Coping and Meaning in Everyday Life: Living with Mental Disabilities in Late-Modern Society

Fra hjemmesidens beskrivelse: In the book "Mental Illnesses - Evaluation, Treatments and Implications" attention is focused on background factors underlying mental illness. It is crucial that mental illness be evaluated thoroughly if we want to understand its nature, predict its long-term outcome, and treat it with specific rather than generic treatment, such as pharmacotherapy for instance. Additionally, community-wide and cognitive-behavioral approaches need to be combined to decrease the severity of symptoms of mental illness. Unfortunately, those who should profit the most by combination of treatments, often times refuse treatment or show poor adherence to treatment maintenance. Most importantly, what are the implications of the above for the mental health community? Mental illness cannot be treated with one single form of treatment. Combined individual, community, and socially-oriented treatments, including recent distance-writing technologies will hopefully allow a more integrated approach to decrease mental illness world-wide (Kilde: http://www.intechopen.com/books/show/title/mental-illnesses-evaluation-treatments-and-implications)

Masterutdanning i psykisk helsearbeid – et studentperspektiv

Psykisk helsearbeid som begrep og fagfelt er relativt nytt, og er bl.a. karakterisert av at psykiske helseproblemer betraktes prosessuelt og flerperspektivisk. Høgskolen i Hedmark har hatt videreutdanning innen psykisk helsearbeid siden 1998. I 2006 startet en masterutdanning, som bygger på videreutdanningen, hvor tverrfaglighet, nær kobling mellom forskning og praksis og et tydelig brukerperspektiv er fremtredende. Utdanningens hensikt er først og fremst å bidra til en mer kvalifisert praksis. I denne evalueringsrapporten, som bygger på en nettbasert spørreundersøkelse, gir 67 tidligere studenter (svarprosent 86 %) som har fullført masterutdanningen 2006–2012 sitt syn på dens betydning, styrke, svakheter og forbedringspotensial. Resultater og vurderinger utgår fra studentenes bedømmelser i relasjon til individuelle og offisielle mål. Resultatet viser at det er en godt voksen gruppe med lang yrkeserfaring som har gjennomført utdanningen, og hvor majoriteten er psykiatriske sykepleiere. Mange arbeidet delvis under studiet og mottok økonomisk støtte i ulik grad. Motiver for å ta studiet var knyttet til ønske om bedre innsikt, få en teoretiske ramme for ens praktiske erfaringer og lære mer om vitenskapelig metode. De teoretiske emnene ble relativt godt vurdert. Arbeid og opplegg for gjennomføring av masteroppgaven var særlig høyt vurdert. Utdanningen vurderes som betydningsfull, særlig når det gjelder personlig vekst og forståelse for tverrfaglig samarbeid. Flertallet av studentene har fått høyre lønn, halvparten har arbeidsoppgaver som innebefatter FoU og mange ønsker fortsatt utdanning på ulike områder. Måloppnåelsen vurderes generelt som god, men med forbedringspotensial på enkelte punkter

“Hitting the wall”: Lived experiences of mental health crises

Background : As Norway moves toward the provision of home-based crisis response, knowledge is needed about understandings of mental health crisis and effective ways of addressing crises within the home. Objective : To elicit and learn from service users’ experiences about the subjective meanings of crisis and what kind of help will be most effective in resolving mental health crises. Theoretical : A phenomenological-hermeneutic cooperative inquiry method was used to elicit and analyse focus group responses from mental health service users who had experienced crises. Results : Findings clustered into three themes: (1) Crisis as multifaceted and varied experiences; (2) losing the skills and structure of everyday life; and (3) complexities involved in family support. Conclusion : Several aspects of crises require an expansion of the biomedical model of acute intervention to include consideration of the personal and familial meaning of the crisis, attention to the home context, and activities of daily living that are disrupted by the crisis, and ways for the person and the family to share in and learn from resolution of the crisis

Parents’ experiences of caring for a young person with neurofibromatosis type 1 (NF1): a qualitative study

