Sysselsatte i kraftnæringen og kraftrelatert virksomhet 2010

Sammendrag Formålet med rapporten er å beskrive sysselsettingen i kraftnæringen og i bedrifter nært knyttet til denne. Denne siste gruppen er bedrifter i andre næringer som har et høyt innslag av personell med det som er kjerneutdanningene og yrkene i kraftnæringen. Hovedvekten ligger på situasjonen i 4.kvartal 2010 og endringer fra 4. kvartal 2009, men det gis også en del hovedtrekk tilbake til 4. kvartal 2004. I denne rapporten brukes betegnelsen kraftnæringen på næring ”Produksjon, overføring, distribusjon og handel av elektrisitet” i Statistisk sentralbyrås (SSB) Standard for næringsgruppering. Bedrifter som har et stort innslag av sysselsatte med de samme utdanninger og yrker som er typiske for bedrifter i kraftnæringen er i rapporten gitt betegnelsen ”kraftrelatert virksomhet”. I 2010 var 18215 sysselsatte i kraftnæringene og kraftrelatert virksomhet. Dette gir en vekst på 12 prosent fra 2004 og 1,7 prosent fra 2009. Av de sysselsatte i 2010 var 80 prosent menn og 20 prosent kvinner. Disse andelene har vært stabile siden 2004. Sammenlignet med resten av privat sektor har kraftnæringene og kraftrelatert virksomhet en lav andel kvinner blant sine sysselsatte

Sysselsatte i petroleumsnæringen og relaterte næringer 2010

Rapporten gir en beskrivelse av sysselsettingen i petroleumsnæringene og i næringer som produserer varer og tjenester som er spesielt rett mot petroleumsnæringene. Vi omtaler denne siste gruppen som petroleumsrelaterte næringer. Hovedvekten ligger på situasjonen i 2010 og 2009, men det gis også tall tilbake til 2003. Mellom 2009 og 2010 fikk 8-9 store industriforetak endret næringskode til 09.10: Tjenester tilknyttet olje- og gassutvinning. Denne endringen kom som følge av en prinsipiell diskusjon om hvor man skulle dra grensen mellom næringskode 09.10 og tradisjonell industri. Endringen førte til at disse foretakene ble flyttet fra petroleumsrelaterte næringer til petroleumsnæringer. Rundt 7 000 personer som tidligere var klassifisert som sysselsatt i petroleumsrelaterte næringer blir nå klassifisert som sysselsatt i petroleumsnæringene. Det gir et brudd i tidsserien for hver av næringsgruppene og vi kommenterer derfor i årets utgave av rapporten bare tall for summen av de to næringsgruppene. I vedlegg A gis det en del tall for hver av gruppene

