Helhetlige helsetjenester i Midtre Namdal samkommune, Osen kommune og Flatanger kommune. Resultater ved innføringstidspunkt for Samhandlingsreformen; følgeforskning. Delrapport 1

Dette notatet er første del av følgeevalueringen knyttet til prosjektet "Helhetlige helsetjenester i Midtre Namdal samkommune, Osen kommune og Flatanger kommune". Prosjektet startet i oktober 2010 og består av en rekke underprosjekter knyttet til forhold/tiltak som anses som viktig for å kunne realisere intensjonene med samhandlingsreformen som implementeres fra 01.01.2012. Følgeevalueringen har som formål å øke kunnskapen om resultater av interkommunalt samarbeid om planlegging og implementering av samhandlingsreformen. Den overordnede problemstillingen er å belyse hvordan implementeringen av samhandlingsreformen skjer i kommunene som deltar i prosjektet, og hvilke konsekvenser dette får for organisering av felles helsetjenester. Mer konkrete problemstillinger/fokus er beskrevet i prosjektbeskrivelsen. Sentralt er å se på hvordan samarbeidet utvikler seg; mellom de seks kommunene, med helseforetak, med andre. Følgeevalueringen skal også se på politisk forankring og brukermedvirkning.Strategiske midler i HiNT, Namdalsmidle

Helhetlige helsetjenester i Midtre Namdal samkommune, Osen kommune og Flatanger kommune: sluttrapport - følgeforskning