Neurofibromatosis type 1 (NF1) is a variable and unpredictable genetic condition that can lead to changes to an individual’s appearance. Research has started to explore children’s and young people’s experiences of living with the condition; however, there is a lack of research with parents. This exploratory qualitative study set out to examine parents’ experiences of caring for a young person with NF1. Seven parents took part in semi structured interviews which were subjected to a thematic analysis. Three key themes were identified which related to managing the uncertainty of the condition, the impact of an altered appearance, and others’ awareness and understanding of NF1. Parents felt that understanding NF1 themselves in order to support their child was beneficial whilst a perceived lack of understanding by others was cited as a significant challenge. Parents require trustworthy information and also more widely call for greater understanding and awareness of the condition

Brukarens roll i välfärdsforskning och utvecklingsarbete

Tekstene er fra forelesninger samt fra doktorantkurset "Brukarmedverkan i forskning och utvecklingsarbete inom hälso- och sjukvård, socialt arbete och omsorg". Kurset ble avholdt våren 2009.Fra omslag: På 1980-talet blev ”brukare” ett modeord i offentlig förvaltning och förvaltningsforskning. Termen betecknar den som använder sig av välfärdsservice (jfr. engelskans service user), eller ”slutmottagare” av offentlig nyttighet eller åtgärd. Brukare av välfärdstjänster vet hur hjälp och service fungerar i praktiken och kan därför ge synnerligen viktig återkoppling enligt devisen: ”Den som har skorna på fötterna vet var de skaver”. Välfärdsorganisationer har all anledning att involvera brukare i planering och policyarbete i syfte att utveckla förmågan att göra rätt saker. Det finns inte mycket dokumentation och forskning kring brukarmedverkan i utvecklingsarbete och forskning på välfärdsområdet. I synnerhet saknas kunskap om hur välfärdstjänster tas emot och realiseras i brukarens livssammanhang. En ambition i doktorandkursen ”brukarmedverkan i forskning och utvecklingsarbete inom hälso- och sjukvård, socialt arbete och omsorg” var att samla och presentera kunskaper på området. Kursen genomfördes våren 2009 i ett unikt samarbete mellan Karlstads Universitet, Sheffield University i England, Högskolan i Hedmark i Norge, Hälsohögskolan i Jönköping och Högskolan i Borås/FoU Sjuhärad Välfärd. Texterna i denna bok härrör från kursens föreläsningar och paperarbeten. De ger många exempel på hur brukare kan involveras i forskning och utvecklingsarbete, och presenterar en rad praktiska metoder för brukarsamverkan. Boken rekommenderas till välfärdens politiker och yrkespersoner, till studenter som förbereder sig för välfärdens yrken liksom till forskare och utvecklingsarbetare som vill utveckla samarbete med brukare och brukarorganisationer. Den vänder sig givetvis även till brukare och brukarorganisationer som vill engagera sig i forskning och utvecklingsarbete

Coping and Meaning in Everyday Life: Living with Mental Disabilities in Late-Modern Society

Fra hjemmesidens beskrivelse: In the book "Mental Illnesses - Evaluation, Treatments and Implications" attention is focused on background factors underlying mental illness. It is crucial that mental illness be evaluated thoroughly if we want to understand its nature, predict its long-term outcome, and treat it with specific rather than generic treatment, such as pharmacotherapy for instance. Additionally, community-wide and cognitive-behavioral approaches need to be combined to decrease the severity of symptoms of mental illness. Unfortunately, those who should profit the most by combination of treatments, often times refuse treatment or show poor adherence to treatment maintenance. Most importantly, what are the implications of the above for the mental health community? Mental illness cannot be treated with one single form of treatment. Combined individual, community, and socially-oriented treatments, including recent distance-writing technologies will hopefully allow a more integrated approach to decrease mental illness world-wide (Kilde: http://www.intechopen.com/books/show/title/mental-illnesses-evaluation-treatments-and-implications)

People with mental disabilities negotiating life in the risk society : an empirical approach