Sysselsetting i statsforvaltningen

Formålet med rapporten er å gi et bredt bilde av sysselsettingen i statsforvaltningen. I 2011 var det om lag 234 000 avtalte årsverk eksklusive lange fravær i statlig forvaltning. Vi har da tatt hensyn til at mange arbeider deltid og at en del er fraværende på grunn av sykdom og foreldrepermisjon. Sett bort i fra personer i førstegangstjeneste og sivilarbeidere, har antallet årsverk i denne sektoren økt med om lag 19 800 fra 2006 til 2011. Målt i sysselsatte personer, utgjorde statsforvaltningen 10 prosent av sysselsatte i alt, og 30 prosent av offentlig sektor i 2011. Det klart største tjenesteområdet i statsforvaltningen er Spesialisthelsetjenesten (sykehusene), med 39 prosent av årsverkene i 2011. Deretter følger Universiteter og høgskoler med 14 prosent, Forsvaret med 8 prosent (10 prosent hvis man inkluderer førstegangstjeneste), Politi og påtale med 6 prosent, og NAV med 5 prosent. Fordelingen av årsverkene mellom tjenesteområdene har vært svært stabil i perioden 2006-2011. Kvinner stod for 55 prosent av årsverkene i statsforvaltningen i 2011. Det var Spesialisthelsetjenesten med en kvinneandel på 74 prosent som bidro til at kvinneandelen i staten samlet ble over 50 prosent. Kvinneandelen var lavest i Forsvaret og Kystverket med henholdsvis 14 og 15 prosent. Andelen med mer enn fire års universitets- eller høgskoleutdanning, var høyest innen Kirken (78 prosent), det vil i praksis si presteskapet. Høye andeler finner vi også innen Miljøvernforvaltning (61 prosent) og Innvandringsforvaltningen (60 prosent). De som hadde lavest andel med så lang utdanning var Kriminalomsorgen (4 prosent), Statlig barnevern (6 prosent) og Toll- og avgiftsetaten (7 prosent). Ansatte med kun grunnskoleutdanning stod for 7 prosent av årsverkene. Oslo var med 25 prosent det fylket som hadde flest av de statlige årsverkene. Deretter fulgte Hordaland med 10 prosent og Sør-Trøndelag med 8 prosent. Men om vi måler sysselsatte i statsforvaltningen i prosent av sysselsatte i alt i det enkelte fylke, hadde Troms høyest andel statsansatte med 18 prosent, fulgt av Oslo med 15 prosent. Innvandrere stod for 8,7 prosent av årsverkene i staten i 2011, mot 8,4 prosent året før. 48 prosent av innvandrerårsverkene i statsforvaltningen hadde i 2011 landbakgrunn fra Asia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania unntatt Australia og New Zealand, og Europa utenom EU/EØS, mens 52 prosent kom fra EU/EØS, USA, Canada, Australia og New Zealand. Av de sysselsatte personene i statsforvaltningen i 2010, sett bort i fra førstegangstjeneste og sivilarbeidere, hadde 88 prosent sitt hovedarbeidsforhold i sektoren også året etter. Det var 33 800 nytilsatte og 27 900 avganger, som gir en økning i nivåtallet fra 2010 til 2011 på 5 900 personer. Personer under 35 år stod for 56 prosent av tilgangene og 43 prosent av avgangene. Statens vegvesen og Jernbaneverket var tjenesteområdene med størst netto vekst fra 2010 til 2011, på henholdsvis 9 prosent hver. Innvandringsforvaltning og Skatteetaten er tjenesteområdene med størst nedgang, med henholdsvis 6 prosent og 2 prosent. Størst prosentvis endring i arbeidstokken fra 2010 til 2011 (summen av antallet tilganger og avganger) hadde det Statlige barnevernet med 39 prosent, deretter kom Universitets- og høyskolene med 37 prosent. Minst endring i arbeidsstokken hadde Skatte- og Tolletaten, begge med rundt 12 prosen

Nasjonal overvåking av kalklindeskog og kalklindeskogsopper. Resultater fra pilotstudie med miljø-DNA fra jordprøver, samt fruktlegemeregistrering andre overvåkingsomløp (år 2020)

