Concept study of modification alternatives for the High Pressure Cap Running Tool

Master's thesis in Industrial economicsThis thesis is a result of a request from Aker Solutions regarding a modification project of a high pressure cap running tool. This tool is used to set and retrieve the high pressure cap from the flow line mandrel when the xmas tree is not installed. Aker Solutions has identified challenges concerning the complexity, costs and time associated with the operation of the tool, and come up with four concepts that may solve these challenges. The task of this thesis is to look into the engineering challenges and the life cycle costs of each of the concepts. The goal is to provide a recommendation for which concept Aker Solutions should pursue through the research question: What is the best-suited modification solution for the Aker Solutions high pressure cap running tool? The four identified concepts that have been analysed and evaluated, seek to solve complexity, cost and time issues concerning the current method of operation, which utilises an umbilical for hydraulic power supply for the tool. The first is a pre-charged accumulator concept, which uses an internal hydraulic reservoir to supply the tool. Concept number two uses a topside hotline to provide the hydraulics. Concept number three uses a subsea hotline from an ROV. Concept number four uses a hotline from a subsea powerpack. The different concepts are analysed and evaluated against the current method on nine different scored and weighted criteria, based on 36 interviews. The criteria reflect the identified issues and are as follows: feasibility, physical parameters, maintainability, reliability, complexity in use, economic impact, development cost and time, degree of risk reduction and environmental impact. These unbiased and weighted criteria scores, reflect the impression of how each criterion’s criticality are perceived in Aker Solutions as an organisation. The analysis and evaluation utilises a Pugh matrix for pairwise comparison as a decision-making tool and delivers a best-suited concept suggestion. Based on this analysis and evaluation the Pugh matrix suggests that the pre-charged accumulator concept is the best alternative, with a significantly better result than the opposed concepts. The Pugh matrix does however not consider which of the “+” rated concepts perform best on each criterion in relation to the other concepts in the matrix. This is addressed in a qualitative evaluation where the pre-charged accumulator concept is compared to the other concepts on each criterion and the nuances are highlighted. It further shows that the pre-charged accumulator concept has a lower life cycle cost that mitigates the slightly lower performance on maintainability and development cost and time. The only innuendo is that it does not reduce risk as much as the hotline subsea concepts. This can however be accounted for with a thorough operational procedure. The conclusion is that the best-suited modification solution for Aker Solutions Subsea high pressure cap running tool is the pre-charged accumulator concept. This contributes with potential savings for Statoil of 72.7 MNOK, increased rig time efficiency of 57.9%, increased redundancy, reduced operational risk and a more eco-friendly solution.Aker Solution

Population-level management of Type 1 diabetes via continuous glucose monitoring and algorithm-enabled patient prioritization: Precision health meets population health

OBJECTIVE: To develop and scale algorithm-enabled patient prioritization to improve population-level management of type 1 diabetes (T1D) in a pediatric clinic with fixed resources, using telemedicine and remote monitoring of patients via continuous glucose monitor (CGM) data review. RESEARCH DESIGN AND METHODS: We adapted consensus glucose targets for T1D patients using CGM to identify interpretable clinical criteria to prioritize patients for weekly provider review. The criteria were constructed to manage the number of patients reviewed weekly and identify patients who most needed provider contact. We developed an interactive dashboard to display CGM data relevant for the patients prioritized for review. RESULTS: The introduction of the new criteria and interactive dashboard was associated with a 60% reduction in the mean time spent by diabetes team members who remotely and asynchronously reviewed patient data and contacted patients, from 3.2 ± 0.20 to 1.3 ± 0.24 min per patient per week. Given fixed resources for review, this corresponded to an estimated 147% increase in weekly clinic capacity. Patients who qualified for and received remote review (n = 58) have associated 8.8 percentage points (pp) (95% CI = 0.6–16.9 pp) greater time-in-range (70–180 mg/dl) glucoses compared to 25 control patients who did not qualify at 12 months after T1D onset. CONCLUSIONS: An algorithm-enabled prioritization of T1D patients with CGM for asynchronous remote review reduced provider time spent per patient and was associated with improved time-in-range

