"No God and no Norway": collective resource loss among members of Tamil NGO's in Norway during and after the last phase of the civil war in Sri Lanka

<p>Abstract</p> <p>Background</p> <p>Studies on the mental health of refugees have tended to focus upon the impact of traumatic experiences in the country of origin, and acculturation processes in exile. The effects of crises in the country of origin on refugees living in exile have been little studied. This article examines how the final stages of the civil war in Sri Lanka in 2009 influenced members of pro-LTTE Tamil NGO's in Norway.</p> <p>Method</p> <p>Ethnographic fieldwork methods were employed within Tamil NGO's in the two largest cities in Norway between November 2008 and June 2011.</p> <p>Results</p> <p>The findings suggest that collective resources became severely drained as a result of the crisis, severely disrupting the fabric of social life. Public support from the majority community remained scarce throughout the crisis.</p> <p>Conclusions</p> <p>The study suggests that there is a need for public support to exile groups indirectly affected by man-made crises in their country of origin.</p

Mot ‘Kommune 3.0’?

Myndighetene har stadig større velferdsambisjoner på frivillighetens vegne. Men det kreves kunnskap om hvordan man kan tilrettelegge for samarbeid mellom offentlig og frivillig sektor på best mulig måte. Dette er utgangspunktet for forskningsprosjektet OFFRI: Modeller for samarbeid mellom offentlig og frivillig sektor, finansiert av Regionale Forskningsfond. Denne rapporten er basert på flere års følgeforskning av Med hjerte for Arendal, sannsynligvis det mest omfattende og profilerte samarbeidsprosjektet her i landet. Rapporten bygger også på erfaringer fra Arendal Vokseopplærings prosjekt «Folk møter folk» i samarbeid med Agderforskning og Med hjerte for Arendal, finansiert av IMDi. Studien har ikke vært en evaluering av disse prosjektene, men har fokusert på utviklingen av grep for fasilitering av samhandling som kan ha nasjonal og internasjonal overføringsverdi.Mot ‘Kommune 3.0’?publishedVersio

Folk møter folk: Sosial nettverksbygging i introduksjonsprogrammet for flyktninger

Flyktningsituasjonen i 2015 var uten presedens i moderne tid. Myndighetene betegnet situasjonen som «en krise» og fremholdt at kommunenes og sivilsamfunnets innsats ville være avgjørende for den enkelte flyktning og for samfunnet. Denne studien fokuserer på ett av disse tilsvarene, Folk møter folk som er et to-årig prosjekt i Arendal voksenopplæring i samarbeid med Agderforskning og Med hjerte for Arendal, finansiert av IMDi Sør. I denne rapporten beskrives og undersøkes erfaringer fra prosjektet, men dette er ingen effektevaluering av prosjektet som sådan. Prosjektets mål har vært å utvikle en metodikk for samarbeid mellom voksenopplæringen og sivilsamfunnet for å øke kvalifiseringen og sosial inkludering av deltakere i introduksjonsprogrammet. Deler av prosjektet har blant annet vært inspirert av internasjonale tiltak som Menneskebiblioteket, mens andre har sine paralleller i for eksempel Notodden voksenopplærings Brobyggerteam. Voksenopplæringen har hatt tro på at prosjektet både kan styrke kvaliteten og resultatene i norskopplæringen, legge til rette for økt deltakelse i samfunnslivet og skape en viktig tilknytning til arbeidslivet. Fokuset i prosjektet har vært å fremme sosial inkludering blant deltakerne gjennom å: - Rekruttere nyankomne flyktninger til deltakelse i frivillig arbeid for å styrke deres psykiske helse, lokal tilknytning samt styrke deres muligheter på arbeidsmarkedet. - Forebygge skepsis og fremmedfrykt i lokalsamfunnet

Communal proactive coping strategies among Tamil refugees in Norway: A case study in a naturalistic setting

<p>Abstract</p> <p>Background</p> <p>An exclusive focus on individual or family coping strategies may be inadequate for people whose major point of concern may be collective healing on a more communal level.</p> <p>Methods</p> <p>To our knowledge, the current study is the first to make use of ethnographic fieldwork methods to investigate this type of coping as a process in a natural setting over time. Participant observation was employed within a Tamil NGO in Norway between August 2006 and December 2008.</p> <p>Results</p> <p>Tamil refugees in Norway co-operated to appraise their shared life situation and accumulate resources communally to improve it in culturally meaningful ways. Long term aspirations were related to both the situation in the homeland and in exile. However, unforeseen social events created considerable challenges and forced them to modify and adapt their coping strategies.</p> <p>Conclusions</p> <p>We describe a form of coping previously not described in the scientific literature: C<it>ommunal proactive coping strategies</it>, defined as the process by which group members feel collectively responsible for their future well-being and co-operate to promote desired outcomes and prevent undesired changes. The study shows that proactive coping efforts occur in a dynamic social setting which may force people to use their accumulated proactive coping resources in reactive coping efforts. Theoretical and clinical implications are explored.</p

What Do Immigrants From Various Cultures Think Is the Best Way to Cope With Depression? Introducing the Cross-Cultural Coping Inventory