Brandrud, T.E., Brandrud, M.K., Dima, B., Eng, S., Kauserud, H. & Thoen, E. 2021. Nasjonal overvåking av kalklindeskog og kalklindeskogsopper. Resultater fra pilotstudie med miljø-DNA fra jordprøver, samt fruktlegemeregistrering i andre overvåkingsomløp (år 2020). NINA Rapport 2013. Norsk institutt for naturforskning. I foreliggende rapport presenteres overvåkingsresultater fra (i) pilotstudie med bruk av miljø-DNA fra jordprøver i kalklindeskog samt (ii) fruktlegemeregistreringer 2020. Pilotstudie miljø-DNA: Det ble foretatt en innsamling av jordprøver (langs transekter) i 22 av overvåkingslokalitetene for kalklindeskogsopper i 2019. Foreløpig er det gjort en nærmere analyse av data for overvåkingsarter av slørsopper (Cortinarius), som dominerer materialet. Miljø-DNA studien i 2019 gav 33 overvåkingsarter av slørsopp (mot 70 arter totalt funnet i fruktlegemeregistreringer 2013-2019). Dette tilsvarer i grove trekk det som er registrert pr år i et «normalår» i fruktlegemeregistreringen. Overlapp mellom funn i miljø-DNA versus artsinventar pr. år i fruktlegemeregistreringene var nokså lik, med en litt større lokalitetsvis overlapp (gjerne 30-40%) mellom de ulike år med fruktlegemeregistrering, og en overlapp på gjerne 20-30% mellom miljø-DNA data og de enkelte fruktlegemeårene. De noe vanligere artene ble fanget opp godt, mens de aller sjeldneste artene ble fanget opp noe dårligere ved miljø-DNA-påvisning enn ved fruktlegemeregistrering. Miljø-DNA gav en del nye funn, særlig av arter med liten fruktlegemeproduksjon, og på enkelte lokaliteter der det har vært dårlig soppsesong gjennom flere år. For eksempel ble det gjort funn av lilla jordbærslørsopp C. suaveolens i Baneåsen, Bamble, og biri-slørsopp C. camptoros på Dronningberget, Bygdøy, der disse ikke er funnet med fruktlegemer siden 1980-tallet, lenge før start av overvåking. Den største fordelen med registrering fra miljø-DNA, er at man sannsynligvis vil kunne fange opp mange arter selv i sesonger med lite fruktifisering og for arter som ser ut til å fruktifisere sjelden, mens de største ulempene er at man ikke så godt fanger opp de aller sjeldneste artene samt ikke kan følge utvikling av hvert individ/fruktlegemegruppe påvist på bestemte registreringspunkter. På grunn av at man blander de ulike jordprøver i en samleprøve får man ikke informasjon om hvor på lokaliteten de ulike artene opptrer. Det konkluderes med at bruk av miljø-DNA fra jordprøver kan være et viktig supplement til overvåking av fruktlegemer, spesielt i (tørke)år med lite fruktifisering. Overvåking av fruktlegemer 2020: Dette utgjør andre året av tre registreringsår i 2. omløp av overvåkingsprogrammet for kalklindeskogsopper, på 30 tilfeldig utvalgte lokaliteter innenfor kalklindeskogsområdet I Oslofjord-Mjøsa-regionen. Året 2020 var det hittil dårligste året i soppovervåkingen i kalklindeskogen, og det ble registrert kun 40 overvåkingsarter i løpet av de to registreringsrundene. Det ble kun påvist fruktlegemer på 13 av de 31 overvåkingslokalitetene. Særlig på lokalitetene i Asker nord for Slemmestad var det sterk tørke i 2020, og her ble det ikke registrert noen overvåkingsarter. Av overvåkingsartene hadde mykorrhizasoppene dårligst soppsesong, mens det ble registrert noe mer av saprotrofer, og mest av parasollsoppslektene (Cystolepiota, Echinoderma, Lepiota). Det ble registrert kun én ny overvåkingsart; blek knipperidderhatt Lepista subconnexa (DD). Resultatene er presentert nærmere lokalitetsvis i kap. 5

Nasjonal overvåking av kalklindeskog og kalklindeskogsopper kalklindeskogsopper. Aktiviteter i 2021, samt sammenstilling av basisdata fra 1. og 2. overvåkingsomløp 2013-2021