Endosperm development in Brachypodium distachyon

Grain development and its evolution in grasses remains poorly understood, despite cereals being our most important source of food. The grain, for which many grass species have been domesticated, is a single-seeded fruit with prominent and persistent endosperm. Brachypodium distachyon, a small wild grass, is being posited as a new model system for the temperate small grain cereals, but little is known about its endosperm development and how this compares with that of the domesticated cereals. A cellular and molecular map of domains within the developing Brachypodium endosperm is constructed. This provides the first detailed description of grain development in Brachypodium for the reference strain, Bd21, that will be useful for future genetic and comparative studies. Development of Brachypodium grains is compared with that of wheat. Notably, the aleurone is not regionally differentiated as in wheat, suggesting that the modified aleurone region may be a feature of only a subset of cereals. Also, the central endosperm and the nucellar epidermis contain unusually prominent cell walls that may act as a storage material. The composition of these cell walls is more closely related to those of barley and oats than to those of wheat. Therefore, although endosperm development is broadly similar to that of temperate small grain cereals, there are significant differences that may reflect its phylogenetic position between the Triticeae and rice

Hvordan tiltrekkes attraktive kandidater til konsulentselskaper?: En studie av insentivsystemers viktighet i rekrutteringsprosessen hos små og store konsulentselskaper

Denne utredningens formål er å kartlegge bruken av insentivsystemer i forbindelse med rekrutteringsprosessen av nyutdannede i fem ulike konsulent– og revisjonsselskaper. Vi studerer hvordan bedriftene tiltrekker seg attraktive, nyutdannede kandidater, samt hvilke insentiver som påvirker disse kandidatenes valg av arbeidsgiver. Utredningen tar for seg grunnleggende teori knyttet til insentiver og belønningssystemer. Vi studerer prinsipal-agent-teori, herunder mulige løsninger på informasjonsproblemer som oppstår i rekrutteringsprosessen. Analysen bygger på intervjuer som ble avholdt i fem ulike bedrifter, samt et egenutviklet spørreskjema sendt til et utvalg avgangsstudenter ved Norges Handelshøyskole. Gjennom intervjuene har vi oppnådd innsikt i bedriftenes bruk av insentivsystemer i rekrutteringen, samt kartlagt deres forhold til mekanismene bak selvseleksjon. Formålet med spørreundersøkelsen var å studere om insentivsystemet er avgjørende for studenters valg av arbeidsgiver. I tillegg ønsket vi å identifisere hvilke insentiver som eventuelt er mest fremtredende. Vi sammenligner da økonomiske og ikke- økonomiske insentiver. Vi finner at fire av fem bedrifter benytter insentivsystemet aktivt i rekrutteringsprosessen, men i varierende omfang. Resultatene indikerer at det finnes en sammenheng mellom bedriftenes størrelse og hvilke insentiver de vektlegger for å tiltrekke seg attraktive kandidater. Spørreundersøkelsen viser at studentene anser insentivsystemets helhet som vesentlig når de søker jobb. Det presiseres at økonomiske insentiver er viktig, men at enkelte ikke– økonomiske insentiver knyttet til videreutdanning og karriereutvikling vektlegges mest. Vi betegner disse som læringsinsentiver

Minoritetsspråklige foreldres begrunnelser på barnas deltagelse i lørdagsskole for å lære matematikk

