Opioid dependency rehabilitation with the opioid maintenance treatment programme - a qualitative study from the clients’ perspective

Background Opioid maintenance treatment (OMT) is the most widely used treatment for opioid dependence. The opioid maintenance treatment (OMT) programme represents an opportunity for people who are opioid users to minimize the many negative health and societal outcomes associated with opioid use through meeting the physiological need of their bodies for opioids. The purpose of this study is to shed some light on how clients in the Norwegian OMT programme see their level of influence on their own treatment. Method It is a qualitative enquiry using semi-structured interviews of seven OMT clients living in various locations in Norway. The analysis of the material utilized a grounded theory-inspired approach. Results This study show that the clients who were part of the OMT programme had better lives than people with untreated addictions did. However, the participants experienced having to play by the rules of the OMT programme if they wanted to have successful treatment. This resulted in varying degrees of dissatisfaction with the treatment. Conclusions The results indicated that the clients felt objectified and disenfranchised in the OMT programme, and points out the low level of influence on their own treatment felt by the OMT clients

Sagatun Brukerstyrt Senter: Usercontrol for real: Description of goals and values

Norsk: Visjonen brukerstyrt senter ble lansert av Mental Helse Hedmark i 1997 med en målsetting om realisering innen 10 år. I 2004 ble Mental Helse Hedmarks prosjekt Brukerstyrt Senter Hedmark førsteprioritert av Rådet for psykisk helse i tildelingen av hjerteromsmidler etter TV-aksjonen. Målgruppen var personer med psykiske lidelser og/eller rusproblematikk. Høsten 2005 ble prosjektet satt i gang som tiltak. Da senteret 07.10.2009 ble offisielt åpnet av HKH Mette-Marit etter 120 000 dugnadstimer, var filosofien klar: Et senter som arbeider for psykisk helse for folk flest. Der er alle på like vilkår og betegnes som ansette. På fem år har senteret utviklet seg fra å være et lokalt værested til også å ivareta regionale og nasjonale oppgaver innen brukermedvirkning og -styring i samarbeid med flere brukerorganisasjoner, høyskoler, kommuner og helsedirektorat. 40 personer bruker senteret daglig, et titalls organisasjoner har Sagatun som møteplass og mer enn 30 000 har besøkt senteret siden dugnaden startet i januar 2006. I dagens norske samfunn er mange bedrifter og organisasjoner opptatt av å vise omverdenen det man ofte omtaler som grunnleggende verdier og målsettinger. Gjennom et tidligere samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Hedmark og Sagatun Brukerstyrt Senter kom det frem at brukergruppa mente storsamfunnet hadde noe å lære av hvordan de arbeidet med stadig å gjenskape og opprettholde de grunnleggende verdiene ved senteret. Studien bruker aksjonsforskning (handlingsorientert forskningssamarbeid) som tilnærmingsmåte for å ivareta behovet for empowerment og brukerstyring av prosjektet. Som datainnsamlingsmetode og aksjonsmoment ble det brukt flerstegs fokusgruppeintervjuer med 14 medforskere. De transkriberte intervjuene ble analysert med kvalitativ innholdsanalyse.Som rettesnor for psykisk helsearbeid i dag, fokuseres det ofte på betydningen av empowerment og brukerstyring. Studien viser hvordan dette er ivaretatt ved Sagatun Brukerstyrt Senter og hvordan dette virker som grunnlag for all aktivitet ved senteret. Resultatene viser at Sagatun Brukerstyrt Senter særlig fokuserer på fire grunnleggende verdier: Respekt, åpenhet, likeverd og medmenneskelighet, hvorav den første skapes og opprettholdes gjennom de tre sistnevnte. Konsekvenser av verdiene viser seg å være: Tillit, tilhørighet og trygghet. Studien har formulert noen fremtidsrettede målsettinger for senteret. Den overordnede visjonen lyder: «Vi bygger oss selv i samspill med andre!»English: The vision of a user-controlled center was introduced by Mental Helse Hedmark in 1997, with the aim of realization within 10 years. In 2004, the project «Brukerstyrt Senter Hedmark» was set on first priority by the Rådet for psykisk helse to be financed by the tv-based found raising «Hjerteromsaksjonen ». The target group were people experiencing mental problems or drug problems. By the fall of 2005, the project was initialized. When the center was officially opened by HRH Mette Marit at the 7th of October 2009, after 120 000 hours of labour, the philosophy was clear: A center that would work for mental health for all kinds of people. Where all are on equal terms and be characterized as considerde. In five years the center has developed from being a local place to also perform regional and national tasks within user involvement and control, co-working with several userorganisations, colleges, municipalities and the Norwegian Health Department. 40 people use the center every day, several tenths of organizations meet at Sagatun, and more than 30 000 have visited the center since the work started in January 2006. In todays Norwegian society, many companies and organizations are preoccupied with displaying their values and goals. Through a previous co-project between Hedmark University College and Sagatun Brukerstyrt Senter emerged from the user group that the rest of the society could learn about continuously recreating and maintaining the basic values and goals from Sagatun. Action research is used in the study (co-operative inquiry) to ensure the need for empowerment and user-control of the study. For data collecting and action-moment, there were implied multistage focus-groupinterviews along with 14 co-researchers. The transcribed interviews were analyzed with qualitative content analyzes. As a guideline for mental health care today, empowerment and user-control is often emphasized. The study shows how this is implemented at Sagatun Brukerstyrt Senter and how this functions as the basis for all other activity at the center. The results displays that Sagatun Brukerstyrt Senter especially focuses on four basic values: Respect, Openness, Equality and Compassion, whereof the first is created and maintained through the three latter. Consequences of the values were: Trust, Affiliation and Safety. The study has formulated some goals for the future for the center. The main vision is: «We build ourselves in interaction with others!»Høgskolen i Hedmark og Sagatun Brukerstyrt sente

