Gjengroing i Østlandets kulturlandskap

Jordbrukets kulturlandskap på Østlandet er i ferd med å gro igjen. Eng-, beite- og grasmarkarealer gror igjen med trær og busker. Dette vil få store konsekvenser for det biologiske mangfoldet som er avhengig av skjøtsel og lysåpne arealer.publishedVersio

Overvåking av kulturlandskapets biologiske mangfold - aktuelle moduler for 3Q

Biologisk mangfold er ett av fire interesseområder som det rapporteres på i det norske overvåkingsprogrammet for jordbrukets kulturlandskap, det såkalte 3Q programmet. Denne rapporten beskriver hvordan håndtering av dette temaet i 3Q kan styrkes. Som bakgrunn for forslagene beskriver rapporten viktige aspekter ved kulturlandskapets biologiske mangfold. Basert på dette beskriver vi mulige tilleggsmoduler for 3Q-programmet for å forbedre overvåkingen. For å ha en høy sannsynlighet for å oppdage eventuelle negative endringer bør det inkluderes overvåking av et sett av indikatortaxa, i tillegg til overvåking av endringer i forekomster og struktur for naturtyper. I tillegg er det noen spesielle kulturlandskapstyper som ikke dekkes av 3Q per i dag, og programmet bør utvides for å fange opp endringer i disse.publishedVersio

3Q - Tilstandsovervåking og resultatkontroll i jordbrukets kulturlandskap - Rapport for prosjektåret 2001-2002 Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag

NIJOS driver et nasjonalt program for registrering av tilstand og endring i jordbrukets kulturlandskap. Programmet er basert på kartlegging og statistiske analyser av et representativt utvalg jordbrukslandskap som dekker hele landet. Tilstandsregistreringen skal gjentas hvert femte år. Resultatene fra overvåkingen presenteres som et sett av indikatorer som beskriver tilstand til landskapets arealstruktur, biologisk mangfold, kulturminner og tilgjengelighet. Denne rapporten presenterer resultater fra Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, og Sør-Trøndelag.publishedVersio

Farmland biodiversity and agricultural management on 237 farms in 13 European and two African regions

Farmland is a major land cover type in Europe and Africa and provides habitat for numerous species. The severe decline in farmland biodiversity of the last decades has been attributed to changes in farming practices, and organic and low-input farming are assumed to mitigate detrimental effects of agricultural intensification on biodiversity. Since the farm enterprise is the primary unit of agricultural decision making, management-related effects at the field scale need to be assessed at the farm level. Therefore, in this study, data were collected on habitat characteristics, vascular plant, earthworm, spider, and bee communities and on the corresponding agricultural management in 237 farms in 13 European and two African regions. In 15 environmental and agricultural homogeneous regions, 6–20 farms with the same farm type (e.g., arable crops, grassland, or specific permanent crops) were selected. If available, an equal number of organic and non-organic farms were randomly selected. Alternatively, farms were sampled along a gradient of management intensity. For all selected farms, the entire farmed area was mapped, which resulted in total in the mapping of 11 338 units attributed to 194 standardized habitat types, provided together with additional descriptors. On each farm, one site per available habitat type was randomly selected for species diversity investigations. Species were sampled on 2115 sites and identified to the species level by expert taxonomists. Species lists and abundance estimates are provided for each site and sampling date (one date for plants and earthworms, three dates for spiders and bees). In addition, farmers provided information about their management practices in face-to-face interviews following a standardized questionnaire. Farm management indicators for each farm are available (e.g., nitrogen input, pesticide applications, or energy input). Analyses revealed a positive effect of unproductive areas and a negative effect of intensive management on biodiversity. Communities of the four taxonomic groups strongly differed in their response to habitat characteristics, agricultural management, and regional circumstances. The data has potential for further insights into interactions of farmland biodiversity and agricultural management at site, farm, and regional scale