Formålet med denne studien har vært å undersøke hvilke begrunnelser minoritetsspråklige foreldre har for å sende barna sine til lørdagsskole for å lære matematikk. For å se nærmere på dette har det blitt gjennomført en kvalitativ studie, der tre minoritetsforeldre har blitt intervjuet. De tre minoritetsforeldrenes som det tas utgangspunkt i, sender barna sine til henholdsvis russisk, tamilsk og japansk lørdagsskole. For å få innsikt i deres tanker og begrunnelser for deltagelsen i lørdagsskolen, ble det gjennomført et semi-strukturert intervju. På grunnlag av manglende forskning på dette feltet, og spesielt i Norge, ble denne studien sett på som innledende, der den er aktuell for både forskere og lærere. I denne forskningen har det blitt tatt utgangspunkt i Etienne Wenger (1998) sine teorier om praksisfellesskap og tilhørighetsforhold. Praksisfellesskapet i dette tilfellet er minoritetsforeldre som ønsker å sende barna sine til lørdagsskole for å lære matematikk. Datamaterialet fra intervjuene med minoritetsforeldrene ble derfor analysert med utgangspunkt i tilhørighetsforholdene, der det ble gjort funn i følgende kategorier med tilhørende underkategorier: engasjement (relasjoner), fantasi (bilder av oss selv og bilder av muligheter) og innordning (diskurs og kompleksitet). Som språklige indikatorer ble det brukt teorier fra Anna Sfard (2001, 2007, 2009) for å si noe om diskurs og Richard Skemp (1976) for å si noe om ulike typer forståelser. Hovedfunnene i denne forskningen viste at det var en kompleks situasjon å si noe om praksisfellesskapet, der de innad hadde ulike meninger om hva som var viktig for dem. Ønsket om en god utdanning viste seg å være viktig for praksisfellesskapet, med ulike nyanser for hvordan de argumenterte for å bruke matematikkundervisningen i lørdagsskolen for å oppnå dette. Praksisfellesskapet så også ut til å ha spesifikke aspekter som de foretrakk i matematikkundervisningen i lørdagsskolen. Dette kunne være hva matematikk skulle være og hvordan det skulle undervises. Aspekter som instrumentell læring, kritisk tenkning og generelt bedre undervisningsmetoder fra læreren, var eksempel på dette. Matematikklæring var ofte en sekundær årsak for hvorfor foreldre i praksisfellesskapet valgte å sende barna sine til lørdagsskoler. Den primære årsaken var at barna skulle praktisere morsmålet. Forskningen viste også at barna selv ikke ønsket deltakelse i lørdagsskolen for å lære matematikk i samme grad som foreldrene, der det innad i praksisfellesskapet var ulike tilnærminger til hvorfor barna deltok, og hvordan det ble sørget for deres deltakelse

Hvordan kan utforskende undervisning føre til god begrepsforståelse?

I denne studien har jeg undersøkt hvordan utforskende undervisning kan føre til god begrepsforståelse hos elever på 9.trinn i naturfag. Utvalget av elever er gjort i en praksisklasse jeg besøkte på lærerstudiet. Elevene har levert inn tankekart og labrapporter som har vært datagrunnlaget for studien. Ved å analysere hvordan elvene har beskrevet begrepene i labrapporten sin, og sammenlignet dette med hvordan de presenterer begrepet i tankekart, har jeg sett på hvordan elevene viser forståelse av begrepene. Studien viser at elevene ikke har god kompetanse på området fra før av. Funnene i denne studien viser at undervisninga har fungert for de fleste elevene. De svarer i labrapport og tankekart godt om de begrepene som er valgt ut, og viser dybdekunnskap om enkelte av dem. Videre viser studien at denne type elever som er valgt ut, har godt utbytte av utforskende undervisning – da dette er en sammensatt og delvis kompleks elevgruppe. Studien setter også forsøk av høy frihetsgrad på prøve, og viser at man må finne en god balanse mellom åpne forsøk og typiske kokebokforsøk

Roboter i undervisningen på ungdomstrinn

Som en del av digitaliseringsstrategien som ble vedtatt av regjeringen tidligere, er det bestemt at programmering og algoritmisk tenkning skal innføres i den norske skolen. Ved innføring av Fagfornyelsen ble dette enda klarere da de nye kompetansemålene ble publisert. Ett av kompetansemålene innen naturfag fremstår litt åpent og uten noen klar definisjon for læreren. Derfor oppsto behovet for å utvikle et undervisningsopplegg og teste dette. Formålet med denne oppgaven har derfor vært å utvikle et godt og gjennomarbeidet undervisningsopplegg, og se på hvordan dette har blitt gjennomført ved utprøving. Forskningsarbeidet har hatt en kvalitativ tilnærming, der videoobservasjoner fra hodekamera i klasserommet har vært den ene datakilden, mens den andre har vært et kvalitativt gruppeintervju. Forskningsdeltakerne er fra åttende årstrinn i en gjennomsnittlig norsk skole. Resultatene peker på elementer fra elevenes faglige utbytte som i enkelte tilfeller er noe varierende. Enkelte elever viser sterk faglig forståelse, mens andre noe mindre. Motivasjonen for mestring av bygginga av roboten har vist seg å prege enkeltes faglige utvikling. Undersøkelsen har også vist at elevenes arbeidsmåte påvirker deres evne til å utvikle gode arbeidsmåter og begreper innen algoritmisk tenkning

