Comparison of Buprenorphine-Naloxone and Buprenorphine Monotherapy in Opioid Dependent Pregnant Women

Opioid use disorder during pregnancy has continued to rise, and more primary care providers are being encouraged to prescribe opioid agonist pharmacotherapy. Such medications include methadone, buprenorphine, and naloxone. Many studies have been done to compare these medications’ role in medication assisted treatment (MAT) in pregnant women with opioid use disorder. The purpose of this literature review is to compare the use e of buprenorphine, with and without naloxone, as MAT for opioid dependent pregnant women. Specific outcomes compared in this study include maternal and neonatal safety, neonatal abstinence syndrome, and peripartum pain management. This review included three electronic search databases: PubMed, Clinical Key, and Cochrane library from September 1, 2019 to March 1, 2020. The search included randomized control trials, systematic reviews, and meta-analysis that were published in the last 25 years. Several of the presented studies show evidence to support of buprenorphine monotherapy and buprenorphine-naloxone combination therapy. Majority of the research suggest overall insufficient evidence to declare one therapy superiority compared to the other. Many studies discuss the complications and limitations with regards to medication trials in pregnant and opioid dependent populations. Ultimately, more research and clinical trials are needed in order to claim the safety and efficacy in the use of buprenorphine as MAT in pregnant women with opioid dependence

Nordnorske kommuners arbeid med næringsutvikling i jordbruket – Resultater fra en spørreundersøkelse blant kommunalt ansatte med tilknytning til landbruksforvaltninga

Rapporten presenterer resultater fra en spørreundersøkelse om nordnorske kommuners arbeid med næringsutvikling i jordbruket. Spørreundersøkelsen ble gjennomført våren 2023 og var rettet mot ansatte i nordnorske kommuner med tilknytning til landbruksforvaltninga. Undersøkelsen viser at de ansatte mener at kommunen har en viktig rolle som pådriver for næringsutvikling i jordbruket, og at mange har et sterkt engasjement og ønske om å utføre næringsrettet arbeid. Mangel på ressurser i kommunen er den største utfordringen for arbeidet med næringsutvikling, noe som går ut over de ansattes kapasitet og mulighet til å prioritere dette arbeidet. Tiltak som kan bidra til å styrke kommunens arbeid med næringsutvikling inkluderer å bedre økonomien i jordbruksnæringa, sikre tilstrekkelig ressurser i kommunal landbruksforvaltning, skape gode samarbeidsformer og møteplasser ovenfor næringa, ivareta næringsutvikling i kommunal planlegging, legge til rette for interkommunalt samarbeid, bidra med veiledning og kunnskapsformidling og skape større politisk bevissthet om viktigheten av jordbruksnæringa i kommunen. Flere tema kan være aktuelt å følge opp i vider forsknings- og utviklingsprosjekter, som f.eks. virkemiddelbruk, kompetanse og kunnskapsbehov, næringsutvikling gjennom planarbeid, organisering og samarbeidsformer (internt, mellom kommuner og opp mot regionale myndigheter og næringa), og synliggjøring av hva jordbruksnæringa betyr for næringsutvikling.Nordnorske kommuners arbeid med næringsutvikling i jordbruket – Resultater fra en spørreundersøkelse blant kommunalt ansatte med tilknytning til landbruksforvaltningapublishedVersio

Direkte salg av potet og grønnsaker i Troms og Finnmark. Resultater fra en intervjundersøkelse blant småskala grøntprodusenter

Rapporten presenterer resultater fra en intervjuundersøkelse blant småskala grøntprodusenter i Troms og Finnmark, samt representanter for ulike salgskanaler. Målet var å kartlegge markedsmessige muligheter og utfordringer for småskala grøntproduksjon i landets nordligste fylke. Det er underdekning på potet og grønnsaker i Troms og Finnmark. Produsentmiljøet er lite. For å snu denne utvikling anbefales en satsning på småskalaproduksjon, i tillegg til volumproduksjon. Undersøkelsen viser fremtidstro blant småskala grøntprodusenter, og god markedsadgang. Samtidig opplever produsentene at klimatiske forhold, mangel på produsentnettverk, lange avstander og små markeder, manglende infrastruktur, begrenset innpass i dagligvare, tidspress, lav lønnsomhet og mangel på offentlig støtte skaper utfordringer for næringa. Det er grunn til å anta at særskilte produksjonsmessige (kort vekstsesong og kaldt klima) og markedsmessige (lange avstander og små produsentmiljøer og markeder) som preger landsdelen, gjør utfordringene mer krevende for produsenter i nord enn lenger sør. Rapporten anbefaler at tiltak for å styrke småskala grøntproduksjon i Troms og Finnmark inkluderer å (i) sikre produsentene gode økonomiske betingelser, (ii) tilby veiledning og kurs og (iii) legge til rette for samarbeid og produsentnettverk, spesielt innen markedsføring og salg. Forprosjektet bør følges opp med forskning som blant annet undersøker (i) avlingsvolum og hvilken rolle småskala grøntproduksjon kan spille for regional selvforsyning, (ii) kostnader forbundet med produksjon og salg, samt potensialet for omsetning, (iii) ulike former for produsentsamarbeid og (iv) hvordan nordlig klima påvirker kvaliteten av ulike plantevekster.Direkte salg av potet og grønnsaker i Troms og Finnmark. Resultater fra en intervjundersøkelse blant småskala grøntprodusenterpublishedVersio