Brukermedvirkning og bedringsprosesser satt i system - mål og verdier ved Sagatun Brukerstyrt Senter

Dette er forfatters post-print. Forlagets PDF finnes på: http://www.idunn.no/ts/tph/2011/04/art12Brukermedvirkning skal sørge for at brukere får økt makt og innflytelse i eget liv. Brukermedvirkning kan sees som en betingelse for en helsefremmende og mestringsfremmende strategi. Sagatun Brukerstyrt Senter på Hamar har utmerket seg ved at brukere finner veien tilbake til arbeid eller utdanning etter noe tids bruk av senteret. Artikkelen presenterer senteret, dets verdigrunnlag og videre målsettinger, utviklet i en kvalitativ studie med fokusgrupper, i handlingsorientert design. De grunnleggende verdiene er respekt som overordnet verdi. Respekt skapes og opprettholdes gjennom de tre verdiene: Likeverd, åpenhet og medmenneskelighet. Basert på prosjektet som ble gjennomført var det mulig å skissere en overordnet visjon og noen målsettinger for det videre arbeidet ved senteret.Engelsk sammendrag (abstract): The system of recovery User involvement aims to make sure that users can have increased power and influence over their own lives. User involvement may be seen as a condition for health and coping-promoting strategy. Sagatun Brukerstyrt Senter in Hamar has excelled by the fact that users find the way back to work or education after some time use of the Center. This article presents the center, its shared values and goals, developed in a qualitative study with focusgroups, in an action-oriented design. The basic value holds Respect as a parent value. Respect is created and maintained through the three values: Equality, Openness and Compassion. Based on this project, it was possible to outline a parent vision and goals for further work at the center

Shielding in Mental Health Hospitals: Description and Assessment by Staff

Shielding is defined as the confinement of patients to a single room or a separate unit/area inside the ward, accompanied by a member of staff. It is understood as both a treatment and a control. The purpose of this study is to examine how staff in psychiatric hospitals describe and assess shielding. This qualitative study uses a descriptive and exploratory design with an inductive approach. The material was acquired through the Acute Network (in Psychiatry) nationwide shielding project. Data collection was carried out by the staff, who described the shielding procedure on a semi-structured form. The analysis was inspired by Graneheim and Lundman’s qualitative content analysis. Shielding has been described as an ambiguous practice, that is, shielding can be understood in several ways. There is a clear tension between shielding as a control and shielding as a treatment, with control being described as more important. The important therapeutic elements of shielding have also been mentioned, and shielding involves isolation to different degrees

Teoretiske og ideologiske innflytelser på utviklingen av psykiatrisk sykepleie etter 1960 ? en litteraturgjennomgang