Kunnskap, erfaring og muligheter knyttet til undervisning av elever med leseforståelsesvansker i skolen. En litteraturstudie

Lesing er en av fem grunnleggende ferdigheter i Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK20). I Norge, som i andre land, gjennomføres både nasjonale og internasjonale kartlegginger av leseferdighet. Disse sier oss noe om hvordan elevene mestrer å forstå og reflektere over innhold i tekster. Resultatene av slike kartlegginger brukes til ulike formål. Noen kan påpeke trender i leseutviklingen i Norge på generelt grunnlag, mens andre gir oss verdifull informasjon om enkeltelever. Hovedmålet med denne studien er å undersøke hva slags undervisning som er best egnet for å fremme leseforståelsen hos elever som forstår mindre av teksters innhold enn det som er forventet ut fra alder og utvikling. Disse elevene benevnes i oppgaven som svake forståere (SF). De har en lesevanske som er atypisk dysleksi, hvor den primære vansken ikke knyttes til avkoding og leseflyt, men forståelsen. Studien ekskluderer forståelsesvansker hos tospråklige elever. Undersøkelsen tar utgangspunkt i to forskningsspørsmål omkring faktorene leseaktiviteter og organisering. Kjennetegn på god praksis innenfor disse områdene drøftes opp mot kognitiv og sosiokulturell læringsteori. På bakgrunn av funn i resultat og drøfting løftes lesemotivasjon og lærerens kompetanse frem som to andre avgjørende faktorer på veien mot god leseforståelse. Studien tar utgangspunkt i elever som går i grunnskolens mellom- og ungdomstrinn. Undersøkelsen er gjennomført som en scoping review og dekker empirisk forskning publisert mellom 2019-2021. Fire artikler utgjør datagrunnlaget og disse representerer forhold i Norge, USA og Nederland. Systematiske søk etter litteratur er for det meste gjort via universitetets databaser. I de avsluttende søkene benyttet jeg meg av Oria, Eric, Web of Science, Google Scholar og International Literacy Association. Det første forskningsspørsmålet ønsket å undersøke hvilke leseaktiviteter som fremmer leseforståelsen hos de svake forståerne. Oppsummert viser resultatene at disse elevene har behov for en helhetlig strategi- og vokabularinnlæring i alle delene av leseprosessen. Optimalt bør dette inkludere ord som brukes på tvers av fag i tillegg til fagspesifikke høyfrekvente ord. Bruk av varierte lesestrategier som oppleves nyttig til formålet er et annet nøkkelfunn. Det andre forskningsspørsmålet hadde som hensikt å finne ut hvilke organiseringsformer som fremmer læring fra tekst for denne gruppen elever. Her peker klasseromsdialogen og samarbeidslæring i par seg ut som egnede arbeidsformer. Tekstforståelsen ser ut til å øke om klasseromsdialogen preges av inferensspørsmål eller oppgaver som er av undrende eller undersøkende karakter. Lærerens kompetanse griper inn i både metodikk og organisering. En eksplisitt strategiundervisning med vekt på modellering og verbalisering i innlæringsfasen av strategier ser ut til å være en viktig faktor for utvikling. Lærerens kvalitet i tilbakemeldingen ser ut til å påvirke utbyttet av samarbeidslæring. Å samarbeide med andre, opplevelsen av noe autonomi og følelsen av mestring er faktorer som synes å påvirke elevenes motivasjon og leseengasjement

Force Concept Inventory : En undersøkelse av mekanikkforståelsen til FYS1000-studenter

