First recorded eruption of Nabro volcano, Eritrea, 2011

We present a synthesis of diverse observations of the first recorded eruption of Nabro volcano, Eritrea, which began on 12 June 2011. While no monitoring of the volcano was in effect at the time, it has been possible to reconstruct the nature and evolution of the eruption through analysis of re- gional seismological and infrasound data and satellite remote sensing data, supplemented by petrological analysis of erupted products and brief field surveys. The event is notable for the comparative rarity of recorded historical eruptions in the region and of caldera systems in general, for the prodi- gious quantity of SO2 emitted into the atmosphere and the significant human impacts that ensued notwithstanding the low population density of the Afar region. It is also relevant in understanding the broader magmatic and tectonic signifi- cance of the volcanic massif of which Nabro forms a part and which strikes obliquely to the principal rifting directions in the Red Sea and northern Afar. The whole-rock compositions of Editorial responsibility: G. Giordano the erupted lavas and tephra range from trachybasaltic to trachybasaltic andesite, and crystal-hosted melt inclusions contain up to 3,000 ppm of sulphur by weight. The eruption was preceded by significant seismicity, detected by regional networks of sensors and accompanied by sustained tremor. Substantial infrasound was recorded at distances of hundreds to thousands of kilometres from the vent, beginning at the onset of the eruption and continuing for weeks. Analysis of ground deformation suggests the eruption was fed by a shal- low, NW–SE-trending dike, which is consistent with field and satellite observations of vent distributions. Despite lack of prior planning and preparedness for volcanic events in the country, rapid coordination of the emergency response miti- gated the human costs of the eruption

Karakterisering av overflateproteiner på ekstracellulære vesikler fra humane monocytter ved bruk av magnetiske kuler og flowcytometri

Det overordnede målet for denne oppgaven er å karakterisere overflateproteinene tissue factor, CD9 og CD81 på ekstracellulære vesikler som er isolert fra monocytter. Det anvendes en metode som benytter flowcytometri og magnetiske kuler for å påvise disse overflateproteinene. Denne metoden er tidligere ikke benyttet for å påvise tissue factor, og hovedmålet med denne oppgaven er derfor å finne ut om det er mulig å påvise tissue factor ved bruk av denne metoden. Det undersøkes også om CD9, CD81 og tissue factor finnes både på mikrovesikler og eksosomer fra monocytter, og om stimulering med lipopolysakkarid påvirker mengden overflateproteiner på de ekstracellulære vesiklene. I denne oppgaven anvendes det også to ulike metoder for proteinkvantitering (Qubit-metoden og BCA-metoden), og det undersøkes hvilken av disse metodene som er best egnet til kvantitering av ekstracellulære vesikler fra monocytter. Prøvematerialet som benyttes både til påvisning av overflateproteiner og til proteinkvantitering er isolerte eksosomer og mikrovesikler fra monocytter, både med og uten stimulering av lipopolysakkarid. Påvisning av overflateproteiner utføres ved bruk av et flowcytometer, og det benyttes magnetiske kuler konjugert med antistoff til å trekke ut de ekstracellulære vesiklene. Tilsetting av antistoff som er konjugert med et fluorokrom og rettet mot proteinet som skal påvises, muliggjør deteksjonen av det aktuelle overflateproteinet. Når det gjelder proteinkvantitering benytter Qubit-metoden fluorescensmåling, mens BCA-metoden benytter absorbansmåling. Resultatene fra forsøkene indikerer at det er mulig å påvise tissue factor ved bruk av flowcytometri og magnetiske kuler konjugert med antistoff. Når det tas hensyn til mengde ekstracellulære vesikler i prøvene tyder resultatene på at det er større konsentrasjon av tissue factor, CD9 og CD81 på mikrovesikler enn eksosomer. Resultatene gir også indikasjoner på at stimulering av monocyttene med lipopolysakkarid fører til større mengde tissue factor på overflaten av de ekstracellulære vesiklene, men resultatene tyder ikke på at stimuleringen fører til større konsentrasjon av CD9 eller CD81 på vesiklene. Det er knyttet usikkerhet til om BCA-metoden og Qubit-metoden er egnet til å kvantitere proteiner i løsninger med ekstracellulære vesikler, da ingen av metodene klarte å detektere proteinkonsentrasjonen i løsningen med mikrovesikler som stammet fra monocytter stimulert med lipopolysakkarid. Resultatene gir likevel indikasjoner på at BCA-metoden er mer sensitiv enn Qubit-metoden, i den forstand at den detekterer en høyere proteinkonsentrasjon i prøvene