Wages and Subjective Assessments of Regional Labour Market Pressure

We utilise a rich set of regional labour market variables to explain regional variation in Norwegian manufacturing wages. In particular, regional indicators of labour market pressure are computed from survey data in which respondents are asked to evaluate local job prospects. We find that average reported satisfaction with local job prospects and other survey-based indicators perform better in regional wage equations than traditional labour market variables, including the regional unemployment rate. Our results suggest that surveys may provide useful information about regional labour markets.Regional wages; Labour market pressure; Survey data

Survey-based Indicators of Regional Labour Markets and Interregional Migration in Norway

A rich set of regional labour market variables is utilised to explain interregional migration in Norway. In particular, regional indicators of labour market pressure are computed from survey data in which respondents are asked to evaluate local job prospects in their resident municipality and the surroundings. Mean satisfaction with local job prospects reported by respondents in a region and related survey-based indicators have a positive and significant impact on net in-migration to the region, also when controlling for traditional measures of regional labour market conditions, such as regional unemployment and wage differentials. Our results suggest that surveys may provide useful information about regional labour markets.Interregional migration; regional labour markets; survey data

Wage Formation, Regional Migration and Local Labour Market Tightness

Economic theory predicts that local labour market tightness affects local wage setting as well as individuals’ migration decisions. But how should we measure local labour market tightness? In this paper we show that the common practice of using the local rate of unemployment as the tightness indicator may be misplaced. Instead, we propose a human capital adjusted outflow rate from unemployment that can be computed on the basis of micro register data. This outflow rate performs better than traditional measures of regional labour market conditions in panel data analyses of regional wages and interregional migration.Regional wages; interregional migration; labour market tightness

Faktoreksponering i det norske fondsmarkedet : en empirisk studie av aktive aksjefond og systematiske risikofaktorer

Denne utredningen analyserer aktivt forvaltede norske aksjefond i perioden 1983-2014. Formålet med oppgaven er å se om faktorer fra utvalgte flerfaktormodeller kan forklare avkastningen til fondene. Herunder om noen oppnår meravkastning etter justering for faktorene, eller om eventuell meravkastning kun skyldes eksponering mot systematiske risikofaktorer. Motivasjonen for denne tilnærmingen er manglende litteratur på området for det norske markedet. Studier på faktorene har blitt gjennomført av Næs et al. (2008), men de fokuserte på Oslo Børs generelt og ikke på aksjefond spesielt. Innledningsvis analyseres fondene ved bruk av CAPM og Fama og French sin trefaktormodell, men hovedfokus ligger på femfaktormodellen. Denne består av faktorene; markedet, størrelse, bok/pris, momentum og likviditet. Vi finner at fondene som oppnår meravkastning i CAPM, mister denne ved justering for de fire øvrige faktorene. Likevel ser vi at noen få fond oppnår meravkastning i femfaktormodellen. Dette skyldes i hovedsak negativ eksponering mot størrelsesfaktoren. Generelt observerer vi at svært mange fond er signifikant positivt eksponert mot størrelsesfaktoren og mange er negativt eksponert mot likviditetsfaktoren. De øvrige faktorene er mindre fremtredende. Totalt sett kan mye av avkastningen til fondene forklares av eksponering mot de fem faktorene. Videre undersøkes det om fond med ulik forvaltningskapital eller ulike forvaltningskostnader har forskjellig eksponering mot faktorene. Vi ser også nærmere på noen fond som fremstår som mer indeksnære enn de andre, for å undersøke om vi har såkalte skapindeksfond i vårt utvalg. Resultatene viser at forvaltningskapital er tilnærmet uten betydning for faktoreksponeringen til fondene, men at forvaltningskostnader spiller en større rolle. Vi finner at fond med høye kostnader er mindre indeksnære. De investerer også mer i små selskaper, og justert for dette oppnår de ikke meravkastning. I analysen av de mest indeksnære fondene finner vi at enkelte fond har svært høy korrelasjon med indeks, selv om de er vesentlig dyrere enn indeksfond.nhhma

Overgangen mellom hedendom og kristendom - belyst gjennom graver og tidlige kirkesteder i Vestfold