Prisindeks for kontor- og forretningseiendommer

Arbeidet med å utvikle en prisindeks for kontor- og forretningseiendommer startet med en prøveundersøkelse i 1995. Initiativet kom fra Kredittilsynet som etter bankkrisen på begynnelsen av 1990-tallet ønsket en indikator som kunne beskrive prisutviklingen for næringseiendommer. Med utgangspunkt i informasjon om tinglyste eiendomsomsetninger fra GAB (Grunneiendoms-, Adresse- og Bygningsregisteret) og skjemaopplysninger hentet inn siden 1996, er det utarbeidet en beregningsmodell for en prisindeks for kontor- og forretningseiendommer. Det er store regionale prisforskjeller på næringseiendommer. På grunn av relativt få omsetninger av denne type eiendommer er det ikke datagrunnlag for å dele landet inn i mer enn tre prissoner. Sone 1 består av Oslo og Bærum, som har det høyeste prisnivået og hvor prisutviklingen tydelig avviker fra resten av landet. Sone 2 består av de tre øvrige storbyene: Stavanger, Bergen og Trondheim. Sone 3 omfatter resten av landet

Vi møtes i bobla! En kvalitativ studie av hvordan tre musikkterapeuter bruker og opplever musikken som et spesialpedagogisk verktøy for å fremme trygge relasjoner, språk og kommunikative ferdigheter hos elever med autismespekterdiagnose

