Det fysiske miljøet for små barns læring på 0–6 års avdeling

Studentarbeid i pedagogikk (barnehagelærerutdanningen) - Universitetet i Nordland, 201

«HØRER DU MEG NÅ?» Covid-19 og påtvunget avstandsledelse i kommunal sektor. En praksisorientert masteroppgave om avstandsledelse før og etter pandemien.

Ledelse er for de fleste et relativt kjent begrep, men konteksten endret seg som følge av Covid-19, og førte mange organisasjoner og ansatte over i ulike former for hjemmekontor. Denne masteravhandlingen presenterer teorier om begrepet avstandsledelse slik det ble beskrevet før pandemien, og hvordan pandemien endret praksis og lederstil som en følge. Begrepet avstandsledelse i vår kontekst er lite forsket på, og vi søker med denne avhandlingen å øke forståelse for opplevd praksis av ledelse før, under og etter pandemien. I avhandlingen har vi benyttet kvalitativt forskningsintervju, og felles for utvalget på åtte respondenter er personalansvar og innplassering på mellomledernivå i kommunal sektor. Oppgaven presenterer teorier om mellomlederens ulike roller og kompleksiteten i oppgaver som tilfaller en mellomleder, samt teori om norsk lederstil og hvorvidt denne har holdt stand til tross for pandemi. Avhandlingens funn viser at respondentene i stor grad forfekter tillit- og relasjonsledelse, men tyr til mer styring og kontroll ved situasjonsbetinget behov og kontekst. Videre tyder funn på at avstandsledelse i mindre grad enn antatt svekker etablert relasjon mellom leder og ansatt slik andre teorier påstår. Studien bør gi grunnlag for videre undersøkelser om påstanden gjelder våre funn eller kan regnes som en generalitet.Abstract Management is a relatively familiar concept to most people, but the context changed as a result of Covid-19 and transferred many organizations and employees to various forms of home office. This master's dissertation presents theories about the concept of management at a distance as it was described before the pandemic, and how the pandemic changed practice and leadership style as a result. The concept of management at a distance in our context has little research, and we seek with this dissertation to increase understanding of perceived practice of management before, during and after the pandemic. In this dissertation, we have used qualitative research interviews, and common to our sample of eight respondents is personnel responsibility and placement at middle management level in the municipal sector. The thesis presents theories about the middle manager's different roles, and the complexity of tasks that fall to a middle manager, as well as theory about the Norwegian leadership style and whether it has survived despite the pandemic. The findings of the dissertation show that the respondents largely advocate trust- and relationship-based management, but resort to more traditional management and control in the event of situational needs and context. Furthermore, findings indicate that distance management to a lesser extent than expected weakens the established relationship between manager and employee as other theories claim. The study should provide a basis for further investigations into whether the claim concerns our findings or can be considered a generality

En strategisk vurdering av Museum Stavanger AS bruk av sosiale medier med hovedfokus på Stavanger Kunstmuseum og Facebook

