Climate Adaptive Stormwater Management: A comperativ study of Oslo and Helsinki

The world is facing the consequences of climate change and needs to adapt. The increasing temperature is a central change and with it comes several consequences. One of these is an increase in precipitation, and therefore an increase in stormwater. In cities where the natural water cycle is disrupted, stormwater management is becoming a challenge. The main increase in precipitation will be during the winter. This will increase the amount of snow, meltwater and ice formation. Helsinki and Oslo are both cities that are having to adapt to the increase in rain, snow, ice and meltwater. The thesis will be focused on comparing these two cities' stormwater management. To understand in which degree the cities are adapting to this challenge, documents in three different levels were analyzed. The documents covered the overall municipalities plan, the climate adaptive plan and the concrete stormwater plan. By analyzing these documents, an opportunity to see the overview from overall to specific measure was achieved. It is important that the consistency from climate adaptation to local measures hold up, and that it is emphasized that this is a global situation which needs local action. The discussion proved that the main research question: To which extent is climate adaptation part of planning for the increasing challenge of stormwater management in Oslo and Helsinki? should be answered in three distinct aspects: * Managing and adapting to the general increase of precipitation during spring, summer, and fall. * Handle the heavy rain expected during the summer months. * Managing the increase in precipitation during the winter together with the changing climate conditions. * Managing and adapting to the general increase of precipitation during spring, summer, and fall. Both cities have adapted quite well to the general increase, with blue- green infrastructure and a goal of purifying the stormwater before it meets the sea or larger rivers. * Handle the heavy rain expected during the summer months. A bit more complex, both cities have this as a priority, but Oslo has included it in its strategy while Helsinki is working on it through pilot projects. The change here is due to differences in ownership in the respective municipalities. * Managing the increase in precipitation during the winter together with the changing climate conditions. Helsinki is one step ahead of Oslo here due to its very thorough weather and climate change risk report, and the Nasta strategy which brings up the issue of weather effects on traffic. Other than this strategy, Helsinki has, same as Oslo, no specific measures in place to handle stormwater management during the winter months. Both Helsinki and Oslo have included climate adaptation measures in their planning to address the challenges of stormwater management. The two cities differ in the level of detail in stormwater management, and where the focus lies. The largest weakness they both have is the lack of specific measures in the winter. This is a crucial and significant part of stormwater management where there is little to no climate adaptive measures taken

Grøntanleggsplanter : vekst og etablering

Velutviklete vegetasjonselementer i god vekst er en grunnleggende forutsetning for trivelige og slitesterke grøntanlegg. For å oppnå dette må forholdene legges til rette slik at stoffproduksjonen hos den enkelte plante blir størst mulig, enten den inngår i en plenbestand, hekk, busk- rabatt eller trebestand. Stoffproduksjonen skjer ved foto- syntese og den energi som bindes i den prosessen og som seinere frigjøres ved respirasjonen, driver de andre prosessene i plantene. Sol- og/eller lysenergi driver fotosyntesen. De råstoffer som trengs i fotosyntesen tas dels fra lufta og fra jorda tas vatn og mineraler

Prestasjonsbasert logistikk i Forsvaret. Faktorer som fremmer eller hemmer prestasjonsbasert logistikk i Forsvaret