Denne masteroppgaven er en kvalitativ intervju - og observasjonsstudie av tre musikkterapeuter som jobber ved spesialpedagogiske grunnskoleenheter. Hensikten med studien har vært å undersøke musikkterapeutenes erfaringer, opplevelser og praksis vedrørende bruk av musikk som verktøy i arbeidet med å fremme trygge relasjoner, språk og kommunikative ferdigheter for elever med autismespekterdiagnose. Studiens problemstilling lyder som følger: Hvordan opplever og benytter tre musikkterapeuter ved spesialpedagogiske enheter musikk som et verktøy for å fremme trygge relasjoner, språk og kommunikative ferdigheter hos elever med autismespekterdiagnose? Datainnsamlingen foregikk ved tre uavhengige grunnskoler, der semistrukturert intervju først ble gjennomført med den enkelte musikkterapeut. Deretter fulgte en ikke- deltagende observasjon, hvor jeg ble vitne til hvordan den enkelte musikkterapeuten brukte musikk som et spesialpedagogisk verktøy i samspill med en elev med autismespekterdiagnose. Igjennom en induktiv datadreven tematisk analyse, presenterer denne studien funn innenfor hovedtemaene «Musikk som spesialpedagogisk verktøy», «Musikken som møterom» og «Musikken i seg selv». Disse temaene blir drøftet ut i fra intersubjektivitetsteori og begreper fra Daniel Sterns utviklingsmodell for selvopplevelse (Stern, 2003) samt teorien om kommunikativ musikalitet (Trevarthen & Malloch, 2009). Tidligere forsking som belyser funn i datamaterialet er hentet fra ulike fagfelt som spesialpedagogikk, psykologi, musikkterapi og nevrobiologi. Hovedfunn i denne studien er at musikkterapeutene opplevde musikk som et egnet spesialpedagogisk verktøy for elever med autismespekterdiagnose. Sang og sangleker kan se ut til å egne seg for å fremme verbalspråklige ferdigheter. Musikkterapeutene erfarte at musikk kan fasilitere og skape gode rammer for utvikling av kommunikative ferdigheter, blant annet igjennom å skape gledefylte samspill, felles oppmerksomhet, utvide elevens utholdenhet og toleransen for krav, øve opp evnen til turtaking og til å ta musikalske initiativ. Videre funn viser at musikkterapeutene opplever at musikken skaper rom for intersubjektive øyeblikk og en gjensidig relasjon mellom dem selv og eleven. Funn fra observasjonene bekrefter denne gjensidigheten i det musiske samspillet som oppstår, der både musikkterapeut og eleven trer frem som subjekter som forholder seg relasjonelt og kommunikativt til hverandre. Funn fra studien finner også at bruk av musikk kan være særlig egnet for elever med autisme, fordi den i sammenligning med verbalspråket passerer kognisjonen og «når inn til følelsene», og slik har evnen til å bekrefte og utvikle elevens selv på en unik måte.This master's thesis is a qualitative interview and observation study of three music therapists working in special education primary school units. The purpose of the study has been to explore the experiences, perceptions, and practices of music therapists regarding the use of music as a tool in promoting secure relationships, language, and communicative skills for students with autism spectrum disorder. The research question of the study is as follows: How do three music therapists in special education units perceive and utilize music as a tool to promote secure relationships, language, and communicative skills for students with autism spectrum disorder? The collection of data took place at three independent primary schools. Semi-structured interviews were first conducted with each music therapist. Then followed a non-participatory observation, where I witnessed how each music therapist used music as a special educational tool in interaction with a student with autism spectrum disorder. Through an inductive data-driven thematic analysis, this study presents findings within the main themes of "Music as a special educational tool," "Music as a place for meeting," and "The Music itself." These themes are discussed based on intersubjectivity theory and terms from Daniel Stern's developmental model of the senses of self (Stern, 2003) as well as the theory of communicative musicality (Trevarthen & Malloch, 2009). Previous research illuminating findings in the data material is drawn from various fields of study: special education, psychology, music therapy, and neurobiology. Main findings in this study indicate that music therapists perceived music as a suitable special educational tool for students with autism spectrum disorder. Songs and singing games seem to be suitable for promoting verbal language skills. The music therapists experienced that music can facilitate and create good frameworks for the development of communicative skills, by creating joyful interactions, joint attention, extending the studentʼs endurance and tolerance for demands, practice the student's ability for turn- taking, and to take musical initiatives. Further findings show that music therapists perceive that music creates room for intersubjective moments and a mutual relationship between themselves and the student. Findings from observations confirm this reciprocity in the musical interaction that occurs, where both the music therapist and the student emerge as subjects who relate to each other relationally and communicatively. Findings from the study also suggest that the use of music may be particularly suitable for students with autism because, in comparison to verbal language, it bypasses cognition and "reaches into the emotions," thus having the ability to affirm and develop the student's self in a unique way

Selling local food in the city. A comparative study of short food supply chains in Oslo and Bristol

This report presents findings from a qualitative survey among actors involved in the production and sale of local food in Oslo and Bristol, with a focus on sales models and challenges and opportunities for direct sales. The actors in Oslo and Bristol had largely the same motivation for local food sales, including environmental sustainability, transparency in the supply chain, creating community, supporting farmers, sharing knowledge about food and agriculture, as well as being a counterweight to the mainstream food system. Climate crisis and food safety were stronger motivational factors among actors in Bristol than in Oslo, while in Oslo there was more emphasis on the importance of local sales channels for food diversity and quality. Several interviewees pointed to lack of economic profitability as one of the most important challenges for the local food producers. It requires a great deal of work both with production, marketing and sales to be economically successful as a small-scale producer. At the same time, buying local food often requires more time, effort and money from consumers compared to shopping in grocery stores. The report points to several possible solutions to these challenges: increased demand for local food due to changes in attitudes, increased cooperation between producers, sales channels, organizations and public authorities to reduce competition and find common solutions, as well as the development of common digital platforms that can create economies of scale and make marketing and deliveries more efficient. It is also important to look at how the public sector, both through grants, procurement and guidance, can facilitate increased production and sale of local food.Selling local food in the city. A comparative study of short food supply chains in Oslo and BristolpublishedVersio

