Risk factors for fracture-related infection after ankle fracture surgery

Introduction Ankle fracture surgery comes with a risk of fracture-related infection (FRI). Identifying risk factors are important in preoperative planning, in management of patients, and for information to the individual patient about their risk of complications. In addition, modifiable factors can be addressed prior to surgery. The aim of the current paper was to identify risk factors for FRI in patients operated for ankle fractures. Methods A cohort of 1004 patients surgically treated for ankle fractures at Haukeland University Hospital in the period of 2015–2019 was studied retrospectively. Patient charts and radiographs were assessed for the diagnosis of FRI. Binary logistic regression was used in analyses of risk factors. Regression coefficients were used to calculate the probability for FRI based on the patients’ age and presence of one or more risk factors. Results FRI was confirmed in 87 (9%) of 1004 patients. Higher age at operation (p < .001), congestive heart failure (CHF), p = 0.006), peripheral artery disease (PAD, p = 0.001), and current smoking (p = .006) were identified as risk factors for FRI. PAD and CHF were the risk factors displaying the strongest association with FRI with an adjusted odds ratio of 4.2 (95% CI 1.8–10.1) and 4.7 (95% CI 1.6–14.1) respectively. Conclusion The prevalence of FRI was 9% after surgical treatment of ankle fractures. The combination of risk factors found in this study demonstrate the need for a thorough, multidisciplinary, and careful approach when faced with an elderly or frail patient with an ankle fracture. The results of this study help the treating surgeons to inform their patients of the risk of FRI prior to ankle fracture surgery.publishedVersio

Increasing but levelling out risk of revision due to infection after total hip arthroplasty: a study on 108,854 primary THAs in the Norwegian Arthroplasty Register from 2005 to 2019

Background and purpose — Focus on prevention, surveillance, and treatment of infection after total hip arthroplasty (THA) in the last decade has resulted in new knowledge and guidelines. Previous publications have suggested an increased incidence of surgical revisions due to infection after THA. We assessed whether there have been changes in the risk of revision due to deep infection after primary THAs reported to the Norwegian Arthroplasty Register (NAR) over the period 2005–2019. Patients and methods — Primary THAs reported to the NAR from January 1, 2005 to December 31, 2019 were included. Adjusted Cox regression analyses with the first revision due to deep infection after primary THA were performed. We investigated changes in the risk of revision as a function of time of primary THA. Time was stratified into 5-year periods. We studied the whole population of THAs, and the subgroups: all-cemented, all-uncemented, reverse hybrid (cemented cup), and hybrid THAs (cemented stem). In addition, we investigated factors that were associated with the risk of revision, and changes in the time span from primary THA to revision. Results — Of the 108,854 primary THAs that met the inclusion criteria, 1,365 (1.3%) were revised due to deep infection. The risk of revision due to infection, at any time after primary surgery, increased through the period studied. Compared with THAs implanted in 2005–2009, the relative risk of revision due to infection was 1.4 (95% CI 1.2–1.7) for 2010–2014, and 1.6 (1.1–1.9) for 2015–2019. We found an increased risk for all types of implant fixation. Compared to 2005–2009, for all THAs, the risk of revision due to infection 0–30 days postoperatively was 2.2 (1.8–2.8) for 2010–2014 and 2.3 (1.8–2.9) for 2015–2019, 31–90 days postoperatively 1.0 (0.7–1.6) for 2010–2014 and 1.6 (1.0–2.5) for 2015–2019, and finally 91 days–1 year postoperatively 1.1 (0.7–1.8) for 2010–2014 and 1.6 (1.0–2.6) for 2015–2019. From 1 to 5 years postoperatively, the risk of revision due to infection was similar to 2005–2009 for both the subsequent time periods Interpretation — The risk of revision due to deep infection after THA increased throughout the period 2005–2019, but appears to have levelled out after 2010. The increase was mainly due to an increased risk of early revisions, and may partly have been caused by a change of practice rather than a change in the incidence of infection.publishedVersio

Structural design of contact lens-based drug delivery systems; in vitro and in vivo studies of ocular triggering mechanisms

