analyse av framtidsfortellinger i norske nyhetsmedier

Journalistic stories about the future occur frequently in Norwegian and international news media. But what techniques do journalists use to narrate truthfully about something that has not yet happened? The article discusses how narratological categories can be used to understand and analyze future narratives in contemporary journalism. A key concept is prior narration, i.e. a narrative position where the reported reality does not yet exist, but may arise. A basic premise is that journalistic narratives go beyond the traditional conception of narrative journalism, that is, retrospective reportage written in a fictional form. Even conventional news journalism has narrative elements, and such narratives do not have to be about events that have ended. The climate crisis, the coronavirus pandemic and the war in Ukraine are examples of topics that have generated journalistic narratives about the future. The article develops a conceptual framework for analysing such future narratives. We analyse three different texts that illustrate the difference between what we call stories about the future, stories from the future and evocations of the future.Journalistiske fortellinger om framtiden preger både norske og internasjonale nyhetsmedier. Men hvilke teknikker bruker journalistene til å fortelle sannferdig om noe som ennå ikke har skjedd? Artikkelen diskuterer hvordan narratologiske kategorier kan brukes til å forstå og diskutere framtidsfortellinger i vår tids journalistikk. Et sentralt begrep er foranstilt narrasjon, altså en fortellerposisjon der den rapporterte virkeligheten foreløpig ikke finnes, men kan komme til å oppstå. Et grunnleggende premiss er at journalistiske narrativer er noe mer enn den tradisjonelle oppfattelsen av narrativ journalistikk som tilbakeskuende reportasjer skrevet i en skjønnlitterær form.  Også konvensjonell nyhetsjournalistikk har narrative elementer, og fortellingen behøver ikke handle om hendelser som er avsluttet. Klimakrisen, koronapandemien og krigen i Ukraina er eksempler på temaer som har generert journalistiske fortellinger om framtiden. Artikkelen utvikler et begrepsapparat for analyse av slike framtidsfortellinger. Vi analyserer tre ulike tekster som illustrerer forskjellen mellom det vi kaller fortellinger om framtiden, fortellinger fra framtiden og frammaninger av framtiden

Reading the national: shifting subjectivities in a stateless nation

"Putting a Face on It analyses and discusses how subjectivity and exposure of individuals now affect most journalistic topics and genres: from politics to sports journalism, from science journalism to journalism about terrorism. Individual exposure and subjectivity affect news and features, photos and front pages, and are at the core of an increasing dialogue with digital media users. One aim of this book is therefore to present some of this variation. Another is to contribute to the discourse about the present state of journalism and where it is heading. Putting a Face on It will appeal to researchers, teachers, students, writers, journalists and other media-interested readers.