Produksjonsindeks for bygg og anlegg : Ny beregningsmetode basert på timeverk

Produksjonsindeksen er en volumindeks som skal måle utviklingen av bearbeidingsverdien i bygge- og anleggsnæringen i faste priser. Denne rapporten beskriver Statistisk sentralbyrå sin nye metode for å beregne indeksen. Beregningsmetoden ble tatt i bruk i 2000 og baserer seg på bedriftenes oppgaver over utførte timeverk. Etter at Statistisk sentralbyrå startet å utarbeide produksjonsindeks for bygge- og anleggsvirksomhet i 1995, er beregningsmetoden justert to ganger. Den opprinnelige metoden, som baserte seg på en kombinasjon av administrative data fra Grunneiendom-, Adresse-, og Bygningsregisteret (GAB) og kvartalsvise sysselsettingsoppgaver fra bedriftene, er beskrevet i rapport 97/1 Produksjonsindeks for bygg og anlegg (Randi Jule 1997). Igangsatt bruksareal fra B-delen i GAB-registeret ble brukt til å beregne nybyggingsvirksomheten. Rehabiliterings- og anleggsvirksomheten ble beregnet ved hjelp av sysselsettingstallene. På grunn av en stadig økende forsinkelse i kommunenes innrapportering av nye byggesaker i GAB-registeret, valgte Statistisk sentralbyrå i 1998 å utarbeide delindeksen for nybygging med utgangspunkt i sysselsettingstallene

Bærekraft i arktisk lokalmatproduksjon

Source at https://www.nibio.no/.Denne rapporten omhandler bærekraft og lokalmatproduksjon i Arktis og presenterer resultater fra en litteraturanalyse og to workshoper med ystere fra Nord-Norge. Resultatene fra workshopene viser at ysterne har et helhetlig og reflektert forhold til bærekraft. Ystenæringa i Arktis har en rekke muligheter og styrker når det gjelder å bidra til bærekraft, men det er krevende å sikre en produksjon som er økonomisk bærekraftig. For å styrke lokalmatnæringa i Arktis sine forutsetninger for å utvikle seg i en mer bærekraftig retning, anbefaler vi i rapporten ulike tiltak: (i) sikre gode økonomiske betingelser for lokalmatprodusentene, gjøre små gårdsbruk økonomisk drivverdige, samt motvirker økt sentralisering av infrastruktur, med et mål om å bidra til lokal verdiskaping, spredt bosetting og robuste lokalsamfunn (ii) ivareta produksjonsgrunnlaget og (iii) styrke kunnskap om lokalmatproduksjon og bygge nettverk blant lokalmatprodusentene. Prosjektet bør følges opp med forskning som undersøker (i) lokalmatnæringa i Arktis sin betydning for lokal verdiskapning, (ii) «beste-praksis» for ystenæringa og andre lokalmatproduksjoner for å bidra til bærekraft og (iii) lokalmatnæringa sin betydning for regional matsikkerhet, spesielt i forhold til næringas betydning for å sikre levedyktige lokalsamfunn og å opprettholde robuste landbruksmiljø

Bærekraft i arktisk lokalmatproduksjon

Denne rapporten omhandler bærekraft og lokalmatproduksjon i Arktis og presenterer resultater fra en litteraturanalyse og to workshoper med ystere fra Nord-Norge. Resultatene fra workshopene viser at ysterne har et helhetlig og reflektert forhold til bærekraft. Ystenæringa i Arktis har en rekke muligheter og styrker når det gjelder å bidra til bærekraft, men det er krevende å sikre en produksjon som er økonomisk bærekraftig. For å styrke lokalmatnæringa i Arktis sine forutsetninger for å utvikle seg i en mer bærekraftig retning, anbefaler vi i rapporten ulike tiltak: (i) sikre gode økonomiske betingelser for lokalmatprodusentene, gjøre små gårdsbruk økonomisk drivverdige, samt motvirker økt sentralisering av infrastruktur, med et mål om å bidra til lokal verdiskaping, spredt bosetting og robuste lokalsamfunn (ii) ivareta produksjonsgrunnlaget og (iii) styrke kunnskap om lokalmatproduksjon og bygge nettverk blant lokalmatprodusentene. Prosjektet bør følges opp med forskning som undersøker (i) lokalmatnæringa i Arktis sin betydning for lokal verdiskapning, (ii) «beste-praksis» for ystenæringa og andre lokalmatproduksjoner for å bidra til bærekraft og (iii) lokalmatnæringa sin betydning for regional matsikkerhet, spesielt i forhold til næringas betydning for å sikre levedyktige lokalsamfunn og å opprettholde robuste landbruksmiljø.Bærekraft i arktisk lokalmatproduksjonpublishedVersio

Gene Expression in Embryos From Norwegian Red Bulls With High or Low Non Return Rate: An RNA-Seq Study of in vivo-Produced Single Embryos

publishedVersio