Occurrence and distribution of Pseudoscalibregma and Scalibregma (Annelida, Scalibregmatidae) in the deep Nordic Seas, with the description of Scalibregma hanseni n. sp.

Until recent years, only a few scalibregmatid species have been known from the Nordic Seas, largely from shelf and coastal waters. Access to a large collection from deep areas has made it possible to provide more knowledge on the diversity of this group in the area. Pseudoscalibregma parvum (Hansen, 1879) is here redescribed. The species has a wide geographic distribution in the Nordic Seas, the Barents Sea, and the Kara Sea. Type specimens of Eumenia longisetosa Théel, 1879 were found to be similar to specimens of P. parvum, confirming the synonymy of the species. A new species, Scalibregma hanseni n. sp., is described from specimens found on the continental slope. It is particularly characterised by having three pairs of rather simple branchiae. Both P. parvum and S. hanseni have small spines in the most anterior chaetiger(s), resembling spines reported from a few other Pseudoscalibregma and Scalibregma species and supporting the need to emend the genus diagnosis of Pseudoscalibregma. Scalibregma abyssorum Hansen, 1879 was reassessed and considered to be a nomen dubium. Scalibregma inflatum, which has a wide distribution along the Norwegian coast and continental shelf, is found to be restricted to depths above about 900 m. Depths from 600– 800 m on the continental slope represent a transition zone with fluctuations between temperate North Atlantic water (about 7°C) and cold Norwegian Sea water (below 0°C). The three species coexist in this zone, whereas P. parvum and S. hanseni n. sp. extend down to 1700 and 1200 m, respectively, on the slope at temperatures below 0°C

Structural and functional changes of soft-bottom ecosystems in northern fjords invaded by the red king crab (Paralithodes camtschaticus)

The red king crab invaded Norwegian coastal waters in the early 1990s after having been introduced from the northern Pacific to the Russian Barents Sea coast. The crab stock increased rapidly in NE northern Norway in the latter half of the 1990s, and since 2002 there has been a commercial fishery in the eastern invaded areas. The crab is an active predator on benthic fauna especially feeding in deep soft-bottom environments. The present study is a follow-up of previous studies (2007–09) to assess the effects of the king crab predation on soft bottom species composition, ecological functioning and sediment quality. Macroinfauna (> 1 mm) was investigated in three fjord areas in the Varanger region with low, moderate and very high crab abundances, respectively. Compared with data from 1994, most benthic species were markedly reduced in abundance, in particular non-moving burrowing and tube-dwelling polychaetes, bivalves and echinoderms. However, a few species appeared to recover from 2007–09 to 2012. Changes in ecological functioning were assessed using ‘biological traits analysis (BTA)’. Following the crab invasion there was a relative reduction of suspension and surface deposit feeding species, an increase in mobile and predatory organisms and an increase in those with planktotrophic larval development. From low to high crab abundances functioning changed from tube-building, deep deposit feeding and fairly large size to free-living, shallow burrowing and rather small size. With regard to sediment reworking, downward and upward conveyors were reduced whereas surficial modifiers increased. The changes imply that sediment biomixing and bioirrigation were reduced leading to a degraded sedimentary environment. It is suggested that establishing relationships between ecosystem functioning and crab abundances may form the basis for estimating ecological costs of the crab invasion. Such knowledge is important for managing the crab in the Barents Sea area being both a non-indigenous species affecting native ecosystems as well as a valuable resource for commercial fishery.publishedVersio

Soft bottom benthos and responses to climate variation and eutrophication in Skagerrak