This study identifies and investigates the potential use of in-eye trigger mechanisms to supplement the widely available information on release of ophthalmic drugs from contact lenses under passive release conditions. Ophthalmic dyes and surrogates have been successfully employed to investigate how these factors can be drawn together to make a successful system. The storage of a drug-containing lens in a pH lower than that of the ocular environment can be used to establish an equilibrium that favours retention of the drug in the lens prior to ocular insertion. Although release under passive conditions does not result in complete dye elution, the use of mechanical agitation techniques which mimic the eyelid blink action in conjunction with ocular tear chemistry promotes further release. In this way differentiation between passive and triggered in vitro release characteristics can be established. Investigation of the role of individual tear proteins revealed significant differences in their ability to alter the equilibrium between matrix-held and eluate-held dye or drug. These individual experiments were then investigated in vivo using ophthalmic dyes. Complete elution was found to be achievable in-eye; this demonstrated the importance of that fraction of the drug retained under passive conditions and the triggering effect of in-eye conditions on the release process. Understanding both the structure-property relationship between drug and material and in-eye trigger mechanisms, using ophthalmic dyes as a surrogate, provides the basis of knowledge necessary to design ocular drug delivery vehicles for in-eye release in a controllable manner

Effekten av kiwifrukt på endotelial funksjon og antioksidantkapasitet i plasma hos personer med høyt normal blodtrykk eller mild hypertensjon : En randomisert og kontrollert studie

Bakgrunn og hensikt: Hypertensjon er en risikofaktor for hjerte- og karsykdom. Årsakene til hypertensjon er i 90 % av tilfellene ikke kjent. Endringer i endotelialfunksjon kan være en virkningsmekanisme bak økt blodtrykk. Oksidativt stress er blitt foreslått som årsak til både hypertensjon og endotelial dysfunksjon. Studier har vist at et antioksidantrikt kosthold kan forebygge og redusere forekomsten av hypertensjon, endotelial dysfunksjon og oksidativt stress. Oslo Antioksidantstudien fant at et kosthold med tre kiwifrukter daglig i åtte uker ga reduksjon i systolisk og diastolisk blodtrykk hos et utvalg røykende menn. Dette masterprosjektet har undersøkt effekten av tre kiwifrukter versus ett eple daglig i åtte uker, på endotelialfunksjon, antioksidantkapasitet og karotenoider i plasma. Resultatene sees i sammenheng med endringer i blodtrykket, med formål om å kunne beskrive en eventuell virkningsmekanisme. I tillegg ble kroppsvekt, kosthold og fysisk aktivitet kartlagt, siden endringer i disse faktorene kan påvirke blodtrykket. Utvalg og metode: Utvalget består av 39 kvinner og menn i alderen 35-69 år. Ved randomisering hadde utvalget et gjennomsnittlig±standardavvik systolisk blodtrykk (SBT) på 127±14 mmHg og diastolisk blodtrykk (DBT) 85±8 mmHg. Gjennomsnittlig alder var 56±8 år og de hadde en gjennomsnittlig kroppsmasseindeks på 26.1±3.3 kg/m2. Studien var en kontrollert og randomisert intervensjonsstudie. Deltagerne ble randomisert til enten å spise tre kiwifrukter (intervensjon) eller ett eple (kontroll) daglig i åtte uker. Blodtrykk og vekt ble målt på kontor annenhver uke gjennom studieforløpet. Ved randomisering og etter åtte uker ble det gjennomført 24 timers ambulatorisk blodtrykksmåling, fingerpletysmografisk måling for endotelialfunksjon, analyse av plasmaprøver for antioksidantkapasitet med ferric reducing ability of plasma (FRAP) og konsentrasjon av karotenoider. Kosthold og fysisk aktivitet ble kartlagt med henholdsvis kostintervju og skriftlig spørreskjema ved randomisering og etter åtte uker. Resultater: Etter åtte uker hadde kiwigruppen redusert kontormålt DBT med -7 mmHg [95 % konfidensintervall (KI): -12, -2], p=0.013 sammenlignet med eplegruppen. Ambulatorisk SBT og DBT var endret med henholdsvis -8 mmHg [95 % KI: -13, -2], p=0.010 og -5 mmHg [95 % KI: -8, -1], p=0.013. Det var ingen signifikante endringer i fingerpletysmografiske målinger eller antioksidantkapasitet i plasma målt ved FRAP etter åtte ukers intervensjon. Plasmakonsentrasjonen av lutein og betakaroten var økt med henholdsvis 0.06 µM [95 % KI: 0.04, 0.09], p<0.001 og 0.07 µM [95 % KI: 0.01, 0.04], p=0.027. Økningene i lutein og betakaroten var korrelert med endringen i kontormålt DBT (henholdsvis r2=0.15, p=0.018 og r2=0.18, p=0.010). Eplegruppen hadde ingen endringer i karotenoider i plasma etter åtte uker. Beregnet inntak av kostfiber, kalium, folat og vitamin C har økt i kiwigruppen i forhold til eplegruppen. Fysisk aktivitet og kroppsvekt holdt seg stabile gjennom studieforløpet. Konklusjon: Et inntak av tre kiwifrukter daglig i åtte uker har redusert diastolisk kontormålt blodtrykk, og ambulatorisk systolisk og diastolisk blodtrykk, mer enn kontrollfrukten eple. Fingerpletysmografiske målinger for endotelialfunksjon og antioksidantkapasitet i plasma målt med FRAP har forholdt seg uendret fra før til etter intervensjonen og blodtrykksreduksjonen ser ikke ut til å la seg forklare av disse. Det var økning i plasmakarotenoidene lutein og betakaroten i kiwigruppen og økningene var korrelert med reduksjonen i kontormålt DBT. Disse antioksidantene kan ha mediert en blodtrykkssenkende effekt. Videre forskning er nødvendig for å bekrefte disse funnene, samt å vise en eventuell virkningsmekanisme

