Ny kunnskap- ny praksis. Et nytt psykisk helsevern

Artikkelen tar opp ulike kunnskapssyn innenfor psykisk helsearbeid.Et grunnleggende mål i vår velferdsstat er gode helsetjenester for borgerne. Opptrappingsplanen for psykisk helse (1996 – 2008) setter kvalitative mål for helsetjenesten, og vi har et økende fokus på beslutnings- og behandlingsprosesser innen psykisk helsefeltet. Likevel er det grunn til å spørre, nettopp i lys av Opptrappingsplanens intensjoner, i hvilken grad vi har nådd målet. Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse, er særlig opptatt av brukermedvirkning i utvikling og gjennomføring av tjenestene. En kan undre seg over hvorfor dette perspektivet i beskjeden grad er reflektert i forskning og kunnskapsutvikling på dette viktige samfunnsområdet

The Motivations of Pilgrimage Walking the St.Olav Way in Norway

Walking pilgrimages are experiencing a revival, while at the same time a change of character in light of our changing times. Pilgrimage walking is increasingly taking on non-religious dimensions, related to a person’s self and health as seen on long-distance walking pilgrimages such as the Camino routes to Santiago. Long-range walking pilgrimages seem to offer a promise and space for ‘personal fixing’ / ‘self-healing’, thus attracting people with a variety of motives. This article is based on an empirical study consisting of qualitative open-ended questionnaires with 53 respondents from 13 countries. It aims to shed light on the motives, expectations and hopes that make people walk the less known and studied Norwegian St. Olav Way and what motivational trends prevail there, compared to others pilgrimage routes such as the more popular Camino de Santiago de Compostela and Japanese Shikoku Henro trail. Motivational categories were generated through an inductive thematic analysis of their answers and explanations were sought, drawing on existing literature as well as meaning-making and motivational theories. Results indicate that religious motives were not predominant in people’s quest with the journey. Instead, contemplation, health, social / solitary, pilgrimage walking / repeating, and nature motives stood out as the most significant, followed by less mentioned motives such as historical / cultural / travel interests, spiritual / religious reasons, a more present / simple / slow life, and life celebrations / crossroads / transitions. These findings challenge popular assumptions about why people undertake long-term walking pilgrimages. Further research is needed given the emerging trend to seek long-distance pilgrimage walking for self-discovery / development / therapy. This is largely uncovered ground in health care / science, despite the fact that pilgrimages have, throughout time, been sought for betterment and wellbeing

The Knowledge Concealed in Users’ Narratives, Valuing Clients’ Experiences as Coherent Knowledge in Their Own Right

This is an open access article distributed under the Creative Commons Attribution License, which permits unrestricted use, distribution, and reproduction in any medium, provided the original work is properly cited. The article was originally published in Advances in Psychiatry and can be found here: http://www.hindawi.com/journals/apsy/Objective. As the history of psychiatry has been written, users have told their stories and often presented pictures incompatible with the professional or official versions. We ask if such a gap still exists and what the ethical as well as epistemological implications may be. Study Design.The design is based on a hermeneutic-phenomenological approach, with a qualitative content analysis of the narratives. Data Sources.The paper draws on user narratives written after the year 2000, describing positive and negative experiences with the mental health services. Extraction Methods. Among 972 users answering a questionnaire, 492 also answered the open questions and wrote one or two stories.We received 715 stories. 610 contained enough information to be included in this narrative analysis. Principal Findings.The stories are coherent, containing traditional narrative plots, but reports about miscommunication, rejection, lack of responsiveness, and humiliation are numerous. Conclusions.The picture drawn from this material has ethical as well as epistemological implications and motivates reflections upon theoretical and practical consequences when users’ experiences do not influence professional knowledge to a larger degree

In Defence of a Humanistic approach to Mental Health Care – Recovery processes investigated with the help of clients’ narratives on turning points and processes of gradual change.

Dette er forfatterens pre-print versjon av artikkelen. Artikkelen slik den foreligger her er ikke fagfellevurdert, og mangler forlagets layout, sidetall og siste korrekturrettelser. Artikkelen publisert i Journal of Psychiatric and Mental Health Nursing er fagfellevurdert.Engelsk sammendrag (abstract): Several studies in recent years have shown that recovery factors as experienced by clients are not always compatible with professional approaches. For example, clients often emphasise the importance of relationships and the satisfaction of universal human needs. The aim of the study has been to explore clients‟ descriptions of beneficial factors and to discuss the implications of those factors for the delivery of mental health services. Method has been qualitative content analysis of 347 user narratives. The study confirms findings in earlier recovery studies, but also demonstrates that the investigation of clients‟ stories leads to a range of existential dilemmas. Fundamental beliefs about what constitutes effective and necessary treatment are challenged. Recovery is a fundamentally personal process that involves finding a new sense of self and feeling of hope. Furthermore it is not only an internal process; it also requires external conditions that facilitate a positive culture of healing