Skagerrak has been subject to several anthropogenic influences over the past decades, with climate change and eutrophication being considered as the most serious and large-scale disturbance factors. The present study reports monitoring data from six soft bottom stations in 50–380 m depth at the Norwegian Skagerrak coast aimed at investigating to which degree changes in environmental conditions have affected species communities and diversity. Sampling was carried out yearly in the period 1990–2010. Links between benthic community patterns and climate factors and physicochemical variables from the water mases were examined using uni- and multivariate statistical methods. Throughout the period species richness gradually increased. Although all stations showed distinct species assemblages, the community composition gradually changed towards increased importance of sensitive small molluscs and tube-building annelids concurrent with a general temperature increase and reduction of nutrients in the water masses. The trend was largely similar over the stations, indicating that large-scale changes in the Skagerrak water masses were driving factors compared to possible influences from local sources. The faunal changes during the study period thus indicate an improved status of the soft bottom benthos, which possibly could be related to a reduction in the eutrophication. On a shorter scale, species richness was found to vary in relation to North Atlantic Oscillation (NAO) Index in the previous year (decline), nutrient concentrations in spring (decline), and winter water temperature (incline).acceptedVersio

Polychaetes from Jan Mayen (Annelida, Polychaeta)

A thorough literature review has been undertaken to establish the first complete account of polychaetes recorded from the area around the volcanic island of Jan Mayen. The annotated checklist lists 121 species-level taxa, representing an increase from the 75 species previously recorded. The checklist is based on existing records, supplemented with material sampled in 1999, from which 42 species new to the area were reported. Some previously reported species from the area have been excluded because of inadequate documentation. The polychaete fauna of Jan Mayen is comparable with that of the mainland Norwegian coast and the Svalbard area. No taxa unique to the island were found. However, knowledge of the marine invertebrate fauna in general at Jan Mayen is sparse because few surveys have been undertaken there. It is expected that future expeditions will reveal further new taxon records for the area.publishedVersio

Effekter på bunnfauna av nytt fangstredskap for haneskjell - Testing av TauTech's Harvester

På oppdrag av TauTech AS gjennomførte Havforskningsinstituttet i samarbeid med NIVA en undersøkelse hvor målsetningen var å studere effekter på bunnfauna og bunnsedimenter ved bruk av et nytt fangstredskap for haneskjell, heretter kalt Harvester. Selve fangstingen baserer seg på å suge skjellene opp fra bunnen, hvor deler av fangsten sorteres fra på bunnen og ønsket fangst (store haneskjell) blir samlet opp. Forsøket foregikk på et haneskjellfelt på Berg ved Tromsø. I tillegg til undervanns videoopptak ble det gjort skrapetrekk med trekantskrape før og etter operasjonene med Harvester, for å undersøke sammensetningen av bunndyr før og etter operasjonene. Materialet som sorteres ut ved fangstingen ble også undersøkt med hensyn på størrelse på utsorterte haneskjell, sammensetningen av dyr og graden av skader på begge deler. Resultatene viste ingen endringer i sammensetningen av dyr unntatt haneskjell før og etter operasjonene med Harvester. Størstedelen av utsorterte haneskjell var små skjell og skadene på disse var moderate. De resterende dyrene ble inndelt i seks sårbarhetsgrupper basert på noen kriterier og det viste seg at dyr i fem av gruppene hadde små og moderate skader, mens dyrene i den ene gruppen for det meste hadde dødelige skader. Denne gruppen inneholdt dyr som små reker og eremittkreps. Eventuelle endringer i bunnsedimenter antas å være den viktigste faktoren for restituering av haneskjellfelt etter fangstoperasjoner siden dette kan endre forutsetningene og nyetablering samt levevilkårene for bunndyr. Påvirkningen av Harvester på bunnsedimentene så ut til å være svært moderate. Videoopptakene indikerte at en del finkornet sediment så ut til å være borte etter at Harvester hadde gått over området. En svakhet med denne undersøkelsen var at intensiteten i fangstingen ved forsøket med Harvester på langt nær var på det nivået en kan forvente ved et ordinært fiskeri. Vi undersøkte heller ikke hvor stor total biomasse av haneskjell og andre bunndyr som ble tatt ut med Harvester. Det anbefales derfor at det gjennomføres nye undersøkelser av påvirkningen på bunnfauna og sediment etter at et eventuelt fiskeri er kommet i gang.publishedVersio

Kystvann (bunn og pelagisk)