This thesis discusses the transition from heathenism to Christianity in Vestfold, with focus on three burial grounds: Borre, Gulli and Kaupang, and the earliest churches in the region. This study will address multiple things. First, do we find any Christian indications in the pre-Christian graves at the three burial grounds, and if so: why? Also, when does the pagan burial customs end? Second, how can the oldest churches in Vestfold help us understand the religious transition? Thirdly, can the proximity between the oldest churches and pagan burial sites and/or cult sites shed light on the possible continuity of cult or power? In all the three burial grounds I was able to find only one definite Christian item, a silver crucifix pendant in Kaupang. With status as a trading settlement, it is possible that Kaupang can have had Christian visitors. With regards to the pagan burial customs, it seems to cease the earliest at Borre, at around 900-950 AD, with Gulli and Kaupang close behind at around 1000 AD. Out of the 18 churches in Vestfold build in 1200 AD or earlier, 17 of them are build close to, or on top of older pagan burial sites or cult sites, which in many cases suggests a level of continuity of cult, and in some cases continuity of power. It did not seem as though some parts of the region were Christianized before others, although local variations did occur.Arkeologi mastergradsoppgaveARK350MAHF-AR

Grunnrenteskatt i en samdrift: en casestudie fra havbruksnæringen

Etter flere år med stor vekst og ekstraordinær avkastning i næringen, har regjeringen besluttet å innføre grunnrenteskatt på havbruk. Naturgitte privilegium i kombinasjon med reguleringer gir dermed kilde til grunnrente i næringen. Staten ønsker å innhente deler av grunnrenten, uten å påføre en redusering av effektivitet og verdiskapning. Prosessen rundt innføringen har vært preget av usikkerhet, og flere har uttrykt sin misnøye. Da vi påbegynte skrivingen, var det flere ubesvarte spørsmål knyttet til skatten. Denne oppgaven ser nærmere på hvordan grunnrenteskatten kan påvirke oppdrettere som samarbeider gjennom samdrift. Dette er en driftsform hvor to eller flere eiere av tillatelser har fisken i sameie på samme lokalitet. Målet er å redusere risiko, øke lønnsomhet og skaffe seg bedre tilgang til lokaliteter. Selskapene som studeres er Northern Ligths Salmon AS og Sørrollnesfisk AS. Oppgaven undersøker også hvilke forskjeller ett, to og ingen bunnfradrag utgjør for samdriften. Informasjon fra årsrapporter er brukt til å regne ut hvordan grunnrenteskatten kunne påvirket selskapenes økonomi i perioden 2016 – 2021. Skattemodellen som benyttes til å beregne betalbar grunnrenteskatt er basert på finansdepartementets proposisjon sendt til Stortinget i mars 2023. Selskapenes inntjening i perioden varierer over og under grensen som utløser grunnrenteskatt. Funnene viser at selskapene ville fått en betydelig reduksjon i resultatgrad, egenkapitalandel og likviditet, dersom samdriften mottar et felles, eller ingen bunnfradrag. Det utløses grunnrenteskatt sjeldnere når selskapene får separate bunnfradrag. I disse årene påvirkes resultatgrad og likviditet i et moderat omfang. Resultatene tyder også på at de mindre aktørene i næringen blir skjermet gjennom det foreslåtte bunnfradraget. Driftsformen samdrift endrer ikke på dette

Hva gjør digitaliseringen av revisjonen med revisjonskvaliteten?

Formålet med studien er å forske på digitaliseringens påvirkning på revisjonskvaliteten. Studiens teori er utarbeidet med utgangspunkt i IAASBs (2014) rammeverk for etablering revisjonskvalitet. Vi har utført en kvalitativ studie med et eksplorerende forskningsdesign, der vi gjennom åtte semistrukturerte intervjuer har innhentet data fra praktiserende revisorer. Informantene tilhører både de fem store og mindre revisjonsselskap i Norge. Våre funn viser at økt digitalisering muliggjør økt revisjonskvalitet, men at økt digitalisering alene ikke øker revisjonskvaliteten. Med bakgrunn i hvordan revisorene definerer revisjonskvalitet, vil effektiviseringsgevinsten digitaliseringen fører med seg påvirke revisjonskvaliteten positivt. Dette med forutsetning om at datagrunnlaget revisor mottar med sikkerhet er av god kvalitet. Det er forskjeller i revisjonsselskapers bruk av dataanalyser, automatisering og robotisering. Revisors mulighet til å få sikre revisjonsbevis avhenger nå i større grad av digital kompetanse og digital modenhet. Innføringen av SAF-T har på nåværende tidspunkt ingen påvirkning på revisjonsprosessen eller kvaliteten på revisjonen. Studien viser at SAF-T vil kunne forenkle datainnsamlingen og struktureringen av data. Dette vil spesielt gi mindre revisjonsselskap muligheter til å effektivisere og forbedre sine dataanalyser