Dette er sluttrapport for følgeforskningen på det treårige prosjektet "Helhetlige helsetjenester i Midtre Namdal", som har vært et prosjekt for å forberede og implementere samhandlingsreformen i Midtre Namdal samkommune (Namsos, Overhalla, Fosnes og Namdalseid) og Osen kommune og Flatanger kommune. Prosjektet har bestått av 10 underprosjekter, og har hatt følgende hovedmål: Utvikle en helhetlig modell for en bedre helsetjeneste for innbyggerne i Midtre Namdal med fokus på framtidige utfordringer, samarbeid, kvalitetsheving og god samfunnsøkonomisk struktur Etablere nye samkommunale tjenester som skal øke det forebyggende arbeidet, bedre pasientforløp og sikre tidlig intervensjon Planlegge og implementere samhandlingsreformen i Midtre Namdal i nært samarbeid med helseforetaket og nabokommunene i Namdalen Utvikle og drifte et felles kvalitetssikrings- og internkontrollsystem Dokumentere og formidle erfaringer og resultater fra arbeidet med samhandlingsreformen i Midtre Namdal Følgeevalueringsprosjektet har fulgt prosjektet i perioden høsten 2011 til januar 2013. Den overordnede problemstillingen har vært å belyse hvordan implementering av samhandlingsreformen skjer i Midtre Namdal og hvilke konsekvenser den får for organisering av felles helsetjenester. Spørsmålsstillinger og målområder som var ønsket belyst: Hvilken grad og hvordan sentral policy formulert i samhandlingsreformen knyttet til pasientrettede tiltak før, i stedet for og etter sykehusinnleggelse implementeres lokalt. Det skal spesielt ses på hvordan interkommunale tiltak brukes for å løse utfordringene i forhold til planlegging og etablering av lokalmedisinsk senter Hvordan utvikler samarbeidet mellom de 6 kommunene seg? Hva fremmer og hva hemmer arbeidet? Forskjeller mellom kommunene. Måloppnåelse beskrevet i prosjektbeskrivelsen, med tilhørende underprosjekter for samhandlingsprosjektet i Midtre Namdal. Spesielt vurdere målsettingene om o politisk involvering og forankring o bred deltakelse av helsepersonell o brukermedvirkning o samarbeid med andre kommuner og regioner utenfor Midtre Namdal og med samarbeidsinstanser som Helse Nord-Trøndelag og Namdal Rehabilitering Hvordan arbeider prosjektet med kvalitetsheving og kvalitetssikring og hvordan dokumenteres dette Helhetlige helsetjenester i Midtre Namdal – Sluttrapport Følgeforskning Side iii I tillegg skulle følgeevalueringen spesielt følge utprøvingen av Ambulant team demens, som ett eksempel på interkommunalt tjenestetilbud. Resultatene kan oppsummeres slik: Prosjektet har hatt stor betydning for kommunene i deres arbeid med innføring av samhandlingsreformen. Deltakelse i prosjektet har gjort kommunene i stand til å forstå utfordringsbildet for sin kommune og hvilke strategier og tiltak som kreves for å møte utfordringene. Kommunenes valg av strategier, for å ivareta kommunens utfordringsbilde som resultat av samhandlingsreformen, påvirkes av tidligere erfaring med å løse lignende situasjoner, geografi og økonomi (ressurser og rammebetingelser) De mange arenaer som er etablert har vært viktig for utvikling av samhandling rundt konkrete oppgaver. Ambulerende team "Riktigere legemiddelbruk" og "Kompetanseutvikling" trekkes spesielt fram som konkrete suksesser. Flere av underprosjektene er ikke kommet så langt at en kan si noe om effekt. Kommunene mener prosjektet har hatt betydning for utvikling av helhetlige helsetjenester (beredskap), selv om en ikke er kommet i mål. Samhandling om konkrete tjenestetilbud er økt, men utviklingen har gått mot mer differensiering i samhandling om tjenester. Kommunene har tro på framtidig samhandling for å utvikle bærekraftig helsetjeneste. Brukermedvirkningen i underprosjektene oppleves å ha vært god. Å være brukerrepresentant i prosjektgruppen er krevende. Politikerne har vært prisgitt informasjon fra prosjektledelse og helseledere og har tatt en passiv rolle i forhold til samhandlingsreformen, særlig i tidlig fase. De største utfordringene har vært av prosessmessig karakter: Manglende avklaringer i tidlig fase om mål, forpliktelser og forventninger, manglende beredskap i å håndtere ulikhet i størrelse og behov og for liten bevissthet på betydningen av en åpen kommunikasjon, preget av likeverdighet der alle opplever å bli sett og hørt. Det er svært viktig at kommunene opplever merverdi ved nye fellestiltak. Aksept for forskjellighet og muligheter for differensiering i samhandlingstiltak oppleves sentralt. Det er utfordrende organisatorisk å fungere som et prosjekt mellom kommune – samkommune og håndtere beslutningslinjene; hvem beslutter hva – hvor I utvikling av nye samhandlingstiltak/tjenester bør kontinuerlig kompetanseutvikling være et vesentlig aspekt for å sikre bærekraftig helsetjeneste i et samfunn i endring Kommunene/samkommunen må vurdere hvordan koordinering og ledelse av felles samhandlingstiltak etter prosjektperioden skal ivaretas. This is the final report for follow-up research on the three-year project «Holistic healthcare in Middle Namdal», which has been a project to prepare and implement Interaction Reform in Middle Namdal intermunicipality (Namsos, Overhalla, Fosnes and Namdalseid) and Osen municipality and Flatanger municipality. The project consisted of 10 sub-projects, and has had the following main aims: Develop a comprehensive model for better health services for residents of the Middle Namdal intermunicipality, focusing on future challenges, teamwork, quality improvement and good economic structure Establish new intermunicipal services, to increase prevention, improving patient care pathways and ensure early intervention Plan and implement Interaction Reform in Middle Namdal intermunicipality, in close collaboration with the Health Enterprise (Helse Nord-Trøndelag; hospital services) and the neighboring municipalities in Namdalen Develop and operate a joint quality assurance and international control system Document and disseminate experiences and results from implementation of the Interaction Reform in Middle Namdal intermunicipality This follow-up research project followed the main project during the period autumn 2011 to January 2013. The overaching problem has been to elucidate how the implementation of the Interaction Reform happens in Middle Namdal intermunicipality, and which consequences this has for the organization of public health services. Questions and target areas wanted elucidated: In which extent and how the central policy formulated in the Interaction Reform, related to patient-oriented actions before, instead of, and after hospitalization, is implemented locally. Special focus should be how intermunicipal actions could solve challenges related to establishment of local medical center How does interaction and cooperation between the six municipalities develop? What encourages and discourages such interaction? Differences between municipalities? Achievment of aims in the project? Especially concider: o Political involvement and anchoring o Broad participation by health personnel o User participation o Cooperation with other municipalities and regions outside the Middle Namdal intermunicipality, cooperation with other agencies, such as Nord-Trøndelag Health Enterprise (hospital services), and Namdal Rehabilitation Center How the project develop quality assurance systems, and how these are documented The follow-up research has specially followed the sub-project: Ambulant Team Dementia, as one example of intermunicipal services. Helhetlige helsetjenester i Midtre Namdal – Sluttrapport Følgeforskning Side v The results can be summarized as follows: The project has been of great importance for municipalities in their work with implementation of the Interaction Reform. Participation in the project has made municipalities able to understand the challenge image for its municipality, and the strategies and actions required to meet the challenges Municipalities´ choice of strategies to handle their challenge image, as a result of the Interaction Reform, is influenced by previous experience in solving similar situations, geography and economics (resources and framework) The many venues that are established has been important for the development of interaction on specific tasks. Ambulatory team “Fairer drug use” and sub-project “Competence”, are voted as concrete successes. Several of the sub-projects have limited progress, so it is too early to evaluate effects of actions Municipalities believe the project has had an impact on the development of comprehensive health care services (emergency), although the goal is not reached Collaboration on specific services is increased, but the trend has been towards more differentiation in interaction of services. Municipalities have faith in future interaction, to develop sustainable health system User participation in the project is perceived to have been good. Being user representative in the project is demanding Politicians have been reliant on information from project management and health leaders, and have taken a passive role in relation to the Interaction Reform, particulary in the early stages The main challenges have been of process related nature: Lack of clarifications of aims, commitments and expectations, lack of preparedness in dealing with inequality in size and needs, and too little awareness of the importance of open communication, characterized by equality, where all the participants being seen and heard Municipalities have to experience value by new joint initiatives. Acceptance of diversity, and opportunities for differentiation in which interaction actions/health services the municipality want to join, is valued important It is organizational challenging to run a project including both the municipality and the intermunicipality; dealing with decision lines – who decides what – how In developing new interaction actions/services, continually competence should be an essential aspect, to ensure sustainable health care systems in a changing society Municipalities/intermunicipality has to consider how the coordination and management of joint interaction actions shall be efficient and ensured, after the project periodHøgskolen i Nord-Trøndelag, Namdalsmidle