Norge har en kystlinje på ca. 2500 km målt langs den såkalte grunnlinjen fra svenskegrensen til Grense Jakobselv. Grunnlinjen trekkes mellom ytterpunktene på landformasjoner som stikker opp over vannflaten. Målt langs land inkludert øyer, fjorder og bukter er kystlinjen mer enn 80 000 km, som tilsvarer to ganger jordens omkrets ved ekvator. Som kystvann regnes i denne forbindelse alle indre farvann og sjøområdene innenfor en nautisk mil (1852 m) utenfor grunnlinjen. Denne avgrensningen er en praktisk grense som er definert i forbindelse med EUs vanndirektiv og som derfor vil bli benyttet i framtidig miljøovervåking av norsk kystvann. Kystvannet omfatter et spekter av naturtyper fra fjæresonen til store dyp (1301 m dyp i Sogne fjorden). Vannmassene utgjøres i hovedsak av den norske kyststrømmen som strømmer nordover langs hele kysten, og Atlanterhavsvann utenfor og under denne (Brattegard & Holthe 1995; Rinde et al. 1998). Vannet i kyststrømmen oppblandes med tilført elvevann og har lavere saltinnhold enn Atlanterhavs vannet. Inne i fjordene kan vannmassene være markert sjiktet med et ferskvannspreget overflatelag som kan bli betydelig oppvarmet om sommeren, og et betydelig saltere dypvann som holder lav temperatur året rundt. Organismesamfunnene i de frie vannmassene er preget av forholdsvis korte næringskjeder fra planteplankton og dyreplankton til fisk, sjøfugl og sjøpattedyr. Produksjonen i vannmassene står i nær forbindelse med havområdene omkring, men er generelt høyere i kystvannet på grunn av tilførsler av næringsemner fra land. Bunnsystemene i kystvannet kan grovt inn deles i hardbunn (fjell og stein) og bløtbunn (leire, mudder, sand, grus). Utformingen bestemmes av lokale strømforhold og bølgepåvirkning. I tillegg til bunnforholdene er faktorer som lys, oksygentilgang, saltholdighet og temperatur avgjørende for hvilke organismer som forekommer. I norske farvann er det tilstrekkelig lys for plantevekst ned til 30-40 meter dyp. Hardbunn på grunt vann domineres av tang, tare og andre fastsittende alger, mens bløtbunn kan ha tett vegetasjon av sjøgress. Bunnområder med velutviklet vegetasjon av tare eller sjøgress har stor biologisk produksjon og er ofte svært artsrike. I fjorder og indre kystområder hvor det tilføres ferskvann er saltholdigheten ofte nedsatt i de øverste vannlagene. Disse systemene kan ha helt spesielle organismesamfunn. I brakkvann med permanent nedsatt saltholdighet kan få arter klare seg, men disse er gjerne spesialiserte og finnes ikke andre steder. Det foreligger ikke sikre tall for antall arter i kystvannet, men overslag antyder opp mot 10 000 arter. Disse inkluderer mer enn 1000 encellede alger, hvorav drøyt 700 lever fritt i vannmassene, og 1000-2000 encellede dyr, omkring 500 fastsittende flercellede alger og opp mot 5000 flercellede virvelløse dyr (Brattegard & Holthe 2001; Bakken et al. 2005). Av fisk forekommer omkring 150 arter i kystvannet, hvorav riktignok en god del er tilfeldige gjester fra mer sydlige farvann. Av fugl er det omkring 60 arter som i større eller mindre grad er knyttet til kysten, mens det for pattedyr kan regnes et titall arter av sel, hval og landpattedyr (oter, mink). Kystsonen har stor betydning for produksjon av marint materiale, for rekreasjon og opplevelse og for produksjon av oppdrettsorganismer. Samtidig er kystsonen utsatt for en rekke påvirkninger fra menneskelig virksomhet. De viktigste påvirkningene utgjøres av forurensninger, overgjødsling av nærings salter (eutrofi), ødeleggelse av arters leveområder og overbeskatning av bestander. I senere år er man blitt klar over at ødeleggelse av leveområder er viktigere enn tidligere antatt og rammer både arter i spesielle miljøer og vanlig forekommende arter som i deler av sin livssyklus er knyttet til visse naturtyper. I tillegg er kyst vannet i endring som følge av stigende temperatur og mulig framtidig forsuring. Nye trusler kommer også fra fremmede arter som i økende grad finner innpass i kystsonen. Kystsonen er utsatt både for langtransporterte påvirkninger som forurensning og næringssalter som tilføres med havstrømmer og fra lokale kilder ved utslipp til sjø