The original publication is available at: http://www.artikel.nu/Bob/GetBob.aspx?bobID=3320Denne litteraturgjennomgangen undersøker artikler som fokuserer teoretiske og ideologiske innflytelser på utviklingen av psykiatrisk sykepleie de siste 50 år. Ved overgangen til 1960-tallet var et tiår tilbakelagt hvor viktige hendelser med betydning for utviklingen av psykiatrisk sykepleie hadde funnet sted: Det var da Russel Bartons studie (1) om «institusjonsnevrosen» for alvor startet institusjonskritikken; nye psykofarmaka kom og lokalsamfunnstilnærmingen fikk sin spede begynnelse – og det var da at den første doktorgraden innen fagområdet ble publisert av Hildegard Peplau (2). Fra England kom gradvis ideer om at institusjonslivet kunne omformes til et terapeutisk samfunn (3) med vekt på personlig vekst gjennom mellommenneskelig læring, ansvarliggjøring og åpen kommunikasjon. Det var også på 50-tallet at de første spesialutdanninger i psykiatrisk sykepleie i Norge ble etablert – og dermed bidro til at psykiatrisk sykepleie ble en tydelig fagspesialitet innen sykepleien. Hensikten med artikkelen er å gi et oversiktsbilde av hvilke teoretiske og ideologiske grunnsyn og antagelser som har hatt innflytelse på utviklingen av psykiatrisk sykepleie siden 1960, og dermed å gi et eksposé over ideologiske strømninger slik de kan spores i forskningsog teoriartikler frem til 2008. Forskningsspørsmålet er: Hvilke grunnsyn – forstått som teoretiske og filosofiske antagelser – har preget og preger forsknings- og teoriartikler innen psykiatrisk sykepleie i perioden 1960 til 2008

Masterutdanning i psykisk helsearbeid – et studentperspektiv

Psykisk helsearbeid som begrep og fagfelt er relativt nytt, og er bl.a. karakterisert av at psykiske helseproblemer betraktes prosessuelt og flerperspektivisk. Høgskolen i Hedmark har hatt videreutdanning innen psykisk helsearbeid siden 1998. I 2006 startet en masterutdanning, som bygger på videreutdanningen, hvor tverrfaglighet, nær kobling mellom forskning og praksis og et tydelig brukerperspektiv er fremtredende. Utdanningens hensikt er først og fremst å bidra til en mer kvalifisert praksis. I denne evalueringsrapporten, som bygger på en nettbasert spørreundersøkelse, gir 67 tidligere studenter (svarprosent 86 %) som har fullført masterutdanningen 2006–2012 sitt syn på dens betydning, styrke, svakheter og forbedringspotensial. Resultater og vurderinger utgår fra studentenes bedømmelser i relasjon til individuelle og offisielle mål. Resultatet viser at det er en godt voksen gruppe med lang yrkeserfaring som har gjennomført utdanningen, og hvor majoriteten er psykiatriske sykepleiere. Mange arbeidet delvis under studiet og mottok økonomisk støtte i ulik grad. Motiver for å ta studiet var knyttet til ønske om bedre innsikt, få en teoretiske ramme for ens praktiske erfaringer og lære mer om vitenskapelig metode. De teoretiske emnene ble relativt godt vurdert. Arbeid og opplegg for gjennomføring av masteroppgaven var særlig høyt vurdert. Utdanningen vurderes som betydningsfull, særlig når det gjelder personlig vekst og forståelse for tverrfaglig samarbeid. Flertallet av studentene har fått høyre lønn, halvparten har arbeidsoppgaver som innebefatter FoU og mange ønsker fortsatt utdanning på ulike områder. Måloppnåelsen vurderes generelt som god, men med forbedringspotensial på enkelte punkter

Everyday Life and Wellbeing among the Oldest Elderly in Norway—A Qualitative Study

Background: Demographic changes in the European countries are resulting in an increase in the proportion of elderly. The life conditions and mental health of older people are fields with insufficient knowledge. Demographical changes, socioeconomic factors, as well as urban-rural dimensions affect their situation and demand multifactorial developmental approaches. This is also in line with the emerging gerontological theory of gerotranscendence. There has been a tendency to see the elderly as a homogeneous group, an idea that is challenged by recent research on the “third” and “fourth” age. The everyday life and health of older people―particularly in relation to their mental health ―are thus affected by many different circumstances and developments in society, which also interact with each other in complex patterns. Objectives: To develop a deeper understanding of how older people experience, regard and describe their life situation and mental health in urban and rural areas. Method: A descriptive and exploratory qualitative study, where elderly older than 80 in rural and urban areas in Norway were interviewed. In total, 23 interviews were completed (7 men, 16 women, 83 to 94 years old). The data were analyzed by means of a qualitative content analysis. Results: The analysis shows some differences between the two geographical areas, and gerotranscendence can be recognized. The main findings are analyzed as six themes: Satisfaction and enjoying life as a basic mood, An organized everyday life, built on activities. To manage on your own is of utmost importance. Strategies to handle hardships and challenges, an indispensable social network, and trust in the welfare state, however sometimes are conditioned. Conclusions: People in the “fourth age”, interviewed in this study have developed strategies to handle their everyday life and experience wellbeing. The empirical findings seem to be well in line with the theory of gerotranscendence. Urban-rural differences are found to be limited and related to the individual’s life storiespublishedVersio

