22 research outputs found
Metrics and versification in poetry and song: the 14th Nordic conference on metrics, 13–15 September, 2018, Stockholm, Sweden
Metrics and versification in poetry and song: the 14th Nordic conference on metrics, 13–15 September, 2018, Stockholm, Swede
New developments in topological fluid mechanics
In this paper we present and discuss ideas and new results in three different research areas of topological fluid mechanics. First, we propose a conjectured experiment to produce and observe, for the first time, vortex knotting in real fluids. Next we provide a new ropelength bound for tight, magnetic knots in ideal magnetohydrodynamics. Finally, we present a novel interpretation of eigenvalue
analysis of tensor fields in terms of integral geometry by using the information on form factors provided by structural complexity analysis
Nordic Contemporary Fiction Grieving the Loss of Snow
Der Beitrag arbeitet heraus, wie in der skandinavischen Klimawandel-Literatur des 21. Jahrhunderts Eis und Schnee
als bedauernswerte Entitäten verkörpert werden und legt dar, dass zeitgenössische fiktionale Literatur ein geeignetes
Mittel für ökologische Trauerarbeit ist. Im theoretischen Rückgriff auf Ashlee Cunsolos Arbeit zur Klimatrauer
geht die Autorin der übergeordneten Frage nach, wie wissenschaftliche Warnungen zur globalen Erderwärmung
und schrumpfenden Kryosphäre in der skandinavischen Literatur emotional und ästhetisch verhandelt werden. Die
Achse des Aufsatzes bildet eine vergleichende Analyse zweier Cli-Fi-Romane: Den afskyelige (»Der Abscheuliche
«, 2006) der dänischen Schriftstellerin Charlotte Weitze und Steffen tar sin del av ansvaret (»Steffen übernimmt
seinen Teil der Verantwortung«, 2009) des norwegischen Autors Christian Valeur. In beiden Romanen realisieren
die jungen Protagonist_innen, dass Schnee eine seltene Ressource geworden und fast am Verschwinden ist. Angesichts
dieser Tatsache werden miteinander verwandte Gefühle wie Trauer, Schuld und Verwirrung ausgelöst, aber
auch Galgenhumor, Dankbarkeit und Stolz hervorgerufen. Ausgehend von diesen Beobachtungen zeigt die Autorin,
dass literarische Fiktion eine entscheidende Rolle spielen kann, um ein tieferes Verständnis für die komplexe emotionale
Einheit von Klimaangst, Trauer und Widerständigkeit zu entwickeln.The article calls attention to how snow and ice are embodied as grievable entities in Nordic 21st century climate
change fiction, arguing that contemporary fiction is a valuable apparatus for processing ecological mourning. The
author draws theoretically on Ashlee Cunsolo’s work on ecological grief, while the overarching research question
is how scientific warnings about global warming and shrinking cryosphere are dealt with emotionally and aesthetically
in Nordic literature. A comparative analysis of the Scandinavian cli-fi novels Den afskyelige (»The abominable
«, 2016), written by Danish Charlotte Weitze, and Steffen tar sin del av ansvaret (»Steffen takes his share of the
responsibility«, 2009), by Norwegian Christian Valeur forms the backbone of the article. In both novels, the young
protagonists are realizing that snow is a scarce resource, close to disappearing. Facing this fact arouses interrelated
emotions of grief, guilt and confusion, but also gallows humour, gratitude and pride. From these observations, the
author argues that fiction may play a crucial role for a deeper understanding of the emotional complex of climate
anxiety, grief and resilience
Mellom stemme og skrift: En studie i Gunvor Hofmos versifikasjon
Avhandlingen utforsker det poetiske mediets indre spenningsforhold mellom stemme og skrift slik dette manifesterer seg i Gunvor Hofmos (1921-95) lyrikk. Versifikasjonsfenomenet - lyrikksjangerens særlige karakteristikum - utgjør det analytiske brennpunktet i denne utforskningen.
Etter en innledende drøfting av stemmens status i moderne litteraturvitenskap generelt og i Hofmos forfatterskap spesielt, argumenteres det for å revitalisere versifikasjonsteorien for å gjøre den metodisk produktiv i lyrikkforskningen. I avhandlingens analytiske hoveddel dveles det ved noen karakteristiske diktformer i Hofmos lyriske produksjon: den tradisjonelle sangstrofen, det umetriske rimede verset, det dityrambiske friverset, den gammeltestamentlige parallellismen, elegien, prosadiktet og den imagistiske kortstrofen. Avslutningsvis undersøkes den skriftmedierte stemmen (som framtrer gjennom innenat lesning) ut fra poetens egen «kroppsstemme», slik denne oppleves auditivt/akustisk.
Avhandlingen søker med sitt fokus på formelle og mediale forhold å bidra til å fristille diktfortolkningen fra den dominerende psykologiserende og biografiske betraktningsmåte; denne har ikke bare rammet Gunvor Hofmos forfatterskap spesielt, men også kvinnelige lyrikere i sin alminnelighet. På et overordnet metodisk-teoretisk nivå er avhandlingen tradisjonsfornyende ved at den demonsterer hvordan analyse av versifikatoriske, rytmiske og andre tilsynelatende rent stilistiske forhold kan åpne opp for nye meningsdimensjoner i en poetisk tekst. Arbeidet søker i tillegg å fylle noe av det metodiske vakuumet som har oppstått i etterkrigstidens lyrikkforskning etter at det frie versets dominans langt på vei diskvalifiserte den tradisjonelle metrikken.
"Mellom stemme og skrift" er den første doktoravhandlingen om Gunvor Hofmos lyrikk
Litteraturforskningens performative øyeblikk. Noter til en kritikkhistorisk disputas
<p>© Universitetsforlaget 2013</p
Ubalanse i det globale regnskapet. Om økologisk urett og gjenoppreisning i Gert Nygårdshaugs Mengele Zoo
Artikkelen drøfter det ideologiske konfliktstoffet i Gert Nygårdshaugs mest kjente og omstridte roman. Mengele Zoo ble i 2007 kåret til «Folkets favoritt» og leses av tenåringer i mange norske skoler. Også i Frankrike er romanen om den latinamerikanske regnskogaktivisten Mino blitt svært populær. Men hva får lesere til å heie på en økoterrorist? Artikkelen argumenterer for at bokens appell kan forklares ut fra dens særegne kombinasjon av det politisk korrekte og det politisk ukorrekte. Slik åpner den rom for diskusjon og stiller krav til leseren om egen stillingtagen