Norsk: I dagens samfunn kan mange tidligere problemer og utfordringer mestres. Samtidig skapes paradoksalt nok nye risikoer, trusler og usikkerheter. Samfunnets utvikling innebærer at det stilles større krav til den enkelte når det gjelder å ta ansvar, ta viktige avgjørelser og å ’skape sitt eget liv’. Utviklingen – i retning av hva som har blitt omtalt som et risikosamfunn – kan forventes å ramme utsatte grupper mer enn andre. Denne studien, som er resultat av et forskningssamarbeid mellom Høgskolen i Hedmark og brukerorganisasjonen Mental Helse Hedmark, undersøker hvilke konsekvenser samfunnets forandring mot et risikosamfunn kan få for personer med psykiske funksjonshindringer. Forskningsmetoden bygger på handlingsorientert forskningssamarbeid, der forskere og deltagere fra brukerorganisasjonen utgjør et forskende felleskap. De empiriske dataene er skapt gjennom tre flersteg fokusgruppeintervjuer, som er analysert kvalitativt og tematisk. Resultatene er presentert som fem temaer: Forandring og usikkerhet hvor fokus ligger på den raske endringstakten i samfunnet, som skaper usikkerhet og stress. Samfunnet oppleves både som mer påtrengende (f. eks. gjennom bakgrunnsmusikk som den enkelte ikke kan velge bort) og fjernt (som telefonkontakter til ’call-centers’ langt unna). Psykiske lidelser og samfunnshindringer innebærer at samfunnet er blitt stadig mer abstrakt og uhåndterlig; samfunnskontaktene er byråkratiske og administrativt preget, ikke minst innen NAV-systemet. Mangel på stabile og varige personkontakter skaper mistillit. Muligheter for inkludering i arbeidslivet oppleves som begrenset. Teknologiens utvikling innebærer både begrensninger og muligheter. En vanskelighet er å følge med på den raske tekniske utviklingen og dermed få del i dens muligheter, f.eks. når det gjelder informasjon og kommunikasjon. Individualisering og ensomhet fokuserer det moderne samfunnets paradoksale krav om at den enkelte skal ’skape sin egen verden’, men samtidlig holde seg innen rammene for hva som betraktes som ’normalt’. Kontakter med hjelpeinstanser blir upersonlige og stadig mer preget av rasjonalisering av tjenestene, og av at kommunikasjonen tidvis blir vanskelig å forstå. Hverdagslivsmestring og mening blir i dette samfunnet stadig viktigere. Tilhørighet til arbeidslivet er en viktig del av opplevelsen av mestring og mening, og fellesskapet innen Mental Helse en annen, preget av tillit, brukerstyring og tilpasset omsorg. Studien viser at det teoretiske begrepet risikosamfunnet – med dets kjennetegn slik som høy endringstakt, usikkerhet, grenseløshet, fare og svekket tillit – tilsvares av konkrete erfaringer som kan identifiseres i fokusgruppeintervjuerne. Antagelsen om at samfunnsutviklingen særlig kan ramme utsatte grupper støttes. Samtidig finnes potensielle positive konsekvenser, blant annet gjennom teknologiens utvikling og muligheter for tilpassede arbeidsforhold. Utviklingen mot et alternativt fellesskap, som innen Mental Helse, kan kompensere for noe av den ensomhet og fremmedgjøring som mange opplever, og derigjennom fungere som en motkraft til samfunnets økede fokusering på det individuelle.English: In today´s society, numerous of previous challenges are mastered, while new and other risks, threats and uncertainties paradoxically have emerged. The societal development implies greater demands on the individual, concerning one´s own responsibility, ability of making important choices and shaping one´s own life. This development, towards what has been characterised as a risk society, might harm already vulnerable groups more than others. This study, which is a result of a research cooperation between Hedmark University College, Norway (Høgskolen i Hedmark) and the user-organisation Mental Health Hedmark, explores how societal changes towards the risk society might affect people with mental disabilities. The research approach builds on co-operative inquiry, where college researchers and participants from Mental Health constitute a ’community of inquiry’. Empirical data has been collected through three multistage focus group interviews, thereafter analysed qualitatively and presented as five main themes: Change and uncertainty emphasizes the rapid societal processes, creating uncertainty and stress. Society appears at the same time more importunate (i.e. through unavoidable background music in shops, etc) and more remote (i.e. through telephone contacts via call-centers far away). Psychical problems and and societal obstacles, meaning that society has turned more and more abstract and hard to handle, bureaucratic and administratively dominated. Not least is this the case in relation to the NAV-system (The Norwegian Labour and Welfare Administration). Lack of stable and durable personal contacts creates mistrust. The chances to get into working life are limited. Technological developments imply both limitations and new options. It might be difficult to grasp the rapid technological changes and thereby to take advantage of growing possibilities, concerning for instance information and communication. Individualisation and loneliness focuses modern society´s paradoxical demand on each individual, to ’shape his/her own world’ and at the same time stay within the borders of normality. Contacts with social welfare and care organisations tend to be more and more rare and impersonal, and the communication sometimes is hard to comprehend. To cope with the every-day life and (to create) meaning will in such a society be increasingly important. Belonging to working-life is one essential component, affinity to the ’community’ Mental Health is another, characterised by trust, user participation and adjusted help and care. The study shows that the theoretical concept risk society – characterised by rapid societal changes, uncertainty, lack of borders, danger and weakened trust – correspond to real experiences which can be identified in the focus group interviews. Our assumption that changes on the societal level might especially affect vulnerable groups is thereby strengthened. At the same time, there are potential positive consequences, for instance through technological development and adapted working conditions. The way towards an alternative community, like Mental Health, might compensate for the feeling of loneliness and alienation experienced by many, and thereby establishes a resisting-power to society´s increasing focus on individuality