Green care from participants and providers perspective: Sub report from the research project Recovery-Oriented Green Care Services

Norsk: Virksomheter innen Grønn omsorg innebærer å bruke aktiviteter på gården, med dyr og i naturen for å hjelpe mennesker i vanskelige livssituasjoner til bedring, rehabilitering og helse. Slike virksomheter kan være rettet mot mange ulike grupper, men her mot personer med psykiske problemer og/eller rusproblemer. «Inn på tunet» (IPT) er en felles benevning for Grønn omsorg, prosjektet Recovery-orienterte grønn omsorgstjenester (ROGCS) ved Høgskolen i Hedmark har til hensikt å skape økt og fordypet kunnskap om Grønn omsorg fra mest mulig ulike perspektiver. Denne rapport beskriver to delstudier innen prosjektet, del 1 er rettet mot deltakere, eller tidligere deltakere i IPT virksomheter og del 2 er rettet mot tilbydere, begge studiene gjeller Hedmark og Opplands fylke. Del 1 beskriver og analyserer deltagernes subjektive erfaringer ved kvalitative intervjuer med 20 personer i ulike aldrer, likt fordelt mellom kvinner og menn. Analysen var Grounded Theory-rettet analyse. Analysen resulterte i en hovedkategori – Et meningsfullt liv – og 5 kategorier: Kontakt med dyr, Et «naturlig» arbeid, Ledelse og gruppeprosesser, Utfordring og mestring, samt Sosialt felleskap og tilhørighet. Resultatene viser en meget positiv vurdering av deltakelsen. IPT-virksomheter viste mye felles med andre typer behandlings- og støttevirksomheter, men også med kjennetegn som spesifikt er koblet til Grønn omsorg. Ulike uttrykk for recovery kunne gjenkjennes i intervjupersonenes utsagn. Empowerment ble økt, liksom følelsen av sosial integrering. Fokus ble forskjøvet fra sykdom og uhelse, i retning mot styrke, helse og velvære. Del 2 gir fordypet kunnskap om en gruppe tilbyderes perspektiv på arbeidet innen IPT gjennom 3 kvalitative flerstegs fokusgrupper med tilbydere. En kvalitativ og mønstersøkende analyse, med inspirasjon fra hermeneutikk og fenomenologi, resulterte i 6 kategorier. Tilbyderne synes det er et givende arbeid å ha brukere på gården. De bryr seg om brukerne, og gleder seg med dem når de gjør fremskritt. Allikevel ser de at flesteparten av rusmisbrukerne faller tilbake til gamle vaner, og mye av dette skyldes et dårlig fungerende ettervern. Skjemaveldet og byråkratiet i helse-Norge oppleves som en frustrasjon og vanskeliggjør jobben for tilbyderne. Det kan være vanskelig å få til en god flyt i tilbudet, og innimellom lever tilbyderne fra hånd til munn. Selv om kommunen kan være begeistret over resultatene, kan det allikevel være vanskelig for tilbyderne å få langsiktige kontrakter, noe som oppleves stressende. IPT er et lavterskeltilbud, og gården har en rolig og uhøytidelig stemning som kan være med å ufarliggjøre situasjonen for brukeren. Tilbyderne bør ha egenskaper som empati, tålmodighet, humor og humør, og evne til å kunne håndtere uforutsette ting. Effekten av grønn omsorg tror tilbyderne kommer av å jobbe praktisk sammen med brukerne, at brukerne får ansvar som gjør at de føler mestring. I tillegg får brukerne være sammen med dyr, og de er en del av et sosialt fellesskap. IPT kan bidra til forebyggende psykisk helsearbeid, en ressurs som hittil ikke er så mye brukt.English: Green Care services involve using activities in nature, on farms and with animals to help people in difficult life situations to reach recovery, rehabilitation and health. Such activities can be directed towards many different groups. Here it is geared towards people with mental health problems and/or addictions. «Inn på tunet» (IPT) is a common Norwegian designation for Green Care. The research project Recovery-Oriented Green Care Services (Rogcs) at Hedmark University College intends to create widened and deepened knowledge about Green Care from diverse perspectives. This report describes two sub-studies within the project. Part 1 is directed towards participants or former participants in Green Care activities and part 2 is directed towards providers, both studies in Hedmark and Oppland county. Part 1 describes and analyses the participants’ subjective experiences by qualitative interviews with 20 people in various ages, equally divided between men and women. The analysis was Grounded Theory-oriented. The analysis resulted in a main category – A meaningful life – and 5 categories: Contact with animals, A «natural» labor, Leadership and group processes, Challenges and coping, and Social community and belonging. The results show a very positive assessment of the participation. IPT organizations have a lot in common with other types of treatment and support activities, but also with characteristics that are specifically linked to IPT. Different expressions of recovery could be identified in the interview subjects’ statements. Empowerment was increased, as was the feeling of social integration. The focus was changed from disease and ill-health, in the direction of strength, health and wellness. Part 2 gives further knowledge from providers’ perspective on the work of the IPT through 3 multistage qualitative focus groups with providers. A qualitative analysis, inspired by hermeneutics and phenomenology, resulted in six categories. Providers find it a rewarding job to have users on the farm. They care about the users, and rejoice with them when they are making progress. Yet they see that the majority of substance abuse founders fall back into old habits, and much of this is due to a poorly functioning aftercare. Paperwork and bureaucracy in ‘Health-Norway’ is experienced as a frustration and hampers job providers. It can be difficult to get a good flow in the offer and occasionally providers live from hand to mouth. Although the authorities show to be thrilled with the good results, it can still be difficult for the providers to get long-term contracts, which is experienced stressful. IPT is a low-threshold service, and the farms have a quiet and unpretentious atmosphere that can help to make the situation feel safe for the users. Providers should have personal traits such as empathy, patience, humor and good spirits, and an ability to handle unexpected situations. The providers believe that the positive effects of green care are due to performing practical work together, interacting with animals, that the service users are given responsibility and therefore learn coping skills, but also that they are part of a social community on the farm. In addition, IPT contributes to preventive mental health work, a resource which so far is not widely used