The aim of this study is to introduce a domain-specific instrument, the Cross-Cultural Depression Coping Inventory (CCD-CI), to assess ways in which people from different cultures prefer to cope with depression. Part 1 of this paper describes the development of CCD-CI. A combined etic and emic approach in generating items was used. Principal component analysis on data from a heterogeneous sample of immigrants (N = 458) supported a three-factor solution labeled: Engagement, disengagement, and spiritual coping. In Part 2 confirmatory factor analysis were conducted to test if the factors replicated in a mixed ethnic sample of immigrants from Russia (n = 164), Poland (n = 127), Pakistan (n = 128), Somalia (n = 114), and Norwegian students (n = 248). The three-factor model fits the data well and differentiated between the ethnic groups. Most significantly, Somali followed by the Pakistani immigrants scored higher on disengagement and spiritual coping. Inspection of item-level differences showed the largest ethnic variations in coping behavior of communal or social nature. The CCD-CI factors were validated against the Vancouver Index of Acculturation. Adoption to majority culture correlated positively with engagement and negatively with spiritual Coping. Maintenance of origin culture was positively associated with both spiritual coping and disengagement. In Part 3 the construct validity of the CCD-CI was tested in relation to the Brief Cope. The magnitude of the correlations was small to moderate. Taken together results indicate that CCD-CI is a reliable and valid measure of coping strategies related to depression, suitable for adults from different ethnic groups. Implications for research and clinical practice are discussed.publishedVersio

How Does Place Matter to Highly Skilled Migrants? Work/Non-work Experiences of International Physicians in Norway and Sweden

The article tackles the question of how place matters to migrant physicians in the regions of Agder in Norway and Skåne in Sweden by exploring how place-specific conditions affect their experiences in the work, private, family and social domains of life. For this purpose, the article uses thematic analysis of the narrative material gathered through 25 semi-structured interviews. The lens of work/non-work domains, combined with a practice-oriented approach to place, highlights the complexity of lived experiences as they evolve in a particular context. Three main findings are identified: the non-homogenous significance of place across life domains, the vital role of transborder connections and obligations that affect individual and family resources for work/non-work negotiations in the place of settlement and the limits to the skill-based privileges in the place of settlement, which are notable in the domain of work but not replicated in non-work domains.publishedVersio

“Of course, you get depression in this situation”: Explanatory Models (EMs) among Afghan refugees in camps in Northern Greece.

Background: Afghan refugees and asylum seekers constitute one of the largest groups that live in camp settings in Greece. While they experience psychological distress, they are facing significant barriers in accessing appropriate mental health care. Explanatory Models (EMs) provide a context-sensitive framework for understanding the differences between health professionals, refugees and NGOs that operate on the field. This study aims at further understanding how Afghan refugees perceive and explain depression and largely psychological distress, and how this influences their choices for coping strategies and help-seeking. Methods: This qualitative study included six vignette-based semi-structured focus-group discussions with Afghan refugees and asylum-seekers (total N = 19, 12 female and 7 male) residing largely in camp settings in Northern Greece. The vignette describes a fictional person with symptoms of depression in line with DSM-5 and ICD-10 criteria. The interviews were recorded, transcribed, and analysed through template analysis. Results: EMs for depression are explained through Pre-migration Traumatic Experiences (PMTE) and Post-migration Living Difficulties (PMLD) relating to camp settings. Female participants identified gender-based and domestic violence as contributing to psychological distress while males highlighted conflict and persecution. Life in the camp with associated inactivity, and uncertainty for the future, was perceived as a significant risk factor for psychological distress among females and males. In terms of coping strategies, females tended to focus on mobilizing collective resources within the camp (e.g. safe space for women facilitating emotional support), while males advocated for self-empowerment and solution-oriented coping. The value of engagement in peer helper-roles was highlighted. Conclusions: The results highlight the potential value of community-based psychosocial approaches to support and promote mental health within camp settings. Additionally, they may inform policies and practices regarding access to appropriate mental health care for Afghan refugees. Further research is needed to establish the efficiency of such interventions in this context.publishedVersio