Nasjonal overvåking av kalklindeskog og kalklindeskogsopper kalklindeskogsopper. Aktiviteter i 2021, samt sammenstilling av basisdata fra 1. og 2. overvåkingsomløp 2013-2021. NINA Rapport 2164. Norsk institutt for naturforskning. Det er foretatt to omløp med overvåking av fruktlegemer av jordboende sopp i 30 representative lokaliteter av kalklindeskog i Oslofjordsområdet. Overvåkingsprogrammet vektlegger truete, habitat-spesifikke kalklindeskogsarter. De to omløp hadde hver minst én god soppsesong med mye fruktifisering, og vurderes til sammen å gi et nokså komplett bilde av artsinventaret av kalklindeskogsopper på lokalitetene, og betraktes derfor som basis-data («baseline») for videre overvåking. Det er registrert 183 overvåkingsarter med fruktlegemer 2013-2021. Med overvåkingsarter menes (i) habitat-spesifikke kalklindeskogsarter (i alt 94 arter registrert), samt (ii) andre, rødlistede jordboende arter som mer tilfeldig kan dukke opp i kalklindeskogen (89 arter). De førstnevnte 94 er kjernen i overvåkingen, siden disse artene har hele eller det meste av sine populasjoner innenfor dette overvåkingsuniverset. Av de 94 registrerte kalklindeskogsartene er det 78 truete arter (7 kritisk truet, 40 sterkt truet), herunder 7 norske ansvarsarter som er inkludert i prosjektet Trua natur. F.eks. er ansvarsarten Cortinarius osloensis registrert på 6 overvåkingslokaliteter (to i Oslo, fire i Asker). Vi kjenner ikke til andre overvåkingsprogram som favner så mange truete arter og ansvarsarter innenfor et representativt overvåkingsnettverk. Overvåkingsprogrammet favner nå >90% av de kjente kalklindeskogsartene fra Norge. På de artsrikeste lokalitetene er det registrert >50 overvåkingsarter. Det er utført to utprøvinger av miljø-DNA fra jordprøver som alternativ/supplerende soppovervåking. En utprøving ble gjort i 2019 med miljø-DNA prøvetaging fra 22 lokaliteter, med påvisning av mange av de samme artene som i fruktlegeme-registrering. En del arter, også sjeldne ansvarsarter, ble påvist på nye lokaliteter i miljø-DNA prøvetagningen. Den andre utprøvningen ble utført i 2021 med miljø-DNA-tagning i et tett prøvetagingsgitter innenfor en storrute på 18 x 18 m på to lokaliteter på Bygdøy. Resultatene viste påvisning av bemerkelsesverdig mange arter innenfor 18 x 18 m, omtrent samme antall som er funnet på hele lokaliteten. Dette kan tyde på at metoden er «overømfintlig», at den også kan fange opp små, inaktive mycelfragmenter eller spore-forekomster. Videre fanget denne metodikken opp flere arter med større, trolig vitale myceler, som ikke har fruktifisert 2013-2021. Det romlige mønsteret av artene innenfor 18 x 18 meter rute, viser en ofte tydelig klumping, iblant som brede striper, men disse stripene samsvarer til dels dårlig med de observerte smale buer/hekseringer som dannes av fruktlegemene. Et viktig fortrinn med miljø-DNA vil være at metoden kan fange opp mycel-forekomster også i år med dårlig soppsesong og ingen fruktifisering. Det ser ut til at tradisjonell fruktlegeme-registrering pr. i dag er mest egnet til å fange opp kvantitative populasjonsdata. Miljø-DNA kan også bidra med kvantitative data ved smårutefrekvens, men pr. i dag vil det være meget kostbart å legge ut mange miljø-DNA rutenett på hver lokalitet. Det foreslås imidlertid at framtidig overvå-king suppleres med miljø-DNA fra jordprøver i sesonger med liten/ingen fruktifisering.Brandrud, T.E., Bendiksen, E., Bredin, Y.K., Dima, B., Eng, S., Kauserud, H. & Thoen, E. 2022. National monitoring of calcareous Tilia forests and calcareous Tilia forest fungi. Activities in 2021, and compilation of base-line data from 1. og 2. monitoring period 2013-2021 NINA Report 2164. Norwegian Institute for Nature Research Two periods of monitoring of fruitbodies (basidiocarps) of habitat-specific calcareous Tilia forest fungi have been carried out, including 30 representative localities of calcareous lime forests in the Oslofjord area. The two periods (2013-2015; 2019-2021) had each one good fungal season with rich fruitification, and this is considered altogether to give a fairly complete picture of the fungal community in the calcareous Tilia forest on the given localities and provides a good base-line for further monitoring. Altogether 183 monitoring species were recorded with fruitbodies 2013-2021. Monitoring species include (i) habitat-specific calcareous Tilia forest species (94 species recorded), and (ii) other, redlisted soil-dwelling species which occur more sporadically in the lime forests (89 species). The 94 habitat-specific species represents the core of the monitoring, since these have (most of) their populations within this monitored forest type. Of the 94 recorded Tilia forest species, 78 threatened are included (7 critically endangered; 40 endangered), including 7 Norwegian responsibility species included in the project Threatened Nature. For instance, our responsibility species Cortinarius osloensis is recorded in 6 monitoring localities. There are few if any other monitoring programmes covering this many threatened species and national responsibility species within a representative monitoring network. Our program now includes >90% of the known calcareous lime forest species in Norway. In the most species-rich localities >50 monitoring species are recorded. Two pilot studies on fungal environmental DNA from soil samples were performed as supplementary monitoring methods to traditional fruitbody surveillance: The first was performed in 2019 with e-DNA from 22 localities and showed high similarity in species records as compared to fungal fruitbody surveillance. However, the e-DNA monitoring showed a number of species from new localities, including rare national responsibility species. The second pilot study of 2021 an-alysed e-DNA from soil collected from a dense 18 x 18 m grid from 2 localities on Bygdøy. A remarkably high number of species were found within the studied grid. This might indicate that the method is “over-sensitive”, capturing traces of inactive mycelia or spores. Furthermore, this method captured also more species with larger, probably active mycelia, which have not fruited in 2013-2021. A clear advantage with e-DNA sampling methods is that they capture mycelia-occurrences during seasons of with reduced or no fungal fruitification. Traditional fruitbody surveys are seemingly most suitable for monitoring quantitative population data. E-DNA can contribute to quantitative data by sampling a high number of points in dense grids, but at present the method is rather costly as one need to analyse many such grids (relevées) on every locality. However, it is proposed that future monitoring should be supplemented with e-DNA soil sampling during seasons with little or no fruitbody production