PENGGUNAAN MODEL PEMBELAJARAN AKTIF TEAM QUIZ DALAM MENINGKATKAN KEMAMPUAN MEMBACA PEMAHAMAN BAHASA JEPANG

Penelitian ini mengambil judul “penggunaan model pembelajaran aktif team quiz dalam meningkatkan kemampuan membaca pemahaman bahasa Jepang” . membaca pemahaman adalah memahami suatu informasi dari sebuah tulisan. membaca pemahaman merupakan salah satu pembelajaran yang sulit. Disebabkan karena metode yang digunakan oleh pengajar monoton dan kurang memotivasi siswa dalam pembelajaran membaca pemahaman. Penelitian ini bertujuan untuk mengetahui bagaimana penggunaan model pembelajaran aktif team quiz dalam meningkatkan kemampuan membaca pemahaman bahasa Jepang. Penelitian ini menggunakan metode quasi eksperiment dengan one group before-after (pretest dan posttest) design. Sampel dalam penelitian ini adalah siswa kelas XI Bahasa SMA Negeri 1 Parongpong tahun ajaran 2015/2016. Instrument penelitiannya adalah tes dan angket. Berdasarkan analisis data dengan perhitungan statistic yang menggunakan t hitung diketahui bahwa t hitung > t tabel maka Ho ditolak dan Hk diterima yang dapat disimpulkan bahwa penggunaan model pembelajaran aktif team quiz dalam meningkatkan kemampuan membaca pemahaman bahasa jepang efektif. Sedangkan hasil analisis data angket diketahui bahwa penggunaan model pembelajaran aktif team quiz dalam meningkatkan kemampuan membaca pemahaman bahasa Jepang mendapat respon positif dari siswa. ; Reading comprehension is the act of understanding information from a presented text. It is one of difficulties found in learning. It caused by monotonous method conducted by teacher and in turn, students have less motivation on learning reading comprehension. This research aims for how the Team Quiz active learning method can improve reading comprehension in Japanese. The quasi-experiment method with “one group before-after (pretest and posttest)” design is conducted in this research, by taking XI language students from 2015/2016 academic year of SMA Negeri 1 Parongpong as sample. Test and questionnaire is instrument used in this research. According to data analysis with statistical calculation using t count, noting that t count > t table, therefore Ho is rejected and Hk is accepted. To conclude, Team Quiz active learning method is effective in improving reading comprehension in Japanese. Moreover, according to data analysis conducted in questionnaire, the Team Quiz active learning method gains positive responses from students