New public management and practitioner autonomy in Children's Services in Norway and Wales: views from the frontline

The article examines aspects of professional autonomy informed by cross sectional surveys of social workers in Wales (UK) and Norway. The data show that in Wales there is circumscribed autonomy whereby rule compliance is both expected and scrutinised, and practitioners are more likely to spend time as a ‘screen-worker’, fettered by austerity, risk-focused and safety-oriented towards children. The Norwegian sample appears to enjoy front-line freedoms to utilise discretion in delivering bespoke preventive services and are much more likely to spend time at ‘street-level’ working in a child welfare and family-focused approach. Despite these profound differences between the two samples, both sets of practitioners consider their administrative duties to be an important feature of practice rather than an unwarranted diversion from direct work; participants in both countries consider their work to be of quality and most look forward to going to work. These and other variations and similarities in the data are discussed in light of relevant system features and policy

Meining som medisin. Ein analyse av placebofenomenet og implikasjonar for terapi og terapeutiske teoriar

Arbeidet har bakgrunn i eiga røynsle frå terapeutisk arbeid og refleksjonar over fenomenet placebo. Det blir stilt spørsmål om kva placebofenomenet gjeld, og korleis det skal forklarast. Dersom dette er eit reelt lækjefenomen må det logisk sett gjelde læking gjennom det mentale domenet, med andre ord gjennom psykologiske mekanismar. Psykoterapi er nettopp ei verksemd som på intendert vis, og med grunnlag i vitskapen, hevdar å kunne lækje gjennom slike mekanismar. Samstundes har langvarig forsking på psykoterapi ikkje kunna gjere greie for korleis denne lækinga går føre seg. Utifrå dette blir forholdet mellom psykoterapi og placebo problematisert, og som abduksjon stilt ein hypotese om det er sams reglar som ligg til grunn. Analysen av fenomenet placebo (del I) viser for det første at det er tale om eit relativt kraftfullt og undervurdert lækjepotensiale, eit potensiale som ikkje gjer seg gjeldande berre som subjektiv betring (illness), men også som reell kroppsleg læking (disease) på «djupt» biologisk nivå. Dessutan er det ikkje snakk om eit fenomen som er spesifikt for visse behandlingar eller typar pasientar, men som vil kunne gjere seg gjeldande ved dei fleste medisinske behandlingsprosedyrar og for dei fleste personar. Det er med andre ord tale om eit allmennmenneskeleg potensiale. Det blir konkludert med at dei viktigaste føresetnadene for at dette potensialet blir utløyst har med kontekstuelle forhold å gjere, og at ein kan differensiere ulike verknader gjennom måten informasjon i konteksten vert fortolka på. Ulike psykologiske teoriar blir prøvd til å gjere greie for dette. Dei mest vesentlege implikasjonane av placebofenomenet er likevel metateoretiske. Når ein «narrepille» verkar er det ikkje som substans, men som symbol - og symbol er måtar meining vert formidla på. Kva som er meining er alltid relativt til ein kulturell kontekst. Difor er placebofenomenet eit prov på at kultur og kropp kommuniserer, og denne kommunikasjonen gjeld det mentale domenet. Sjølve omgrepet placebo blir etter dette sett på som ein paradigmatisk anomali relativt til eit dualistisk syn på tilhøvet mellom psyke og soma. Analysen av placebo utfordrar dermed korleis vi tenkjer om den heilskapen som er utgjord av relasjonen kropp-kultur (del II). Ved å problematisere mentale prosessar som eit kommunikativt «grensesnittet» mellom kropp og omgivnad, blir det formulert eit biosemantisk perspektiv til å omgå den nemnde dualismen, og omgrepet «meining» utvikla som sentralt for å skjøne det mentale som adaptive prosessar. Meiningsskaping som adaptiv prosess går føre seg både på individuelt og kulturelt nivå. Kultur dreier seg essensielt om kollektive og aggregerte meiningssystem i den historiske evolusjonen. Den kulturelle evolusjonen vil på den eine sida utvikle epistemologiar og meiningssystem som vil gi opphav til strukturering av handlingssystem - som igjen vil kommunisere med sitt epistemologiske grunnlag. Dette er eit kybernetisk resonnement. Innafor denne «store kybernetikken» vil den individuelle adaptasjonen og meiningssøkinga, den «vesle kybernetikken», gå føre seg. Dei individuelle meiningsaspekta vil difor forhalde seg til kulturen som tekst til kontekst. Dette allmenne perspektivet vert deretter prøvd på sjukdom og læking. Det gjeld først utvikling av kulturelle meiningssystem om sjukdom og behandling som kulturell adaptasjon, og korleis teoriar og metodar kan oppstå og generere praksisar gjennom denne adaptasjonen. I perspektiv av dette nivået blir deretter den individuelle adaptasjonen ved sjukdom og læking drøfta, og læking gjennom psykologiske mekanismar gjort sannsynleg som kommunikasjon av meining innafor ein kulturell kontekst. Sentralt i denne drøfting er ein analyse av det vanlege skiljet ein gjer mellom «disease» og «illness». Det blir konkludert med at sjølv om dette er eit relevant analytisk skilje mellom ulike nivå, vil det i mange samanhengar