A single ectomycorrhizal plant root system includes a diverse and spatially structured fungal community

Although only a relatively small proportion of plant species form ectomycorrhizae with fungi, it is crucial for growth and survival for a number of widespread woody plant species. Few studies have attempted to investigate the fine scale spatial structure of entire root systems of adult ectomycorrhizal (EcM) plants. Here, we use the herbaceous perennial Bistorta vivipara to map the entire root system of an adult EcM plant and investigate the spatial structure of its root-associated fungi. All EcM root tips were sampled, mapped and identified using a direct PCR approach and Sanger sequencing of the internal transcribed spacer region. A total of 32.1% of all sampled root tips (739 of 2302) were successfully sequenced and clustered into 41 operational taxonomic units (OTUs). We observed a clear spatial structuring of the root-associated fungi within the root system. Clusters of individual OTUs were observed in the younger parts of the root system, consistent with observations of priority effects in previous studies, but were absent from the older parts of the root system. This may suggest a succession and fragmentation of the root-associated fungi even at a very fine scale, where competition likely comes into play at different successional stages within the root system

Nasjonal overvåking av kalklindeskog og kalklindeskogsopper kalklindeskogsopper. Aktiviteter i 2021, samt sammenstilling av basisdata fra 1. og 2. overvåkingsomløp 2013-2021

Brandrud, T.E., Bendiksen, E., Bredin, Y.K., Dima, B., Eng, S., Kauserud, H. og Thoen, E. 2022. Nasjonal overvåking av kalklindeskog og kalklindeskogsopper. Aktiviteter i 2021, samt sammen-stilling av basisdata fra 1. og 2. overvåkingsomløp 2013-2021 NINA Rapport 2164. Norsk institutt for naturforskning. Det er foretatt to omløp med overvåking av fruktlegemer av jordboende sopp i 30 representative lokaliteter av kalklindeskog i Oslofjordsområdet. Overvåkingsprogrammet vektlegger truete, habitat-spesifikke kalklindeskogsarter. De to omløp hadde hver minst én god soppsesong med mye fruktifisering, og vurderes til sammen å gi et nokså komplett bilde av artsinventaret av kalklindeskogsopper på lokalitetene, og betraktes derfor som basis-data («baseline») for videre overvåking. Det er registrert 183 overvåkingsarter med fruktlegemer 2013-2021. Med overvåkingsarter menes (i) habitat-spesifikke kalklindeskogsarter (i alt 94 arter registrert), samt (ii) andre, rødlistede jordboende arter som mer tilfeldig kan dukke opp i kalklindeskogen (89 arter). De førstnevnte 94 er kjernen i overvåkingen, siden disse artene har hele eller det meste av sine populasjoner innenfor dette overvåkingsuniverset. Av de 94 registrerte kalklindeskogsartene er det 78 truete arter (7 kritisk truet, 40 sterkt truet), herunder 7 norske ansvarsarter som er inkludert i prosjektet Trua natur. F.eks. er ansvarsarten Cortinarius osloensis registrert på 6 overvåkingslokaliteter (to i Oslo, fire i Asker). Vi kjenner ikke til andre overvåkingsprogram som favner så mange truete arter og ansvarsarter innenfor et representativt overvåkingsnettverk. Overvåkingsprogrammet favner nå >90% av de kjente kalklindeskogsartene fra Norge. På de artsrikeste lokalitetene er det registrert >50 overvåkingsarter. Det er utført to utprøvinger av miljø-DNA fra jordprøver som alternativ/supplerende soppovervåking. En utprøving ble gjort i 2019 med miljø-DNA prøvetaging fra 22 lokaliteter, med påvisning av mange av de samme artene som i fruktlegeme-registrering. En del arter, også sjeldne ansvarsarter, ble påvist på nye lokaliteter i miljø-DNA prøvetagningen. Den andre utprøvningen ble utført i 2021 med miljø-DNA-tagning i et tett prøvetagingsgitter innenfor en storrute på 18 x 18 m på to lokaliteter på Bygdøy. Resultatene viste påvisning av bemerkelsesverdig mange arter innenfor 18 x 18 m, omtrent samme antall som er funnet på hele lokaliteten. Dette kan tyde på at metoden er «overømfintlig», at den også kan fange opp små, inaktive mycelfragmenter eller spore-forekomster. Videre fanget denne metodikken opp flere arter med større, trolig vitale myceler, som ikke har fruktifisert 2013-2021. Det romlige mønsteret av artene innenfor 18 x 18 meter rute, viser en ofte tydelig klumping, iblant som brede striper, men disse stripene samsvarer til dels dårlig med de observerte smale buer/hekseringer som dannes av fruktlegemene. Et viktig fortrinn med miljø-DNA vil være at metoden kan fange opp mycel-forekomster også i år med dårlig soppsesong og ingen fruktifisering. Det ser ut til at tradisjonell fruktlegeme-registrering pr. i dag er mest egnet til å fange opp kvantitative populasjonsdata. Miljø-DNA kan også bidra med kvantitative data ved smårutefrekvens, men pr. i dag vil det være meget kostbart å legge ut mange miljø-DNA rutenett på hver lokalitet. Det foreslås imidlertid at framtidig overvå-king suppleres med miljø-DNA fra jordprøver i sesonger med liten/ingen fruktifisering

