19 research outputs found

    A Quantitative General Population Job Exposure Matrix for Occupational Noise Exposure

    Get PDF
    Occupational noise exposure is a known risk factor for hearing loss and also adverse cardiovascular effects have been suggested. A job exposure matrix (JEM) would enable studies of noise and health on a large scale. The objective of this study was to create a quantitative JEM for occupational noise exposure assessment of the general working population. Between 2001-2003 and 2009-2010, we recruited workers from companies within the 10 industries with the highest reporting of noise-induced hearing loss according to the Danish Working Environment Authority and in addition workers of financial services and children day care to optimize the range in exposure levels. We obtained 1343 personal occupational noise dosimeter measurements among 1140 workers representing 100 different jobs according to the Danish version of the International Standard Classification of Occupations 1988 (DISCO 88). Four experts used 35 of these jobs as benchmarks and rated noise levels for the remaining 337 jobs within DISCO 88. To estimate noise levels for all 372 jobs, we included expert ratings together with sex, age, occupational class, and calendar year as fixed effects, while job and worker were included as random effects in a linear mixed regression model. The fixed effects explained 40% of the total variance: 72% of the between-jobs variance, -6% of the between-workers variance and 4% of the within-worker variance. Modelled noise levels showed a monotonic increase with increasing expert score and a 20 dB difference between the highest and lowest exposed jobs. Based on the JEM estimates, metal wheel-grinders were among the highest and finance and sales professionals among the lowest exposed. This JEM of occupational noise exposure can be used to prioritize preventive efforts of occupational noise exposure and to provide quantitative estimates of contemporary exposure levels in epidemiological studies of health effects potentially associated with noise exposure

    Comparison of Bone and Renal Effects In HIV-infected Adults Switching to Abacavir or Tenofovir Based Therapy in a Randomized Trial

    Get PDF
    Our objective was to compare the bone and renal effects among HIV-infected patients randomized to abacavir or tenofovir-based combination anti-retroviral therapy.In an open-label randomized trial, HIV-infected patients were randomized to switch from zidovudine/lamivudine (AZT/3TC) to abacavir/lamivudine (ABC/3TC) or tenofovir/emtricitabine (TDF/FTC). We measured bone mass density (BMD) and bone turnover biomarkers (osteocalcin, osteocalcin, procollagen type 1 N-terminal propeptide (P1NP), alkaline phosphatase, type I collagen cross-linked C-telopeptide (CTx), and osteoprotegerin). We assessed renal function by estimated creatinine clearance, plasma cystatin C, and urinary levels of creatinine, albumin, cystatin C, and neutrophil gelatinase-associated lipocalin (NGAL). The changes from baseline in BMD and renal and bone biomarkers were compared across study arms.Of 40 included patients, 35 completed 48 weeks of randomized therapy and follow up. BMD was measured in 33, 26, and 27 patients at baseline, week 24, and week 48, respectively. In TDF/FTC-treated patients we observed significant reductions from baseline in hip and lumbar spine BMD at week 24 (-1.8% and -2.5%) and week 48 (-2.1% and -2.1%), whereas BMD was stable in patients in the ABC/3TC arm. The changes from baseline in BMD were significantly different between study arms. All bone turnover biomarkers except osteoprotegerin increased in the TDF/FTC arm compared with the ABC/3TC arm, but early changes did not predict subsequent loss of BMD. Renal function parameters were similar between study arms although a small increase in NGAL was detected among TDF-treated patients.Switching to TDF/FTC-based therapy led to decreases in BMD and increases in bone turnover markers compared with ABC/3TC-based treatment. No major difference in renal function was observed.Clinicaltrials.gov NCT00647244

    Kadettveilederen – En pedagogisk tilnærming for en yrkesrelevant profesjonsutdanning i Hæren