Mennesker med psykiske funksjonshindringer i risikosamfunnet : en hverdagsnær tilnærming

Norsk: I dagens samfunn kan mange tidligere problemer og utfordringer mestres. Samtidig skapes paradoksalt nok nye risikoer, trusler og usikkerheter. Samfunnets utvikling innebærer at det stilles større krav til den enkelte når det gjelder å ta ansvar, ta viktige avgjørelser og å ’skape sitt eget liv’. Utviklingen – i retning av hva som har blitt omtalt som et risikosamfunn – kan forventes å ramme utsatte grupper mer enn andre. Denne studien, som er resultat av et forskningssamarbeid mellom Høgskolen i Hedmark og brukerorganisasjonen Mental Helse Hedmark, undersøker hvilke konsekvenser samfunnets forandring mot et risikosamfunn kan få for personer med psykiske funksjonshindringer. Forskningsmetoden bygger på handlingsorientert forskningssamarbeid, der forskere og deltagere fra brukerorganisasjonen utgjør et forskende felleskap. De empiriske dataene er skapt gjennom tre flersteg fokusgruppeintervjuer, som er analysert kvalitativt og tematisk. Resultatene er presentert som fem temaer: Forandring og usikkerhet hvor fokus ligger på den raske endringstakten i samfunnet, som skaper usikkerhet og stress. Samfunnet oppleves både som mer påtrengende (f. eks. gjennom bakgrunnsmusikk som den enkelte ikke kan velge bort) og fjernt (som telefonkontakter til ’call-centers’ langt unna). Psykiske lidelser og samfunnshindringer innebærer at samfunnet er blitt stadig mer abstrakt og uhåndterlig; samfunnskontaktene er byråkratiske og administrativt preget, ikke minst innen NAV-systemet. Mangel på stabile og varige personkontakter skaper mistillit. Muligheter for inkludering i arbeidslivet oppleves som begrenset. Teknologiens utvikling innebærer både begrensninger og muligheter. En vanskelighet er å følge med på den raske tekniske utviklingen og dermed få del i dens muligheter, f.eks. når det gjelder informasjon og kommunikasjon. Individualisering og ensomhet fokuserer det moderne samfunnets paradoksale krav om at den enkelte skal ’skape sin egen verden’, men samtidlig holde seg innen rammene for hva som betraktes som ’normalt’. Kontakter med hjelpeinstanser blir upersonlige og stadig mer preget av rasjonalisering av tjenestene, og av at kommunikasjonen tidvis blir vanskelig å forstå. Hverdagslivsmestring og mening blir i dette samfunnet stadig viktigere. Tilhørighet til arbeidslivet er en viktig del av opplevelsen av mestring og mening, og fellesskapet innen Mental Helse en annen, preget av tillit, brukerstyring og tilpasset omsorg. Studien viser at det teoretiske begrepet risikosamfunnet – med dets kjennetegn slik som høy endringstakt, usikkerhet, grenseløshet, fare og svekket tillit – tilsvares av konkrete erfaringer som kan identifiseres i fokusgruppeintervjuerne. Antagelsen om at samfunnsutviklingen særlig kan ramme utsatte grupper støttes. Samtidig finnes potensielle positive konsekvenser, blant annet gjennom teknologiens utvikling og muligheter for tilpassede arbeidsforhold. Utviklingen mot et alternativt fellesskap, som innen Mental Helse, kan kompensere for noe av den ensomhet og fremmedgjøring som mange opplever, og derigjennom fungere som en motkraft til samfunnets økede fokusering på det individuelle