Sammen mot utenforskap. Aktiv På Dagtid

Aktiv på Dagtid (APD) er et tilbud som finnes i mange kommuner i ulike deler av landet, der deltakelse i ulike aktiviteter tilbys personer som står helt eller delvis utenfor arbeidslivet. Et slikt tilbud er etablert i flere Agder-kommuner i regi av Agder idrettskrets, og har som mål å fremme livskvalitet og arbeidsdeltakelse blant sine deltakere. Denne undersøkelsen hadde mål om å (1) kartlegge APD-deltakernes erfaring med – og selvopplevd effekt av – APD-deltakelse, (2) gi dypere innsikt i deltakernes erfaringer fra deltakelse i de nye APD-aktivitetene, og (3) kartlegge APD-deltakernes erfaringer under koronapandemien. Undersøkelsen indikerer at APD-deltakelse kan ha en rekke helsefremmende effekter som økt livskvalitet og sosial deltakelse. Funn viser at tilbudet er mye brukt av langtidssyke og indikerer at deltakere med forutsetninger for retur til arbeidslivet muligens kan få lettet veien tilbake til arbeid gjennom APD. Fokusgruppeintervjuene med deltakere i de nye APD-aktivitetene viser at aktivitetene har stor betydning i hverdagen og gjør at deltakerne kan overkomme stigma, bruke sine ressurser, strukturere hverdagen og delta i meningsfulle sosiale aktiviteter, på tross av langtids sykdom og utenforskap til arbeidslivet. Aktivitetene synes også å fungere som en arena for erfaringsutveksling der man kan dele gode råd, inspirasjon, og kontakter som kan være viktige for å komme tilbake til arbeid. Fleksibiliteten i tilbudet gjør at deltakere opplever at de kan delta på egne premisser. Det fremheves også at korona-nedstengningen i 2020 ledet til mer passivitet og isolasjon og at tilbudet oppleves å være av stor betydning som en sosial møteplass som skaper struktur i hverdagen og som en kilde til bedre fysisk og psykisk helse.publishedVersio

Frivilligsentralen – fra aktivitetshus til bindeledd i lokalsamfunnet? En casestudie fra Tromøy Frivilligsentral

I et forsøk på å styrke frivilligsentralens bindeleddsfunksjon utviklet man ved Tromøy Frivilligsentral i 2019 to ulike samskapingsprosjekter. Parallell satsning på de to prosjektene var tenkt å åpne muligheter for relasjonsbygging og ressursutnyttelse på tvers av generasjonene. Denne rapporten bygger på data fra følgeforskning underveis i prosjektperioden, samt kvalitative intervjuer med deltakere og ledere tilknyttet disse samskapingsprosjektene. Forskningens formål var å gi dypere innsikt i ulike erfaringer knyttet til samskapingsprosjektene, samt å vurdere potensielle drivere og hemmere knyttet til frivilligsentralers rolle som fasilitatorer for samskaping. Erfaringene fra prosjektet tilsier at: • Frivilligsentralens rolle i et fora som søker å koordinere de frivillige organisasjonene, snarere enn å styre dem, fremheves som en positiv verdi. Samskapingsprosjektene fungerte som sosiale samlingspunkt på Tromøy og var gunstige for sosial nettverksbygging. • Forankring i lokalsamfunn og kommune fremstår som avgjørende for å lykkes • Fasilitering av samskaping vil ikke alltid gi konkrete resultater på kort sikt, selv om befolkningen er tydelig om sine behov. Frivilligsentraler som ønsker å fasilitere samskapingsprosesser spiller en begrenset rolle i tilfeller der man er avhengig av større eksterne aktører og er avhengige av god forankring. • Frivilligsentraler som ønsker å innta en bindeleddsfunksjon i lokalsamfunnet bør vurdere valg av fremgangsmåte med tanke på sin eksisterende rolle som et aktivitetshus: Historikken som aktivitetshus er assosiert med forventninger i lokalsamfunnet. • Man må vurdere i hvilken grad en samskapingsmodell med sine innebygde uforutsigbarheter alltid er en egnet modell for å utvikle konkrete tilbud ovenfor målgrupper. • Covid-19 situasjonen medførte en større andel digitale møter på bekostning av fysiske møter og prosjektaktiviteter.publishedVersio

Aktiv på dagtid: Fra å overleve til å leve igjen

En betydelig andel av befolkningen står utenfor arbeidslivet, noe som kan gi omfattende sosiale konsekvenser for den enkelte og store omkostninger for samfunnet. Aktiv På Dagtid (APD) tilbyr aktiviteter for personer som mottar trygdeytelser fra NAV og er et ubeskyttet mosjonskonsept som driftes i mange kommuner og av ulike aktører rundt om i landet. I Agderfylkene driftes APD av Aust-Agder idrettskrets, i samarbeid med Arendal, Grimstad, Lillesand og Risør kommuner der man har tilbudet for personer mellom 16-70 år som står helt eller delvis utenfor arbeidslivet og er som sådan et lokalt folkehelseprosjekt. Opplevelse av bedret helse og tilfredshet i hverdagen er et vesentlig mål i APD. Målet i dette prosjektet var å undersøke hvordan APD i de nevnte Agderkommunene kan bidra til livskvalitet og arbeidsdeltakelse hos personer som står utenfor eller delvis utenfor arbeidslivet. Dette prosjektet benyttet seg av salutogenese som et teoretisk konsept. Denne rapporten legger vekt på endringer i mental og fysisk helse, mestringsstrategier og livskvalitet. Tilnærming er basert på metodetriangulering. Den kvantitative delen består av spørreskjemaer bestående av egendefinerte spørsmål og standardiserte instrumenter. Til tross for langvarig sykdom og dårlig helsestatus bidrar aktivitetene på Aktiv på Dagtid til å øke mestringsevnen og livskvaliteten til deltakerne. Ikke alle deltakerne har som et mål å komme tilbake til arbeidslivet, men deltakelse i seg selv har stor nytte både for personene det gjelder, for familien deres og økonomisk for samfunnet.Aktiv på dagtid: Fra å overleve til å leve igjenpublishedVersio