    Get PDF
    Sammendrag Problemområde Jeg har i denne oppgaven undersøkt en ny pedagogisk praksis i emnet virksomhets- og utdanningsledelse1 ved Krigsskolen, Hærens profesjonsutdanning. Her blir medstudenter fra samme studienivå brukt som veiledere for læringsgrupper i en erfaringsbasert studiemodell (en student på Krigsskolen blir kalt kadett). Bakgrunnen for denne praksisen er et ønske om å bygge opp kadettenes autonomi og selvstendighet slik at de er bedre forberedt på hverdagen som profesjonell yrkesutøver. Litteraturen jeg har brukt i denne studien henviser ofte til begrepet praksissjokk. Begrepet handler om den opplevelsen mange nyutdannede profesjonsutøvere får i møte med yrkeslivet, der profesjonsutdanningen ikke gjenspeiler den virkeligheten de møter. En mer yrkesrelevant profesjonsutdanning kan trolig bidra til å redusere dette praksissjokket. Denne tematikken ønsket jeg å belyse med følgende overordnede problemstilling: Hvordan påvirker kadettveilederen læringskonteksten som en yrkesrelevant lederutviklingsarena? METODE Kadettveilederen- en pedagogisk tilnærming for en yrkesrelevant profesjonsutdanning i Hæren er en eksplorerende og kvalitativ studie med et sosiokulturelt perspektiv. Dette perspektivet vektlegger det observerbare samspillet mellom aktørene og tilgjengelige verktøy i læringskonteksten, som et viktig grunnlag for å analysere og forstå læreprosessene. Det empiriske materialet er samlet inn gjennom to fokusgruppeintervjuer, med seks kadetter som har veiledet læringsgruppene, og seks kadetter som har erfart å bli veiledet av medkadetter. 1 I studiehåndboken til Krigsskolen (2012) er virksomhets- og utdanningsledelse to selvstendige emner. I emneplanen (2014) blir disse to emnene beskrevet i samme emneplan fordi de er så tett integrert. Jeg har derfor valgt å omtale dette som et emne i studien. iii HOVEDFUNN Oppgaven konkluderer med at kadettveilederen bidrar konstruktivt til kadettenes lederutvikling. Informantene sier at kadettveilederen bidrar til at de får tilbakemelding på sitt reelle lederskap. Studien viser at det primært er to grunner til at kadettveilederen klarer å påvirke læringskonteksten positivt som lederutviklingsarena. Den ene faktoren er at kadettveilederen er til stedet hele veien, i motsetning til hva en instruktør er2. Et annet forhold er den likeverdige relasjonen mellom kadettveileder og gruppe, noe som påvirker læringskonteksten på flere måter: Relasjonen gjør at tilbakemeldingene blir oppfattet som formative og ikke som en vurdering knyttet til karakterer. Da står gruppen og den enkelte kadett fritt til å forkaste eller akseptere tilbakemeldingene. Kadettveilederen påvirker ikke lederatferden til medkadettene på samme måte som det en instruktør vil gjøre. Kadettene får dermed tilbakemeldinger på sitt reelle lederskap. Kadettveilederen har ikke en ekspertrolle i gruppenes meningsforhandlinger, noe som bygger opp under kadettenes autonomi og selvstendighet. Det er også andre årsaker til at kadettveilederen klarer å påvirke læringsgruppen til tross for sin likeverdige relasjon. Studien viser at kadettveiledere har tilgang til hensiktsmessige støtteressurser som stabsstudiemetodikk3 og gruppekontrakter. Disse har en viktig rolle ved å strukturere arbeids- og gruppeprosessene, og de bevisstgjør hvordan man kommuniserer innenfor disse prosessene. Disse støtteressursene gir dermed kadettveilederen et grunnlag for å veilede, noe som gjør veiledningsprosessen lettere. Samtidig viser studien at kadettveilederen, som en medstudent, har faglige begrensninger innenfor sentrale fagområder i emnet utdannings- og virksomhetsledelse. Kadettveilederen klarer derfor ikke i å bidra til at læringsgruppen tilegner seg den ønskede faglige dybdekunnskapen. Denne faglige mangelen blir heller ikke kompensert i tilstrekkelig grad av de andre støtteressursene som Krigsskolen tilfører læringskonteksten

    Studenten som veileder - erfaringer fra Krigsskolens lederutdanning : innledning og forskningsspørsmål

    Get PDF
    Erfaringsbasert undervisning fremheves ofte som godt egnet i praksisorienterte profesjonsutdanninger, fordi studenten utfordres til aktivt å vurdere hvordan fag knyttes til yrkesrelevante situasjoner. En utfordring med denne undervisningen er at studenten opplever læringsarbeidet som sammensatt og komplekst. Denne kompleksiteten blir ofte håndtert ved å trekke inn fagstøtte i form av faglig erfarne veiledere. På krigsskolens lederutdanning har denne veilederstøtten blitt håndtert ved å implementere medstudentveiledning. Denne medstudentveiledningen praktiseres i det avsluttende året på profesjonsstudiet, der ansatte veiledere erstattes med en medstudent fra samme studienivå. Artikkelen dokumenterer hvordan denne ordningen fungerer, hvilke utfordringer studentene støter på og hvilke sider av denne ordningen som fremstår som spesielt konstruktive. Det empiriske materialet i artikkelen er basert på fokusgruppeintervjuer som dekker både studentveilederes og medstudenters perspektiv. Funnene fra analysen viser at samtlige parter opplever ordningen positiv og særlig fruktbar hva angår yrkesrelevant ledelsestrening. En utfordring med ordningen er at medstudentveiledere og studenter i liten grad er forberedt på de spesifikke utfordringene som ligger i å veilede medstudenter og personer på samme faglige nivå
    corecore