Effektiv oppstart av team: Hvordan opplever team bruken av et strukturert oppstartsverktøy, og hvilken betydning har en slik oppstart for teamets videre samhandling?

I denne masteroppgaven har vi forsket på hvordan team opplever bruken av et strukturert oppstartverktøy og hvilken betydning en slik oppstart kan ha for teamets videre samhandling. På bakgrunn av den økende bruken av teamarbeid i arbeidslivet samt utfordringer knyttet til oppstarten i team, har det vært interessant og spennende å forske på hvordan aktiviteter tidlig i teamets oppstart kan legge til rette for en effektiv oppstart. Utredningen tar utgangspunkt i oppstartaktivitetene; handlingsplan (utarbeidelse av mål og strategi) og samhandlingsplan (hvordan samarbeide for å nå målet). Disse to elementene kan til sammen utgjøre en teamkontrakt. Det ble gjennomført en kvalitativ studie med mål om å innhente informasjon fra mennesker med ulike erfaringer fra bruk av oppstartsverktøyet «Team canvas». Verktøyet inneholder momenter fra teamkontrakt og har blant annet til hensikt å gi team en god start på teamarbeidet. Deltakerne i studien er en del av en stor offentlig organisasjon. Data er samlet inn gjennom ti intervjuer med respondenter som har ulike roller; teammedlem, teamleder og fasilitator. Det ble også gjennomført observasjoner av to ulike team. Teamene som ble observert deltok på et oppfølgingsmøte hvor de reviderte teamkontrakten de utarbeidet under teamets første «Start smart». Studien viser at teamene har ulike erfaringer knyttet til oppstartsverktøyet. Felles er at en bevisstgjøring av teamets styrker og svakheter fremstår som nyttig for fremtidig samhandling. Teamet får bedre innsikt og forståelse for de andre teammedlemmenes kvaliteter og kvalifikasjoner. Dette er kunnskap som kan gi leder en fordel ved delegering av arbeidsoppgaver. Videre er det sentralt at formålet med oppstartsverktøyet kommuniseres tydelig og at «Team canvaset» følges opp. Fravær av slike momenter kan se ut til å påvirke effekten av oppstartsverktøyet. Team må ha en grunnleggende felles forståelse for oppstartsverktøyet og hvorfor det er viktig for teamarbeidet. Dette er momenter som vil føre til større engasjement og motivasjon for å ta i bruk oppstartsverktøyet og utvikle en felles teamkontrakt