Distinct regulation of glucose transport and GLUT1/GLUT3 transporters by glucose deprivation and IGF-I in chromaffin cells

AbstractEffects of prolonged metabolic (glucose deprivation) and hormonal [insulin-like growth factor I (IGF-I)] challenge on regulation of glucose transporter (GLUT) expression, glucose transport rate and possible signaling pathways involved were studied in the neuroendocrine chromaffin cell. The results show that bovine chromaffin cells express both GLUT1 and GLUT3. Glucose deprivation and IGF-I activation led to an elevation of GLUT1 and GLUT3 mRNA, the strongest effect being that of IGF-I on GLUT3 mRNA. Both types of stimulus increased the GLUT1 protein content in a cycloheximide (CHX)-sensitive manner, and the glucose transport rate was elevated by 3- to 4-fold after 48 h under both experimental conditions. IGF-I-induced glucose uptake was totally suppressed by CHX. In contrast, only ∼50% of transport activation in glucose-deprived cells was sensitive to the protein synthesis inhibitor. Specific inhibitors of mTOR/FRAP and p38 MAPK each partially blocked IGF-I-stimulated glucose transport, but had no effect on transport rate in glucose-deprived cells. The results are consistent with IGF-I-activated transport being completely dependent on new GLUT protein synthesis while the enhanced transport in glucose-deprived cells was partially achieved independent of new synthesis of proteins, suggesting a mechanism relying on preexisting transporters

Sikkerhetskultur i Forsvaret: En idé på reise

Oppgaven studerer organisasjonsteori og sikkerhetskultur, med utgangspunkt i hvordan sikkerhetskulturen i Forsvaret har utviklet seg, forstått som en ide på reise. Organisasjonsideer vil ofte oppleves å reise mellom ulike organisasjoner. Visse ideer får varig effekt og institusjonaliseres, mens andre forsvinner ut igjen og bærer mer preg av å være forbigående moter. Sikkerhetskultur er et aktuelt tema med nære forbindelser til organisasjonskultur. Oppgaven fokuserer primært på utviklingen i Hæren i perioden 1986 og frem til i dag. Det empiriske materialet antyder at Vassdalen-ulykken i 1986 samt en periode med flere dødsulykker på begynnelsen av 2000-tallet utgjorde et institusjonelt press som motiverte for å føre inn en ide om sikkerhetskultur i Forsvaret. En omfattende gjennomgang av lederskap og organisasjonsformer i Forsvaret førte til en dreining mot oppdragsbasert ledelse. Det ser ut som om denne ledelsesformen har bidratt til å berede grunnen for at sikkerhetskultur ble tatt inn i Forsvaret. Translasjonsteoretiske perspektiver peker på flere utfordringer knyttet til å skape nødvendig oppmerksomhet rundt ideen om sikkerhetskultur, og vektlegger aktørenes rolle knyttet til å gi ideen mening i en lokal kontekst. I de senere årene har sikkerhetsarbeidet fått økt fokus. Forsvaret innførte i perioden 2011-2013 et nytt sikkerhetsstyringssystem, som også formaliserer et krav om sikkerhetskultur til underavdelingene. Funnene tyder på at sikkerhetskultur er institusjonalisert. Oppgaven åpner for en forsiktig kritikk mot deler av det teoretiske rammeverket oppgaven er basert på, da det rettes manglende oppmerksomhet mot aktørenes rolle i translasjonsarbeidet

Mål- og Resultatstyring: Nye lederroller i Forsvaret?