kunne fungere dualistisk på same vis som skiljet mellom psyke og soma. Som skilje mellom ulike nivå er det difor ikkje skiljet i seg sjølv, men kommunikasjonen mellom desse nivåa det er viktig å skjøne. Analysen av den kulturelle og individuelle adaptasjonen (del II) vert avslutta med ei skisse av eit alternativ til det biomedisinske paradigmet. Dette alternativet byggjer på den biosemantiske premissen, og nyttar kybernetikk og systemteori som omgrepsrammer til å skjøne sjukdom og læking som kommunikative prosessar. Fokuset er deretter terapeutiske system (del III) som blir prøvd analysert i perspektiv av analysen i del II. Det gjeld for det første sjamanismen som døme på verdas eldste medisin. Gjennom drøfting av døme frå antropologiske studiar blir det sannsynleggjort at lækjepotensialet botnar i at dette er institusjonalisering av ein kulturell praksis djupt forankra i ein viss epistemologi. Det er difor sjamanismen som system og den konteksten den genererer som er «det terapeutiske» - ein kontekst som fasiliterer læking gjennom det mentale domenet (placebo). Deretter blir moderne psykoterapi analysert frå eit tilsvarande perspektiv. Det gjeld for det første framveksten av denne verksemda som ein del av den kulturelle evolusjonen, spesifikt etablering av moderniteten som periode i europeisk kultur. Innafor denne perioden oppstår psykoanalysen som eit «språk» om den nye subjektiviteten, eit språk om det indre romet eller den sekulariserte sjela. Psykoanalysen blir eit prosjekt i samsvar med moderniteten sin ambisjon om ei vitskapleggjering av tilværet. Samstundes, blir det argumentert for, er psykoanalysen ikkje berre ein vitskap som utforskar «det sjelelege», men også ein praksis som konstruerer dette. Psykoanalysen si kulturhidstoriske rolle blir difor langt meir vidfemnande enn berre ein teori og praksis om psykoterapi. Den skaper samstundes den epistemologien som blir føresetnaden for at den kan vere ein slik praksis. Psykoanalysen blir såleis psykoterapien sine kulissar, dei epistemologiske og institusjonelle rammene for seinare utvikling av moderne psykoterapi. Denne verksemda legitimerer seg i samfunnet som ein praksis forankra i vitskapen. Ein slik legitimitet føreset vanlegvis at ein med grunnlag i vitskaplege metodereglar kan påvise effekt, og at effekten kan gjerast greie for som kausalrelatert til praksisen gjennom haldbar teori. Grunnlaget for denne legitimiteten blir utforska gjennom ein analyse av empirisk forsking på psykoterapi. Sjølv om denne forskinga kan dokumentere at psykoterapi generelt sett har effekt, har det vore problematisk å forklare kvifor og korleis. Mellom anna ser det ut til at dei mange ulike terapeutiske teoriane stort sett er ekvivalente i høve til utbytte, og at det difor ikkje er spesifikke faktorar, men eit sett av mulege felles faktorar som gjer seg gjeldande på tvers av ulike teoriar. Det tyder at psykoterapien si «marknadsføring» som ein instrumentell praksis utleia frå haldbare vitskaplege teoriar, ikkje har støtte i empirien. Følgjene av dette, og psykoterapien sin legitimitet i framtida, gjer det nødvendig med ei reformulering av psykoterapien sitt teoretiske grunnlag. Det blir argumentert for at dette må inkludere ei avmystifisering som gjer synleg at denne praksisen er ein kulturell og moralsk diskurs om måtar å vere menneske på, ei forståing som er implisert av dei generelle perspektiva frå tidlegare analysar, og er parallell til analysen av sjamanismen. Eit samlande perspektiv om dette blir drøfta i avslutninga, samstundes som det blir utvikla ein teori som kan gjere greie for den empiriske forskinga, og kva psykoterapi gjeld. Sentralt i denne teorien er «meining» som eit generelt perspektiv å sjå psykologiske fenomen i, og at mentale problem essensielt gjeld ulike former for meiningsproblem: underskot på meining, tap av meining eller ein meiningsfeil. Den felles mekanismen ved psykoterapi blir deretter utlagt til å vere «transformasjon av meining», og at dette gjeld mekanismer som generelt sett ikkje er spesifikke korkje for psykoterapi eller andre former for påvirkning og kommunikasjon. Det spesielle ved psykoterapi er difor ikkje essensen i det som går føre seg, men den konteksten som blir utvikla for å fremje denne transformasjonen. Denne konteksten, den terapeutiske konteksten, blir deretter analysert i samsvar med tidligare perspektiv på relasjonen mellom kultur og individ, og den empiriske forskinga på den psykoterapeutiske relasjonen og prosessen. Analysen fører fram til eit sett av nødvendige, men kvar for seg ikkje tilstrekkelege vilkår for at ein kontekst kan fungere terapeutisk. Desse vilkåra utgjer samstundes kontekst for kvarandre, og det er difor ikkje enkeltfaktorane i seg sjølv, men relasjonane mellom dei som formar det mønsteret som den terapeutiske konteksten er. Ein slik kontekst blir sett på som tilstrekkeleg til å fremje læking gjennom det mentale domenet, og er difor ein teori som er metateoretisk til dei ulike psykoterapeutiske teoriane. Samstundes vil ein slik kontekst kunne vere optimal til å fremme sjølvlæking og placebo i medisinsk behandling, og i alternativ medisinsk behandling i mange samanhengar tilstrekkeleg for å forklare læking