Eksemplifisere for å briljere

Utforskende undervisning blir stadig mer aktuelt i skolen, og en finner elementer fra nettopp dette i LK-20. Problemgenerering kan i mange tilfeller være en stor del av den utforskende undervisningen, og i flere tilfeller selve grunnstenen. Studien er gjennomført på to byskoler, med totalt 25 deltakere. For å måle elevene innenfor problemgenerering har vi brukt en kreativitetsskala, da kreativitet i matematikk ofte kan sees i sammenheng med høyt prestasjonsnivå. For å se nærmere på tematikken har vi forsøkt å svare på følgende problemstilling og forskningsspørsmål. 1) I hvilken grad skårer elever på kategoriene fleksibilitet, flyt og originalitet, når de får presentert et eksempel i en oppgave? 2) I hvilken grad skårer elever med høy måloppnåelse i matematikk i kategoriene flyt, fleksibilitet og originalitet, sammenliknet med middels og lav måloppnåelse når de får presentert et eksempel? 3) I hvilken grad skårer elever med høy måloppnåelse i matematikk i kategoriene flyt, fleksibilitet og originalitet, sammenliknet med middels og lav måloppnåelse når de ikke får presentert et eksempel? For å svare på overnevnte spørsmål har vi brukt kvantitativ metode, nærmere spesifisert eksperiment med kontroll og eksperimentgruppe med post-test. Fra testene kunne man se klare forskjeller på kontroll og eksperimentgruppene, i favør eksperimentgruppen. Både måloppnåelse og bruk av eksempel virker til å ha en positiv effekt

How common is substandard obstetric care in adverse events of birth asphyxia, shoulder dystocia and postpartum hemorrhage? Findings from an external inspection of Norwegian maternity units

Introduction - The Norwegian Board of Health Supervision inspects healthcare institutions to ensure safety and quality of health and welfare services. A planned inspection of 12 maternity units aimed to investigate the practice of obstetric care in the case of birth asphyxia, shoulder dystocia and severe postpartum hemorrhage. Material and methods - The inspection was carried out at two large, four medium and six small maternity units in Norway in 2016 to investigate adverse events that occurred between 1 January and 31 December 2014. Six of them were selected as control units. The Norwegian Board of Health Supervision searched the Medical Birth Registry of Norway to identify adverse events in each of the categories and then requested access to the medical records for all patients identified. Information about guidelines, formal teaching and simulation training at each unit was obtained by sending a questionnaire to the obstetrician in charge of each maternity unit. Results - The obstetric units inspected had 553 serious adverse events of birth asphyxia, shoulder dystocia or severe postpartum hemorrhage among 17 323 deliveries. Twenty-nine events were excluded from further analysis due to erroneous coding or missing data in the patients’ medical records. We included 524 cases (3.0% of all deliveries) of adverse events in the final analysis. Medical errors caused by substandard care were present in 295 (56.2%) cases. There was no difference in the prevalence of substandard care among the maternity units according to their size. Surprisingly, we found significantly fewer cases with substandard care in the units which the supervisory authorities considered particularly risky before the inspection, compared with the control units. Seven of the 12 units had regular formal teaching and training arrangements for obstetric healthcare personnel as outlined in the national guidelines. Conclusions - Prevalence of adverse events was 3% and similar in all maternity units irrespective of their size. A breach in the standard of care was observed in 56.2% of cases and almost half of the maternity units did not follow national recommendations regarding teaching and practical training of obstetric personnel, suggesting that they should focus on implementing guidelines and training their staff