Modeling the Subsurface Structure of Sunspots

While sunspots are easily observed at the solar surface, determining their subsurface structure is not trivial. There are two main hypotheses for the subsurface structure of sunspots: the monolithic model and the cluster model. Local helioseismology is the only means by which we can investigate subphotospheric structure. However, as current linear inversion techniques do not yet allow helioseismology to probe the internal structure with sufficient confidence to distinguish between the monolith and cluster models, the development of physically realistic sunspot models are a priority for helioseismologists. This is because they are not only important indicators of the variety of physical effects that may influence helioseismic inferences in active regions, but they also enable detailed assessments of the validity of helioseismic interpretations through numerical forward modeling. In this paper, we provide a critical review of the existing sunspot models and an overview of numerical methods employed to model wave propagation through model sunspots. We then carry out an helioseismic analysis of the sunspot in Active Region 9787 and address the serious inconsistencies uncovered by \citeauthor{gizonetal2009}~(\citeyear{gizonetal2009,gizonetal2009a}). We find that this sunspot is most probably associated with a shallow, positive wave-speed perturbation (unlike the traditional two-layer model) and that travel-time measurements are consistent with a horizontal outflow in the surrounding moat.Comment: 73 pages, 19 figures, accepted by Solar Physic

Fugleovervåkning ved etablering av nytt geodesieanlegg ved Ny-Ålesund:Årsrapport for 2014

Moe, B., S.A. Hanssen, G.W. Gabrielsen & M.J.J.E Loonen (2015) Fugleovervåkning ved etablering av nytt geodesianlegg ved Ny-Ålesund. Årsrapport for 2014. - NINA Rapport 1140. 28 s. Statens kartverk har drevet geodetisk observatorium i Ny-Ålesund på Svalbard siden 1994. Et nytt og oppdatert geodesianlegg bygges ved Brandalslaguna, inkludert bygging av ny vei mellom det nye anlegget og flyplassen i Ny-Ålesund. Veien og geodesianlegget etableres i et område som er verdifullt for fuglelivet. I tillatelsen fra Sysselmannen på Svalbard er det satt vilkår om overvåkningsprogram som følger effekter av inngrepet på hekkende tyvjo og vadefugl, samt fugl i Brandalslaguna og vannene ved Knudsenheia. Norsk institutt for naturforskning (NINA) har designet overvåkningsprogrammet på oppdrag fra Statens kartverk for å innfri kravene fra Sysselmannen på Svalbard. Overvåkningsprogrammet inkluderer kontroll-områder for å se resultatene i lys av naturlig variasjon og effekten av tiltaket. Programmet er delt inn i ulike faser avhengig av om dataene registreres før anleggstiden, i anleggsfasen eller i driftsfasen. Hovedmålet med overvåkningen i 2014 var å samle inn data for anleggsfasen det berørte området og kontrolldata i kontrollområdene, vurdere mulige effekter og foreslå eventuelle avbøtende tiltak. Det var i 2014 knyttet anleggsaktivitet til siste del av veien og stasjonsområdet ved Brandallaguna. Hovedresultatet fra årets overvåkning er at antallet hekkende fugl var kraftig redusert fra året før. Ved Brandal, som inneholder det berørte området, var det 60% færre hekkende par enn i 2013. Dette skyldes i all hovedsak naturlig variasjon og spesielle miljøforhold med mye snø og sein snøsmelting som gjorde hekking vanskelig for bakkehekkende fugl på tundraen rundt Ny- Ålesund. Dataene fra kontrollområdene og de delene av Brandal som lå relativt lengre unna inngrepene, viste også dårlige hekketall sammenlignet med året før. Hvis ikke overvåkningen hadde inkludert kontrollområder kunne man feilaktig ha konkludert med at anleggsaktiviteten var årsaken til nedgangen. Selv om funnene hovedsakelig viser naturlig variasjon, så kan vi ikke utelukke at anleggsaktiviteten har hatt noen effekt. Det gjelder først og fremst der veien og anleggsarbeidet har beslaglagt areal som tidligere var hekkeplass (for 2-3 par i 2013) og leveområde for fugl. Hekkefunn og forekomster av fugl ble kommunisert til oppdragsgiver underveis, og det ble ikke nødvendig å iverksette avbøtende tiltak i 2014.Moe, B., S.A. Hanssen, G.W. Gabrielsen & M.J.J.E Loonen (2015) Monitoring of birds in connection with establishment of a new geodetic observatory in Ny-Ålesund. Annual report 2014. - NINA Report 1140. 28 pp. Norwegian Mapping Authority (NMA) has operated a geodetic observatory at Ny-Ålesund in Svalbard since 1994. A new and modernized geodetic observatory will be constructed at Brandalslaguna, including construction of a new road between the new facilities and the airport in Ny-Ålesund. The road and the geodetic observatory will be established in an important bird area, and the permission granted from the Governor of Svalbard included establishment of a bird monitoring program for evaluating the potential effects of the intervention on nesting arctic skuas and waders, as well as birds at Brandalslaguna and the lakes in the vicinity to Knudsenheia. Norwegian Institute for Nature Research (NINA) has designed this bird monitoring program on behalf of NMA in order to meet the terms of the Governor of Svalbard. The monitoring program includes control areas in order to evaluate the effects in light of natural variation and the effects of the intervention. The monitoring program is divided into different stages depending on whether the data is collected before the construction started, during the construction phase or during the operational stage. The principal goal of the monitoring in 2014 was to collect data for the ‘construction phase’ in the affected areas and control data in the control areas, assess potential effects and suggest mitigating measures. In 2014, construction work occurred on the last part of the road and the station area at Brandallaguna. The main result from the monitoring in 2014, was the substantial decrease in number of breeding birds compared to 2013. At Brandal, which includes the affected area, the number of breeding pairs was 60% lower in 2014 compared to 2013. The main reason for this reduction was natural variation and special environmental conditions with substantial snow cover and late snow melt which in turn created poor breeding conditions for ground breeding birds on the tundra around Ny-Ålesund. The results from the control areas and the parts at Brandal located relatively far away from the construction work, also showed low numbers of breeding birds compared to 2013. If the monitoring had not included control areas, there would be a risk for making the wrong conclusion that the substantial reduction in breeding numbers was caused by the construction work. The results show that the reductions occurred due to natural variation. However, we cannot rule out that the construction work did have any effect. In particular this applies to where the road and the construction work have occupied areas that earlier were breeding grounds (for 2-3 pairs in 2013) and habitats for bird. Bird nests and occurrences of birds were communicated to Norwegian Mapping Authority during the ongoing monitoring, thus no mitigating measures were then necessary to take during this field season.© Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse

Regards sur une Libération. Manche, été 1944

[coffret-catalogue d'exposition, 120 cartes postales