Denne oppgaven ser på prestasjonsbasert logistikk (PBL) i norsk militær sammenheng. Gjennom en, i hovedsak, induktiv analyse identifiseres hvilke faktorer som fremmer utvikling og bruk av PBL (PBL enablers), og hvilke faktorer som hemmer utvikling og bruk av PBL (PBL barriers), i Forsvaret. Oppgaven gjør et dypdykk innen erfaringer fra PBL-avtaler knyttet til drift og vedlikehold av motor F100 til F-16 kampfly og vedlikehold på C-130J Hercules transportfly. I andre land er det gjennomført en rekke undersøkelser for å avdekke slike enablers og barriers til PBL. Det er derimot flere forhold som tilsier at Norge er i en annen situasjon. Hensikten med denne oppgaven har derfor vært å utrede hvilke faktorer som gjør seg gjeldene i Norge, og å etablere norsk empiri på området. Oppgaven identifiserer noen tydelige enablers og barriers for PBL i Norge. Forbedret leveranse, informasjonsdeling og tillit fremmer PBL, mens manglende vektlegging av Supply Chain Management hemmer PBL. Dette er forhold som i noen grad også kan bekreftes med basis i andre lands erfaringer. Et av hovedfunnene i denne oppgaven er at en rekke faktorer bærer i seg elementer som både fremmer og hemmer PBL avhengig av kontekst. Disse faktorene er økonomi, beredskap, kompetanse, systemkompleksitet, strategi, lover og regler. Dette funnet er avvikende fra andre lands erfaringer hvor faktorer enten blir kategorisert som enablers eller barriers, men ikke både og. Teori omkring PBL forfekter derimot at PBL-avtaler ofte er meget ulike og følger sine egne løp – det er med andre ord ingen one size fits all tilnærming til PBL. Dette tilsier at det kan finnes ulike meninger om PBL og om hva som vil fungere for hver enkelt avtale. I et hermeneutisk perspektiv tilsier dette at avtalene må forstås kontekstavhengig. Denne oppgaven avdekker at det eksisterer forskjeller mellom hva som anses å være PBL enablers og barriers mellom ulike nasjoner og mellom de norske avtalene og andre nasjoner. Dette tilsier at en ensidig søken etter andre lands empiri på dette området kan være feilaktig. Videre eksisterer det relativt stor empirisk konvergens mellom de norske avtalene, noe som kan tyde på at det eksisterer generaliserbare erfaringer på bakgrunn av de undersøkte PBL-avtalene. Oppgaven kan dermed antas å ha noe overføringsverdi på andre PBL-avtaler på komponent- og subsystemnivå innenfor flysystemer i Norge. Likevel er det verdt å merke seg at oppgavens empiri skriver seg fra et begrenset empirisk utvalg, og at det vil være vanskelig å trekke tydelige generaliserbare erfaringer. Oppgavens funn bør snarere benyttes som grunnlag for videre forskning og undersøkelser på norske forhold

Performance Based Logistics – A Norwegian-Swedish Perspective

Performance Based Logistics (PBL) as a support strategy for defence systems has been coined as a paradigmatic change within defence acquisition and maintenance. Originating from the defence industry, the concept has been adopted in many defence organisations. Although studies of its applicability has identified both enablers and barriers for implementation, these studies predominantly are performed in a few large nations. How the concept corresponds with a small state perspective needs to be addressed. Further on, perceived outputs of PBL practices would differ between the acquisition organisation, the supplier of PBL services, and the users of the services. Understanding these differences in perceptions would give valuable knowledge about how to design PBL contracts. Thirdly; assuming that PBL contracts indeed result in improved effectiveness, adapting the involved organisations to a new way of managing logistics should be accompanied by related organisational change processes. The purpose with this study is to contextualise the concept and define barriers and enablers for PBL in a small state perspective (represented by Norway and Sweden), identify different stakeholders’ expectations for output, and explore whether implementing such a concept is perceived as a significantly new way of organising defence supply chains with an accompanying organisational change strategy

Grøntanleggsplanter : vekst og etablering

Velutviklete vegetasjonselementer i god vekst er en grunnleggende forutsetning for trivelige og slitesterke grøntanlegg. For å oppnå dette må forholdene legges til rette slik at stoffproduksjonen hos den enkelte plante blir størst mulig, enten den inngår i en plenbestand, hekk, busk- rabatt eller trebestand. Stoffproduksjonen skjer ved foto- syntese og den energi som bindes i den prosessen og som seinere frigjøres ved respirasjonen, driver de andre prosessene i plantene. Sol- og/eller lysenergi driver fotosyntesen. De råstoffer som trengs i fotosyntesen tas dels fra lufta og fra jorda tas vatn og mineraler

Biologisk mangfold i arealplanlegging - Hvordan kan man gjøre fysisk planlegging til et sterkere verktøy for bevaring av biologisk mangfold på kommunalt nivå?