3Q test av flybildetolking fra IR-bilder

Skog og landskap er i tildelingsbrevene fra Landbruks- og matdepartementet de siste åra oppfordret til å arbeide for at mest mulig av vår datafangst skal gjøres ved hjelp av flybilder. Særlig fra svenske fagmiljøer blir det hevdet at infrarøde flybilder egner seg bedre til tolking av vegetasjonen enn flybilder i sanne farger. Det ble derfor besluttet at vi skulle gjøre en test på om det er mulig å hente ut mer tilleggsinformasjon om plantemangfold fra infrarøde flybilder (IR-bilder) enn fra bilder i sanne farger. For gjennomføring av denne testen valgte vi ut 11 3Q-flater (nasjonalt program for overvåking av jordbrukets kulturlandskap) som sommeren 2007 ble fotografert med multispektrale, digitale sensorer. Vi kunne da benytte både IR-bilder og bilder i sanne farger fotografert til samme tid i de samme områdene. Fordi artsmangfoldet i jordbrukets kulturlandskap i stor grad er knyttet til åpne, vegetasjonsdekte kantareal, ekstensivt drevne slåtte- og beiteareal og gjengroingsareal, valgte vi å konsentrere oss om arealtypene kulturpreget fastmark (F1) og beitemark/usikker beitemark (A3/A4) under denne testen. Disse arealtypene ble kartlagt av to feltinventører, som i etterkant flybildetolket hverandres flater. Alle arealfigurene ble gitt en signatur etter hvor artsrike de var, på en skala fra 1 til 6, men der de to høyeste verdiene (5 og 6) ikke ble benyttet. Større arealfigurer ble delt opp i to eller flere delfigurer dersom karplantemangfoldet varierte betydelig i ulike deler av figuren. Resultatene fra flybildetolkingen viser at det er marginale forskjeller mellom IR-bilder og bilder i sanne farger når det gjelder å fange opp variasjon i vegetasjonen. Fuktighetsgradienten kommer ubetydelig tydeligere fram i IR-bildene. Den største forskjellen er at IR-bildene skiller bedre mellom lauvtrær og bartrær, men dette har vært av underordnet betydning i denne sammenheng. Selv om begge flybildetolkerne har lang felterfaring og solid vegetasjonskunnskap, viser tolkingsresultatene at det var særlig vanskelig å fange opp de artsfattigste arealene. Dette er nok tilfellet også for de artsrikeste arealene, men da feltflatene gjennomgående lå på basefattig berggrunn nådde artsrikdommen bare sporadisk opp i de rikere typene. Resultatene fra denne testen indikerer at flybilder i seg selv ikke gir god nok informasjon til å fange opp spesielt artsfattig og artsrik vegetasjon. Uten tilleggsinformasjon fra andre datakilder (som berggrunnskart, vegetasjonskart, naturbase, litteratur og lokalitetskunnskap) vil tolkeren i stor grad benytte de midlere artsmangfoldklassene, rett og slett fordi IR-bildene sjelden gir gode nok indikasjoner på artsfattig og artsrik vegetasjon. Selv om vi i vår test av villenger og beitemarker ikke finner særlig store forskjeller mellom IR-bilder og bilder i sanne farger, vil en tilsvarende kartlegging med større andel av fuktige arealtyper trolig vise at IR-bildene egner seg bedre til å skille mellom fuktig, frisk og tørr mark. Særlig fordi det finnes betydelig kompetanse på IR-tolking i Sverige, vil det være av stor verdi om de viktigste erfaringene fra denne tolkingen gjøres tilgjengelig for våre tolkere dersom det blir aktuelt å gjennomføre IR-kartlegging av noe omfang her i landet

Feltkontroll av flybildetolking

I forbindelse med Skog og landskap sitt program for overvåking av jordbrukets kulturlandskap (Faktaark 01/10), har det siden oppstarten i 1998 vært utført regelmessige feltkontroller. Hensikten med feltkontrollen er å skaffe til veie statistisk sikre data for hvor godt ulike arealtyper blir tolket ved fotogrammetrisk flybildetolking, og ikke minst å gi tilbakemelding til tolkerne om alle arealfigurer som er tolket forskjellig fra feltkontrollens fasit. Dette er viktig for å få luket ut systematiske feiltolkinger og misforståelser av arealtyper.publishedVersio

3Q Instruks for flybildetolking

publishedVersio

3Q Instruks for flybildetolking

publishedVersio

3Q feltkontroll av flybildetolking. 2. omdrev, 2004-2008

I første omdrev av 3Q ble det utarbeidet årlige feltkontroll-rapporter, men det ble av økonomiske årsaker ikke prioritert å utarbeide en samlet rapport med totaldata fra hele Norge. Derfor presenterer vi ikke her en detaljert rapport over endringsdata fra 2. omdrev, med resultater på nivå 3 i tolkingsinstruksen. Derimot presenterer vi sammenlignbare resultater på nivå 2, og legger hovedvekt på tolkingsresultater fra de viktigste arealtypene i jordbrukets kulturlandskap, og de arealtypene som har vist seg spesielt vanskelig å tolke fra flybilder.....publishedVersio