Denne oppgaven handler om styring og ledelse i Forsvaret. Etter årtusenskiftet har Forsvaret i økende grad tatt i bruk ulike styringsverktøy, under paraplybetegnelsen virksomhetsstyring. Sentralt for styringsverktøyene står mål- og resultatstyring (MRS). I Hæren ble dette for alvor aktualisert etter en budsjettoverskridelse i 2004. Denne utviklingen framstår som et svar på forventninger fra Forsvarets omgivelser om å drifte organisasjonen effektivt og forsvarlig. Oppgaven ser på hvordan lederrollens innhold og uttrykk på operativt nivå i Hæren påvirkes av styringsverktøyet mål- og resultatstyring. For å belyse problemstillingen undersøker oppgaven hvordan ledere i Hæren forholder seg til kravene om styring som fremmes i MRS. Analysen fokuserer på hvordan dette nivået tilpasser seg MRS, om kravene fra MRS endrer innholdet i lederrollen i retning av mer styring på det operative nivået eller om det skjer en operasjonalisering fra styring til ledelse på dette nivået. Funnene synliggjør en klar styringstrend i Hæren. Resultatet av dette er at operativt nivå opplever å styres på krav som anses som lite relevant ut fra militærfaglige hensyn. Oppgavens funn bekrefter at MRS påvirker og omformer innholdet i lederrollen. Denne utviklingen ser ut til å skape et sterkere styringsuttrykk i lederrollen i Hæren gjennom MRS, mens lederne ønsker større rom for ledelse. Dette skaper et spenningsfelt mellom MRS og ledelse, der styringstrenden ser ut til å forplante seg til utøvelsen av lederrollen på operativt nivå. Fra et operativt synspunkt hevder lederne at tilpasningen av lederrollen oppstår på grunn av krav til styring som i for stor grad fokuserer på forvaltning og ressursbruk. MRS inkluderer ikke kvalitative, militærfaglige mål- og resultatkrav i tilstrekkelig grad og gjør det vanskelig å prioritere operative oppgaver man er tildelt

Management challenges for future digitalization of healthcare services

eHealth is considered a solution to current challenges in healthcare. However, its use is not very well developed, and its potential has been little exploited. There are many reasons for the limited diffusion of eHealth. Knowledge, opportunities for training and collaborative activities are examples of factors that influence diffusion. Managerial responsibility is decisive in transforming healthcare. This paper aims at exploring middle management strategies that can facilitate workplace learning when introducing eHealth and new ways of providing healthcare. Introduction of eHealth will imply new and innovative working processes, where both employees and managers need to be aware that their work will change fundamentally, from routine work to work that involves learning, skills development and continuous changes in work practice. This study takes a qualitative approach by analysing data collected through focus group interviews. The findings indicate a necessity for a shift towards learning-oriented leadership and adaptive management that emphasizes employee involvement and opportunities for learning. Helping employees make sense of the complexities associated with continuously changing work practices is another identified middle management strategy. Scenario planning and backcasting stand out as suitable tools for sensemaking in complex organizations and as techniques that can promote workplace learning.publishedVersio

Pedagogikk, bærekraftighet og estetikk : et økologisk perspektiv på fysiske læringsmiljøer for hele kroppen

Denne masteroppgaven handler om det fysiske læringsmiljøet i skolen: Hvordan en kan benytte seg av prinsipper for bærekraftig utvikling, estetisk forståelse og innsikt i arkitektur for å kunne si noe om ønskede idealer for den pedagogiske virksomheten. Det teoretiske rammeverket består i litteratur hovedsakelig om kropp og læring, skolearkitektur, samt miljøpsykologiske perspektiver på persepsjon av omgivelser og måten naturen (også som idé) virker velgjørende inn på mennesker. Slike begreper og faglige perspektiver er tatt i bruk for å utforske ønsket om en ny, pedagogisk hverdag. Metoden er således eksplorativ, og i all hovedsak eklektisk med et fenomenologisk og konstruktivistisk bakteppe. Litteraturstudium er valgt som empirisk fundament. Undersøkelsen peker ut tre hovedtendenser: 1) Det fysiske anerkjennes først og fremst gjennom en forståelse av omgivelsene som naturlige. At miljøer, og læringsmiljøet, fremstår naturlig, innebærer to moduler for sansing: Stimulering av sansene, samt variasjon gjennom bevegelse; 2) synergieffekten av de ulike elementer som utgjør læringsrommet må ses i forhold til hverandre. Utvikling (her: læring) fordres av et variert og mangfoldig miljø. Ingen komponenter som først er delaktig i læringsmiljøets dynamikk, kan utelukkes. De spiller sammen, og som ideal tilrettelegger et godt læringsmiljø (per definisjon) for både fremgang og trygghet; 3) Når det naturlige og det økologiske kan sies å underbygge en helhetstenkning, gir dette også hentydninger om bedre samordning av pedagogikk (innhold) og arkitektur (form). Det er ikke slik at en pedagogisk god virksomhet fullt ut kan motvirke lite hensiktsmessig skolearkitektur – og arkitektur kan ikke i seg selv gi gode utviklings- og læringsvilkår om den pedagogiske praksisen ikke selv er tilfredsstillende