Fungal community dynamics across a forest–alpine ecotone

Climate change is causing upward shift of forest lines worldwide, with consequences for soil biota and carbon (C) sequestration. We here analyse compositional changes in the soil biota across the forest line ecotone, an important transition zone between different ecosystems. We collected soil samples along transects stretching from subalpine mountain birch forests to alpine heath. Soil fungi and micro-eukaryotes were surveyed using DNA metabarcoding of the ITS2 and 18S markers, while ergosterol was used to quantify fungal biomass. We observed a strong shift in the soil biota across the forest line ecotone: Below the forest line, there were higher proportions of basidiomycetes and mucoromycetes, including ectomycorrhizal and saprotrophic fungi. Above it, we observed relatively more root-associated ascomycetes, including Archaeorhizomycetes, ericoid mycorrhizal fungi and dark septate endophytes. Ergosterol and percentage C content in soil correlated strongly and positively with the abundance of root-associated ascomycetes. The predominance of ectomycorrhizal and saprotrophic fungi below the forest line probably promote high C turnover, while root-associated ascomycetes above the forest line may enhance C sequestration. With further rise in forest lines, there will be a corresponding shift in the below-ground biota, probably leading to enhanced release of soil C

Social and spatial patterns of obesity diffusion over three decades in a Norwegian county population: the HUNT Study

Background: In order to develop effective preventive strategies, knowledge of trends in socioeconomic and geographical differences in risk factor levels is important. The objective of this study was to examine social and spatial patterns of obesity diffusion in a Norwegian population during three decades. Methods: Data on adults aged 30–69 years from three cross-sectional health surveys eleven years apart in the Nord-Trøndelag Health Study, Norway, HUNT1 (1984–1986), HUNT2 (1995–1997) and HUNT3 (2006–2008) were utilized. Body mass index (BMI) was used as a measure of obesity. Height and weight were measured clinically. Age standardized prevalences, absolute prevalence differences and ratios, prevalence odds ratios for BMI and the Relative Index of Inequality (RII) were calculated. Multilevel statistical models were fitted for analysing geographical patterns. Results: The prevalence of obesity was systematically higher in groups with lower socio-economic status and increased successively in all groups in the population during the three decades. The relative socioeconomic inequalities in obesity measured by level of education did not change substantially in the period. In HUNT1 (1984–86) obesity was most prevalent among low educated women (14.1%) and in HUNT3 (2006–08) among low educated men (30.4%). The RII for men changed from 2.60 to 1.91 and 2.36 in HUNT1, HUNT2 and HUNT3. In women the RIIs were 1.71, 2.28 and 2.30 correspondingly. However, the absolute obesity prevalence inequalities increased, and a geographical diffusion from central to distal districts was observed from HUNT2 to HUNT3. Conclusions: The prevalence of obesity increased in all socioeconomic groups in this Norwegian adult county population from the 1980ies up to present time. The data did not suggest increasing relative inequalities, but increasing absolute socioeconomic differences and a geographical diffusion towards rural districts. Public health preventive strategies should be oriented to counteract the obesity epidemic in the population