Kan vi lære av historien?: en studie i militær kompetansefilosofi

Det hevdes at Carl von Clausewitz døde av sykdomsangst. Han var en notorisk hypokonder, og koleralignende symptomer var etter sigende nok til å slå ham ut. Teoriene hans har derimot holdt seg oppsiktsvekkende godt. Basert på teorier fra moderne filosofi og samfunnsvitenskap viser denne studien hvordan studier av historiske fremstillinger kan hjelpe oss noen skritt videre på den veien Clausewitz pekte ut, i retning av å forstå de små, skitne og ukomfortable kriger bedre

Estimation in credibility models using Bayesian hierarchical models

Kredibilitetsteori gir både fundamentet og den originale modellen for hvordan forsikringsbransjen predikerer forventet tap og prisnivåer (Bühlmann & Gisler, 2005). I moderne statistikk ser vi at kredibilitetsteori gir en metode for estimering av tilfeldige effekter i generaliserte miksede lineære modeller. I denne oppgaven foreslår vi to alternative modeller som begge utvider den originale modellen. De foreslåtte modellene utvider også strukturen til en generalisert mikset lineær modell og betraktes som Bayesianske hierarkiske modeller. Den første modellen vi foreslår antar en normalfordeling på de tilfeldige effektene. Dette går lenger enn den originale modellen som kun gjør antakelser på det første og andre momentet til de tilfeldige effektene. Den andre foreslåtte modellen tar med seg antakelsene til den første modellen og bygger igjen videre på denne ved å anta at de faste effektene også har en sannsynlighetsfordeling. I likhet med de tilfeldige effektene, antar vi at de faste effektene er normalfordelte. I tillegg antar også denne modellen en apriorifordeling på variansen til de tilfeldige og faste effektene. Kredibilitetsteori alene er ikke nok til å estimere parametere i de foreslåtte modellene. For den første foreslåtte modellen implementerer en variant av Monte Carlo expectation-maximization-algoritmen som er beskrevet i Levine and Casella (2001). For den andre modellen foreslås en implementering av Markov Chain Monte Carlo-algoritmen. Ved rangering av resultater fra den originale modellen, den første og den andre foreslåtte modellen, viser vi at den andre modellen kan slå den originale. Med andre ord, vi ser at en Bayesiansk hierarkisk modell med fordelinger på både de faste og tilfeldige effektene kan gjøre det bedre enn den originale modellen. Markov Chain Monte Carlo-algoritmen gir en beregningstung metode, og sammenlignet med den originale modellen, og dens metode, opplever vi treg konvergens. Avslutningsvis ser vi på alternativer for estimering og implementering som kan gi en metode som slår den originale modellen på resultater og samtidig tar hensyn til beregningstid

Angrepet på Vallø : bombeoffensivens epilog i Europa

Den 25. april 1945 sluttet den Røde Armé ringen rundt Berlin, og deres 5. gardearmé møtte amerikanernes 1. armé ved Torgau. Samme kveld ble det lille stedet Vallø utenfør Tønsberg lagt i grus av britiske bombefly. Flyene fra Royal Air Force's 5. bombegruppe kom for å ødelegge raffineriet på stedet, til tross for at sentrale norske hjemmefrontsmenn ved gjentatte anledninger hadde rapportert til London at det ikke fantes noe på Vallø av militær interesse. 53 sivile nordmenn omkom i angrepet. I denne studien plasseres bombingen i skjæringspunktet mellom lokalhistorie og militærhistorie. Gjennom arkivsøk i Norge og England, og gjennom intervjuer av nordmenn som sto nær hendelsen har forfatteren søkt å finne svaret på hvorfor Vallø ble bombet i krigens ellevte time

Convalescent plasma from Norwegian blood donors to treat COVID-19

BAKGRUNN Ved pandemiens start tok Helsedirektoratet og norske blodbanker initiativ til produksjon av covid-19-rekonvalesensplasma innenfor rammen av kliniske studier. Her beskriver vi blodgiverne som deltok. MATERIALE OG METODE Blodgivere som hadde gjennomgått covid-19 ble rekruttert til å donere enkeltdonorplasma til pasientbehandling. Data om sykdomsforløp, leukocyttantistoff og antistoffnivå mot SARS-CoV-2 per plasmaenhet ble registrert etter samtykke. Vi beregnet en sykdomsskår definert som summen av antall selvrapporterte symptomer/funn og eventuell sykehusinnleggelse (skår 0–11). RESULTATER Totalt ble 266 plasmagivere ved 12 blodbanker tappet for 1 644 plasmaenheter. Median sykdomsskår var 5 (interkvartilbredde 3–6), og 15 givere hadde hatt lungebetennelse og/eller vært sykehusinnlagt. Totalt 599/1 644 plasmaenheter fra 106/266 givere oppfylte våre krav til SARS-CoV-2-antistoffinnhold (> 60 % inhibisjon av virusbinding til angiotensinkonverterende enzym 2 (ACE2)) eller positiv virusnøytralisasjonstest. Antistoffnivået hos giverne avtok med tid etter infeksjon og viste ingen klar sammenheng med sykdomsskår. FORTOLKNING Antall symptomer og funn hos blodgiverne ga ikke grunnlag for å forutsi antistoffrespons på individnivå, og antistofftesting var avgjørende for fremstilling av effektivt rekonvalesensplasma. HOVEDFUNN Antall symptomer/funn ved covid-19 viste ingen klar sammenheng med antistoffnivå. 106/226 (47 %) covid-19-rekonvalesensplasmagivere hadde ACE2-inhiberende antistoffnivåer over fastsatt grense på 60 % eller positiv SARS-CoV-2-nøytralisasjonstest. Kun standardisert måling av SARS-CoV-2-antistoffer var egnet for seleksjon av rekonvalesensplasmagivere i pandemiens tidlige fase.publishedVersio