Knowledge status and gaps for the North Sea – focusing on discharges.

The Norwegian government will develop a management plan for the Norwegian sector of the North Sea. Mapping of the data requirement related to the interaction between land, coast and ocean and identification of specially vulnerable and valuable areas are included. The project focuses on discharges and their impact on the environment in the Norwegian part of the North Sea (part of OSPAR’s Region II, Greater North Sea), however information from other countries and regions within the North Sea is also included. OSPAR is developing a Quality Status Report for the North Sea area entitled the QSR 2010. QSR 2010 is based on regional assessments while this report is a pilot project aiming to identify additional data required for an upcoming management plan for the North Sea. OSPAR QSR 2010 will develop an assessment for the North Sea, however this will probably not be area specific enough to fulfil the needs for a management plan. In addition to the QSR 2010 there will be a need to develop regional plans based on collaboration between the NS countries. EUs directives, conventions and agencies supply a network of laws, directives and agreements relevant for a future management plan for the North Sea. Relevant sources of data and overall estimates of the amounts of nutrients and pollutants discharged from Norwegian sources into the North Sea are presented. An assessment of the knowledge status is given for individual sectors, with a particular focus on areas where present knowledge or data availability is considered insufficient. Effects of discharges on vulnerable and valuable areas are discussed in the context available data from monitoring and future needs to fill the gaps

Assessment of risk and risk-reducing measures related to the introduction and dispersal of the invasive alien carpet tunicate Didemnum vexillum in Norway

Didemnum vexillum is colonial sea squirt, a marine species which originates from the northwest Pacific; it was first recorded in Norway in November 2020. Didemnum vexillum is an alien species, meaning that it is a species that has been transferred from its original region to other regions of the world through human activity, and it had not previously been recorded in Norwegian waters. The species is regarded as having great invasive potential and having strong negative ecological effects on biodiversity. It is also considered to pose a risk to marine industries such as shipping and aquaculture, with possible major negative economic impacts.publishedVersio

Forslag til variabler for økologisk kvalitet for lokaliteter av forvaltningsrelevant marin natur

Denne rapporten diskuterer og komme med forslag variabler for å fastsette økologisk kvalitet for de marine naturtypene og naturenhetene presentert i Bekkby m.fl. (2021). Alternative variabler, standardiserte kriterier og terskelverdier for tilstand og naturmangfold har blitt diskutert, og definert der dette har vært mulig. Hensikten med å fastsette lokalitetskvalitet i forbindelse med kartlegging er å få frem forskjeller i økologiske kvaliteter mellom ulike lokaliteter av samme naturenhet.publishedVersio

Assessment of risk and risk-reducing measures related to the introduction and dispersal of the invasive alien carpet tunicate Didemnum vexillum in Norway

Didemnum vexillum is colonial sea squirt, a marine species which originates from the northwest Pacific; it was first recorded in Norway in November 2020. Didemnum vexillum is an alien species, meaning that it is a species that has been transferred from its original region to other regions of the world through human activity, and it had not previously been recorded in Norwegian waters. The species is regarded as having great invasive potential and having strong negative ecological effects on biodiversity. It is also considered to pose a risk to marine industries such as shipping and aquaculture, with possible major negative economic impacts.Assessment of risk and risk-reducing measures related to the introduction and dispersal of the invasive alien carpet tunicate Didemnum vexillum in NorwaypublishedVersio