Denne masteroppgaven er en statistisk analyse av resultatene fra en undersøkelse, som ble gitt til 206 FYS1000-studenter våren 2013. Hovedmålet til undersøkelsen var å undersøke begrepsforståelsen til disse studentene i mekanikk, ved hjelp av the Force Concept Inventory.
The Force Concept Inventory er en multiplechoice-test som fokuserer på å undersøke deltakernes begrepsforståelse. Dette gjør det mulig å foreta en kvantitativ undersøkelse, og tolke resultatene fra et konstruktivistisk perspektiv. Oppgaven har som mål å belyse noen av de grunnleggende misoppfatningene som er vanlige hos disse studentene. Ved å gjøre dette håper man å belyse noen av begrepene knyttet til klassisk mekanikk, som med fordel kunne ha blitt vektet tyngre i fysikkundervisningen i Norge.
For å gjøre dette knyttes de forskjellige alternativene på de ulike oppgavene til kjente misoppfatninger, og en kvantitativ opptelling gjøres for å identifisere de vanligste alternative resonnementene. Fra dette fant jeg at de to desidert vanligste misoppfatningene blant deltakerne i undersøkelsen var Bevegelse-krever-kraft (som indikerer manglende begrepsforståelse knyttet til Newtons første- og andre lov), og Større-betyr-mer (som indikerer manglende begrepsforståelse knyttet til Newtons andre lov og kraftsummer, samt Newtons tredje lov). Jeg fant også at begge disse er langt mer utbredt blant de kvinnelige deltakerne, enn hos de mannlige.
Et annet moment, som er sterkt indikert av at Bevegelse-krever-kraft er en veldig utbredt misoppfatning i denne populasjonen, er at en stor andel av deltakerne ser ut til å skille dårlig mellom fart og akselerasjon. Dette kan gi implikasjoner i forhold til undervisning.
Min anbefaling, etter å ha undersøkt resultatene fra denne undersøkelsen, er at en i fysikkundervisningen bør jobbe med å gjøre forskjellene mellom fart og akselerasjon tydeligere for elevene. Grunnen til dette er at tid er en viktig rammebetingelse i undervisning, noe som gjør at det i de fleste sammenhenger er best å ta problemer ved rota. For å gjøre dette anbefaler jeg å fokusere på konseptuel undervisning, gjerne med dialogisk metode, for å få frem den begrepsmessige forskjellen mellom fart og akselerasjon. Grunnen til dette er at vei-fart-tid allerede er et stort tema i Fysikk 1 i den norske skolen, men de fleste av oppgavene knyttet til dette er instrumentelle. Dette gjør at det er en overhengende fare for at en stor andel elever løser denne typen problemer kun ved hjelp av formler, og innsetting i disse. Det er ikke læring som fordrer forståelse