Denne masteroppgaven er en statistisk analyse av resultatene fra en undersøkelse, som ble gitt til 206 FYS1000-studenter våren 2013. Hovedmålet til undersøkelsen var å undersøke begrepsforståelsen til disse studentene i mekanikk, ved hjelp av the Force Concept Inventory. The Force Concept Inventory er en multiplechoice-test som fokuserer på å undersøke deltakernes begrepsforståelse. Dette gjør det mulig å foreta en kvantitativ undersøkelse, og tolke resultatene fra et konstruktivistisk perspektiv. Oppgaven har som mål å belyse noen av de grunnleggende misoppfatningene som er vanlige hos disse studentene. Ved å gjøre dette håper man å belyse noen av begrepene knyttet til klassisk mekanikk, som med fordel kunne ha blitt vektet tyngre i fysikkundervisningen i Norge. For å gjøre dette knyttes de forskjellige alternativene på de ulike oppgavene til kjente misoppfatninger, og en kvantitativ opptelling gjøres for å identifisere de vanligste alternative resonnementene. Fra dette fant jeg at de to desidert vanligste misoppfatningene blant deltakerne i undersøkelsen var Bevegelse-krever-kraft (som indikerer manglende begrepsforståelse knyttet til Newtons første- og andre lov), og Større-betyr-mer (som indikerer manglende begrepsforståelse knyttet til Newtons andre lov og kraftsummer, samt Newtons tredje lov). Jeg fant også at begge disse er langt mer utbredt blant de kvinnelige deltakerne, enn hos de mannlige. Et annet moment, som er sterkt indikert av at Bevegelse-krever-kraft er en veldig utbredt misoppfatning i denne populasjonen, er at en stor andel av deltakerne ser ut til å skille dårlig mellom fart og akselerasjon. Dette kan gi implikasjoner i forhold til undervisning. Min anbefaling, etter å ha undersøkt resultatene fra denne undersøkelsen, er at en i fysikkundervisningen bør jobbe med å gjøre forskjellene mellom fart og akselerasjon tydeligere for elevene. Grunnen til dette er at tid er en viktig rammebetingelse i undervisning, noe som gjør at det i de fleste sammenhenger er best å ta problemer ved rota. For å gjøre dette anbefaler jeg å fokusere på konseptuel undervisning, gjerne med dialogisk metode, for å få frem den begrepsmessige forskjellen mellom fart og akselerasjon. Grunnen til dette er at vei-fart-tid allerede er et stort tema i Fysikk 1 i den norske skolen, men de fleste av oppgavene knyttet til dette er instrumentelle. Dette gjør at det er en overhengende fare for at en stor andel elever løser denne typen problemer kun ved hjelp av formler, og innsetting i disse. Det er ikke læring som fordrer forståelse

Unge rebeller i rock´n´roll-rus En studie av norske avisers omtale av rock og ungdomskultur 1955-1960

I følge Norges Musikkhistorie kom det i 1955 en ny musikkform til Norge; den gikk under betegnelsen rock´n´roll og var i særlig grad rettet mot tenåringer som en ny konsumentgruppe. Det heter videre at norske tenåringer på lik linje med ungdom ellers i den vestlige verden ble grepet av den amerikanske rockemusikken. Endelig var det mulig å skrike, rive seg i håret, og i noen få tilfeller begå hærverk i møte med musikken.Det overordnede tema for denne oppgaven er norsk presses mottakelse av rock, og rockens rolle i utviklingen av ungdomskulturen mellom 1955 og 1960. Formålet med prosjektet har vært å etablere ny kunnskap om den offentlige mottakelsen av rock´n´roll og ungdomskultur i Norge i siste halvdel av 1950-tallet. Med offentlig mottakelse menes her pressens omtale, med vekt på meninger og holdninger som kan ha vært typiske i samtiden. Hovedmotivasjonen for denne undersøkelsen bunner i interesse for musikk og journalistikk, og ønsket om å lære mer om pressens fremstillinger av rockens inntreden på 1950-tallet. Det er umulig å gi plass til alle skriveriene fra denne tiden, men målet er å utvide sitatlandskapet, og å svare på følgende problemstilling: Hvordan kan omtalen i utvalgte aviser tolkes som uttrykk for forholdet mellom generasjonene i 1950-tallssamfunnet