Ny kunnskap- ny praksis. Et nytt psykisk helsevern

Et grunnleggende mål i vår velferdsstat er gode helsetjenester for borgerne. Opptrappingsplanen for psykisk helse (1996 – 2008) setter kvalitative mål for helsetjenesten, og vi har et økende fokus på beslutnings- og behandlingsprosesser innen psykisk helsefeltet. Likevel er det grunn til å spørre, nettopp i lys av Opptrappingsplanens intensjoner, i hvilken grad vi har nådd målet. Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse, er særlig opptatt av brukermedvirkning i utvikling og gjennomføring av tjenestene. En kan undre seg over hvorfor dette perspektivet i beskjeden grad er reflektert i forskning og kunnskapsutvikling på dette viktige samfunnsområdet

The Divorce Process, the Mediating Body and the Interests of the Children, 1987

The starting point for this project was that mediation is the only divorce procedure in Norway that involves a personal meeting between governmental services and married couples who want to get divorced. Following the Marriage Act (article 44), mediation shall amongst others deal with the children's interests. The project aimed at gathering qualified documentation about how this arrangement works, for example in relation to the law's intentions. Data is gathered from the mediators as well as the recipients. The procedure was evaluated in relation to professional perspectives on preventing psycho-sociological damages from the separation process

Ny kunnskap- ny praksis. Et nytt psykisk helsevern

Artikkelen tar opp ulike kunnskapssyn innenfor psykisk helsearbeid.Et grunnleggende mål i vår velferdsstat er gode helsetjenester for borgerne. Opptrappingsplanen for psykisk helse (1996 – 2008) setter kvalitative mål for helsetjenesten, og vi har et økende fokus på beslutnings- og behandlingsprosesser innen psykisk helsefeltet. Likevel er det grunn til å spørre, nettopp i lys av Opptrappingsplanens intensjoner, i hvilken grad vi har nådd målet. Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse, er særlig opptatt av brukermedvirkning i utvikling og gjennomføring av tjenestene. En kan undre seg over hvorfor dette perspektivet i beskjeden grad er reflektert i forskning og kunnskapsutvikling på dette viktige samfunnsområdet

Autonomi og evidensbasert praksis

Profesjonsaktørar er beslutningstakarar. Med grunnlag i utdanning og kompetanse er dei gitt rettar og pliktar innan definerte samfunnsområde til å utøve praksis og løyse problem av ulike slag. Dei er også viktige premisslevrandørar for andre beslutningstakarar. Profesjonalisering veks fram ved at eit kunnskapsfelt blir "kolonialisert" slik at ei kan etablere grenser mellom dei som kan det, og dei som ikkje kan det - mellom innvigde og uinnvigde (Berger and Luckman 1966). Kjernen i profesjonen er såleis kunnskap