Masteroppgavens formål er å undersøke hvordan arealplanlegging kan gjøres til et sterkere verktøy for bevaring av biologisk mangfold. Bakgrunnen for problemstillingen er et akselererende tap av biologisk mangfold, som i høy grad skyldes menneskelige påvirkninger, som endret arealbruk. Befolkningsvekst og urbanisering med påfølgende behov for byutvikling og fortetting legger press på eksisterende grønnstruktur. Klimaendringer truer også biologisk mangfold, samtidig som det vil være viktig å ha robuste økosystemer for å takle negative konsekvenser av klimaendringene. Videre har Norge ratifisert ulike internasjonale konvensjoner, som forplikter oss til å hindre tap av biologisk mangfold. Teoridelen redegjør for relevant teori for masteroppgaven. Her blir det gjort rede for et utvalg av teorier og prinsipper innen biologisk mangfold, styringssystemer og planleggingsteori. Metoden som er valgt for å svare på problemstillingen er casestudie, dokumentstudier, litteraturstudier og intervju. De valgte casene befinner seg i Trondheim kommune, og består av ulike plandokumenter tilknyttet Kommuneplanens arealdel 2012-2024, Kommunedelplan for naturmangfold, og Detaljregulering av Lerslia. Casene vil illustrere praksis for bruk av tilgjengelige verktøy i de ulike plannivåene. I forskningsspørsmål 1 redegjøres det kort for hvilke verktøy og virkemidler som finnes for å sikre vern av biologisk mangfold i utarbeidelse av arealplaner i norske kommuner generelt. Forskningsspørsmål 2 presenterer funn fra intervjuer og analyse av de tre casene fra Trondheim kommune; kommuneplanens arealdel 2012-2024, kommunedelplan for naturmangfold, og detaljregulering av Lerslia. Dette gir grunnlag for å svare på hvordan og i hvilken grad verktøyene identifisert i forskningsspørsmål 1 blir brukt i planprosesser i Trondheim kommune. I det siste forskningsspørsmålet trekkes utvalgte verktøy og virkemidler fra forskningsspørsmål 2 frem, og det gjøres en vurdering av deres egnethet til å sikre vern av biologisk mangfold, samt vurdering av muligheter for styrking av verktøyene. Funnene fra dokumentstudier, intervju og casestudie drøftes opp mot relevant teori, og studien konkluderer med at arealplanlegging kan gjøres til et sterkere verktøy for bevaring av biologisk mangfold med lovendringer av Plan- og bygningsloven, samt endring av praksis i kommunen

Deep Reinforcement Learning Applied to Targeted Oceanographic Sampling for an Autonomous Underwater Vehicle: Comparing Machine Learning and Model Based Approaches in a Simulated Environment

Dyp forsterkende læring ble benyttet i et forsøk på å få en autonom under-vannsdrone til å oppsøke biologiske varmepunkter ("hotspots") av plankton iet simulert miljø. Prosedyrisk generert planktondata ble benyttet for å danne etlæringsmiljø for en dynamisk modell av en autonom undervannsdrone, utstyrtmed styrings- og reguleringssystemer. Læreagenten ble presentert med et settav handlinger av høy abstraksjonsgrad å velge fra, implementert som veipunk-ter for styringssystemet, og ble gitt i oppgave å velge handlinger for å mak-simere plankton den måtte komme over mens den søkte etter et område medhøy planktontetthet, omtalt som planktonvarmepunktet. Agentens ytelse blesammenlignet med en tradisjonell stifinneralgoritme, nemlig A* algoritmen.Sammenligningen avdekte ingen tydelig fordel ved maskinlæringstilnærmin-gen over den tradisjonelle modellbaserte tilnærmingen, men indikerte at målrettetoseanografisk prøvetakning ble oppnådd til en viss grad. Ettersom miljøet erhøyst oversimplifisert, samt potensielt utilstrekkelig trening av maskinlæring-sagenten, er det vanskelig å trekke noen konkrete slutninger. Videre arbeid ernødvendig for å utvikle et mer realistisk simulert miljø, nærmere bestemt medplanktondata fra den virkelige verden, usikkerhet i miljøet og strømninger ihavet for å simulere den dynamisk varierende driften av biomasse i havet, ogderved skape en mer kompleks problemstilling, hvor maskinlæringstilnærmin-gen kan gjøre nytte av dens mektige egenskaper for målrettet prøvetakning etusikkert og dynamisk miljø

Performance Based Logistics – A Norwegian-Swedish Perspective

Performance Based Logistics (PBL) as a support strategy for defence systems has been coined as a paradigmatic change within defence acquisition and maintenance. Originating from the defence industry, the concept has been adopted in many defence organisations. Although studies of its applicability has identified both enablers and barriers for implementation, these studies predominantly are performed in a few large nations. How the concept corresponds with a small state perspective needs to be addressed. Further on, perceived outputs of PBL practices would differ between the acquisition organisation, the supplier of PBL services, and the users of the services. Understanding these differences in perceptions would give valuable knowledge about how to design PBL contracts. Thirdly; assuming that PBL contracts indeed result in improved effectiveness, adapting the involved organisations to a new way of managing logistics should be accompanied by related organisational change processes. The purpose with this study is to contextualise the concept and define barriers and enablers for PBL in a small state perspective (represented by Norway and Sweden), identify different stakeholders’ expectations for output, and explore whether implementing such a concept is perceived as a significantly new way of organising defence supply chains with an accompanying organisational change strategy