Det nødvendige brukerperspektivet i psykisk helsearbeid

Bevisstheten om brukerperspektivet og nødvendigheten av aktiv medvirkning på alle nivåer i samfunnet, har vært i jevn utvikling de senere årene. Men fortsatt er det et godt stykke igjen før reell medvirkning er realisert. Det tar tid å endre fagprofesjonenes definisjonsmakt og innflytelse i helse- og sosialtjenesten og deres klare autoritet i utformingen av tjenestetilbudene. Imidlertid er de politiske føringene tydelige – nesten overtydelige: Brukerperspektivet skal iakttas – og brukermedvirkning skal kjennetegne tjenesten på alle nivåer. Bakgrunnen for denne dreiningen er både av ideologisk, helsepolitisk, pragmatisk, økonomisk og faglig art.Rapportens tema er brukerperspektivet i psykisk helsearbeid. Bevisstheten om dette perspektivet - og nødvendigheten av aktiv brukermedvirkning på alle nivåer i samfunnet - har vært i jevn utvikling de senere år. Men fortsatt er det et godt stykke igjen før reell medvirkning er realisert. Bakgrunnen for dreiningen bort fra en ensidig profesjonsstyrt tjenesteutvikling til en utvikling preget av større vekt på brukerperspektivet, har både ideologiske, helsepolitiske, pragmatiske, økonomiske og faglige begrunnelser. En del av disse motivene blir belyst i denne rapporten. Den overordnede hensikten med rapporten er å løfte frem brukeres erfaringer og synspunkter relatert til psykisk lidelse, erfaringer med tjenestetilbud og brukermedvirkning. Brukermedvirkning i forskningssamarbeid i høgskolesektoren blir videre belyst som en nødvendig strategi for utvikling av kunnskapsgrunnlaget i psykisk helsearbeid. I tillegg undersøkes hva verdifullt psykisk helsearbeid i lokalsamfunnet vil innebære

Det nødvendige brukerperspektivet i psykisk helsearbeid

Rapportens tema er brukerperspektivet i psykisk helsearbeid. Bevisstheten om dette perspektivet - og nødvendigheten av aktiv brukermedvirkning på alle nivåer i samfunnet - har vært i jevn utvikling de senere år. Men fortsatt er det et godt stykke igjen før reell medvirkning er realisert. Bakgrunnen for dreiningen bort fra en ensidig profesjonsstyrt tjenesteutvikling til en utvikling preget av større vekt på brukerperspektivet, har både ideologiske, helsepolitiske, pragmatiske, økonomiske og faglige begrunnelser. En del av disse motivene blir belyst i denne rapporten. Den overordnede hensikten med rapporten er å løfte frem brukeres erfaringer og synspunkter relatert til psykisk lidelse, erfaringer med tjenestetilbud og brukermedvirkning. Brukermedvirkning i forskningssamarbeid i høgskolesektoren blir videre belyst som en nødvendig strategi for utvikling av kunnskapsgrunnlaget i psykisk helsearbeid. I tillegg undersøkes hva verdifullt psykisk helsearbeid i lokalsamfunnet vil innebære