Immune complexes, innate immunity, and NETosis in ChAdOx1 vaccine-induced thrombocytopenia

Aims - We recently reported five cases of vaccine-induced immune thrombotic thrombocytopenia (VITT) 7–10 days after receiving the first dose of the ChAdOx1 nCoV-19 adenoviral vector vaccine against corona virus disease 2019 (COVID-19). We aimed to investigate the pathogenic immunological responses operating in these patients. Methods and results - We assessed circulating inflammatory markers by immune assays and immune cell phenotyping by flow cytometry analyses and performed immunoprecipitation with anti-platelet factor (PF)4 antibody in plasma samples followed by mass spectrometry from all five patients. A thrombus was retrieved from the sinus sagittal superior of one patient and analysed by immunohistochemistry and flow cytometry. Precipitated immune complexes revealed multiple innate immune pathway triggers for platelet and leucocyte activation. Plasma contained increased levels of innate immune response cytokines and markers of systemic inflammation, extensive degranulation of neutrophils, and tissue and endothelial damage. Blood analyses showed activation of neutrophils and increased levels of circulating H3Cit, dsDNA, and myeloperoxidase–DNA complex. The thrombus had extensive infiltration of neutrophils, formation of neutrophil extracellular traps (NETs), and IgG deposits. Conclusions - The results show that anti-PF4/polyanion IgG-mediated thrombus formation in VITT patients is accompanied by a massive innate immune activation and particularly the fulminant activation of neutrophils including NETosis. These results provide novel data on the immune response in this rare adenoviral vector-induced VITT

Systemic complement activation is associated with respiratory failure in COVID-19 hospitalized patients

The new SARS-CoV-2 pandemic leads to COVID-19 with respiratory failure, substantial morbidity, and significant mortality. Overactivation of the innate immune response is postulated to trigger this detrimental process. The complement system is a key player in innate immunity. Despite a few reports of local complement activation, there is a lack of evidence that the degree of systemic complement activation occurs early in COVID-19 patients, and whether this is associated with respiratory failure. This study shows that a number of complement activation products are systemically, consistently, and long-lastingly increased from admission and during the hospital stay. Notably, the terminal sC5b-9 complement complex was associated with respiratory failure. Thus, complement inhibition is an attractive therapeutic approach for treatment of COVD-19

Sikkerhetskultur i Forsvaret : en ide på reise

Oppgaven studerer organisasjonsteori og sikkerhetskultur, med utgangspunkt i hvordan sikkerhetskulturen i Forsvaret har utviklet seg, forstått som en ide på reise. Organisasjonsideer vil ofte oppleves å reise mellom ulike organisasjoner. Visse ideer får varig effekt og institusjonaliseres, mens andre forsvinner ut igjen og bærer mer preg av å være forbigående moter. Sikkerhetskultur er et aktuelt tema med nære forbindelser til organisasjonskultur. Oppgaven fokuserer primært på utviklingen i Hæren i perioden 1986 og frem til i dag. Det empiriske materialet antyder at Vassdalen-ulykken i 1986 samt en periode med flere dødsulykker på begynnelsen av 2000-tallet utgjorde et institusjonelt press som motiverte for å føre inn en ide om sikkerhetskultur i Forsvaret. En omfattende gjennomgang av lederskap og organisasjonsformer i Forsvaret førte til en dreining mot oppdragsbasert ledelse. Det ser ut som om denne ledelsesformen har bidratt til å berede grunnen for at sikkerhetskultur ble tatt inn i Forsvaret. Translasjonsteoretiske perspektiver peker på flere utfordringer knyttet til å skape nødvendig oppmerksomhet rundt ideen om sikkerhetskultur, og vektlegger aktørenes rolle knyttet til å gi ideen mening i en lokal kontekst. I de senere årene har sikkerhetsarbeidet fått økt fokus. Forsvaret innførte i perioden 2011-2013 et nytt sikkerhetsstyringssystem, som også formaliserer et krav om sikkerhetskultur til underavdelingene. Funnene tyder på at sikkerhetskultur er institusjonalisert. Oppgaven åpner for en forsiktig kritikk mot deler av det teoretiske rammeverket oppgaven er basert på, da det rettes manglende oppmerksomhet mot aktørenes rolle i translasjonsarbeidet.publishedVersio