Association between pregravid physical activity and family history of stroke and risk of stillbirth: Population-based cohort study

Objectives: To evaluate whether family history of disease and pregravid lifestyle and cardiovascular risk factors are associated with subsequent stillbirth delivery. Design: Prepregnancy cohort study. Setting: Cohort Norway regional health surveys (1994–2003) linked to Medical Birth Registry of Norway for deliveries through 2012. Participants: 13 497 singleton births (> 22 weeks gestation) in 8478 women. Main outcome measure: Risk of stillbirth evaluated by Poisson regression. Results: Mean (SD) length of follow-up was 5.5 (3.5) years. In analyses adjusting for baseline age and length of follow-up, ≥3 hours of baseline past-year vigorous physical activity per week (resulting in shortness of breath/sweating) was associated with increased risk of stillbirth compared with 18.5 and <25 kg/m2). Vigorous activity of ≥3 hours per week (IRR of 4.50; 95% CI 1.72 to 11.79) and a family history of stroke (IRR of 3.81; 95% CI 1.31 to 11.07) were more strongly related to stillbirth risk among women with a normal BMI than that observed for all women combined. Established risk factors also associated with stillbirth risk. Conclusions: The study identified physical activity and family history of stroke as potential new risk factors for stillbirth delivery.publishedVersio

Dokumentasjonspraksis og bruk av elektronisk tiltaksplan for døende pasienter i sykehjem – en mysteriefokusert studie

© 2019 The Author(s)publishedVersio

Helhetlige helsetjenester i Midtre Namdal samkommune, Osen kommune og Flatanger kommune: sluttrapport - følgeforskning

Sluttrapport for følgeforskningen på det treårige prosjektet "Helhetlige helsetjenester i Midtre Namdal", som har vært et prosjekt for å forberede og implementere samhandlingsreformen i Midtre Namdal samkommune (Namsos, Overhalla, Fosnes og Namdalseid) og Osen kommune og Flatanger kommune.Målet med følgeforskningen på det treårige prosjektet "Helhetlige helsetjenester i Midtre Namdal", har vært å belyse hvordan implementering av samhandlingsreformen skjer i Midtre Namdal og hvilke konsekvenser den får for organisering av felles helsetjenester. I rapporten konkluderer man med at prosjektet har hatt stor betydning for kommunene i deres arbeid med innføring av samhandlingsreformen. Deltakelse i prosjektet har gjort kommunene i stand til å forstå utfordringsbildet for sin kommune og hvilke strategier og tiltak som kreves for å møte utfordringene. Kommunenes valg av strategier, for å ivareta kommunens utfordringsbilde som resultat av samhandlingsreformen, påvirkes av tidligere erfaring med å løse lignende situasjoner, geografi og økonomi (ressurser og rammebetingelser)

Helhetlige helsetjenester i Midtre Namdal samkommune, Osen kommune og Flatanger kommune: sluttrapport- følgeforskning

Sammendrag hentet fra nettsiden https://brage.bibsys.no/xmlui//handle/11250/282190: Dette er sluttrapport for følgeforskningen på det treårige prosjektet "Helhetlige helsetjenester i Midtre Namdal", som har vært et prosjekt for å forberede og implementere samhandlingsreformen i Midtre Namdal samkommune (Namsos, Overhalla, Fosnes og Namdalseid) og Osen kommune og Flatanger kommune. Prosjektet har bestått av 10 underprosjekter, og har hatt følgende hovedmål: Utvikle en helhetlig modell for en bedre helsetjeneste for innbyggerne i Midtre Namdal med fokus på framtidige utfordringer, samarbeid, kvalitetsheving og god samfunnsøkonomisk struktur Etablere nye samkommunale tjenester som skal øke det forebyggende arbeidet, bedre pasientforløp og sikre tidlig intervensjon Planlegge og implementere samhandlingsreformen i Midtre Namdal i nært samarbeid med helseforetaket og nabokommunene i Namdalen Utvikle og drifte et felles kvalitetssikrings- og internkontrollsystem Dokumentere og formidle erfaringer og resultater fra arbeidet med samhandlingsreformen i Midtre Namdal Følgeevalueringsprosjektet har fulgt prosjektet i perioden høsten 2011 til januar 2013. Den overordnede problemstillingen har vært å belyse hvordan implementering av samhandlingsreformen skjer i Midtre Namdal og hvilke konsekvenser den får for organisering av felles helsetjenester