Master's thesis in Change ManagementOppgaven analyserer Museum Stavanger AS(MUST) sin nåværende situasjon og hvordan endringer i omgivelsene har ført til et større press i konkurranse om publikums oppmerksomhet. Fokus har blitt satt på organisatorisk tenkning og strategisk utvikling. Problemstillingen oppgaven tar utgangspunkt i er om markedsstrategiens bruk av sosiale medier er god nok i lys av visjon, målsetting og strategi. Problemanalysen tar sikte på å vurdere hvordan den nåværende markedsstrategien i bruk av sosiale medier forholder seg til MUST sin valgte visjon, verdier, målområder og krav om resultat. Dette gjennom teorier som kobler organisasjonens eksterne omgivelser mot de interne prosessene og hvordan en helhetstenkning kan øke sannsynligheten for en effektiv kommunikasjon, ressursbruk og ønskede resultater. Datainnsamlingen har i hovedsak vært dokumentanalyse, for å undersøke hvordan øvrige strategier og mål har påvirket markedsstrategien, og observasjon, for å vurdere hvordan markedsstratgien faktisk uttøves og gi videre innsikt i et felt med uante muligheter for bedrifter og organisasjoner. Teori om hvordan sosiale medier kan klassifiseres og viktige motivasjonsfaktorer har sammen med generisk og ekstern benchmarking, og avgrensing til analyse av Facebook, gitt grunnlag for sammenligning av MUST, og Stavanger Kunstmuseum, sin bruk av Facebook-siden med andre organisasjoner. Dette særlig i forhold til målområdene om å nå nye målgrupper, undersøke nye inntektsmuligheter og drive tilbudsutvikling i henhold til MUST sin handlingsplan. Alt dette kan igjen måles ut i fra krav om resultat og konkurransestyrke. Problemanalysen viser at det markedsstrategien slik den fremstår i dag ikke er god nok i lys av visjon, målsetting og strategi. På bakgrunn av problemanalysen anbefales en målgruppe og videre tiltak og handlingsplan til hvordan Stavanger Kunstmuseum sin Facebook-side kan utvikles. Faktorer som tid, planlegging, overvåking og interne prosesser har blitt identifisert som svært viktige for hvordan ledelsen kan møte strategiske utfordringer i videre bruk og utvikling av sosiale medier i sin markedsstrategi

Mye vil ha mer - om deltakelse i etter- og videreutdanning

Artiklene i Samfunnsspeilet er tilgjengelige fra SSBs nettsider: http://www.ssb.no/ssp/Deltakelse i etter- og videreutdanning har et stort omfang i Norge. Selv om deltakelsen generelt sett er høy, er det likevel store variasjoner mellom ulike grupper. Voksne med høy utdanning har for eksempel deltatt langt mer enn voksne med lav utdanning. Dette gjelder både i formell opplæring, på kurs og i mer uformelle læringssituasjoner. Den enkeltes leseferdigheter har også stor betydning når det gjelder deltakelse. Voksne med svake leseferdigheter deltar i langt mindre grad enn voksne med gode leseferdigheter. Dette innebærer at de med lavest utdanning og dårligst leseferdigheter, deltar mindre enn andre i etterutdannings- og videreutdanningsaktiviteter

«HØRER DU MEG NÅ?» Covid-19 og påtvunget avstandsledelse i kommunal sektor. En praksisorientert masteroppgave om avstandsledelse før og etter pandemien.

Ledelse er for de fleste et relativt kjent begrep, men konteksten endret seg som følge av Covid-19, og førte mange organisasjoner og ansatte over i ulike former for hjemmekontor. Denne masteravhandlingen presenterer teorier om begrepet avstandsledelse slik det ble beskrevet før pandemien, og hvordan pandemien endret praksis og lederstil som en følge. Begrepet avstandsledelse i vår kontekst er lite forsket på, og vi søker med denne avhandlingen å øke forståelse for opplevd praksis av ledelse før, under og etter pandemien. I avhandlingen har vi benyttet kvalitativt forskningsintervju, og felles for utvalget på åtte respondenter er personalansvar og innplassering på mellomledernivå i kommunal sektor. Oppgaven presenterer teorier om mellomlederens ulike roller og kompleksiteten i oppgaver som tilfaller en mellomleder, samt teori om norsk lederstil og hvorvidt denne har holdt stand til tross for pandemi. Avhandlingens funn viser at respondentene i stor grad forfekter tillit- og relasjonsledelse, men tyr til mer styring og kontroll ved situasjonsbetinget behov og kontekst. Videre tyder funn på at avstandsledelse i mindre grad enn antatt svekker etablert relasjon mellom leder og ansatt slik andre teorier påstår. Studien bør gi grunnlag for videre undersøkelser om påstanden gjelder våre funn eller kan regnes som en generalitet